#Ingrid Svendsen | Explore Tumblr Posts and Blogs

wiedzmina-blog · 7 years

Text

Norwegian / old norse names and places

Every now and then I come across a book, movie, TV-series, fanfic, game or whatever, that mention a fictional "Norwegian" or "norse" place or person, and it just sounds so wrong it makes me either cringe or ROFL. Really. I still haven't recovered from the 1995 X-files episode, "Død Kalm", which took us to the port of "Tildeskan" where we met "Henry Trondheim", "Halverson" and "Olafsson". Hopefully this list will keep others from being that “creative” with names. :)

Common names for places, towns and villages in Norway

These names are very generic and suitable for a place, village or town anywhere (and pretty much any time) in Norway. Mix and match prefixes with suffixes for diversity. Bonus: All of these can also be used as surnames. Name (meaning) - usage

Nes (headland, cape, ness) - Standalone Bø (fenced-in field on a farm) - Standalone Fjell (mountain) - Standalone or prefix/suffix: Fjell- / -fjell Haug (small hill / large mound) - Standalone or prefix/suffix: Haug- / -haug Vik, Viken, Vika (inlet, the inlet, the inlet) - Standalone or prefix/suffix: Vik- / -viken / -vika Ås, Åsen (hill, the hill (larger than "Bakken")) - Standalone or prefix/suffix: Dal, Dalen (valley, the valley) - Standalone or prefix/suffix: Berg (small mountain) - Standalone or prefix/suffix: Berg(s)- / -berg Sand (sand) - Standalone or prefix/suffix: Sand- / -sand Strand (beach) - Standalone or prefix/suffix: Strand- / -strand Li (hill) - Standalone or prefix/suffix: Li- / -li Gran (spruce) - Standalone or prefix: Gran- Bratt (steep) - prefix only: Bratt- Myr (bog, mire) - prefix only: Myr- Neset, Nesset (the headland, the cape, the ness) - Standalone or suffix: -neset / -nesset Odden (foreland, headland) - Standalone or suffix: -odden Våg (cove, bay) - Standalone or suffix: -våg Lund (grove) - Standalone or suffix: -lund Sund (sound, strait) - Standalone or suffix: -sund Skog (forest) prefix/suffix: Skog- / -skog Øy (island) prefix/suffix: Øy- / -øy øya (the island) - suffix only: -øya bakken (the hill) - suffix only: -bakken gard / gård / gården (farm / farm / the farm) - suffix only: -gard / -gård / -gården elv, -elva (river, the river) suffix only: -elv / -elva stad (old word for town/place) suffix only: -stad vannet (the lake) - suffix only: -vannet

Common words that can be used as prefix to any of the suffixes above Svart- (black) Lille- (little/small) Sol- (sun) Brei-/Bred- (wide) Stor- (big) Lang- (long)

Common Norwegian surnames (contemporary)

Heredatory surnames didn't become mandatory in Norway until 1923. Many took the name from the farm or place they lived, or just changed their primary patronyms into hereditary patronyms. Example: Helgessønn/Helgesdatter (son of Helge / daughter of Helge) became Helgesen.

Alm Andersen Anderssen Antonsen Aspelund Bakke Bakken Bang Berg Bjerkan Bråthen Christensen Corneliussen Dahl Dahlberg Danielsen Dyrnes Dørum Eide Ellingsen Erdal Eriksen Falch Fredriksen Foss Fure Fylling Gabrielsen Gran Grønning Halvorsen Hansen Hanssen Hay Hoff Holm Holt Husby Isaksen Iversen Jacobsen Jensen Jenssen Johansen Karlsen Klausen Konradsen Kristensen Kristiansen Larsen Larssen Lie Lien Lund Løvold Magnussen Meyer Mikalsen Mo Moen Myhre Myklebust Mørk Ness Nilsen Olavsen Olsen Paulsen Pettersen Prestegård Rasmussen Riise Rogstad Ruud Simonsen Solbakken Solli Stokke Strøm Sund Svendsen Thorvaldsen Torp Thune Tønnesen Ueland Ulven Urdal Vik Vinje Wahl Wik Wilhelmsen Zakariassen Ødegård Årseth Årvik Ås, Aas Åsen, Aasen

