mevit3810
Sosiale medier
Kursbloggen til bacheloremnet Mevit3810, Universitetet i Oslo
35 posts
Don't wanna be here? Send us removal request.
Last Seen Blogs
damagedtoysoldier
đđđđđ đđđđ
thesandwichmeister
SANDWICH MAN
fitzyhere
#BurnBlue
compositionfoolproofcaringt
Take best possible as well right wedding menus
Text
Anonymous - kampen for ytringsfrihet
NRK har kjĂžpt inn en Am. produsert dokumentar om 4chan og den sĂ„kallte âanonymousâ bevegelsen. Bra laget og spennende fokus, verdt Ă„ sjekke ut
http://tv.nrk.no/program/koid25000012/anonymous-kampen-for-ytringsfrihet#t=33m53s
0 notes
Text
Apropos selvpresentasjon...
At folk er bevisste pÄ sin egen selvpresentasjon pÄ internett er noe vi alle vet. Folk fremstiller seg selv i stÞrre eller mindre grad fra sine flatterende og spennende sider. Eller som en etterhvert kjent meme sier:
Dette er ogsĂ„ i stor grad gjenkjennelig og forstĂ„elig for de fleste av oss. MEN...Â
I (det mildt sagt spesielle) arbeidet med denne bacheloroppgaven har det naturlig nok blitt endel YouTube-ing. Snakk om fare for Ă„ digrere, distrahere seg selv og prokrastinere. NĂ„r forskningsplattformen er YouTube kommer man over de rare ting. Det endelige punktumet for Harlem Shake blir satt her:
Hva som skulle fÄ en person til Ä lage og publisere dette er meg en gÄte. Er det god selvironi? DÄrlig humor? Vanlig kjedsomhet? Eller bare self exploitation? Men etter utallige timer pÄ internett har blitt smertelig klar over at dette ikke er et unikt eksempel.
I tillegg til Ä flomme over av perfekte, men falske mennesker/profiler, er det nemlig ogsÄ en relativt stor andel pÄ den andre enden av skalaen. Folk som publiserer i overkant lite flatterende bilder og videoer av seg selv, i bytte mot 15 minutter i sÞkefeltet til YouTube. Og visst virker det ogsÄ. Hvor mange av dere har ikke hÞrt om/sett pÄ/delt video av/ledd av vloggeren Chris Crocker som grÄter over alle nyhetsoppslagene om Britney Spears? Eller hva med lille Keenan Cahill, som gjÞr sÄ godt han kan i Ä imitere og mime til kjente poplÄter?
Men Keenan Cahill fikk besÞk av 50 Cent (48.971.319 views) pÄ grunn av sine videoer. Honey Boo Boo Child (7.619.310 views) har fÄtt sitt eget show pÄ TLC. I likhet med CopperCab, en rÄdhÄret gutt som er lei av Ä bli mobbet for ikke Ä ha sjel (33.169.288 views) er hun ogsÄ parodiert i satireserien South Park. Eller hva med vÄr helt egen Superkidzen?
Likheten mellom disse internett-celeberitetene er at de alle har vist seg Ä ha et relativt bevisst forhold til hva det er de publiserer (i tilfellet Honey Boo Boo Child mÄ ihvertfall moren hennes sies Ä ha det). Dette er altsÄ noe annet enn de lettere tilbakestÄende jentene som synger og danser pÄ jenterommet, og som genuint tror de skal bli oppdaget. Nei, dette er en bevisst handling, med et (relativt) bevisst budskap. SpÞrsmÄlet er hva det budskapet egentlig er, og hva som driver folk til Ä ofre hele verdens tanker om deg. Er generell oppmerksomet virkelig blitt sÄ ettertraktet? Har valutaen for et klikk oversteget prisen for verdighet?
0 notes
Text
En av de vanskeligste utfordringene vi stĂ„r overfor under vĂ„r forskning er Ă„ finne relevant tidligere forskning og skriftlig materiale for arbeidet. Mens pĂ„ slik tema som "offensive internett", "nettmobbing" osv. skrevet det mye arbeid, nesten i alle studiene og bĂžker vi har sett barn og unge ble tatt som grunnlag for sine studier, og slik som vi skriver om de negative kommentarene i helhet og vurdere i en studie av voksne, har det vĂŠrt vanskelig Ă„ finne relevant statistikk. Barn og unge er mye mer sannsynlig Ă„ vĂŠre nettmobbet og overgrep i âânettverket, sĂ„ gjelder voksne statistikk om barn og unge er ikke mulig. Det var ogsĂ„ problemet med Ă„ finne materialet om Instagram, som er en del av vĂ„r studie, fordi det er en relativt ny plattform, og det er svĂŠrt fĂ„ publiserte studier pĂ„ det, og heller ikke nevne Instagram i alle de bĂžker om netteori.
