psyk2

[psyk2]

Her har dere link til arbeidsplan for de neste ukene. Husk å lagre deres egen versjon på pcen. Dere vil kun få utdelt et eksemplar, og velger selv om dere vil skrive for hånd eller på pc. Det blir med andre ord mye selvstendig arbeid fremover. I planen finner dere ALL informasjon og ALLE linker dere trenger. 

[psyk2]

Plan for timene - tirsdag 21.11.17

I dag vil dere bli inndelt i to grupper etter en kort felles oppstart i klasserommet.

Gruppe A starter arbeidet med innleveringsoppgaven i sosialpsykologi (mobbing og grupper) på grupperommene i 3. etg. Oppgaven har dere fått/ får dere utdelt, og den ligger også ute på ITSL med frister og vurderingskriterier. 

Gruppe B starter i klasserommet, hvor vi skal ha en gjennomgang av siste del av kapittel 5 (massesuggesjon). 

Vi bytter grupper kl. 15:00. Felles avslutning og utsjekk i klasserommet kl 15:40. 

[psyk2]

Om kilder og kildehenvisning til eksamen

Eksemplene viser hvordan du skriver referansen i teksten og i referanselisten ettersom hvilke materialtype du skal sitere.

Referanseliste i APA-stil:

Når du skriver en referanseliste i APA-stil, må du huske:

Ordne listen alfabetisk etter etternavn

Bruke & før siste forfatter hvis det er to til sju forfattere

Når det er åtte eller flere forfattere, ta med de seks første etterfulgt av utelatelsestegn og legg til siste forfatter. Eksempel: Krishnan, K. J., Reeve, A. K., Samuels, D. C., Chinnery, P. F., Blackwood, J. K., Taylor, R. W., . . . Turnbull, D. M.

Bruke kursiv på:

Hengende avsnitt på andre og følgende linjer i en referanse

Referanselisten starter på en ny side. Bruk Referanseliste eller Litteraturliste som overskrift

navn på tidsskrift og volum

boktittel

APA-stil i løpende tekst

Når du bruker APA-stilen i løpende tekst, må du huske:

Flere publikasjoner fra samme forfatter utgitt samme år skilles fra hverandre med a, b, c osv. etter årstallet. Eksempel: Hansen (1988a) og Hansen (1988b)

Hvis et arbeid ikke har en forfatter, eller hvis forfatteren er anonym, skal du oppgi de første ordene av tittelen og årstall. Tittel på artikkel, kapittel eller webside skrives med anførselstegn, mens tittel på bok, brosjyre eller rapport skrives i kursiv. Eksempel: Et enklere og mer rettferdig inntektssystem (1996)

Publikasjon med flere forfattere som blir referert til flere ganger:

Når du bruker sekundærkilder, skal du navngi kilden din og oppgi sitat for sekundærkilden. Eksempel: Johnson og Peters studier (som sitert i Wagner, 1982)…

Bruke sidetall ved:

2 forfattere: oppgi begge forfatternes navn hver gang du siterer dem. Eksempel: Furseth og Everett (1997) – eller – (Furseth & Everett, 1997)

3, 4 eller 5 forfattere: oppgi alle navnene kun første gang du siterer. Deretter bruker du kun etternavn på den første forfatteren etterfulgt av et al. Eksempel: Ramaekers, Berghausb, Laarc og Drummer (2004), deretter Ramaekers et al. (2004)

6 eller flere forfattere: oppgi kun etternavn på første forfatter etterfulgt av et al. Eksempel: Cheng et al. (2004)

direkte sitat

hvis du bruker ideer fra en spesifikk side/spesifikke sider i et verk

Henvisninger:

Eksempel: Forskere som Warwick (1992), Taylor og Smith (1994) og King et al. (1997) finner at…

Sitater:

Direkte sitater på mindre enn 40 ord integreres i teksten og markeres med anførselstegn. Sitater på 40 ord eller mer skrives som et eget avsnitt med innrykk, uten anførselstegn.

Eksempler:

Kort sitat: ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenheng sitatet brukes i” (Stene, 1999, s. 125).

Forfatterens navn er flettet inn i teksten: Stene (1999) definerer det å sitere slik: ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenhengen sitatet brukes i” (s. 125).