Common Norwegian names -- 1980 - present

Men

Anders André Andreas Are Arne Atle Bjørn Cato Chris Christian, Kristian Christoffer, Kristoffer Daniel David Dennis Elias Emil Espen Erik, Eric Eirik Fredrik Filip Geir Harald Helge Hans Henning Håkon, Haakon Håvard Isak Jan Joachim Johan Johannes John, Jon Johnny Jonas Jonathan Kim Kristian, Christian Kristoffer, Christoffer Lars Lucas, Lukas Mads, Mats Magnus Martin Michael, Mikael Morten Niklas Nils Odin Ole Ove Paul Per Peter, Petter Preben Pål Richard, Rikard Roger Sebastian Simen Simon Sindre Sondre Stian Terje Thomas Thor, Tor Thore, Tore Vegard Werner William Øystein Åge Åsmund

Women

Andrea Ane, Anne Anette, Annette Annika, Anniken Astrid Bente Camilla Carina Cathrine Celine Charlotte Christin, Kristin Christina, Kristina Christine, Kristine Elin, Eline Elise Elisabeth Emilie Eva Frida Grete, Grethe Hanne Hege Heidi Helene Hilde Ida Ine Ingrid Ingvill, Ingvild Isabel, Isabell, Isabelle Iselin Jannicke Janine Jeanette Jennie, Jenny Julia, Julie Karoline (Kine) Katrin, Katrine Kristin, Christin Lea, Leah Lena, Lene Linda Line Linn Linnea Lise, Lisa Liv, Live Mai, May Maja Malin Margrete, Margrethe Mari, Maria, Marie Mariann, Marianne Marte, Marthe Mette Monica Nina Nora Oda Pia Ragnhild Randi Rikke Sara, Sarah Silje Siv Stina, Stine Susann, Susanne Tanja Tina, Tine Tiril Tone Trine Vilde Vera Veronica Wenche Åse Åshild

Common Norwegian names - 1800 - 1980

Men Aksel Albert Anders Andreas Anker Ansgar Arne Arnt Arve Asle Atle Birger Bård Charles Edmund Edvard Egon Erling Even Fred Fredrik Frode Geir Georg Gunnar Gunvald Gustav Harald Helge Hilmar Håkon, Haakon Ivar Ingvar Jens Jesper Jørgen Joakim Karl Karsten, Karstein Kjell Klaus Kolbein Kolbjørn Kristian Kåre Lars Lavrans Leif Lossius Ludvig Magne Magnus Nikolai Nils Odd Oddvar Odin Ola Olai Olaf Olav Ole Omar Oscar, Oskar Peder Per Petter Philip, Phillip Pål Ragnar Rikard Roald Roar (also Hroar) Rolf Rune Sigurd Sigvard, Sigvart Simon Svein Sverre Tarjei Terje Toralf, Thoralf Torbjørn, Thorbjørn Torleif, Thorleif Torstein, Thorstein Torvald, Thorvald Trond Ulf Ulrik Valdemar Wilhelm Willy Åge

Women

Albertine Alice, Alise Alma Anita Anna Annbjørg Asbjørg Astrid Aud Bente Berit Birgit Birgitte Bjørg Bjørgun Bodil Borghild Dagny Dagrun Edel Ella Ellen Elsa Fredrikke Frida Gerd Gjertrud Gunhild Gyda Hanna, Hannah Helga Henny Herdis Hilda Hilde Hjørdis Ingeborg Inger Irene Johanna, Johanne Jorun, Jorunn Josefine Judith Kari Karin Kirsten Kitty Kjersti Laila Lilli, Lilly Lisa, Lise Liv Lovise Mathilde Margaret Marit Martha Molly Nanna Oddrun Oddveig Olga Ragna Ragnhild Rigmor Sara Signe Sissel Solbjørg Solveig Solvår Svanhild Sylvi Sølvi Tora Torhild, Toril, Torill Torun, Torunn Tove Valborg Ylva Åse Åshild

Names usage Double names, like Ragnhild Johanne or Ole Martin are common in Norway. Just keep them as two names and don't use "-", and you'll be safe, even if it ends up a tongue twister. Using only one of two given names is also common practice.