0 notes
Text
Ignorance is bliss
Etter Ä ha jobbet med bachelor oppgaven en stund sÄ har jeg merket at mÄten jeg behandler og tenker pÄ sosiale medier har forandret seg. Men om det er til det bedre er jeg ikke sikker pÄ.
Teori, metode og akademia har vist frem flere sider av sosiale medier som bÄde har imponert og irritert meg, men Ä sette av sÄ mange timer til Ä studere sosiale medier gjÞr at det kritiske perspektivet blÞr over til den private bruken.
Ignorance is bliss er kanskje et passende ordtak ettersom Twitter og instagram feeden som fÞr var ren underholdning nÄ er fyllt med generaliseringer, teori og Ärsaker som forklarer hvorfor ting er som de er.
Med ettersom dette er utdanningsvalget mitt sÄ er ikke dette en dom ting heller tvert imot, det er rart men morsomt og se hvordan persepsjonen forandrer seg med oppgavens gang
0 notes
Text
Skal, skal ikke...
Heia bloggen.
Antrekket i dag er...
NÄr man holder pÄ med en oppgave slik som vi alle gjÞr for Þyeblikket er det mye som dukker opp som man kanskje ikke har vÊrt borti fÞr. En av de tingene som jeg har fÄtt et lite elsk/hat-forhold til er det Ä vÊre kritisk til sitt eget opplegg.
Da jeg satte i gang med Ä vÊre kritisk gikk det som en lek. Det skortet ikke pÄ forhold som kanskje ikke var optimale eller som burde endres, og det gikk en liten faen i meg. Jeg hadde pÄ en mÄte innstilt meg pÄ her er det noe som skal "tas". Jeg liker tydeligvis rollen hvor man skal rynke litt pÄ nesen til det man leser. Det hele gikk fot i hos helt til jeg kom pÄ at det var min gruppes oppgave og mitt eget arbeid jeg slaktet med et smil om munnen.
Og hva gjÞr man da? Man kan gÄ minste motstands vei og "glemme" det man har funnet. Det blir jo ikke riktig og gir ikke akkurat noe god fÞlelse at man vet at man sitter pÄ et produkt som ikke er godt nok. Veien Ä gÄ er vel Ä mote kritikken head on og sette i gang med utbedringene som mÄ til for at resultatet skal bli sÄ bra som mulig. SÄ... ALLE MAN TIL PUMPENE!!
Til slutt et lite stikk til verden i trÄd med oppgaven vÄr.
0 notes
Text
Valg av metode for intervju
Vi bestemte oss fĂžrst for Ă„ utfĂžre kvalitative intervjuer. MĂ„let var Ă„ intervjue en gutt og en jente mellom 15 og 20, og en av hver mellom 20 og 25. Vi Ăžnsket Ă„ fĂ„ et godt innsyn i folks meninger nĂ„r det gjelder hva som publiseres pĂ„ sosiale meder og hvordan folk fremstiller seg selv. Etterhvert som prosjektet utvilket seg fant vi ut at vi ville fĂ„ mer relevant informasjon ved Ă„ utfĂžre en kvantitativ undersĂžkelse hvor vi var ute etter Ă„ finne ut hvor mye tid folk brukte pĂ„ sosiale medier osv, for Ă„ se om det var en sammenheng mellom hvor mye tid folk brukte pĂ„ nettet med hvor "irriterte" de var over bilder av mat og trening. Vi Ăžnsket Ă„ finne ut spesifikke ting som man kunne fĂ„ bedre oversikt over via et kvantitativt opplegg. Kvantitavie opplegg har som mĂ„l Ă„ fĂ„ statistiske generaliseringer som passet vĂ„rt opplegg mye bedre.Â
Vi hadde som mĂ„l Ă„ fĂ„ 100 svar fĂžrst, men ettersom vi fikk spredt undersĂžkelsen vĂ„r via flere sosiale nettverk (venner av venner osv) fant vi ut at vi lett kunne fĂ„ over 200 svar som gjĂžr resultatene mer gyldige, ettersom vi har sĂ„pass mange undersĂžkelsesenheter.Â
Det som gjorde at dette gikk greit uten problemer var at vi tidlig i prosjektet var Äpne for at ting kunne endres, og bestemte oss for Ä endre metoden fullstending for Ä fÄ mest mulig relevante svar. Det kom som en positiv overraskelse at sÄpass mange var interesserte i Ä svare pÄ vÄr undersÞkelse, ettersom vi forventet at det skulle bli vanskelig Ä folk til Ä svare.