Kilde med flere forfattere: ”Ved direkte sitater skal henvisningen gi informasjon om forfatter, årstall og sidetall” (Furseth & Everett, 1997, s. 141).

Indirekte sitater (parafraser):

Et indirekte sitat er en omformulering av den originale teksten.

Eksempel: Furseth og Everett (1997) hevder at den viktigste årsaken til at du skal bruke kildehenvisninger og litteraturliste er et ideal om at forskningen er et kollektivt prosjekt. Forskningen skal være etterprøvbar, og de som leser ditt arbeid skal kunne finne de kildene du har hentet stoffet fra (s. 142).

Mer om APA-stilen:

Informasjon om hvordan du skriver referanser i tekst og i referanselisten med APA-stilen er hentet fra nettstedet APA Style og fra American Psychological Association (2010). Veiledningen Litteraturhenvisninger etter APA, utarbeidet av Unni Knutsen ved Høgskolen i Oslo, blir jevnlig oppdatert og har også eksempler på nyere dokumenttyper.

American Psychological Association. (2010). Publication manual of the American Psychological Association (6. utg.). Washington, DC: Forfatter.

[psyk2]

Eksamenstips

Slik jeg leser forberedelsesdelen, kan det være lurt å lese seg opp på: Maslow (fordi behov styrer nesten all atferd) Mead (selvbilde og speilingsteori - knytt opp mot sosiale medier) Goffmans dramaturgiske modell (frontstage og backstage) Festinger (trekomponentmodellen og kognitiv dissonans) Antonovsky (SOC/opplevelse av sammenheng) Forskning knyttet til sosiale medier, sosial sammenlikningsteori(Festinger) og selvbilde(Mead). Søk opp på snl.no og forskning.no) Grupper (se opp mot behov/Maslow) , gruppetyper og konformitet (Asch) Sårbarhet og risiko(stress-sårbarhetsmodell) og betydningen av sosial støtte Forebyggende psykisk helsearbeid (primær, sekundær, tertiær) Lykkeforskning (husker dere TED-foredraget vi så i starten av skoleåret? NRK-serien Jeg mot meg? Hva kan dere bruke av dette? Forslag til å løse skriftlige eksamensoppgaver i PSY2: https://psykologi.cappelendamm.no/elevreal/tekst.html?tid=2086321&sec_tid=1946809

[psyk2]

Torsdag 18. mai: Eksamensforberedelser

Håper dere alle hadde en fin 17. mai:-) 

Ettersom mange ikke har time før kl 14, kan dere bruke tiden som dere vil til å forberede dere til eksamen (evt i andre fag om dere ikke kom opp i psykologi).

Se på læreplanen i psykologi 2 (side 6 i linken), og lag et tankekart over de 4 hovedområdene og kompetansemålene. Les i læreboka + her på Tumblr. PÅ nettsidene til Cappelen Damm kan dere innenfor de ulike kapitlene også lese mer om sentrale teorier i faget.

LES masse og få oversikt over teorier og fagbegreper. Presentasjonen fra forrige time ligger på itslearning, og tidligere eksamensoppgaver gjennomgås på tirsdag. 

Jeg fortsetter retting av tentamen! 

Ingvild

[psyk2]

Nå som nesten hele klassen kom opp i skriftlig eksamen i psykologi 2, vil all fokus være på denne de neste timene. Jeg var i forrige uke en hel kveld på et eksamenskurs i psykologi 2 hos Aschehoug forlag, og fikk der mange nyttige eksamenstips til dere (se bilder over).

Tirsdag 16. mai bruker vi på å gjennomgå krav til en god eksamensbesvarelse.  Presentasjonen finner dere på Itslearning (under presentasjoner - 2. termin).

Jeg vil også prioritere retting av tentamener før resten av prosjektoppgavene, så dere kan få en tilbakemelding før eksamen.

I mellomtiden finner dere noen gode tips om hvordan en eksamensoppgave i psykologi 2 kan disponeres her: https://psykologi.cappelendamm.no/elevreal/tekst.html?tid=2086321&sec_tid=1946809

Les alt dere kan på egenhånd parallelt med timene i faget, så skal nok dette gå bra! 🙏💪🏻

[psyk2]

Tema for tentamen 10. mai

I morgen, onsdag 10. mai, skal dere som kjent ha tentamen i psykologi 2. Dere møter i klasserommet klokken 08:15. Husk mat og drikke. 

