psykologi2elever-blog

[psykologi2elever-blog]

Hva er forskjellen på en psykisk vanske og en psykisk lidelse?

Opp- og nedturer er noe vi alle opplever en eller annen gang i løpet av livet. Det finnes psykiske vansker og det finnes psykiske lidelser, dette er to ting man skiller mellom. For utrolig mange starter det med psykiske vansker og utvikler seg videre til en psykisk lidelse. Psykiske vansker kalles ikke for en diagnose. Grunnen til det er at selv om det er mentale vansker, er de ikke alvorlige som psykiske lidelser. En psykisk vanske kan være at du ikke trives på skolen på grunn av blant annet kroppspress. Den psykiske vansken kan utvikle seg videre til en spiseforstyrrelse som er en psykisk lidelse.

Psykiske lidelser omfatter psykiske vansker der symptomene er blitt så omfattende at det kan stilles en diagnose. Psykiske lidelse kan være alt fra fobier, angst lettere depresjoner til sykdommer som er alvorlige som bipolar lidelse, schizofreni eller paranoia.

- Hena

Kilder: http://www.kognitiv.no/psykiske-lidelser/ulike-typer/ https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskhelse/psykiske-plager-og-lidelser-hos-vok/ http://www.kognitiv.no/psykiske-lidelser/

[psykologi2elever-blog]

Psykiske lidelser

Hei folkens! I dag tenkte jeg å ta opp noe veldig viktig. Nemlig hvilken psykisk lidelse de fleste har i dagens samfunn. Hva kan være årsaken til at så mange mennesker sliter med nettopp disse lidelsene?

Depresjon og angst

Depresjonsfølelse, tap av interesser og lyst, redusert energi og økt trettbarhet er symptomer på depresjon. Man kan også føle seg mislykket, skyldig, håpløs og hjelpeløs. Alle kan ha slike følelser i løpet av livet og det er helt normalt, men en depresjon stikker dypere og nesten 15% av de med en depresjon som ikke har blitt behandlet begår selvmord. Det er utrolig mange mennesker som i dag sliter med depresjon og angst. Angst er noe som gir en sterk følelse av redsel, og man føler ganske ofte at du ikke kan kontrollere det som skjer med deg. Man kan føle hjertebank, skjelving, pustevansker og kan føle at du enten skal besvime eller kaste opp. Det er ofte slik at angst oppstår sammen med depresjon. Man kan for eksempel bli så deprimert at man begynner å trekke seg unna mennesker. Dette kan fort utvikle seg til sosial angst som gjør at man ikke klarer seg rundt andre mennesker.

Angst kan være et tegn på at man har levd med for mye stress over en lang tid i livet. Det kan være flere grunner til hvorfor en sliter med nettopp dette. Traumer, som vold eller fysisk eller psykisk mishandling, uavhengig av om det er tidligere i livet eller nylig man opplevde det kan gi depresjon. Det å sørge etter å ha mistet noen man elsker er en vond følelse mange mennesker opplever i løpet av livet, men også dette kan være med på å utløse en depresjon hos mennesker. Det gjør også store endringer i livstilen til en person. Et eksempel kan for eksempel være skilsmisse mellom to mennesker. Dette kan utvikle seg til depresjon hos voksne, men dette er også noe som kan påvirke barna. Man kan oppleve det å ha en lang periode hvor man føler man har mistet det båndet man hadde i familien før. Dette er noe som kan påvirke et barn så mye at uten riktig omsorg, kan det føre til at man gjør det dårligere på skolen, blir mindre sosial og blir en veldig lukket person. Det å trekke seg unna andre mennesker er noe veldig mange med depresjon gjør. Man føler som oftest det er lettere å trekke seg unna fordi man tror andre ikke forstår eller at du på den måten slipper og måtte forklare hva du føler, når det er vanskelig å sette ord på det. Men det å trekke seg unna andre fører til at du setter seg selv i en situasjon som kan bli vanskelig å komme seg ut av. Man kan ha en tendens til å overtenke mye, dette gjør deg kun mer deprimert. Dette kan føre til søvnproblemer og til sammen endrer alle disse problemene seg til å gjøre deg enda mer deprimert.