0 notes
Text
Blitt inspirert kan man si..
Utfordringene ved en stor gruppeoppgave er mange, men det er ikke det som har overrasket meg mest med denne oppgaven. Det har seg sĂ„nn at vi utfĂžrer et Instagram prosjekt ved at vi har opprettet to nĂžytrale profiler uten fĂžlgere. Det er to personer for hver profil og jeg er med pĂ„ den âsunneâ profilen hvor trening og kosthold skal publiseres.
I begynnelsen gjorde jeg kun litt lett research.. SĂžkte pĂ„ hashtags som âeatcleanâ âfoodpornâ âfitspoâ osv.  Jeg prĂžvde rett og slett Ă„ holde meg oppdatert, uten at det tok over en for stor del av livet mitt â denne sunne greia altsĂ„. Sakte, men sikkert begynte jeg Ă„ gĂ„ mer i treningsklĂŠr (bilder i speilet er et must for oss treningsfreaker forstĂ„r dere). Dette var jo som forventet, men det jeg derimot ikke forventet er at jeg ogsĂ„ begynte Ă„ gĂ„ inn pĂ„ selve treningsstudioet nettopp for Ă„ trene! Forrige uke var jeg pĂ„ Elixia 3 ganger (og det er ikke helt likt meg da jeg har vĂŠrt et aktivt stĂžttemedlem de siste to Ă„rene..). De tre gangene jeg der forrige uke gjorde jeg ulike ting hver gang â sĂ„ fikk jeg varierte bilder; kondisjon, styrke og gruppetime. Men ro ned, bildene blir tatt fĂžr svetten kommer â for det gjĂžr den nemlig fort for et stĂžttemedlem. Etter tredje Ăžkt pĂ„ lĂžrdag hadde jeg god samvittighet og tenkte at jeg skulle slappe av resten av helgen. SĂ„ kom rushet sĂžndag morgen... Men nĂ„ mĂ„tte det vĂŠre noe nytt. Det endte med at jeg lot en kamerat overtale meg til Ă„ bli squashmedlem pĂ„ Vulkan! Man kan nemlig ta ganske mange fine bilder mens man squasher..
 Alt i alt har jo dette da vĂŠrt en meget positiv utvikling for mitt liv bĂ„de med tanke pĂ„ kosthold og helse, for man mĂ„ faktisk tenke over hva man spiser nĂ„r man trener sĂ„ innmari intenst som meg. Samboeren min er derimot ikke like fornĂžyd, da han mener at jeg blir litt vel entusiastisk.. Litt fort.. Bare fordi jeg var pĂ„ XXL her om dagen og brukte 1500,- MĂ„tte ha ny tights med sĂ„nn X pĂ„, alle de kule hadde det pĂ„ gruppetimen. Det kan ogsĂ„ ha noe Ă„ gjĂžre med at det er 1 Ă„rs binding pĂ„ squashen sĂ„ samlet betaler han nĂ„ 650,- per mnd for min trening⊠Jeg er nemlig student og har ikke rĂ„d, det bĂžr han forstĂ„. Men hei, sett fra den positive siden. NĂ„ trener jeg jo â og dette kun grunnet prosjektet J
 Har forresten meldt meg pĂ„ Oslo Maraton (âŠ600 spenn tilâŠ) â kom og hei!
0 notes
Text
The tip of the iceberg
 OBS OBS INSANE PAINTSKILLS**
Kanskje var vi navie, iallefall- uerfarne nÄr vi startet Ä ta for oss det flytende begrept memes. I starten pÄ ett hvilket som helst lengre prosjekt, ser man ofte for seg hva og hvordan ting kommer til Ä utlÞpe seg innenfor den gitte tiden man har satt av. Og pÄ samme mÄte som nÄr man mÞter nye mennesker, gjÞr man seg noen fÞrsteinntrykk og assosierer andre egenskaper eller trekk basert pÄ dette mÞtet. Desverre, er det slik at man enkelte ganger er nÞdt til Ä svelge stoltheten sin Ä innse at det kanskje ikke var lurt Ä trekke den konklusjonen fÞr man hadde lÊrt seg Ä kjenne personen, eller i vÄrt tilfellet- casen.