Hovedtema i læreplanen: Helsepsykologi (altså det samme som dere har jobbet med de siste ukene). 

Tema for oppgaven: Ungdom og depresjon. 

Særlig relevante kompetansemål (helsepsykologi):

●      beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelser

●      forklare hvordan fysisk og psykisk helse påvirker hverandre

●      gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid

●      drøfte utfordringer ved å være pårørende eller venner til personer med psykisk lidelser, og gi eksempler på mestringsstrategier

Aktuelle artikler/kilder: 

Aktuelle kilder er lærebokas kap. 12 og 13 + lenkene under (og ellers temaer du kan trekke inn fra det vi har lært i psykologien tidligere). Du trenger ikke lese alle artiklene - velg deg ut de du mener er mest sentrale. Disse kan du skrive ut eller lagre på pcen eller en minnepenn til i morgen.

Vil få stadig flere deprimerte (forskning.no)

Engasjerte på skolen tross depresjon (forskning.no)

Søvnvansker kan gi 16-åringer depresjon (forskning.no)

Én av tre tenåringer er kronisk stressa (forskning.no)

Psykisk unge får medisiner - ikke oppfølgning (forskning.no)

Guttene takler stress dårligst (forskning.no)

Nytt lavterskeltilbud hjelper deprimert ungdom

Diagnoser skjuler jenters raseri (kronikk - Aftenposten)

Vi jakter på feil svar (mening si’D - Aftenposten)

Mange unge sliter psykisk - familieforhold er ofte årsaken (artikkel - nrk.no)

VIP - veiledning og informasjon om psykisk helse (hjemmeside)

Tre ganger så mange jenter som gutter sliter psykisk (artikkel - nrk.no)

Depresjon kan forebygges (kronikk - Aftenposten)

Mestringsstrategier - salutogense (hjemmeside - Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Mestring hos ungdom (Psykologitidsskriftet - litt krevende fagartikkel, men veldig interessant)

[psyk2]

FILM i Afrika tirsdag og torsdag

Møt opp i Afrika både tirsdag og torsdag denne uka. Vi skal se filmen A Beautiful Mind, som blant annet handler om å utvikle og leve med schizofreni. Dere kan lese mer om filmen, som har vunnet hele 4 Oscar (blant annet for beste film) på lenkene under:

https://no.wikipedia.org/wiki/Et_vakkert_sinn_(film)

http://www.imdb.com/title/tt0268978/ 

VI SES :-) 

[psyk2]

Prosjektoppgaven: Tips til kilder

Her kommer diverse lenker til relevante, gode kilder som dere kan se nærmere på når dere skal skrive om kompetansemålene i Helsepsykologi: 

Beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelser (kap.13)

Forklare hvordan fysisk og psykisk helse påvirker hverandre (kap.12)

Gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk perspektiv (kap.12)

Drøfte utfordringer ved å være pårørende eller venner til personer med psykisk lidelser, og gi eksempler på mestringsstrategier (kap.13)

Fagartikler:

Denne første vil jeg at ALLE skal lese:

https://psykologisk.no/2015/04/bli-lykkeligere/

Her er et utdrag: 

“Materielle goder gir i beste fall kortvarig lykke. I verste fall gir jakten på stadig påfyll en konstant misfornøydhet med det som er. Når vi forskere undersøker mennesker som generelt har høy livskvalitet og hverdagslykke, finner vi følgende kjennetegn ved dem:

De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.

De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.

De har livsmål, ambisjoner og drømmer.

De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.

De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.

De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.

De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.

De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.

De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.

De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.

De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.