Spiseforstyrrelse

Spiseforstyrrelse er en ganske alvorlig psykisk lidelse. Man har problemer med å forholde seg til mat, tanker og følelser. Man er ekstremt opptatt av kropp og vekt når man har spiseforstyrrelse. Fokuset ditt tar såpass mye over tankene dine at forholdet ditt til venner, familie, skole jobb og andre ting som tidligere interesserte deg har blitt til et fokus på og alltid ha kontroll over din egen vekt og hva/hvor mye du spiser. Vekttap, vektoppgang, skyldfølelse etter å ha spist, fungerer ikke normalt i hverdagen, skyldfølelse etter å ha spist, trett og svimmel, vanskeligheter med å sove, fryser mye, hodepine, metthetsfølelse når man har spist en liten mengde med mat og miste/få uregelmessig menstruasjon er noen av tegnene til en spiseforstyrrelse. 

Spiseforstyrrelse rammer både gutter/jenter og kvinner/menn, men det er flere som utvikler spiseforstyrrelse i en ung alder. Dette kan blant annet skyldes samfunnet og miljøet rundt oss. De siste årene har det vært et ekstremt stort fokus på kropp. Ungdommer har blitt hjernevasket av magasiner, blogger og kjendiser om hvordan en kropp burde være. Tenåringer kjenner på et stort press om å ha den perfekte kroppen og har et lavt selvbilde. Det at man sammenligner kropper er en veldig stor grunn til hvorfor en får spiseforstyrrelse.

Det er utrolig viktig med riktig hjelp når man sliter med psykiske lidelser, slik som disse. Først og fremst er det viktig å kontakte en lege slik at man kan starte umiddelbart med den rette behandlingen for deg. For det andre, så er det utrolig viktig å ha omsorgspersoner rundt deg. Nære venner og familie kan gi deg masse støtte. De er der for å vise at de bryr seg og lytter på hva du føler.

- Hena

Kilder:

http://www.nettros.no/spiseforstyrrelser/ https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/spiseforstyrrelser-ungdom http://www.kognitiv.no/psykiske-lidelser/arsaker/

[psykologi2elever-blog]

Pårørendes utfordringer

Kjenner du noen som lever med en psykisk lidelse? Kanskje det er en person som står deg nær? I dette tilfelle ville du mest sannsynlig vært en pårørende. En pårørende er en som vil kjenne på utfordringene som kommer med den psykiske lidelsen til en av ens næreste. Den som er psykisk syk kan oppgi sin næreste som en pårørende, som vil bli kontaktet under alvorlige omstendigheter. Pårørendes jobb er faktisk utrolig viktig og har mye å si for pasientens medisinske prosess. En pårørende er ikke kun der for det juridiske, men også for både mental og fysisk støtte. Det kan være omsorg og arbeidsoppgaver som vil hjelpe pasienten. Undersøkelser viser faktisk (ifølge læreboka Psykologi 2 – mennesket i gruppe og samfunn) at å involvere pårørende i behandlingen av pasienten kan føre til færre symptomer hos pasienten, redusere faren for tilbakefall og gjøre at pasienten fungerer bedre sosialt. Disse positive resultatene har mye å si for pasienten, men kan vi si at det er positivt for pårørende også? Vi vil si at; ja, det er det. Og akkurat dette skal vi komme nærmere inn på etter hvert.