Jeg trodde personlig jeg hadde grei kontroll pÄ mange av innfallsvinklene og teorien rundt hva memer var og er, men det skulle vise at det lÄ et hav av muligheter, perspektiver og forstÄelser om emnet. Inspirerende og deprimerende pÄ en Ä samme tid. Valget er Ä stupe uti og hÄpe at man ikke drukner, eller stupe uti Ä hÄpe at man klarer Ä svelge alt vannet fÞr det svelger deg?
Uansett hvordan det endelig resultat blir, er vel kanskje nettopp dette poenget? LÊre ved Ä feile er stort sett effektive greier, om mulig- kjedelig og demotiverende i enklete tilfeller, kommer vi ut av det med lungene fulle eller tomme vil tiden vise, men jeg er sikker pÄ at neste gang jeg skal skrive en bachelor om Harlem Shake, vet jeg hva jeg gÄr til!
TLDR: fordommer er ulÞnnsomt. VÊr nyskjerrig og ikke glem at det alltid finnes mer enn hva du ser ved fÞrste Þyekast. (Boom! For lang til Ä stÄ i colakorken?)
* paintillustrasjon som viser saken.Â
0 notes
Text
Kritikk/Drittslenging-GrÄsonen
I mÞte med de som kommenterer pÄ rosablogger har jeg fÄtt ganske bakoversveis. Det virker ikke som om det er noen form for filter pÄ noen av de som kommenterer. I tillegg sÄ virker det ut som det er helt greit Ä kritisere, sÄ lenge man ikke gÄr over i drittslenging.
Problemet med dette er at det er ganske fort Ä trÄkke over denne linjen og at denne linjen ikke er noen fastbestemt lov. Noen kommentarer er soleklare mobbe-kommentarer, men veldig mange beveger seg i denne "kritikk/drittslenging"-grÄsonen som eksisterer.
Noen sier noe stygt og slenger pÄ en "=)" for Ä ikke virke sÄ slemme og noen skriver komplimenter i samme setning som de skriver kritikk. Dette gjÞr hele lesingen ganske komplisert og man kan egenlig ikke bestemt ta sÄ mange av kommentarene bokstavlig og konkret si "Du slenger dritt", fordi mange kan alltid sjule seg bak "=)", ":P" og ironi. "Du ser jo at jeg skriver ironisk" var det noen som sa...
Hvordan ser man egenlig at noen skriver ironisk?
0 notes
Link
Mitt fĂžrste mĂžte med bloggmat:
Jeg skal med mitt blogginnlegg fortelle en, i hvert fall for meg, morsom historie om havrepannekaker fra hverdagen. =) Â
Siden vi har om blogg vs instagram, dvs. den typen blogg jeg ikke sĂ„ ofte frekventerte. Det har det dog blitt slutt pĂ„ =(, nĂ„ er jeg en ivrig bloggleser (i hvert fall mer en fĂžr, men har ikke fĂ„tt noen favoritt blogg ennĂ„), uansett sĂ„ skulle jeg hjem pĂ„ middag til min mor. Og hva stod pĂ„ benken? Havrepannekaker med cottage cheese og blĂ„bĂŠr (akkurat sĂ„nne jeg hadde sett pĂ„ bloggen)... Min lillesĂžster pĂ„ 17 som jeg tror leser noe bloggs hadde laget lunsj. NĂ„r jeg spurte henne om hun hadde sett det pĂ„ blogg ble hun litt flau, og tilslutt mĂ„tte hun innrĂžmme at sĂ„ var tilfellet, men at hun absolutt ikke var noen ivrig leser av blogger. SĂ„ kunne jeg si at jeg ogsĂ„ hadde lest om havrepannekaken pĂ„ blogg.Â
SĂ„ det endte opp med at jeg mĂ„tte smake pĂ„ de, og de var helt greie om en noe smaklĂžse og dette er til dags dato mitt fĂžrst og siste mĂžte med bloggmat, noe jeg har forstĂ„tt er en viktig del av bloggverdenen. Â
0 notes
Link
renatefevang:
Ved Ă„ studere sosiale medier og dele-kultur pĂ„ YouTube, mĂžter man pĂ„ utfordringer hvor forskningsprosessen foregĂ„r ofte ved Ă„ hente informasjon. Ă