In Norway everyone is on a first name basis. Students call teachers and other kids' parents by their first name, workers call their boss by their first name, we call our Prime Minister by her first name (journalists will use her title when speaking to her though). Some senior citizens still use surnames and titles when speaking of or to people their own age.

There are some exceptions. For example, a doctor may be referred to as Dr. Lastname when we speak of them, but first name is used when speaking to them. A priest is "the priest" when speaking of him/her and their first name is used when spaking to them. In the millitary only surnames (and ranks) are used. If you meet Harald, the King of Norway, in an official setting you will refer to him as "Kongen" (the king). If you run into him at the gas station, or while hiking, he is "Harald".

If you don't know someone's name it is okay to use their title, or just say "you".

Names for pets (contemporary)

Dogs Laika (f) Bamse (m) (bear) Tinka (f) Loke/Loki (m) + characters from TV/film/books...

Cats Melis (m/f) (powdered sugar) Mango (m/f) (mango) Pus (f) (kitty) Mons (m) (tomcat) Nala (f) Pusur (m) (Garfield) Felix (m) Simba (m) + characters from TV/film/books...

Horses Pajazz (m) Mulan (f) Balder (m) - cold blood Kompis (m) (pal) Freya (f) - cold blood + characters from TV/film/books...

Rabbits Trampe (m) (Thumper) Trulte (f) + characters from TV/film/books...

Cows (yes, I am serious) Dagros Rosa Mira Luna Sara + characters from TV/film - Disney is popular, as are the Kardashians :)

Road and street names

Storgata (usually the main street) Kongens gate (the king's street) Dronningens gate (the queen's street) Jernbanegata (railroad street) Jernbaneveien (railroad road) Sjøgata (ocean street) Sjøveien, Sjøvegen (ocean road) Skolegata (school street) Torvgata (plaza street) Industrigata (industrial street) Industriveien (industrial road)

Prefixes Blåbær- (blueberry) Bringebær- (raspberry) Bjørke- (birch) Aspe- (asp) Kastanje- (chestnut) Solsikke- (sun flower) Blåklokke- (blue bell) Nype- (rosehip) Kirke- (church) Park- (park)

Suffixes -veien, -vegen (the road) -stien (the path)

Other Torvet (the plaza) - standalone or suffix: -torvet Havna (the port) - standalone or suffix: -havna Kaia (the port) - standalone or suffix: -kaia

Safe solution: use a first name or surname as prefix.

Old norse

Men’s names Agnarr (Agnar) Alfr (Alf) Ámundi (Amund) Ánarr Árngrimr (Arngrim) Askr (Ask) Auðun (Audun) Baldr (Balder) Beinir Bjørn Burr Borkr Dagfinnr (Dagfinn) Davið (David) Drengr Durinn Einarr (Einar) Eirikr (Eirik) Eivindr (Eivind) Erlingr (Erling) Fafnir Flóki Freyr (Frey) Fuldarr Galinn Gautarr (Gaute) Gegnir Geirr (Geir) Glóinn Grímarr (Grimar) Hafli Hakon Hallsteinn (Hallstein) Haraldr (Harald) Haukr (Hauk) Heðinn (Hedin, Hedinn) Helgi (Helge) Hrafn, Hrafni (Ravn) Hrafnkell (Ravnkjell) Iarl (Jarl) Ingolfr (Ingolf) Iuar (Ivar) Jafnhárr Jón Jóngeirr Kál Kiaran Klaus Knútr (Knut) Kolgrimr (Kolgrim) Kolr (Kol) Leifr (Leif) Loki Lyngvi Magnus Mikjáll (Mikal, Mikkel) Mór Morði Nesbjørn Nokkvi Oddr (Odd) Oddbjørn Oðin (Odin) Olafr (Olaf) Ormr (Orm) Otr Ouden Pálni Pedr Ragnarr (Ragnar) Ragnvaldr (Ragnvald) Randr (Rand) Róaldr (Roald) Rólfr (Rolf) Salvi Sigarr (Sigar) Sigbjørn Sigurðr (Sigurd) Skarpe Snorri (Snorre) Steinn (Stein) Sveinn (Svein) Teitr Þor (Thor/Tor) Þórbjørn (Thorbjørn/Torbjørn) Þorsteinn (Thorstein/Torstein) Tryggr (Trygg) Týr Ulfár Ulfheðinn (Ulvhedin) Ulfr (Ulf) Vakr Vani Veigr Viðarr (Vidar) Yngvarr (Yngvar) Æsi

