digitaliseringiskolen-blog

[digitaliseringiskolen-blog]

Utfordringer og muligheter knyttet til eTwinning.

Hva er eTwinning? eTwinning er en nettressurs der lærere, rektorer og andre som jobber i skolen kan komme i kontakt med hverandre på tvers av landegrenser. Det ble lansert i 2005, og har i dag nesten 800 000 lærere registrert seg (eTwinning, 03.04.2020).

Våre erfaringer med eTwinning så langt er delt. Det er mye bra, men vi ser også forbedringspotensiale. Vi vil først nevne de mulighetene vi ser.

Muligheter: 1. Man kan på en enkel måte komme i kontakt med lærere fra andre land og kulturer, og videre bygge videre på denne kontakten.Dette er noe vi har fått erfare gjennom samarbeid med studenter fra Italia og Danmark.

Vi kom enkelt i kontakt med hverandre gjennom en felles prosjektside laget på eTwinning. Vi delte e-postadressene med hverandre og fikk via mail fra dem invitasjon til en facebookchat. Så slik opprettet vi kontakten, og har videre snakket, delt erfaringer og opprettet en kontakt som vi eventuelt kan ta videre når vi begynner å jobbe som lærere. 

2. Det gir også en unik mulighet til å finne lærere som underviser i samme fag og klassetrinn som oss selv, og som da kanskje vil være på utkikk etter samme type samarbeid. Dette danner da grunnlaget for å kunne dele opplegg med hverandre, kanskje jobbe parallelt med opplegget og følge hverandres utvikling. Dette kan være spennende også for elevene å se hvordan de jobber i andre land med samme tema. 

3. Siden man kan komme i kontakt med lærere verden over, gir dette muligheter til å bruke kontakten man oppretter inn i fag som geografi, samfunnsfag, KRLE, osv. Man kan bli kjent med andre religioner gjennom å prate og se hvordan andre klasser oppfører seg, og dermed få innblikk i gitt kultur. 

For eksempel kan vi bruke det inn i mat og helse. Vi kan se hvordan de forbereder, lager og spiser og dermed bli kjent med annen matkultur, og vi kan vise tilbake. Også kan vi prøve å lage hverandres oppskrift som vi får anbefalt fra dem. 

Utfordringer  Samtidig som eTwinning byr på mange muligheter, ser vi også at det har forbedringspotensiale. Her er noen utfordringer vi har tenkt litt på:

1. En av utfordringene vi ser er at når man kommuniserer med andre lærere på såkalte “sider” i prosjektrommet, så kan bare en “redigere siden” av gangen. Vi har jo muligheten til å lage felles dokumenter og dele ideer, men det er ikke mulighet for flere å redigere samtidig. Dette ødelegger muligheten for samskriving, noe som vi opplevde da vi laget våre sider i prosjektrommet vårt. En mulig måte å løse dette problemet er å samskrive i et felles dokument et annet sted (f.eks google docs) først, også kopierer og limer vi det inn på siden når vi er ferdige. Denne muligheten var det vi som benyttet oss av, og det fungerte veldig fint! Målet vårt med eTwinning var jo å skape kontakt med andre land, og det fikk vi til. 

2. Vi har synes at eTwinning fungerte bra for å opprette kontakt med andre. Men når dette er gjort så synes vi det er litt avansert å bruke. Dermed tyr man lett til andre ressurser og måter å kommunisere på. Så andre ressurser vi har benyttet oss av foreløpig er facebook og mail. Samarbeidet vårt er enda ikke ferdig og vi har snakket om å få til et videomøte, da enten via zoom eller skype. 

Oppsummering Da har vi sett på de mulighetene, men også de utfordringene vi har støtt på i vårt arbeid med eTwinning, og vi er stort sett fornøyd. Vi syns konseptet er fint i seg selv ,med tanke på at man kan opprette kontakt med andre land via denne plattformen. Mulighetene er store, og det er lett å kunne skrive selv og dele sine egne ideer, men begrensningene kommer når man skal samskrive og kommunisere med andre. Så her er det bare å se mulighetene for andre kommunikasjonsmuligheter, og ikke begrensningene ved at samskrivingen ikke fungerer optimalt på denne plattformen. 

Avslutningsvis i denne delen kan vi si at vi liker plattformens konsept, med å opprette kontakt med andre lærere på, og det å kunne dele vårt arbeid med hverandre. Videre kommunikasjon kan med fordel gjøres via andre plattformer. 