forske pÄ sosiale medier og YouTube kan det vÊre nyttig Ä trekke inn tidligere teorier pÄ fenomener man studerer. Utfordringen ligger i Ä finne relevante teorier som kan brukes til Ä prÞve Ä forklare fenomener og trender som foregÄr pÄ sosiale medier. Hva, hvor, nÄr og hvorfor kan ikke alltid generaliseres med kausale Ärsaksforklaringer da form, funksjon og bruk pÄ sosiale medier er i stadig endring. Man kan se pÄ fenomener som har skjedd, men bare anta hvilke som kommer til Ä fortsette og/eller starte nye fenomener. Disse fenomene eller trendene kan sees pÄ som parasitter av godartet og ondartet sort. Det faller ogsÄ ned pÄ hvem som eksponeres for fenomenet som kan vÊre en video og nÄr. Ved Ä bruke kvalitativ metode i dette prosjektet er det en fordel med YouTube som plattform Ä kunne hente antall views. Men det sier oss lite om brukere og publikums bakgrunn og forhÄndsforeliggende motiver for Ä dele pÄ sosiale medier med mindre man gjÞr en intervju-studie. Det finnes ogsÄ lite forskning pÄ emnet vÄrt som er memes, noe som gjÞr det utfordrende, men gir ogsÄ inspirasjon da vi ser vi kan tilfÞre forskningen noe nytt. Det er ogsÄ et begrep og fenomen som vokser og blir mer utbredt og da ser vi helt klart at det kan pÄvirke vÄr digitale hverdag. Hvorfor ser sÄ mange disse videoene og hvordan pÄvirker de oss? Er humor som memes et bra verktÞy for Ä spre viktige budskap og ikke bare underholdning?
1 note
·
View note
Text
How to do the Harlem Shake - en kort innfĂžring
For to Är siden ble fÞlgende video postet pÄ YouTube:
How to do the harlem shake
For uinnvidde er altsÄ the harlem shake en mÄte Ä danse pÄ, som kort fortalt gÄr ut pÄ Ä riste pÄ skuldrene. Dansen oppstod - som navnet tilsier - i Harlem, og har vÊrt vanlig i hiphop-miljÞer en god stund. Du har garantert sett det i musikkvideoer i lÞpet av de siste Ärene, uten Ä tenke stort over det, i likhet med resten av verden. Inntil veldig nylig...
Den 30. januar, altsÄ for omtrent tre uker siden ble mÞtte fÞlgende video internett:
Fire mennesker som danser en rar variant av dansen, til en tilsynelatende random lÄt ved navn Harlem Shake. Stort sÊrere greier skal man lete en stund etter. SmÄfunny og muligens ogsÄ smÄtt overraskende, men man skulle ikke tro at sÊrlig mange ville bry seg. Vel, man tok feil...
Den 5. februar, en liten uke senere, dukket det opp en parodi pÄ denne videoen, titluert "The Harlem Shake v2". Av en eller annen grunn gikk denne videoen viralt, og fikk over 300.000 klikk i lÞpet av det fÞrste dÞgnet.
Deretter dukket det opp "The Harlem Shake v3 (office edition), og fÞr noen visste ordet av det hadde det eksplodert. Vi (Markus, Renate og jeg) oppdaget fenomenet fÞrst nÄr VG og Dagbladet samtidig gjorde forsidemateriale av en norsk variant av Harlem Shake, tilsynelatende fra en norsk militÊrleir.
Da hadde militĂŠrvarianten allerede rukket Ă„ bikke Ă©n million views. Siden har det ekplodert. For to dager siden (tirsdag 19. februar) gav et youtube-sĂžk pĂ„ "harlem shake" 47.000 (!) resultater. AltsĂ„ 47.000 videoer som er tagget med harlem shake. I skrivende stund gir det samme sĂžket 116.000 resultater. UiO har blitt med, Nytt pĂ„ Nytt har kastet seg pĂ„, og i gĂ„r fikk undertegnede invitasjon til det som forhĂ„pentligvis blir Norges stĂžrste harlem shake-video.Â
Og ja, selvsagt skal jeg vĂŠre med...