Women's names

Anna Arnfriðr (Arnfrid) Ása Bera Bergdís (Bergdis) Biørg (Bjørg) Cecilia Cecilie Christina Dagný (Dagny) Dagrún (Dagrun) Dís Dísa Edda Elin Ellisif (Ellisiv) Freyja (Freya) Friða (Frida) Frigg Gerðr (Gerd) Gertrud Grima Gyða (Gyda) Hadda Hallbéra Hallkatla Herdís (Herdis) Hildigunnr (Hildegunn) Huld Hvít Ida Iðunn (Idun, Idunn) Ingríðr (Ingrid) Johanna Jórunn (Jorun, Jorunn) Juliana Katla Katrine Kristín (Kristin) Leikný (Leikny) Lif (Liv) Magnhildr (Magnhild) Mjøll Myrgiol Nál Nanna Nótt Oda Oddný (Oddny) Ólaug (Olaug) Rafnhildr (Ragnhild) Rán Rannveíg Ríkví (Rikvi, Rikke) Rúna (Runa) Roskva Sága (Saga) Sif (Siv) Sigriðr (Sigrid) Skaði (Skadi) Skuld Svana Sýn Solveig Tekla Tóra (Tora) Trana Ulfhildr (Ulfhild) Una Urðr (Urd) Valborg Vigdís (Viigdis) Vírún Yngvildr (Ingvill, Ingvild) Yrsa

Bynames Bynames, or nicknames, could be neutral, praising or condescending. Usually bynames described a person's

body, bodyparts, bodily features

age

kinship and descent

territorial origin

knowledge, belief, spirituality

clothing, armour

occupation, social position

nature

Examples: Eirik Blodøks (Eirik Blood-Axe), Gammel-Anna (old Anna), Halte-Ása (limping Ása). I suggest that you stick with English for bynames, or use (relatively) modern language if you are writing in Norwegian.

Surnames

Surnames weren't really a thing until 1923 when they became mandatory. Before 1923 patronyms (son/daughter of) were used, and the name of the farm you lived on was often added as an address.

For instance: Helgi Eiriksøn (Helgi, son of Eirik), who lived at the farm called Vollr (grass field), would be called Helgi Eiriksøn Vollr. If he moved to the farm called Haugr his name would change to Helgi Eiriksøn Haugr.

Patronyms

Men: Use father's first name and add -sen /-son /-sønn Women: Use father's first name and add -dotter / -dottir / -datter

Farm names

Farm names were usually relevant and derived from either the location, a nearby landmark, nature or from occupation. I suggest you stick with the modern forms for farm names.

Old Norse (meaning) - modern Bekkr (stream) - Bekk, Bekken Dalr (valley) - Dal, Dahl Horn (horn) - Horn Vollr (field) - Vold, Volden Lundr (grove) - Lund

The list of common names for places/villages/towns is still valid, although the spelling is modern. Just keep it simple and make "clever" combos based on meaning.

#norwegian names #norse names #writing tips

534 notes · View notes

anettetheresepettersen · 3 years

Text

En stille katastrofe

I en tid med stengte teatersaler er det gledelig å se at flere av de norske teatrene nå også utforsker radioteatersjangeren. Ett av disse initiativene er Oslo Nye Teaters Til ettertiden.

Det er rart å leve i en tid som man ennå ikke har et begrep for, i en samfunnstilstand man foreløpig ikke vet hvordan eller hvor lenge vil strekke seg ut i tid. Vi lever med «de mest inngripende tiltak som er gjort i fredstid», sier Erna Solberg, og samtidig lever mange av oss i en privilegert tilværelse. Det finnes en utside, en tilværelse som ikke samsvarer med innsiden, med opplevelsen av den samme. Der ute er det fortsatt vekselvis sol og regnvær, måkeskrik og barn som leker i hagen tvers over gata for kjøkkenvinduet mitt. Det livet som utspiller seg innenfor og utenfor vinduet er så trivielt og lite spektakulært, og stemmer overhodet ikke overens med det nyhetsbildet som formidles fra radioen på kjøkkenbenken. Hvordan vil fremtiden omtale denne tiden og denne tilstanden vi nå befinner oss i? Det er mot dette punktet frem i tid at hørespillet Til ettertiden retter seg med den samme ambivalensen, som en famlende hånd som forsøker å forstå hvordan noe kan være hardt og mykt samtidig.