Hvordan vi kan jobbe i undervisningen vår.  Når det kommer til hvordan vi selv kan jobbe med eTwinning i vår egen undervisning så har det så vidt blitt nevnt i noen eksempler ovenfor, med blant annet å møte og bli kjent med andre kulturer og å lage mat fra andre land i mat og helse. Et annet eksempel er at man kan bruke det inn i nabospråksundervisningen i norskfaget. Et av kompetansemålene i norsk er å forstå nabospråkene (dansk og svensk) (Utdanningsdirektoratet, 2013). Her kan eTwinning være et verktøy. Man kan opprette kontakt med klasser fra disse landene og øve på å forstå hverandre. Videoen under viser flere måter å bruke eTwinning på, og hvorfor det er mye positivt knyttet til å bruke dette i klasserommet. 

Kilder:  - eTwinning. (03.04.2020). eTwinning er fellesskapet for skoler i Europa. Hentet fra https://www.etwinning.net/no/pub/index.htm

- Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i norsk (NOR1-05). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn

[digitaliseringiskolen-blog]

Bruk av sosiale medier i skolen

I dette blogginnlegget vil vi diskutere bruk av sosiale medier på skolen. Blant annet skal vi ta opp er hvordan sosiale medier kan hjelpe oss, som fremtidige lærere, i arbeidet. Både kollegialt og med elever. Videre skal vi reflektere rundt hvordan alderen til elevene spiller inn, og utfordringer rundt det. Vi vil også snakke om personvern og nettmobbing. Til slutt vil vi oppsummere kort. 

Vi tenker at kommunikasjon gjennom sosiale medier kan være et godt hjelpmiddel i vår rolle som lærere på flere måter. Hvis man ser på det kollegiale, kan det være en enkel og hensiktsmessig måte å dele ideer på. Man kan sammen bygge opp en mye større ressursbank, enn man klarer alene. Et eksempel på en app man kan ta i bruk er Pinterest. Her er det også mulighet å systematisere ut fra både alderstrinn og fag. 

I tillegg til å være et godt hjelpemiddel for kollegiale, kan sosiale medier være et godt tilskudd i undervisningen. Elevene kan blant annet opprette hver sin blogg. Der de på slutten av uken skal oppsummere og reflektere rundt hva de har lært i løpet av uken. Her er det også mulig å systematisere inn under ulike fag. Elevene får øvd seg på å skrive reflekterende og trekke ut det viktigste de har lært fra uken. En utfordring man må tenke på her er personvern. Dette kan blant annet gjelde registrering, behandling, lagring og bruk av personopplysninger, i dette tilfelle på nett (Torvlund, 2017, s. 81). Vi tenker derfor at om man skal bruke dette på 1.-7. trinn må elevene enten anonymiseres, eller linken/bloggen ikke publiseres offentlig. Et annet eksempel på hvordan sosiale medier kan være et godt hjelpmiddel i undervisningen er å bruke Skype, eller liknende, til å kommunisere med klasser eller personer fra andre land. Dette kan blant annet brukes i norsk, inn mot nabospråksundervisningen, gjennom regelmessige samtaler med klasser fra Sverige eller Danmark. Det kan også være hensiktsmessig i historie, slik som Terje Pedersen (ungdomsskolelærer ved Rothaugen skole i Bergen) gjorde i sin klasse: Han kontaktet personer fra hele verden gjennom sosiale medier, med den hensikten å snakke med mennesker som hadde opplevd ulike historiske begivenheter. Han sier at man på en slik måte kan “belyse annen kunnskap og et annet perspektiv enn lærebøkene” (Munthe, 2017). Et siste eksempel som vi ønsker å trekke frem er bruken av Youtube. Som elev på 1.-7. trinn er man under 13 år og kan derfor ikke opprette profil på Youtube. Barneombudet begrunner aldersgrensen med at  “nettjenester har ikke lov å samle personlig informasjon uten foreldrenes tillatelse” (Barneombudet). Men vi tenker likevel at man kan ta i bruk denne kanalen i klasserommet på en god måte, som kan fremme læring og motivasjon. Det finnes utallige kunnskapsmettede filmer som gi økt forståelse hos enkelte elever, ettersom alle lærer ulikt. I tillegg kan det fungere som et fint avbrekk i form av bevegelse (f.eks. en dans), avbrekk fra lærerens tavleundervisning eller analogt arbeid på plassen. 