En rar dansestil, en sĂŠr youtube-video, et par parodier og plutselig har man et globalt fenomen med eksponensiell spredning og enorm gjennomslagskraft. Virker det kjent? Noen om husker planking? Eller Gangnam Style? Eller "If I get a million likes I will...". Eller LOLcats, trollface, successkid, autotuning og rickrolling?
Memens tidsalder er over oss. Globaliseringen har fĂžrt til at hele verden kan dele den samme internhumoren. Og i en kald hovedstad i et lite land langt oppi nord skriver tre studenter bacheloroppgave om mennesker som filmer hvor dĂ„rlige de er til Ă„ danse.Â
0 notes
Text
Trender innen sosiale medier
 Trender er noe som de fleste er kjent med fra den virkelige verden, men de finnes ogsÄ (i aller hÞyeste grad) innen sosiale medier. Innen vÄrt prosjekt vil vi konsentrere oss om trender som er relevant i dag. Fra tidligere kan man si at sangen Gangnam Style er et godt eksempel pÄ en trend som slo an i 2012 da den koreanske artisten PSY ble den fÞrste til Ä nÄ 1 milliard hits pÄ YouTube. Dette kan nok nÊrmere kalles et fenomen da det har gÄtt sÄ langt at det er blitt utviklet egne apper som lar deg legge inn et bilde av deg selv og se deg selv danse Gangnam Style. Hvor nyttig det er kan vurderes, men det er ingen tvil om at trenden Gangnam Style slo an pÄ verdensbasis.
Med trender referer jeg til populĂŠre tendenser som fĂžlger en utvikling, og ikke minst en spredning blant en stĂžrre gruppe mennesker. En annen interessant trend som har kommet sterkt innen sosiale medier er forkortelser. De har vart lenge, men med mye variasjon har de ogsĂ„ holdt ut. Noen av de mest kjente forkortelsene er kanskje OMG â oh my god, WTF â what the fuck, LOL â laughing out loud, YOLO â you only live once og ikke minst det nye YOLO, nemlig FISH â fuck it shit happens. Det er ikke hjernekirurgi, det rett og slett simpelt! Det kan nĂ„s alle aldersgrupper (nesten⊠se video) og dette er nok noe av grunnen til den massive spredningen.
http://www.youtube.com/watch?v=GDeqc8sTLpc
 Trender er i hvert fall noe brukere av sosiale medier er med pÄ Ä skape enten bevisst eller ubevisst. Tenker man over det har nok samtlige som leser denne teksten pÄ et eller annet vis bidratt til Ä videreutvikle en av de overnevnte trendene, med en superrask utvikling vil vi i vÄrt prosjekt se pÄ trender per dags dato og se pÄ sammenhenger med blant annet tidligere trender som nevnt her.
0 notes
Text
Hvem er det egentlig som snakker nÄ?
NĂ„r man navigerer gjennom et hav av Facebook, Twitter og Instagram profiler liker man Ă„ tro at det er en ekte person som sitter pĂ„ den andre siden av brukerprofilen du er innne Ă„ titter pĂ„. Men er det nĂ„ alltid slik?Â
Det er ingen hemmlighet at spesielt twitter og facebook er fyllt til randen av falske profiler. SĂ„kallte "bots" eller "spambots" har eksistert lenge og har nĂ„ blitt endel av det som irriterer deg pĂ„ internett. Det er bla. takket vĂŠre slik bots at du ofte er nĂždt til Ă„ bekreft at du faktisk er et menneske hver gang du f.eks oppretter en ny profil eller skal poste et bilde.Â
PÄ Twitter handler det om Ä ha mest mulig followers og dette gjelder selv om du er president av verdens "mektigste" nasjon. President Barack Obama har over 70 millioner followers pÄ Twitter men ifÞlge sider som Fake Follower Check er sÄ mye som 41% av fÞlgerene hans falske og 31% av fÞlgerene er inaktive. Det har vist sÄ Ä vÊre god business Ä selge falske bruker til kjendiser og andre som Þnsker Þkt eksponering pÄ nettet. Men dette er vel ikke Þnskelig fra Twitter og Facebook sin side? Hvis Twitter blir oversvÞmt av falske brukere som poster viagra tilbud og sier at du kan tjene deg rik med Ä sammerbeid med prinsen av Nigeria vil de "ekte" brukeren flykte fra skuta. En trist skjebne som kan ha delvis skyld i MSN sin uengÄlige undergang.