Radiodramakollektiv Til ettertiden ble initiert av ensemblet på Oslo Nye Teater, og de har fått selskap av en lang rekke skuespillerkolleger ellers i feltet. Replikkene er spilt inn av hver enkelt, og siden satt sammen til én lydfil. Teksten er skrevet av Ida Marie Hede, Marie Bjørn, Niels Erling og Jörgen Dahlqvist, og ble først produsert av danske Akt1 og Teater Momentum. Akt1 er et radiodramakollektiv som omtaler seg selv som «hele Danmarks lydteater», og som siden 2013 har lydiscenesatt nordisk samtidsradiodrama. Dette radioteateret har også et eget program eller en strategi hvor de utfordrer forfattere til å skrive for radio. Blant dem er forfattere som Olga Ravn, Amalie Smith og Stine Fevik (som også er skuespiller ved Oslo Nye Teater). I 2017 begynte Akt1 å utgi antologier med hørespill, og på teaterets nettside ligger hele ti bind i denne serien med «debuterende radiodramatikeres bud på et hørespil af i dag» (Kilde her, side 10.) Blant de mange tilgjengelige podcastepisodene finner vi også en iscenesettelse av Lisa Lies Medeamonologer.

I presentasjonen av Til ettertiden står det på Akt1s hjemmeside: «Vi har været frustrerede. Vi har været bange. Vi savner jer. Derfor har vi skabt et ekstraordinært hørespil specielt til denne mærkelige tid. Det hedder TIL EFTERTIDEN (SAMMEN HVER FOR SIG).» Og det er altså denne teksten som nå foreligger i norsk hørespillvariant. De 135 danske skuespillerstemmene er erstattet av 88 norske (hvorav tre av dem er barn), i regi av Ilene Sørbøe. De 88 stemmene speiler bredden i opplevelsene, kroppene og minnene som teksten omhandler. Teksten kan kanskje best beskrives som et kor hvor medlemmene av koret fremfører deler av individuelt – omtrent som en lang, lang rekke solonummer.

Tilværelsens ytterpunkt «Jeg vil be deg om ikke å glemme smaken av saltvann». Slik åpner hørespillet, som består av en lang rekke ting man oppfordres til ikke å glemme. Alt fra det første kyss, en elskers kropp eller opplevelsen av redsel ved en mors hjerteinfarkt – til lyden av oppvaskmaskinen og alarmen på telefonen. Med andre ord både de store hendelsene i livet og de mer hverdagslige. Teksten gir et nikk til Inger Christensens diktantologi Alfabet (1981), hvor Christensen alfabetisk ramser opp eksistensen av ting. «Aprikostrærne finnes», åpner Christensens dikt, mens Til ettertiden altså åpner med en direkte oppfordring om ikke å glemme smaken av saltvann, fra et jeg til et du. Etter en beskrivelse av den sanselige dimensjonen av saltvannets smak, som flyter over i beskrivelser av kyss, kommer det en ny stemme som ber «deg ikke å glemme huden på magen, huden til en elsker etter et bad». I stedet for å konstatere at noe finnes, så er det en direkte henvendelse fra en lang rekke jeg-stemmer som ber ‘deg’ om ikke å glemme. Dette knytter teksten og erfaringene som ramses opp tettere til lytterens egne erfaringer og iscenesetter på sett og vis lytterens fantasi og hukommelse. «Jeg ber deg om ikke å glemme meitemarkens toleranse for menneskene», sies det. Og jeg undrer: Er det toleranse eller er det egentlig avmakt meitemarken opplever? Tanken om at meitemarken har toleranse for oss gir den agens og er mer spennende enn avmaktsteorien.