En pårørende kan være et familiemedlem, en venn, en bestevenninne, ektefelle etc. Det avhenger først og fremst av din livssituasjon. Er du en sosial person kan det for eksempel være bestevenninna/kompisen din, er du en familieperson kan det være en av foreldrene dine eller søsknene dine, eller om du er en ganske selvstendig person så kan naboen være din næreste. Uansett, så vil en pårørende være en som vil gå igjennom utfordringer ved din side. Å påta rollen som pårørende kan føre med seg omsorgsoppgaver som med tid kan bli slitsomme for personen. Eksempler på slike oppgaver kan være å ta med den psykisk syke med til terapitimer, legebesøk, ta vare på huset (rydde, vaske, lage mat etc.) og gi mental støtte som trøst, ha en skulder for dem å gråte på og hjelpe pasienten gjennom for eksempel panikkanfall. Om pårørende også får kunnskap om psykisk helse og sykdommen til sin nære, vil sjansen for tilbakefall hos pasienten være veldig redusert. Å gjøre dette er selvfølgelig givende og godhjertete handlinger. Men tenk å gjøre så godt man kan som en pårørende, med å gi fysisk og mental støtte, og samtidig kanskje streve med sine egne følelser? Vi ser at i noen tilfeller er det barn som har rusavhengige foreldre, som må vokse opp alt for fort og bytter roller med foreldrene. Å være pårørende som et barn, uansett alder, får virkelig hverdagen til å endre seg. Hvordan er det egentlig? Det er noe som oppleves for å kunne virkelig forstå hvor utfordrende det er. Å se og oppleve at en som står deg nær sliter, fører med belastninger. Det er naturlig at man er trist på pasientens vegne, selv om man er en hjelpende hånd i denne prosessen. Ifølge http://www.pkompetanse.no/parorende/, så sliter mange pårørende med «sårede følelser, skyldfølelse, langvarig sorg, kriseopplevelser og stor usikkerhet». Det blir på samme nettside nevnt at på grunn av den begrensede livssituasjonen til en pårørende, så kan personen føle seg mer alene og ensom med sine egne tanker og utfordringer. For tenk å vie store parter av sitt liv til å hjelpe en annen person? Mange ender faktisk opp med å ha behov for hjelp selv. Derfor er det viktig at pårørende også tenker på sin egen helse og søker hjelp dersom det blir nødvendig. Man kan være tidlig ute med å oppdage at helsen svekkes når søvnen begynner å bli ustabil, når man er bekymret og stresset konstant, og konsentrasjonsvanskene tar overhånd. Det er ikke noe tvil om at man ønsker mer enn noe annet at din nære skal få all den hjelpen han/hun kan få, men man må ikke glemme at man selv er et menneske, og det er ikke noe galt i å ta en liten pause og ta vare på seg selv. Noen ganger trenger man litt hjelp til å hjelpe andre, og det er helt greit. Et råd vi vil legge inn her som vi fikk fra helsenorge.no er at: Om du selv er pårørende, husk at å ha en god dialog med helsevesenet! Ta vare alle sammen :)

- Sofie

Kilder:

https://helsenorge.no/parorende/rad

http://www.pkompetanse.no/parorende/

[psykologi2elever-blog]

Mestringsstrategier

I forrige innlegg nevnte vi mestringsstrategier og hvordan slike strategier kan hjelpe med å for eksempel klare seg gjennom hverdagen. Om man sliter med en psykisk vanske eller lidelse, vil mestringsstrategier komme til nytte. Å mestre vil si å klare, og mestringsstrategier vil derfor hjelpe deg med å møte dine utfordringer. Om du vil sliter med å være positiv fordi du føler at alt er håpløst, så kan en mestringsstrategi være å skrive lapper om ting du er glad i og er takknemlig for. En lapp kan for eksempel være «Min familie som er glad i meg uansett hva» og en annen lapp kan være «Følg dine drømmer: (din livsdrøm)». Dette er bare et av flere eksempler. Under vil vi komme med flere mestringsstrategier til ulike situasjoner:

Sosial angst: Lær deg å akseptere deg selv. Til og med sidene du ikke er så glad i. Du er et eget individ og du er unik på din egen måte. Bli bevisst på følelsene dine og når du er klar for det, så kan du begynne å gå ut av komfortsonen din og prøve ut nye ting gradvis. Om det så begynner med å være i en liten gruppe, for så å utvide antall mennesker du er rundt. Gjør pusteøvelser, som kan hjelpe med å roe ned kroppen, og dermed angsten. Jobb med å bedre din kommunikasjonsevne.

Dårlig selvtillit: Som nevnt over, lær deg å akseptere deg selv. Vi vet det er enklere sagt enn gjort, men det er derfor vi skriver denne bloggen; for å hjelpe på en eller annen måte. Begynn med å kjenne til alle sidene ved deg selv. Fokuser på det positive, se deg selv i speilet og gi deg selv et komplement hver morgen. Ikke prøv å være noe annet enn deg selv. Du vil tross alt bli glad i deg selv, ikke en forfalsket versjon av deg selv. Unngå å hakke ned på deg selv, og stol på beslutningene du selv tar.

Utbrenthet: Finn tilbake til det som ga deg glede tidligere. Få energien tilbake gradvis gjennom din lidenskap, og mest av alt; ta det med ro. Bruk tiden din på det som faktisk gjør det lykkelig, og legg resten til siden. Få deg søvn, spis næringsrike måltider som gir deg energi til å fullføre dagene, og fokuser på din egen livsglede.