De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

Det er få mennesker som har alle disse egenskapene, men det hjelper å ha noen av dem. Hvilke kjenner du deg igjen i, og hvilke kan du ha utbytte av å styrke?”

http://forskning.no/2017/02/bli-kvitt-depresjonen-ved-fa-kontroll-over-tankene/produsert-og-finansiert-av/ntnu

http://forskning.no/psykiske-lidelser-depresjon-arbeid-ledelse-og-organisasjon-organisasjonspsykologi-skole-og-utdanning

http://www.aftenposten.no/viten/Kan-okolandsbyer-ha-like-positiv-effekt-pa-den-mentale-helsen-som-sosken-619307b.html

http://forskning.no/forebyggende-helse-helsepolitikk-helsetjeneste-helseadministrasjon-barn-og-ungdom-skole-og-utdanning

http://forskning.no/forebyggende-helse-psykiske-lidelser-religion/2012/05/bidrar-til-apenhet-om-psykisk-helse

https://www.nrk.no/ytring/fattigdom-odelegger-barns-hjerner-1.13469499

http://www.adressa.no/kultur/2017/04/24/Innlagt-i-tre-%C3%A5r-med-anoreksi-14633838.ece

https://morgenbladet.no/ideer/2017/04/kjaere-emma-og-linnea

http://harvest.as/artikkel/a-spille-pa-lag-med-instinktene

http://forskning.no/helse-aldring-alzheimer/2016/04/parorende-har-darligere-livskvalitet

http://forskning.no/helse-forebyggende-helse-psykologi-stub/2008/04/samtalegrupper-bor-brukes-oftere

http://forskning.no/forebyggende-helse-depresjon-trening-barn-og-ungdom/2008/02/trening-kan-bedre-angst-og-depresjon

https://psykologisk.no/2016/06/du-er-aldri-sa-normal-som-nar-du-er-syk/

http://www.pkompetanse.no/parorende/

Blogger: 

http://www.mentalhelse.no/psykobloggen/alle-blogginnlegg

https://anncathrina.com/

Podcaster: 

Psykologilunsj: 

https://psykologisk.no/2015/11/psykologlunsj63/ 

https://psykologisk.no/2017/04/psykologlunsj88/ 

Alle episodene: http://www.psykologibloggen.no/?cat=529

Sånn er du (Basert på personlighetstesten “The Big Five”):

https://radio.nrk.no/serie/saann-er-du (ligger også iTunes og podcaster-appen)

TV-serier/programmer: 

Debatt om psykisk helse blant unge:

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56031417/14-03-2017#t=28m40s

Kan det bli for mye åpenhet rundt psykisk helse? 

 https://tv.nrk.no/serie/innafor/MDDP12100416/sesong-1/episode-4

Om å leve med schizofreni: 

https://tv.nrk.no/serie/stemmene-i-hodet

Diverse diagnoser forklart av ungdom selv. Viser også gruppeterapi i praksis: 

https://tv.nrk.no/serie/jeg-mot-meg

Foto: NRK.no (”Stemmene i hodet”)

[psyk2]

Plan tirsdag 25. april

Vi skal fortsette med prosjektarbeidet og veiledning på sakene dere skriver. Men; for å skrive godt om kompetansemålet knytte til ulike psykiske vansker og lidelser, MÅ dere lese dere godt opp på kapittel 13 først. 

Jeg forventer at dere leser både kapittel 12 og 13 underveis i prosjektet (og ekstra godt på det dere skal skrive om). 

Så hvis noen av dere har fritime før psykologien i dag, vet dere hva dere kan bruke tiden mest fornuftig på: LESE! 

I dag møter dere til timen som vanlig, men på torsdag skal dere få bruke hele økten til å skrive, og kan da jobbe hjemme, dra ut og gjøre intervjuer, e.l.

Merk at endelig innleveringsfrist for prosjektet er torsdag 4. mai. Oppdatert oppgavetekst finner dere to poster lengre ned, eller her: https://psyk2.tumblr.com/post/159153131960/prosjektarbeid-helsepsykologi

Vi ses klokken 14:15 :-)  

[psyk2]

OAS (Opplevelse av sammenheng) - Antonovsky

Som nevnt i forrige time, kan OAS-modellen, være med på å forklare hvorfor noen tåler stress og motstand bedre enn andre.

Aaron Antonovsky (1923-1994) var en israelsk-amerikansk professor i medisinsk sosiolog. Han ble født i USA men emigrerte i 1960 til Israel etter at han var ferdig med sin doktorgrad ved Yale University.