Replikkene fremføres med vekslende grad av patos og med ulik grad av bakgrunnsstøy. Dette, samt de mange dialektene skuespillerne benytter, får teksten til å fremstå kollektiv. Mellom, og tidvis under, stemmene høres et lydbilde som innledningsvis er monotont og melankolsk. Det begynner med enkle akkorder og vokaler, som etter hvert utvikler seg til et mer drivende lydbilde med trommer. Det er et annet lyddesign enn det i Akt1 og Teater Momentums versjon, men lydstrømmene minner likevel om hverandre.

Kontrastfri Jeg driver inn og ut av mine egne minner parallelt med hørespillets oppramsing av alt det som er verdt å huske. Samtidig fører du-grepet til større distanse hver gang det er dissonans mellom erfaringen som deles og egen erfaring eller opplevelse, og etter hvert fremstår også teksten noe monoton. Hva vil det for eksempel si å «stå ren overfor eksistensen»?

Kanskje skyldes denne lytteopplevelsen også at jeg hører hørespillet nå, i begynnelsen av mai, etter nesten to måneder i en slags hjemmekarentenetilværelse, mens det opprinnelig ble skrevet i mars, nokså kort tid etter at tiltakene var iverksatt og opplevelsen av kaos (og potensiell apokalypse) var mer nærværende. Jeg befinner meg i en ettertid, men muligens fortsatt for tett på den tilstanden teksten beskriver. I den monotone hverdagen jeg nå oppholder meg, hvor dagene er så til forveksling like at jeg daglig sjekker kalenderen fordi jeg helt på ordentlig ikke klarer å holde oversikt over hvilken dag det faktisk er. Kanskje er det også motstand i meg fordi noe av det eneste jeg gjør nå om dagen er å huske, og fordi tekst og lydbildet er motstandsløst.

«Lengselen etter å kunne leve og over å kunne dele den følelsen av liv med andre», sies det i Til ettertiden. Det er en replikk som er lett å kjenne seg igjen i. Er det ikke det nettopp denne lengselen vi ofte kjenner på når vi er i kunsten? Men «følelsen av liv» oppstår særlig i de mer uventede tekstpartiene i hørespillet. Som oppfordringen til å huske Pisang ambon og de som holdt håret ditt da du kastet opp. Pisang ambon! Denne ufyselig søte, grønne likøren hadde jeg faktisk glemt.

FAKTA

Til ettertiden Av: av Ida Marie Hede, Marie Bjørn, Niels Erling og Jörgen Dahlqvist Regi: Ilene Sørbøe Lyddesign: Audun Melby Original musikk: Audun Melbye og Steffen Hofseth Med: Kari-Ann Grønsund, Stine Fevik, Suzanne Paalgard, Andreas Stoltenberg Granerud, Modou Bah, Trine Wenberg Svensen, Emilie Mordal, Ingvild Holthe Bygdnes, Henriette Faye-Schjøll, Sarah Christine Sandberg, Knut Wiulsrød , Johannes Joner, Eldar Skar, Mari Dahl Sæther, Helle Haugen, Birgitte Victoria Svendsen, Petter Vermeli, Tarjei Sandvik Moe, Ida Cecilie Klem, Linn Sk��ber, Iver Innset, Duc Mai-The, Heidi Ruud Ellingsen, Bjarte Hjelmeland, Bibi Nerheim, Mads Henning Skar-Jørgensen, Melina Tranulis , Olavus Udbye, Sven Nordin, Helle Haugsgjerd, Niklas Gundersen, Karina Cecilie Bergmann, Jannike Kruse, Espen Mauno, Bente Børsum, Ine Marie Wilmann, Marit Østbye, Ester Grenersen, Ivar Nørve, Julie Støp Husby, Kari Simonsen, Solveig Andsnes , Janne S. Bønes, Hina Zaidi, Lars Berge, Kim Haugen, Cato Skimten Storengen, Lena Kristin Ellingsen, Cornelia Børnick, Hilde Louise Asbjørnsen, Ingrid Liavaag, Ida Ursin-Holm, Charlotte Øverland Våset, Trond Fausa Aurvåg, Kim Sørensen, Sindre Postholm, Dagfinn Tutturen, Eivin Nilsen Salthe, Unni Wilhelmsen, Ingrid Vollan, Ida Holten Worsøe, Thea Bay, Guro Karijord, Håkon Ramstad, Gunnar Eiriksson, Maja Evenshaug Kristiansen, Arthur Hakalahti, Mari Maurstad, Marte Germaine Christensen, Øystein Røger, Hanne Dahle, Hans Marius Hoff Mittet, Kim Helge Strømmen, Helén Vikstvedt, Mari Lerberg Fossum, Svein Tindberg, Sisi Sumbundu, Hanne Skille Reitan, Eli Stålhand, Henny Stålhand Arnø, Oscar Stålhand Arnø, Mattis Herman Nyquist, Marit Andreassen, Caroline Navestad, Marian Aas Hansen, Per Emil Grimstad. Oslo Nye Teater, premiere 30.april 2020