Vi vil nå reflektere rundt en viktig etiske utfordring som man kan møte på om man bruker sosiale medier i skolen, nemlig nettmobbing. Det finnes selvfølgelig flere etiske utfordringer, men vi velger å vektlegge denne i dette blogginnlegget. Når vi gikk på skolen skjedde mobbingen på en helt annet måte enn den vi kan komme til å møte på når vi begynner som lærere. Nettmobbing kan skje på en mye mer skjult og anonym måte. Vi tror at nettmobbing kan være en “enklere” inngang til delaktighet for flere elever. Å sende en stygg melding er på mange måter lettere enn å si det ansikt til ansikt. Dette tenker vi er en av grunnene til at nettmobbing har blitt så vanlig. På flere sosiale medier kan man velge å være anonym, og det kan derfor være vanskelig å fange opp som lærere eller foreldre. Derfor mener vi at om man tar i bruk av sosiale medier i skolen må man være pro-aktiv og prøve å forebygge nettmobbing. Vi ville hatt tydelige retningslinjer og en prøvd å ha en åpen dialog rundt dette temaet i klassen. Men man har ingen garanti for at nettmobbingen likevel skjer. Derfor må vi som lærere følge med, og være delaktige i elevenes arbeid. 

En generell utfordring man vil møte på er tekniske problemer. Blant annet med tanke på internettilgang, innlogginger, strøm, osv. Noen eksempler kan være at elevene glemmer å lade enheten sin, eller ikke huske passordet til ulike plattformer. Dette er utfordringer vi vil møte, og de kan oppleves som tidstyver. Igjen tenker vi at tydelige retningslinjer og klasseledelse rundt bruk av digitale enheter og sosiale medier vil være avgjørende for om det digitale bidrar til læring og effektiviserer undervisningen. 

For å oppsummere vil vi si at bruk av sosiale medier i skolen kan bidra til læring og motivasjon. De didaktiske rammene og klasseledelse vil som i alt annet være en avgjørende faktor for om det vil fungere optimalt. Vi tenker også at man vil møte både tekniske og etiske utfordringer uansett hvor godt forberedt man er. Men gjennom å være pro-aktiv og forebyggende så vil man kunne minske dette, og møte det forberedt. 

Litteraturliste: - Barneombudet. Sosiale medier. https://barneombudet.no/dine-rettigheter/til-en-meningsfull-fritid/sosiale-medier/ - Munthe, K. (2017). Inviterer verden inn i klasserommet med sosiale medier. Barnevakten. https://www.barnevakten.no/inviterer-verden-inn-i-klasserommet-med-sosiale-medier/.  - Torvlund, O. (2017). Personvern. I Engen, B.K., Giæver, T.H. & Mifsud, L. (Red.), Digital dømmekraft (1.utgave, s. 80-89). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 

[digitaliseringiskolen-blog]

Hva kjennetegner den modernistiske lyrikken?

Lyrikk er en av litteraturens tre hovedsjangerer, i tillegg til episk diktning og dramatikk. Sjangeren kan både ha en tydelig form med faste mønster, eller helt frie vers. I dette blogginnlegget vil jeg utforske kort den modernistiske lyrikken, som ofte kjennetegnes ved blant annet frie vers. Den modernistiske litteraturen hadde sin hovedepoke fra 1890-1970, men man finner modernistiske dikt som er utgitt før og etter dette.

Generelt sett er viktige trekk som går igjen i mye av den modernistiske litteraturen et eksperimentelt formspråk og en følelse av storby og fremmedgjøring. Dette kan blant annet skyldes at flere og flere folk flyttet fra bygdene til storbyene. Modernistene fokuserte også på det ekte, virkelige og indre. De tok avstand fra både romantikken og realismen. Temaer som angst og ensomhet stod sentralt. 

Som nevnt i innledningen var frie vers et vanlig kjennetegn ved modernistisk lyrikk. Modernistene brøt med de tradisjonelle måtene å dikte på. I romantikken var det ofte enderim og en fast rytme. Dette finner vi mye mindre av i et modernistisk dikt. Strofene og versene i modernistiske dikt skiller seg også ut fra diktningen fra romantikken. De gikk fra å ofte ha lik lengde, til at lengden varierte fra strofe til strofe, og vers til vers. 

