#erlend apneseth

[donospl]

LIVE: International Jazz Platform 2024

Łódź, Klub Wytwórnia, 21-25.7.2024 Pięć dni, dwanaście koncertów, panele dyskusyjne, warsztaty dla uczestników prowadzone przez czołowych muzyków światowej sceny improwizowanej. Tak po krótce podsumować można tegoroczną edycję International Jazz Platform. Część warsztatowa dla Artystów to oczywiście zajęcia z mentorami, których efektem były krótkie koncerty na zakończenie wydarzenia. W tym roku…

[zaphmann]

In Memory of John Peel Show 220930 Podcast & Playlist

In Memory of John Peel Show 220930 Podcast & Playlist

un chien andalou by Dave Phillips “It feels like the best show I’ve ever put out… at least until the next one” – Yes he said that. (BD) >> the best new music, independent of the industry system – back this show on patreon Paypal to zaph@zaphmann.com heard in over 90 countries via independent stations (RSS)Pod-Subscribe for free here or Embed/listen at podomatic – itunes Apple, Audacity, Google…

[thoregil]

2023-01-25 Erlend Apneseth trio - Tungenes fyr

[thomasmartinnutt]

Chance Encounters #005

https://www.mixcloud.com/thomasmartinnutt/chance-encounters-005/

Magdaléna Manderlová, Akio Suzuki, Alessandro Bosetti, Stephen Vitiello, Aho Ssan (feat. Nyokabi Kariūki), Biliana Voutchkova & Charmaine Lee, Coppice, Douglas Quin, William Parker & Hamid Drake, Rajesh Mehta, Gabi Losoncy, Thomas DeAngelo, Carlos Niño and Miguel Atwood-Ferguson, Laraaji, Voice Actor, Jen Powers, Cole Pulice & Matthew J. Rolin, Lilien Rosarian, Dick Raaijmakers, John Grzinich, Eric La Casa & Seijiro Murayama, Heiner Goebbels, Erlend Apneseth Trio, Erik Griswold, Natalie Beridze, Joep Beving, Timothy Leary, Brian Eno with Jon Hopkins & Leo Abrahams

[nipplering]

A small piece of (poet and author) Erlend O. Nødtvedt's Vestlandet is like poetry to me (he also reads it out loud in the song Lysne by Erlend Apneseth Trio). A clumsy translation of it:

like a sledgehammer, like a sledgehammer it goes against stone, Anders Lysne drives the sledgehammer against the stone, a wedge in the rift, an arc above the head, the long movement slowly in the air, first fast straight towards the stone, the sledgehammer against the surface, the clank between the mountains, spark, small stones splash against the eyes, dust up the nose, stone chips in the eyelashes, the muscles tear hour after hour, dull clank, up arc clank, the slabs divides, tumbles, a slab tumbles, collects in a heap, the slabs tumble, small rockslides, slabs, up arc clank rockslide, and then clack when the slab takes the last leap and becomes a heap, Anders Lysne eats from the krotakake leant against the sledgehammer, Anders Lysne drinks from the beer leant against the sledgehammer, green and wet in the neck before again up arc clank, tumbles, heap, the sledgehammer a walking stick, he leans against the sledgehammer and takes the snuff horn, stone dust in his nose, a crash from the cart, up the steep path the marble block sticks out, it breaks through the planks and tumbles down the path, and the marble breaks its knee, Anders Lysne's horse, like a birch, like a twig, with the same sound Anders Lysne breaks his leg, and the horse kneels and the horse stops the marble block and the horse's howl, in the arc of horsehair, the horse's howl, I cover my ears, the horse crushed beneath the king's marble, and Anders Lysne takes the sledgehammer, up arc but not clank, a duller, monstrous sound, he must drive the sledgehammer into the horse's head, he must be on site kill his own horse with his own sledgehammer, below the horse's ear there lives a temple, Anders Lysne howls as the sledgehammer arcs, as the sledgehammer completes its arc and is driven into the horse's temple

oohhggghg my god i love it

[joarbalstad]

Den norske trubadurens melodiske odyssé En musikalsk reise gjennom Norges folketradisjon

I hjertet av Norges fengslende landskap, hvor fjorder skj￦rer seg gjennom majestetiske fjell og nordlyset danser p￥ himmelen, trives en unik og fortryllende musikktradisjon. I skj￦ringspunktet mellom naturens storhet og norsk kulturs rike billedvev, fremst￥r den norske trubaduren som en historieforteller og minstrel, og vever fortellinger gjennom melodiske vers som gir ekko gjennom tiden.

Opprinnelsen til trubadurtradisjonen:

Trubadurtradisjonen i Norge har sine r￸tter dypt forankret i landets folkearv. Disse vandrende musikerne g￥r ￥rhundrer tilbake og var poeter og tekstforfattere som reiste fra landsby til landsby og underholdt og opplyste samfunn med sangene sine. De bar med seg historiene om landet, pr￸velsene til dets folk og den fortryllende skj￸nnheten i den norske landsbygda.