Teksten ble opprinnelig publisert på Scenekunst.no 7.mai 2020.

Foto: Oslo Nye teater.

1 note · View note

svenskagrammofonstudion-blog · 7 years

Photo

Film at Svenska Grammofonstudion Kim – The Bald Prima Donna Great movie directed by Fredrik Egerstrand & Tintin Anderzon Sound design, Sound editing and Mixing by Oskar Lindberg at Svenska Grammofonstudion. With extraordinary music from: Jukka Rintamäki Per Störby Andrej Anderzon-Möller Nille Perned Bengt Palmers Now playing in theaters Cast: Kim Anderzon Johan Rabaeus Judith Hollander Krister Henriksson Lasse Naumburg Peter Kneipp Gert Fylking Utas Björn Gedda Annmari Kastrup Ted Åström Björn Granath Olle Remaeus Annika Björkegren Ränge Carlo Barsotti Dario Fo Tomas Norström Lasse Källenius Erik Appelgren Tintin Anderzon Lisa Hugosson Sven Wollter Hans Iveberg Lottie Ejebrant Håkan Möller Jonas Uddenmyr Ole Ränge Ittla Frodi Jim Steffe Ulla Danielsson Jan Dolata Boel Höjeberg Jussi Larnö Bill Öhrström Ester Nordenbring Jan Öqvist Ingemar Josephson Lars Winerdal Karin H. Larsson Ralf Glaerum Gay Lundin Eva Thome Nils Moritz Svante Grundberg Lasse Åberg Jon Skolmen Karin Zetterberg Sylvia Andersson Stig Andersson Lena Andersson Lennart Andersson Helge Skoog Andrej Anderzon-Möller Lis Nilheim Lars Göran Karlsson Leif Zetterling Ann-Margret Fyregård Fatima Svendsen Petra Nielsen Monica Nielsen Monica Dominique Carl-Axel Dominique Barbro Smeds Hans Björkegren Ingrid Björkegren Karin Björkegren Peter Mosskin Camilla Thulin Annicka Kronberg Maja Braun Wallenberg Kjell Olof Feldt Birgitta von Otter Yvonne Lombard Lennart Hellsing Nikke Ström Inga Edwards Bosse Stenhamma ———————— #Kim – The Bald Prima Donna #Fredrik Egerstrand #Tintin Anderzon. #Sounddesign #Soundediting #Mixing #Oskar Lindberg #Jukka Rintamäki #Per Störby #Andrej Anderzon-Möller #Nille Perned #Bengt Palmers #Svenska Grammofonstudion #Studio #Musicstudio #Sounddesign #Music #Neve #Neumann #API #Mix #Record #Recording #Recordingstudio Cast: #Kim Anderzon #Johan Rabaeus #Judith Hollander #Krister Henriksson #Lasse Naumburg #Peter Kneipp #Gert Fylking #Utas #Björn Gedda #Annmari Kastrup #Ted Åström #Björn Granath #Olle Remaeus #Annika Björkegren Ränge #Carlo Barsotti #Dario Fo #Tomas Norström #Lasse Källenius #Erik Appelgren #Tintin Anderzon #Lisa Hugosson (på/i Svenska Grammofonstudion)

2 notes · View notes

fmservers · 5 years

Text

GN acquires Altia Systems for $125M to add video to its advanced audio solutions

Some interesting M&A is afoot in the world of hardware and software that’s aiming to improve the quality of audio and video communications over digital networks.

GN Group — the Danish company that broke new ground in mobile when it inked deals first with Apple and then Google to stream audio from their phones directly to smart, connected hearing aids — is expanding from audio to video, and from Europe to Silicon Valley.