For å poengtere noen av det er peker på ovenfor vil jeg vise til et modernistisk dikt. Diktet heter “Fetrane kjem på døra” og er hentet fra diktsamlingen Is- og donald-svingane av Arnt Birkedal. Her kan man blant annet finne de frie versene som kjennetegner modernistisk lyrikk. I tillegg har strofene og versene ulike lengde.

Fetrane kjem på døra

Fetrane kjem på døra nokre sundagar, nokre striper. Dei er kraftige for alderen. Dei er spede, ut- spedde. Overreinslige, skitferdige. Dumme som gjæser,  rappe som høns, milde som duer. Fleire er ikkje rett navla. Alle har teite huer. Dei kjem

og krev å få sjokolade-zulu- vaflar, raud, raud saft og bunkar gammalt lesestoff med seg bak i solveggen: Sjølv

kjem eg ifrå Hagen bortom hagane, der verken fetrar eller navlar finst. Dei må då fatta og begripa, der dei lyfter safta, blar om blada med dei teite, feite fingrane sine, at dei ikkje er i slekt med meg. 

 Kilder:

- Birkedal, A. (2004). Is- og Donald-svingane. Oslo: Det norske samlaget.

- Federl, M., Isaksen Eftedal, C. & Simonsen, B. (23.01.2018). Lyrikkhistorisk tidslinje. Hentet fra: https://ndla.no/nb/subjects/subject:19/topic:1:186579/topic:1:47956/resource:1:70493

- Skei, H.H. (2006). Å lese litteratur (2.utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk. 

- Skei, H.H. (20.02.2018). Lyrikk. Hentet fra: https://snl.no/lyrikk

- Skei, H.H. (25.06.2019). Modernisme - litteratur. Hentet fra: https://snl.no/modernisme_-_litteratur

[digitaliseringiskolen-blog]

Kinamannen - en roman eller biografi?

Kinamannen er en roman skrevet av Brynjulf Jung Tjønn. Den ble utgitt i 2011 av forlaget Cappelen Damm. 

I boken møter vi Gjermund Brekke. Han ble født i storbyen Soul i Sør-Korea, men som toåring ble han adoptert til en gårdsfamilie fra Feios i Sogn og Fjordane. Vi blir kjent med Gjermunds liv gjennom hverdagshendelser fra sin barndom, som han ser tilbake på som voksen. Hovedpersonen skildrer hans lengsel etter å høre til og passe inn. Et viktig aspekt inn i dette er foreldrenes ønske om at Gjermund skal ta over gården etter dem. Men vi skjønner ganske fort at det ikke er noe for Gjermund. Dette er bare et av de mange stedene han føler at han ikke passer inn. I løpet av boken forteller hovedpersonen om tilfeller der nordmenn har snakket til han på engelsk eller spurt han om hvem han heiet på i en fotballkamp mellom Norge og Sør-Korea. Gjermund skildrer hvordan disse hendelsene påvirket han og hans følelse av annerledeshet. Alle disse hverdagshendelsene leder Gjermund frem til en reise, tilbake til sine røtter, tilbake til Soul. 

Da jeg leste romanen fikk jeg en følelse av at den er skrevet biografisk. Dette inntrykket kom av detaljerte beskrivelser av hendelsene, bildet på forsiden som er av en ung asiatisk gutt og hvordan jeg-person er brukt i boken. I tillegg møter vi mange ulike karakterer som fremstår som virkelige mennesker. Blant annet Gjermund, hans kone og sønn, faren og moren til Gjermund, noen gutter fra klassen, en del andre familiemedlemmer og flere mennesker fra bygda Gjermund bor i. 

I etterkant av at jeg hadde lest boken, leste jeg et intervju som blogger bak bloggen bokelskerinnen.com stod for, Elin Brend Bjørheier. Hun intervjuet Jung Tjønn og spurte han om boken Kinamannen. I dette intervjuet fikk jeg bekreftet mistanken min. Jung Tjønn sier nemlig at mange av hendelsene og karakterene i boken er hentet fra hans liv. Blant annet sier han «Far i boken min, er far i virkeligheten. Det samme er mor. Andre nære familiemedlemmer, som onkler, tanter og søskenbarn har jeg anonymisert. Det samme gjelder mennesker i bygda.» (Bjørheier, 2011). Da jeg leste dette tenkte jeg på hvordan det må være å bli utlevert i en bok som fremstår som en roman. Flere norske forfattere, blant annet Karl Ove Knausgård, har blitt anklaget for å skrive om familiemedlemmer eller mennesker rundt seg i en skjønnlitterær roman. Dette har ført til store diskusjoner og reaksjoner. Så mitt spørsmål inn i denne diskusjonen er: Hvor går grensen for hva som kan kalles en roman og hva som er en biografi? Kinamannen er en bok man kan stille dette spørsmålet til. Hva synes faren og moren til Jung Tjønn om boken? Eller klassekameratene fra barneskolen? Dette er det bare de som har svar på, men det er en viktig og relevant diskusjon å ha i 2019. Det finnes kanskje ikke et tydelig svar på dette, men det er et absolutt et interessant spørsmål å stille seg selv når man leser Kinamannen.  