Stress: Å være stresset er som å være i et full hastighets-tog. Gjør pusteøvelser for å få kontroll på kroppen din, prioriter søvnen din og opphold deg rundt mennesker du kan være avslappet rundt. For å kunne hindre at stresset fortsetter, så er det viktig å sette grenser for seg selv. Ikke press deg selv mer enn du trenger, og hør på kroppen når den sier stopp!

Håper dette var til hjelp. Dersom du leter etter mer informasjon så anbefaler vi denne nettsiden: http://oslo-psykologene.no/utbrenthet/forebyggelse-og-behandling-av-utbrenthet, som var til hjelp for oss!

- Sofie

[psykologi2elever-blog]

Behandling i et helsepsykologisk perspektiv

Kanskje det er noen som har lest denne bloggen hittil, men ikke har forstått helt hva helsepsykologien bidrar til. Det er forståelig, da denne delen av psykologien er ganske så omfattende og går virkelig dypt inn på den psykiske og fysiske helsen. Under kan du se en liste (fra læreboka, Psykologi 2 – mennesket i gruppe og samfunn s. 332) som er en fin huskeliste for fremtidige psykologielever eller studenter:

                Mennesker som jobber i et helsepsykologisk perspektiv pleier å jobbe så godt som mulig med forebygging av sykdommer og psykiske problemer før de faktisk går inn for behandling av et individ. Innen et helsepsykologisk perspektiv så vil man legge stor vekt på forebygging og helsefremming, slik at behovet for behandling ikke vil være så stort. Altså, at både det somatiske (kroppslige) og det psykiske blir prioritert likt. Da har man på en måte allerede unngått det «verste». Men når det faktisk må behandling til, så ser man på det helhetlige i situasjonen til individet, og jobber med å minske de psykiske problemene ved hjelp av mestringsstrategier som man kan få bruk for, for å gjøre hverdagen mindre utfordrende. Neste innlegg vil handle om mestringsstrategier; stay tuned!

- Sofie

[psykologi2elever-blog]

Forebygging; de tre stadiene

Det er ikke noe tvil om at helsen er noe vi må ta godt vare på. Det er tross alt på grunn av helsen at vi lever og fungerer i samfunnet. Før vi går innpå behandling av psykiske lidelser, vil jeg først og fremst formidle den informasjonen vi har om forebygging. Forebyggingen innen psykisk helsearbeid, er delt inn i tre stadier: primærforebyggende tiltak, sekundærforebyggende tiltak og tertiærforebyggende tiltak.

Primærforebyggende tiltak handler om å hindre eller redusere risikoen for at sykdommer og psykiske problemer får utvikle seg. Slike typer tiltak kan innen dette stadiet, bli delt opp i helsefremmende tiltak og sykdomsforebyggende tiltak. Men hva går disse tiltakene ut på spør du? Helsefremmende tiltak fokuserer på bedre helse, for eksempel gjennom fysisk aktivitet. Et eksempel på et helsefremmende tiltak er å gjøre rom for fysiske aktiviteter på skole og jobb, der man i pausene driver med fysisk aktivitet i fellesskap. Dette tiltaket vil skape bedre trivsel og mindre fravær. Sykdomsforebyggende tiltak er mer rettet mot grupper der det er stor risiko for sykdom. Vaksinasjonsprogrammer og helseundersøkelser er eksempler på slike tiltak, og er utrolig viktige for at vi skal kunne opprettholde en frisk helse.

Hva om problemet allerede har skjedd? Hva om man allerede er syk og ikke vet hva man skal gjøre? Vel, vi er nå inne på sekundærforebyggende tiltak. Her skal man utslette sykdommen eller problemet, eller prøve å redusere det så mye som mulig. Sekundærforbyggende tiltak handler også om å kunne oppdage problemer tidlig. Eksempler på tiltak for redusering av sykdom kan være at en lege gir antibiotika til en pasient, eller en psykiater som gir en person antidepressiver for å redusere/behandle personens depresjon. Tiltak man kan ta for å oppdage slikt tidlig, kan være å gjøre arbeidsplassen til et mer trygt sted for de ansatte og det samme på skolen, og få folk til å føle at det er en mening med arbeidet de gjør. Og burde vi ikke alle prøve å være så imøtekommende som vi klarer? Tenk hvordan et smil ville fått en fremmed på gata til å føle seg? Kanskje det er en på skolen eller jobben som gjemmer seg bak en maske eller har med tiden utviklet, og fortsetter å gradvis utvikle depresjon, som gjerne vil bli «sett». Vi vil komme med en utfordring til dere lesere. Prøv å få noen til å smile i dag, enten om det er en som står deg nær, eller om det er en fremmed dere går forbi på gata J