Today, the company announced that it would acquire Altia Systems, a startup out of Cupertino that makes a “surround” videoconferencing device and software called the PanaCast (we reviewed it once) designed to replicate the panoramic, immersive experience of vision that we have as humans.

GN is paying $125 million for the startup. For some context, this price represents a decent return: according to PitchBook, Altia was last valued at around $78 million with investors including Intel Capital and others.

Intel’s investment was one of several strategic partnerships that Altia had inked over the years. (Another was with Zoom to provide a new video solution for Uber.)

The Intel partnership, for one, will continue post-acquisition. “Intel invested in Altia Systems to bring an industry leading immersive, Panoramic-4K camera experience to business video collaboration,” said Dave Flanagan, Vice President of Intel Corporation and Senior Managing Director of Intel Capital, in a statement. “Over the past few years, Altia Systems has collaborated with Intel to use AI and to deliver more intelligent conference rooms and business meetings. This helps customers make better decisions, automate workflows and improve business efficiency. We are excited to work with GN to further scale this technology on a global basis.”

We have seen a lot of applications of AI in just about every area of technology, but one of the less talked about, but very interesting, areas has been in how it’s being used to enhance audio in digital network. Pindrop, as one example, is creating and tracking “audio fingerprints” for security applications, specifically fraud prevention (to authenticate users and to help weed out imposters based not just on the actual voice but on all the other aural cues we may not pick up as humans but can help build a picture of a caller’s location and so on).

GN, meanwhile, has been building AI-based algorithms to help those who cannot hear as well, or who simply needs to hear better, be able to listen to calls on digital networks and make out what’s being said. This not only requires technology to optimise the audio quality, but also algorithms that can help tailor that quality to the specific person’s own unique hearing needs.

One of the more obvious applications of services like these are for those who are hard of hearing and use hearing aids (which can be awful or impossible to use with mobile phones), another is in call centers, and this appears to be the area where GN is hoping to address with the Altia acquisition.

GN already offers two products for call centre workers, Jabra and BlueParrot — headsets and speakerphones with their own proprietary software that it claims makes workers more efficient and productive just by making it easier to understand what callers are saying.

Altia will be integrated into that solution to expand it to include videoconferencing around unified communications solutions, creating more natural experiences for those who are not actually in physical rooms together.

“Combining GN Audio’s sound expertise, partner eco-system and global channel access with the video technology from Altia Systems, we will take the experience of conference calls to a completely new level,” said René Svendsen-Tune, President and CEO of GN Audio, in a statement.

What’s notable is that GN is a vertically-integrated company, building not just hardware but software to run on it. The AI engine underpinning some of its software development will be getting a vast new trove of data fed into it now by way of the PanaCast solution: not jut in terms of video, but the large amount of audio that will naturally come along with it.

“Combining PanaCast’s immersive, intelligent video with GN Audio’s intelligent audio solutions will enable us to deliver a whole new class of collaboration products for our customers,” said Aurangzeb Khan, President and CEO of Altia Systems, in a statement. “PanaCast’s solutions enable companies to improve meeting participants’ experience, automate workflows, and enhance business efficiency and real estate utilization with data lakes of valid information.”

Given GN’s work with Android and iOS devices, it will be interesting to see how and if these video solutions make their way to those platforms as well, either by way of solutions that work on their phones or perhaps more native integrations down the line.

Regardless of how that develops, what’s clear is that there remains a market not just for basic tools to get work done, but technology to improve the quality of those tools, and that’s where GN hopes it will resonate with this deal.

Via Ingrid Lunden https://techcrunch.com

#TechCrunch

0 notes

aioinstagram · 6 years

Photo

Tandrevold Ekstrem vind ga Norge trøbbel: – Jeg legger skylden på meg selv is Trending on Thursday February 22 2018 https://www.aioinstagram.com/tandrevold-ekstrem-vind-ga-norge-trobbel-jeg-legger-skylden-pa-meg-selv-is-trending-on-thursday-february-22-2018/

NRK says: Ekstrem vind ga Norge trøbbel: – Jeg legger skylden på meg selv TV 2 says: Olsbu kjempet Norge til en fjerdeplass etter dramatisk stafett