Kilder: - Bjørheier, E.B. (2011, 23.august). Bokelskerinnen intervjuer: Brynjulf Jung Tjønn (Blogginnlegg). Hentet fra : https://bokelskerinnen.com/2011/08/bokelskerinnen-intervjuer-brynjulf-jung-tjonn/

- Tjønn, B.J. (2011). Kinamannen. Cappelen Damm.

[digitaliseringiskolen-blog]

Et sammendrag av innledning i “Litteraturhistoriens barn”

“Litteraturhistoriens barn” er skrevet av Anne Kari Skardhamar. Den ble utgitt i 2011, og er en bok som tar opp hvordan barndom og oppvekst fremtrer eller har fremtrådt i skjønnlitterære tekster gjennom ulike litteraturhistoriske perioder. Jeg vil i dette blogginnlegget gi et kort sammendrag fra innledningen av boken, som også fungere som en slags oppsummeringen av hele boken. 

Skardhamar peker på tre faktorer vi må se etter for å kunne si noe om barne- og oppvekstsynet i litteraturen. Det første er hva som vektlegges og problematiseres i beskrivelsen av barnet. Deretter må man se på hvordan fortelleren beskriver barns problemer, behov og følelser. Og til slutt snakker hun om at vi må se funnene fra de to andre faktorene i en litteraturhistorisk sammenheng. 

Skjønnlitteraturen kan være en måte å skape sin egen virkelighet på (Nussbaums, M.C.) og/eller en måte å se seg selv utenfra på, gjennom livsbilder (Nielsen, E.A). Disse to vinklingene blir i resten av boken brukt som utgangspunkt i en analyse for å se nærmere på barne- og oppvekstskildringene i ulike tekster. Boken tar for seg mange fiktive barn og deres liv. De strever på ulike måter og mangler trygghet. Et eksempel som trekkes frem er Trond fra boken “Ut å stjæle hester”, som hele livet sitt går og tenker på om faren hans er glad i ham. Dette er bare et av over seksti fiktive barn som blir presentert og sett nærmere på i boken. 

Et viktig fokus i “Litteraturhistoriens barn” er å se på de ulike barne- og oppvekstskildringene i en litteraturhistorisk sammenheng. Skardhamar skriver i innledningen et avsnitt som på mange måter oppsummerer mye av det boken sier om dette. Hun skriver “menneskesyn og virkelighetsoppfatning kommer frem i en rekke skildringer av barn. Synet på barnet i litteraturen skifter, brytes, diskuteres og nyanseres. Sterkt forenklet kan en ane en linje i forståelse og oppdragelse av barn. Denne linja starter med vikingbarnas maktidealer og helgenbarnas gudfryktighet og fortsetter til folkediktningens skjebnetro, romantikkens idealisering av barn, naturalismens determinisme med fremstilling av barn som offer, mellomkrigslitteraturens psykologiske og filosofiske forklaringer av barn, og frem til etterkrigslitteraturens og nyere tids litteraturs diskusjon om  hvor stor grad barn er autonome, ansvarlige og utsatte for voksnes og tilfeldigheters spill”.

Barnet har altså på ulike måter blitt fremstilt i litteraturen gjennom tidene. Dette tar boken “Litteraturhistoriens barn” for seg og ser nærmere på. Så om du synes dette høres interessant ut så sjekk ut boken i linken nedenfor. 

https://www.ark.no/boker/Anne-Kari-Skardhamar-Litteraturhistoriens-barn-9788274775145?as_templateId=4152191&gclid=CjwKCAjw1_PqBRBIEiwA71rmtaete625f-6SOzF8xQbWYiZC6BdlvX1eZ-YXYHSyWBU_QJFb1SDwaBoCzU8QAvD_BwE&gclsrc=aw.ds