Takket vÊre Artificial Intelligence har spambots nÄ nÄdd et nytt nivÄ.
The Guardian journalist Jon Ronson er som journalister flest, han er aktiv pÄ twitter og har nÄ nylig vÊrt i en twitter krig med seg selv. En gjeng ex-University of Warwick akademikere utfÞrte et stunt hvor de programerte en bot til Ä stjele personligheten til Ronson. Den sosifikerte botten som gikk under bruker navnet @jon_ronsen genererte automatiske tweets basert pÄ Ronsens tidligere tweets, noe som skapte en troverdig bruker. Her kan du se en video nÄr Ronsen selv etterforsker hvem som stÄr bak og hvordan det er mulig.
Hva dette vil gjÞre med fremtiden for sosiale medier er opp til utviklerene og hvor effektivt de kan stoppe dem. Hele konseptet med sosiale medier er at du kommuniserer med medmennesker og ikke maskiner, viss botten tar over vil brukeren forsvinne. Moralen i historien er vel at du ikke skal tro pÄ alt du ser, noe som kansje kommer som en selvfÞlge for de med lang fartstid pÄ internett.
1 note
·
View note
Text
Overeksponering og hvordan folk fremstiller seg selv
I sosiale medier er det forfatteren selv som velger hva leserne skal fÄ lov til Ä se. De fleste legger ut bilder av sunn eller "pen" mat som de har laget eller skal spise, og forteller som sine treningsvaner og tar bilder av seg selv i joggeklÊr eller pÄ trening. Daglig fÄr vi et hav av informasjon som folk velger og legge ut om seg selv - men det vi sjeldent hÞrer noe om er det negative. Folk velger Ä vise seg selv fra den best mulige siden og forteller da derfor ikke noe om sine mislykkede matlagningsforsÞk eller om sine mange timer foran TVen hvor man burde ha trent. Vi fÄr derfor inntrykket av at alle pÄ sosiale medier er perfekte og gjÞr "som de skal", i fÞlge normene som har kommet opp - de trener ritkig og spiser riktig.
Allikevel vil det alltid vÊre noen som gÄr i mot strÞmmen, her er et eksempel pÄ en blogger som skriver det som det er: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10119931
0 notes
Link
Budskapet om den nye boka spres som reklame pÄ sosiale medier.
http://comoyo.no/filter/anmeldelse-ai-weiwei-never-sorry-er-en-gripende-og-opprorende-film-om-tilstanden-i-dagens-kina/
âMens det kinesiske statsapparatet lener seg tilbake pĂ„ velkjente virkemidler: konstant overvĂ„kning, sensur, intimidering, trusler og ren terror â benytter Weiwei seg av sosiale medier og videokameraer for Ă„ kommunisere med omverdenen. SĂ„ fort myndighetene stanser bloggen til Weiwei, starter han umiddelbart en Twitter-konto, deler bildene sine pĂ„ Instagram og legger ut videoer pĂ„ YouTube."
1 note
·
View note
Video
youtube
Something must be done.
Ellen DeGeneres snakker om nettmobbing og Tyler Clementi selvmord i dette videoklippet. Tyler Clementi er Rutgers University student som begikk selvmord etter at hans romkamerat angivelig filmet ham ha sex med en annen mann, deretter lagt det pĂ„ nettet.Â
"I am devastated by the death of 18-year-old Tyler Clementi. If you don't know, Tyler was a bright student at Rutgers University whose life was senselessly cut short. He was outed as being gay on the internet and he killed himself.
Something must be done. This month alone, there has been a shocking number of news stories about teens who have been teased and bullied and then committed suicide; like 13-year-old Seth Walsh in Tehachapi, California. Asher Brown, 13, of Cypress, Texas and 15-year-old Billy Lucas in Greensberg, Indiana. This needs to be a wake-up call to everyone: teenage bullying and teasing is an epidemic in this country, and the death rate is climbing.
One life lost in this senseless way is tragic. Four lives lost is a crisis. And these are just the stories we hear about. How many other teens have we lost? How many others are suffering in silence? Being a teenager and figuring out who you are is hard enough without someone attacking you.
My heart is breaking for their families, their friends and for a society that continues to let this happen. These kids needed us. We have an obligation to change this. There are messages everywhere that validate this kind of bullying and taunting and we have to make it stop. We can't let intolerance and ignorance take another kid's life."
1 note
·
View note