Kjennetegn ved norsk trubadurmusikk:

Musikken til den norske trubaduren er preget av sin enkelhet, autentisitet og en dyp tilknytning til naturen. Tradisjonelle instrumenter som hardingfela, en unik norsk fele med sympatiske strykere, og trekkspill akkompagnerer ofte trubadurens vokal. Melodiene fremkaller det barske landskapet, de vidstrakte fjordene og den norske villmarkens mystiske lokke.

Temaer og historier:

Trubadurens tekster fordyper seg i en myriade av temaer, alt fra kj￦rlighet og tap til fortellinger om legendariske helter og mytiske skapninger. Hver sang forteller en historie, et ￸yeblikksbilde av norsk liv og folklore, og gir lytterne et innblikk i landets kulturelle og historiske fortellinger. Trubaduren fungerer som en kulturell vokter, som bevarer og videref￸rer de muntlige tradisjonene som definerer Norge.

Samtidens vekkelse:

De siste ￥rene har det v￦rt en oppblomstring av interessen for norsk folkemusikk, inkludert trubadurtradisjonen. Samtidsartister utforsker innovative m￥ter ￥ blande tradisjonelle melodier med moderne lyder, og introduserer denne eldgamle musikalske arven til en ny generasjon. Denne vekkelsen er ikke bare en nostalgisk reise inn i fortiden, men en feiring av den varige ￥nden i norsk musikk.

Prominente norske trubadurer:

Flere samtidsmusikere har omfavnet trubadurtradisjonen, tilf￸rt den med sine unike stiler mens de holder seg tro mot r￸ttene. Navn som Unni Boksasp, Sigrid Moldestad og Erlend Apneseth har blitt fakkelb￦rere av norsk folkemusikk, og fengslet publikum over hele verden med sin stemningsfulle historiefortelling og sjeleglade melodier.

Den norske trubaduren st￥r som en vokter av kulturell identitet, og bruker musikk som et fart￸y for ￥ transportere lyttere til hjertet av Norges landskap og historier. I en verden i rask endring fortsetter trubadurtradisjonen ￥ blomstre, og forbinder generasjoner gjennom musikkens tidl￸se kraft. Mens trubadurens melodier gir ekko over fjorder og daler, b￦rer de med seg essensen av Norges fortid, n￥tid og l￸ftet om en melodisk fremtid.

Besøk siden vår for mer informasjon. :-

norsk trubadur

Trubadur

bryllupssanger

Booke bryllupsband

[13melekradyo]

18 Kasım 2023 tarihli program kaydı.

Güncel deneysel kayıtlardan bir seçki // A selection of recent experimental recordings. Download.

01 – Lea Bertucci – Of Shadow and Substance (excerpt) 02 – Reinhold Friedl – Pissenlit 03 – Siavash Amini – The Darkness About The Pole (excerpt) 04 – Squncr – …Drowned Out… I 05 – Guentner | Spieth – Apastron 06 – Erlend Apneseth Trio & Maja Ratkje – Spor Etter Spor (Mellom Oss) 07 – Jessica Pavone – Nu Shu (Part 1) (excerpt) 08 – Nathan Davis – Versal 09 – The Pitch & Julia Reidy – Endless ≠ Limitless (excerpt) 10 – Sarah Davachi – Long Gradus (excerpt)

[zhanteimi]

Erlend Apneseth Trio & Maja S. K. Ratkje - Collage

Norway, 2023, avant-folk / free improvisation / sound collage

[catisforts]

«som en slegge, som en slegge går den mot stein, Anders Lysne kjører sleggen mot steinen, en kile i sprekken, en bue over hodet, den lange beve- gelsen sakte i luften, først fort rett mot steinen, sleggen mot flaten, klanket fjellimellom, gnist, det spruter små stein mot øynene, støvet opp i nesen, steinspon i øyevippene, musklene river time etter time, dumpe klank, opp bue klank, hellene deler seg, tumler, en helle legger på tuml, samler seg i røys, hellene tuml, små ras, heller, opp bue klank ras, og så klakk når hellen tar det siste spranget og blir røys, Anders Lysne spiser av krotakaken lent mot sleggen, Anders Lysne drikker av ølet lent mot sleggen, grønske og væte i nakken før igjen opp bue klank, tuml, røys, sleggen en vandringsstav, han lener seg mot sleggen og tar snushornet, steinstøv i nesen, et brak fra vognen, opp den bratteste kleiv støttes marmorblokken ut, bryter seg gjennom plankene og tumler nedover kleiven, og marmoren knuser kneet, Anders Lysnes hest, som bjørk, som kvist, med samme lyd knekker Anders Lysne sitt bein, og hesten kneler og hesten stopper marmor- blokken og hestens hyl, i buen av hestehår, hestens hyl, jeg holder meg for ørene, hesten knust under kongens marmor, og Anders Lysne tar sleggen, opp bue men ikke klank, en dumpere, uhyrlig lyd, han må kjøre sleggen i hestens hode, han må på stedet avlive sin egen hest med sin egen slegge, under hestens øre der bor det en tinning, Anders Lysne hyler når sleggen går i bue, når sleggen fullfører sin bue og kjøres inn i hestens tinning.»