Det siste stadiet er som nevnt, tertiærforebyggende tiltak. Dette er tiltak for ettervirkningen av når sykdommen eller problemet har blitt behandlet. Selv om man går igjennom behandling for det psykiske problemet man har, så vil det være tider man likevel sliter eller har det vanskelig. Om man for eksempel har gått igjennom en traumatisk opplevelse og hatt terapitimer og kanskje til og med blitt innlagt, så sitter man fortsatt med traumer fra denne opplevelsen selv om man har blitt bedre. Tertiærforebyggende tiltak skal gjøre det mulig for pasienter som allerede har definerte sykdommer eller psykiske lidelser, å leve med dette.

- Sofie

Kilder:

Læreboka – Psykologi 2, mennesket i gruppe og samfunn

[psykologi2elever-blog]

Forebyggende psykisk helsearbeid

Av og til går ikke livet som vi forventer at det skal gjøre. Det er helt normalt at man opplever vonde tider. Noen går igjennom sorg etter å ha mistet en person som sto dem nær, andre går igjennom ettervirkningene av en traumatisk opplevelse. Hvordan kan man forhindre at de psykiske problemene ikke blir forverret? Vi har noe som kalles for psykisk helsearbeid. Hva er det? Jo, psykisk helsearbeid er de tjeneste og tiltakene som er innrettet mot mennesker med psykiske problemer. Noen sliter for eksempel med bipolar lidelse, også er det andre som har spiseforstyrrelser og trenger behandling for dette. Det som er bra med psykisk helsearbeid er at det omfatter både forebygging og behandling. Her er det snakk om å gjøre noe for å bidra til å stanse utvikling av psykiske problemer som kan være til skade på mennesker, men også være tilgjengelige for å hjelpe dem som trenger det. Det psykiske helsearbeidet er til for å kunne hjelpe folk til å ikke bli dratt lenger og lenger ned i det «sorte hullet» av psykiske vansker og lidelser. Når man tenker over så opplever mange en form for forebygging uten at man legger så særlig merke til det. Husker du den gode vennen som hjalp deg igjennom en dårlig uke på jobb? Eller den snille klassekameraten som du var sammen med i friminuttet på skolen du ikke trivdes i? De sosiale relasjonene man har kan oppstå som forebygging, og bidra til at din psykiske vanske ikke blir verre. Om du har et godt sosialt nettverk, med mennesker du kan stole på og lene deg på når du har det vondt, så reduserer det sjansen for at helsen din blir dårligere. Men det er ikke alle som er like heldige. Noen mennesker føler seg ensomme og går igjennom de psykiske utfordringene på egenhånd. Når man har i en slik situasjon, så er det vanskeligere å komme seg over den «knekken». Sjansen for å utvikle en psykisk lidelse blir derfor større. Selvfølgelig er det viktig å merke seg at man kan ha det største sosiale nettverket, men likevel føle seg ensom og håpløs. Men det avhenger av hvordan type mennesker du er rundt, vil vi si. Man kan som sagt ha et stort sosialt nettverk av mennesker som har dårlige intensjoner for deg og som ikke forstår seg på din psykiske helse, eller ha et sosialt nettverk, stort eller lite, med mennesker som gir genuin støtte og prøver å forstå deg så godt de kan.