Antonovsky er mest kjent for sitt omfattende arbeid og forsking knyttet til forholdet mellom stress og helse, og vår evne til å overvinne vanskelige og stressende situasjoner. Han var spesielt opptatt av hvorfor noen mennesker overvinner motstand, stress, krise og voldsomme begivenheter uten å bli syke, mens andre ikke klarer dette på samme måte. Hva er det som gjør at noen holder seg friske til tross for vanskelige omgivelser og levevilkår? Han har fokus på menneskers ressurser og motstandskraft, og mener dette igjen avhenger av vår opplevelse av sammenheng (OAS) i tilværelsen. 

Denne opplevelsen av sammenheng bygger igjen på at man opplever sin tilværelse som forståelig, håndterbar og meningsfull. Jo høyere grad av OAS, jo lettere er det for oss å håndtere situasjonen. Hans fokus er på hvordan noen klarte å holde seg friske, ikke hvorfor noen ble syke. Dette perspektivet gjør at vi kan plassere han inn under humanistisk psykologi.

Antonovsky var med på å etablere det medisinske fakultetet ved Ben-Gurion Universitetet, der han jobbet som professor i over tyve år. Det var her han etterhvert utviklet sin teori om helse og sykdom, hans arbeid er presentert i blant annet bøkene Health, Stress and Coping (1979) og Unraveling the Mystery of Health (1987). 

På side 370 i læreboka kan dere lese mer om Antonovsky og annen mestringsteori. 

[psyk2]

Prosjektarbeid - helsepsykologi

I gruppene dere nå har dannet skal dere levere tekster og innhold til en guide om psykisk helse. Format velger dere selv. Dere kan f.eks. skrive blogg, lage en brosjyre, en liten bok, film, en instagram-profil med bilder og tekst, eller en nettside. Poenget er at dere skal levere et ferdig «produkt», og at dere samtidig besvarer kompetansemålene i helsepsykologi i læreplanen (se punktene under). 

Dere skal ifølge denne delen av læreplanen kunne:

Beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelser (kap.13)

Forklare hvordan fysisk og psykisk helse påvirker hverandre (kap.12)

Gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk perspektiv (kap.12)

Drøfte utfordringer ved å være pårørende eller venner til personer med psykisk lidelser, og gi eksempler på mestringsstrategier (kap.13)

Viktig info om prosjektet: 

Hvordan dere besvarer oppgaven (blogg vs. brosjyre, intervju, vs. fagartikler, debattinnlegg e.l.)  er i stor grad opp til dere, men det er viktig at dere strukturerer arbeidet på en måte som dekker alle målene. Dere vil få veiledning underveis. 

ALLE må lese kapittel 12 og 13 på egenhånd, og vi gjennomgår kapitlene innimellom arbeidet med prosjektet.

Det gis karakter basert på prosess, individuelle bidrag, kildebruk, logger og endelig «produkt» (se link til vurderingskriterier).    

(NY) innleveringsfrist: 

Torsdag 4. mai, uke 18.

Link til vurderingskriterier: 

https://docs.google.com/document/d/1xwfS8TV9j3dwtJbuSfzY8El7HOu7ZmsqiB_qQ8V786A/edit?usp=sharing

[psyk2]

PLAN UKE 13

I timene på tirsdag skal de tre siste gruppene presentere sine artikler fra media, før vi vi runder av kapittel 11 (tema: massesuggesjon). 

Fra og med torsdag er det HELSEPSYKOLOGI som er neste og siste hovedtema i faget.

NB! Hvis noen av dere har ledig tid før timene kan dere starte med å lese kapittel 12, Psykisk helsearbeid, forebygging og behandling. 

Her er kompetansemålene vi vil ha fokus på denne uka: 

Bieber-fansen i Oslo. 

[psyk2]

UKE 12

TIRSDAG:

Vi møtes i klasserommet til vanlig tid i dag. Dere får første halvtimen til å ferdigstille arbeidet med selvvalgte artikler.

Når dere legger frem saken deres for klassen skal dere besvare følgende: 

Hvor fant dere saken? (mediekanal)

Hva handler den om og hvem har skrevet eller laget den?

Hvem er oppgitt som kilder i saken? (intervjuobjekter, forsking, e.l.)

Hva tror dere er hensikten med saken?