- «Lysne» av Erlend Apneseth Trio, tekst opprinnelig av Erlend O. Nødtvedt

[donospl]

LIVE: Sokołowsko Jazz meets Punkt Festival 2023

[gacougnol]

(via Nova | Erlend Apneseth)

[musicollage]

Erlend Apneseth – Fragmentarium. Hubro : 2020.

[zaphmann]

In Memory of John Peel Show 220923 Podcast & Playlist

In Memory of John Peel Show 220923 Podcast & Playlist

“From just one show I have enough musical paths of discovery to mine to last a month, I don’t know how you do it… …assimilating over 1000 artists a week? Jeez” >> the best new music, independent of the industry system – back this show on patreon Paypal to zaph@zaphmann.com heard in over 90 countries via independent stations (RSS)Pod-Subscribe for free here or Embed/listen at podomatic –…

[chez-mimich]

FRAGMENTARIUM. Avevo ascoltato Erlend Apneseth, con il suo trio nello scorso dicembre a Novara, nell'ambito di Novara Jazz Winter 2019/2020 ed avevo ben compreso di non avere dinnanzi il solito musicista. "Frangmentarium" è un progetto commissionato in origine per il Kongsberg Jazz Festival, ed ora è un magnifico lavoro discografico, al trio originario con Erlend Apneseth ai violini, Stephan Meidel alla chitarra ed elettronica e Øyivind Hegg-Lunde alle percussioni, si sono uniti Hardanger Stein Urheim alla chitarra ed elettronica, Anja Lauvdal, piano e synt, Hans Hulbaekmo alla batteria, percussioni, arpa ebraica e flauto, Fredrik Luhr Dietrichson al contrabbasso, Ida Lovli Hilde alla fisarmonica. Quando la musica pesca nel profondo è difficile restare delusi. E qui siamo in presenza di qualcosa che va persino oltre la musica, forse siamo vicini ai suoni delle origini di una terra, come quella norvegese e nordica in generale, che già molto si presta all'introspezione sonora e non solo. Il titolo dell'album allude chiaramente al lavoro che Erlend Apneseth ha svolto anche negli archivi, alla ricerca di registrazioni folk del passato, spunti che ha magnificamente coniugato, come solo un vero grande artista sa fare, con la sperimentazione che forse per comodità chiamiamo "jazz", ma che comprende in sé ritmi, armonie e melodie che sembrano scardinare ogni possibile catalogazione. Forse anche l'etichetta di "folk" non è completamente pertinente, giustificata però, oltre che da campioni di "parlato", tratte dalle registrazioni d'archivio presso il "Folkmusikksenteret, anche da un magistrale uso di strumenti della tradizione. Apre l'album "Gangar" che potremmo definire una "ballad", ma che incomincia con tintinnii, piccole allusioni sonore, "puntillismo musicale" che prende la forma di un flusso e che mette insieme una melodia nascente da un primordiale silenzio, che potrebbe essere a pieno titolo quello di un fiordo o della "Strada dei Troll". Si prosegue con "Du fallande jord" tutta giocata sulle corde del violino, molto "string" e molto nordica anch'essa. Con "Fragmentarium" si entra nel cuore della ricerca di Erlend Apneseth, dove un intreccio di voci, introduce una trama musicale costruita (e decostruita), dall'arpa ebraica di Hans Hulbaekmo, dai violini, dalle percussioni, in un mirabile "pastiche" sonoro che turba e conforta, stupisce ed inquieta; e poi ancora "Gruvene", magnifico e strutturato caos di suggestioni nordiche, un laboratorio di suoni che sanno di muschi, ma anche pieni di riferimenti a culture musicali "altre". "No, etterpå" è un magnifico brano dove il violino di Erlend trasmette tutte le possibili vibrazioni emotive possibili, mentre il successivo " Det mørknar" mostra tutta la capacità di orchestrazione di Erlend Apneseth e del suo gruppo. Se avete un'idea della musica nordica come una musica malinconica, algida e un po' monocorde, qui troverete confermati tutti i vostri pregiudizi (che sono anche i miei), ma troverete l'idea che Erlend Apneseth è un musicista incredibilmente raffinato e capace di far sentire il folk (o il folk-jazz), come necessario, qualche volta addirittura indispensabile. "Idealmente vorrei che la musica contenesse, al tempo stesso, passato e futuro..." Sono le parole di Erlend, che meglio di qualsiasi commento , possono ben rappresentare l'idea originaria di tutta la sua musica. Il disco è uscito lo scorso 31 gennaio e sarebbe imperdonabile perderlo.

[linnheidi]

I did some photos in a fake sunset of Erlend Apneseth Trio because Bergen failed to provide any. It was a lot of fun because I had no control of the light! Their music is really original and mesmerizing, check it out here