Helsedeterminantene er faktorer som har stor innvirkning på helsen vår. De blir delt opp i risikofaktorer og beskyttende faktorer. Altså, faktorer som påvirker helsen vår negativt, og faktorer som påvirker helsen vår positivt. Jeg kan nevne et eksempel for at det skal bli litt enklere å forstå helheten:

En risikofaktor kan være rus. Rus bidrar til fremveksten av psykiske problemer og at det blir vanskeligere og enda mer utfordrende for mennesker med psykiske problemer, å få en bedre helse. Heldigvis har vi en miljømessig determinant, som er aldersgrensene for kjøp av alkohol og lovverket for salgstider, som gjør at det ikke blir like lett å få tak i det. Dette kan også spille inn som en beskyttende faktor, da det faktisk beskytter mennesker fra å forverre sin situasjon, og at eventuelle psykiske vansker ikke skal utvikle seg videre til en psykisk lidelse. Det er både individuelle og miljømessige helsedeterminanter som omfatter ulike områder. De individuelle helsedeterminantene fokuserer blant annet på individets personlighet og fysiske helse, og hvis vi skal tenke ut ifra eksempelet over, hvordan individets forhold til rus er. De miljømessige helsedeterminantene går mer ut på miljøet rundt individet, med tanke på blant annet sosiale og økonomiske forhold. Dette kan være forhold til familie, venner, jobb, bekjente osv.)

Vi vil avslutte dette innlegget med et spørsmål til dere lesere: Merker dere selv hvordan de ulike faktorene i livene deres påvirker deres helse? Mental helse er utrolig viktig og det kommer et senere innlegg som går nærmere innpå forebygging og behandling av psykiske problemer.

- Sofie

Kilder:

Læreboka – Psykologi 2, mennesket i gruppe og samfunn

https://psykologisk.no/2015/04/bli-lykkeligere/

[psykologi2elever-blog]

TIPS! pt. 2: Hvordan bedre den fysiske helsen

Det er så klart noen sykdommer man ikke kan unngå. Men det finnes likevel mange metoder for å reparere og forbedre den fysiske helsen slik at du ikke utvikler en sykdom. Noen tips til hvordan man kan forbedre den fysiske helsen være først og fremst å ha en god hygiene. God hygiene kan i tillegg til de små sykdommene forhindre de alvorlige sykdommene, for eksempel lungebetennelse og diaresykdommer, som fører til at hvert år over flere millioner barn dør. Å vaske hendene er et viktig punkt som går under god hygiene. Bedre å vaske hendene en gang for mye enn en gang for lite.

Et annet tips til forbedring av den fysiske helsen er å passe på hva man spiser. Det er nesten umulig å ha en god helse uten å ha et riktig og sunt kosthold. Samtidig er det like viktig hvor mye du spiser som hva du spiser. Det er lite sunt å fortsette å spise etter at du er mett. Spis heller mer frukt istedenfor søte desserter. Begrens inntaket av mettet fett slik at du unngår å risikere å bli overvektig.

Et tredje tips og kanskje det viktigste er å holde seg fysisk aktiv. Uansett hvilken alder trenger du å være fysisk aktiv for å holde deg i form. Ulike fordeler ved å være god fysisk aktiv er at man sover mye bedre, får sterkere knokler og muskler, holder eller får en sunn kroppsvekt, reduserer risikoen får depresjon, som viser til at den psykiske og fysiske helsen er svært tilknyttet hverandre.

Et siste tips for en bedre fysisk helse er å få i seg nok søvn. Søvnbehovet varierer veldig fra person til person. Behovet for søvn må prioriteres og mangel på søvn kan føre til overvekt, depresjon, hjertesykdom, diabetes og tragiske ulykker. Mange vil klage på at de ikke får til å sove godt nok eller ikke klarer å sette i gang en riktig døgnrytme. I dette tilfelle kan ulike tips være at man prøver å legge seg og stå opp til samme tid hver dag. Og ikke se på tv eller bruk mobil i sengen. Sørg for at det er stille å rolig og at det verken er for kaldt eller varmt på rommet.

- Rabiya

Kilder:

https://www.jw.org/no/publikasjoner/blad/g201506/gode-rad-for-bedre-helse/

http://www.webpsykologen.no/artikler/fysisk-aktivitet-og-psykisk-helse/

[psykologi2elever-blog]

TIPS!: Hvordan bedre den psykiske helsen

Som sagt opplever mange å få psykiske problemer i løpet av livet. Det finnes mange ulike behandlingsmåter for psykiske vansker, men i tillegg til de ulike behandlingsformene, er effekten av en regelmessig fysisk aktivitet også svært god. Hvis du ikke liker en vanlig treningsmåte er det fortsatt viktig å røre på seg for å få ut alle tanker, du kan for eksempel ta en skogstur eller danse. En annen ting som kan bidra til en bedre psykisk helse er å ikke prøve og leve opp til andres forventninger. Det er viktig å være seg selv. En annen ting det er viktig å være bevist på er at det aldri er sunt å gå med store og sterke tanker helt alene, det er alltid godt å dele sine følelser og tanker med en man stoler på!