Hva finner dere når dere googler overskriften sammen med mediekanalen dere fant saken i?

Er saken mye omtalt? Delt på facebook? Debattert? (f. eks på facebook, i andre medier e.l.)

Hvem er saken rettet mot? (samfunnsgrupper/målgrupper)

På hvilken måte kan temaet/saken påvirke en eller flere samfunnsgrupper?

Er saken nøytralt vinklet eller skrevet til fordel for en eller flere grupper? Er den stigmatiserende? Er journalisten påvirket av kildene sine, f.eks kommersielle aktører? 

Hva mener dere selv om dette temaet?

Ble dere påvirket? Hvorfor/hvorfor ikke/på hvilken måte? Begrunn!

TORSDAG: DIGITAL HJEMMEDAG (alle lærerne er på seminar denne dagen):  

Når du har lest ferdig kapittelet (som var lekse til tirsdag) og siste del om massesuggesjon, skal du på torsdag svare på spørsmål 1-7 & 13-20 på side 315 i læreboka. 

Last opp svarene dine i innleveringsmappe på Itslearning. Det vil bli gitt anmerkning for manglende innlevering. Dere skal svare og levere individuelt. 

[psyk2]

Plan - torsdag 16. mars

HVA?

LÆRINGSMÅL: Du skal kunne drøfte hvordan massemedier påvirker oss

I dag skal dere finne frem til en artikkel/sak fra media knyttet til kompetansemålet over, og presentere det dere har funnet for klassen neste uke. Dere jobber i grupper på 3-5 personer.

HVORDAN?

1. Tenk gjennom, diskuter og sjekk ulike mediekanaler for aktuelle saker dere mener bevisst eller ubevisst påvirker en eller flere samfunnsgrupper. Temaet kan være knyttet til alder, kjønn, yrke, etnisk opprinnelse, politisk ståsted, osv., eller en mer spesifikk målgruppe, f. eks russ, skoleelever i videregående skole, småbarnsforeldre, andre generasjons innvandrere, e.l.

 2. Bli enige om tema/sak dere vil sette dere nærmere inn i og presentere for resten av klassen. Dere velger selv presentasjonsform.

 3.  Finn ut:

Hvor fant dere saken? (mediekanal)

Hva handler den om og hvem har skrevet eller laget den?

Hvem er oppgitt som kilder i saken? (intervjuobjekter, forsking, e.l.)

Hva tror dere er hensikten med saken?

Hva finner dere når dere googler overskriften sammen med mediekanalen dere fant saken i?

Er saken mye omtalt? Delt på facebook? Debattert? (f. eks på facebook, i andre medier e.l.)

Hvem er saken rettet mot? (samfunnsgrupper/målgrupper)

På hvilken måte kan temaet/saken påvirke en eller flere samfunnsgrupper?

Hva mener dere selv om dette temaet?

Ble dere påvirket? Hvorfor/hvorfor ikke/på hvilken måte? Begrunn!

NÅR?

Dere bruker dagens timer + første halvdel av tirsdagens timer neste uke på opplegget. Parallelt og som lekse skal dere lese kapittel 11 i læreboka, side 279-302. NB! Det som står om sosiale medier kan dere lese mer overfladisk, ettersom boka er nokså utdatert på dette temaet. Lykke til!

[psyk2]

Tidspunkt for fagsamtaler - onsdag 15. mars

Alle samtaler i 3. etg. på grupperom 313. Møt opp på Tangen (ved Fuglekassa) ca 10 minutter før oppsatt tid.

ONSDAG:

08:30: Saruni, Madiha og Asra

09:00: Samia, Hamda og Sadia

09:30: Nuray og Shamir

10:00: Jaspreet, Thomas og Halil

10:30: Hena, Rabiya og Sofie

11:00: Sanrose, Emilie, Nicole

12:00: Celine, Nina og Sigurd

12:30: Fatima og Siri

13:00: Talha, Jeanine og Ramin

De som var borte i dag må ta kontakt med meg for å sette opp samtale asap. 

Dere møter i timen som vanlig på torsdag. 

Tema: Massekommunikasjon, kapittel 11. Fint om dere til da har skumlest første del av kapittelet, side 279-302.