Men som en venn eller familie kan du også være med på å oppdage og forbedre den psykiske helsen hos individet. Da er det helt klart visse ting man bør være oppmerksom på. Som sagt er det viktig å være oppmerksom i dette tilfelle, altså hvis du ser at noen har det vanskelig kan det å bry seg være en god hjelp. Kanskje er det ikke alltid personen ønsker hjelp, men det er alltid godt å høre at det er en der alltid for deg når det trengs.

Samtidig som man er der for personen og lytter til er det fremdeles viktig å ikke «leke» terapeuter. Det er viktig å lytte, og kanskje til og med hjelpe om det trengs, men under alvorlige situasjoner er det alltid riktig å ta kontakt med en fagperson som kan behandle på en riktig måte.

- Rabiya

Kilder:

http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen/hjelpetelefonen-116-123/til-deg-som-kontakter-oss/hjelpe-og-aktivitetstilbud/gode-raad-for-god-psykisk-helse

http://www.side2.no/5-tips-for-bedre-psykisk-helse/1378503.html

http://www.dinside.no/okonomi/10-tips-for-bedre-selvbilde/62329071

https://psykiskhelse.no/psykisk-helse-og-levevaner

[psykologi2elever-blog]

Hvordan påvirker psykisk og fysisk helse hverandre?

Psykisk helse handler om sjelslivet vårt, og hvordan tilstanden vår er på bestemte områder. Mens når det er snakk om fysisk helse handler det først og fremst om den medisinske tilstanden til kroppen vår. Disse to formene for helse er ganske avhengig av hverandre. Fysiske forhold kan ha betydning for utviklingen av psykiske lidelser, og psykiske lidelser kan oppstå i forbindelse med fysiske problemer. Helsen avhenger altså av hvordan vi har det både fysisk og psykisk.

Som nevnt tidligere, er fysisk og psykisk helse knyttet nært til hverandre. Det er aldri for seint å snu et negativt livsstilmønster, og de som får dette til opplever at de på en måte får en ny start på livet. De som er lite fysisk aktive, kan lettere bli syke enn de som er i god form. Fysisk aktivitet har en klar innvirkning ikke bare fysisk, men også på den enkeltes psykiske helse. Individer som er i god fysisk form har det bedre med seg, de sover bedre, opplever mindre stress og depresjon og i tillegg har en bedre selvoppfatning, altså blir synet på seg selv helt annerledes.

Psykiske problemer som for eksempel depresjon, irritabilitet, har ofte med spenninger i kroppen å gjøre. Og når du får trent, vil dermed den fysiske aktiviteten føre til reduserte muskelspenninger. Resultatet etter en treningsøkt vil da være ro i kroppen og en avspent følelse i kroppen. Kort sagt, når spenningsnivået blir lavere, blir det mindre rom for psykiske problemer. Personer som ofte ikke er så god venn med seg selv og ikke liker seg selv utseendemessig også opplever at selvfølelsen øker etter trening, kanskje særlig de som også ser noen kilo forsvinne etter hvert. Det er også sett at evnen til sosial tilpasning og mestring av stress blir bedre, og for noen vil trening føre til at individet har mindre behov for alkohol og beroligende medisiner. Ulike kroniske smerter oppleves også mindre plagsomt av personer som er i jevnlig fysisk aktivitet.

Det er altså viktig å huske på at å utvikle en god fysisk helse er samtidig med på en viktig investering i psykisk helse. Det er mange som rammes av psykiske problemer i løpet av livet, og satsing på det fysiske tilstanden vil være et viktig steg for individet som ønsker å forebygge den psykiske tyngden.

- Rabiya

Kilder:

Læreboka - Psykologi 2, mennesket i gruppe og samfunn

https://prezi.com/tnzzatzhq4gm/hvordan-pavirker-psykisk-og-fysisk-helse-hverandre/

https://www.ntnu.no/documents/10297/0/2014+03+Tara+frisk+Kropp+og+sjel+er+ett.pdf/11f106f1-68ae-42ec-887c-d21bf8599df5

https://helsenorge.no/psykisk-helse/psykisk-helse-og-fysisk-aktivitet