rosafluff

[rosafluff]

Men jeg vil spille bridge med 49 andre!

Så en bunsj av gamle menn har spillt bridge sammen og betalt cateringfirma for å servere de for å “legitimere” at det er offentlig samling og at de kan være flere enn 10. 

Og smittevernlegen har BALLER til å gå ut og si at “det virker jo ok” etter at politiet har anmeldt dem. 

La oss se hva regjeringen sier om COVID-situasjonen og privat/offentlig: 

https://www.regjeringen.no/no/tema/Koronasituasjonen/sporsmal-og-svar-om-koronasituasjonen/sporsmal-og-svar-om-arrangementer/id2703876/#tocNode_14

I covid-19-forskriften § 13 defineres arrangementer som følgende sammenkomster på offentlig sted eller i lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut, inkludert hoteller, grendehus, forsamlingshus, konferansesaler og haller:

1: idrettsarrangement, inkludert stevne, cup, turnering og kamp, men ikke organisert trening <-- det kunne vært et “idrettsstevne” om det var offisielt via norsk bridgeforbund, MEN... da gjelder unntak om private sammenkomster lenger ned på grunn av matservering. 

2: kulturarrangement, inkludert konserter, utstillingsåpninger, opera, ballett, teater og kino, men ikke organiserte øvelser, trening og prøver  <-- vel, det var ikke offentlig tilgjengelig kulturarrangement med billetter. 

3: seminarer, konferanser, kurs og andre faglige sammenkomster, inkludert bespisning uten servering av alkohol, men ikke møter eller sammenkomster som ledd i ordinært arbeid eller undervisning på skole eller universitet <-- kom igjen. Nei. 

4: livssynssamlinger og seremonier, inkludert seremonier ved bryllup, begravelser, dåp og konfirmasjon  <-- nei. 

5: varemesser og midlertidige markeder, men ikke loppemarkeder til inntekt for frivillige organisasjoner <-- nei.

6: private sammenkomster; sammenkomster for familie, venner og bekjente eller sosiale samlinger i tilknytning til arbeid eller skole, inkludert tilstelninger etter seremonier, fester og bespisning med servering av alkohol i forbindelse med seminarer, konferanser, kurs og andre faglige sammenkomster. <-- THERE WE GO. 

Altså: Det var ikke ihht. retningslinjer et offenlig arrangement. Sorry gamle menn, dere må føye dere etter samme regelverk som disse “vanskelige unge studentene” og andre som har fått bøter på grunn av det dere gjør. Dere skal ikke kunne betale dere vekk fra covid-regler. 

...bare for å gjøre det verre så har lokal forskrift maksantall på 20, og to tidligere lokale ordførere som var der insisterer på at de har fått dispensasjon fra reglene. Covid-reglene. For å spille Bridge. Herregud. Kan noen si korrupsjon og “jeg kjenner noen som fikser dette”. 

[rosafluff]

Jobb. Personlig egnethet. For et fantastisk konsept. «Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. Vi vil spesielt vektlegge egenskaper som vil bidra i et god arbeidsmiljø.»

Og så sier man ikke mer. Men hva er et godt arbeidsmiljø? Noen steder er du ikke en god kollega om du ikke er med på felleslunsj hver dag og happy hour hver fredag. Noen steder krever det enda mer sosial innsats fra hele familien utenfor livet på jobb. Noen steder er jobb jobb og en del av et godt arbeidsmiljø er å la folk beholde det sånn. Min erfaring erfaring er at «personlig egnethet» ofte virker til å gå i retning av «jeg liker/liker ikke deg» eller som argument for å kompensere for formalkompetanse.

Tankene mine drar seg til mange ganger der folk har snakket om hvor gode de var omgjengelige, empatiske og flinke til å snakke med andre/«people-persons», og egentlig hva de mente var for eksempel neurotypiske* med samme middelklassebakgrunn. Jeg har møtt mange «gode med folk» som synes jeg må endre meg for at de skulle skjønne noe. «Kan du ikke bare være som alle andre?». Med ADHD og autismespekter så er jo det litt humor, akk som jeg gjerne skulle. Jeg har dog fått med meg med årene at det er en dårlig idé å stlle spørsmål ved folks påstand om å være empatiske (evne til innlevelse i et annet menneskes situasjon eller tankeliv) dersom de krever man skal bli lik seg selv først. Digresjon. Poenget er at «personlig egnethet» fort kan bli en hvilepute for å velge folk lik seg selv, om man ikke sier noe om hva egnetheten skal være.

*neurotypisk: «vanlig», i motsetning til «neuroatypisk» som inkluderer folk for eksempel med adhd, autismespekter, diverse annet.

[rosafluff]

Filosofering rundt jobb og hva folk ser etter

Jeg sluttet i jobben min for en tid tilbake og har litt “sabbatstid”. Men akkurat som at Fantomet noen ganger noen ganger kler seg i sivil og går ut av jungelen (orginalside) og inn i byen så kikker jeg litt rundt etter hva som finnes innimellom. Og det er noen ting som slår meg. 

1: Fokus på hvorfor man sluttet i tidligere arbeidsforhold og spesielt korte arbeidsforhold

Det er alltid ønske om å vite hvorfor man byttet jobb, med særlig fokus på korte arbeidsforhold (under 2-3 år). På den ene siden så er det forståelig, var det noe mer du ønsket, var det noe du gikk fra? Samtidig så slutter stort sett folk fordi de ønsker noe annet eller “fordi arbeidssituasjonen er i konflikt med deres verdier”. De fleste trives jo mesteparten av tiden på jobb, men også de som forblir på jobb (og ikke slutter) misliker deler av jobben sin. Sånn er det bare. Bedrifter har ulik kultur og desverre så passer det ikke alltid. Er det bedre å bli i 3 år for at det skal se pent ut på CV’en i en jobb som ikke er den du ønsker fremfor å bli enig om at det kanskje ikke fungerte etter forhåpninger og så ta hverandre i hendene og gå videre? Og så har man tilfellene der det kanskje har skjært seg uansett lengde på arbeidsforhold. Det er kjedelig men det skjer. 

2: Fokus på ting som har gått galt i tidligere arbeidsforhold vs. hvordan å håndtere det som kommer

“Fortell om en situasjon som ikke gikk som ønskelig og hvordan du løste den” eller tilsvarende på en tidligere jobb. Det er forståelig at man ønsker å vite det, men etter det så har man jo lært mye. Og å gå tilbake og “hva ville du gjort annerledes” blir en veldig kunstig sak. 

Natalie Fratto er investor og intervjuer startups i USA (TED-talk her). Hun benytter noe hun kaller “adaptability measuring” for å ikke måle hva som er gjort tidligere men hva de kan klare å få til senere og i motgang. Det går ut på tre punkter.

1: “Hva om?” fremfor “Fortell meg om en gang du...” 2: “Unlearning” - å lete etter ny informasjon om det du alt vet 3: “Exploration” - å utfordre status quo, ikke gripe etter det samme gamle trygge

1: Hva om? Dette går ut på å stille spørsmål som å legge frem en byggetegning for en ingeniør og si “Hva om vi ville fjerne den trappen?” og se hvor mange muligheter og hvordan vedkommende tenkte. 

2: “Unlearning”  Dette er veldig relevant for ingeniører. Stadig vekk kommer det nytt regelverk. Ting her vil være å spørre om hva en nylig fagnyhet som overrasket var for eksempel og kanskje filosofere over noe regelverk som har snudd rundt. Eller hvordan man holder seg oppdatert/jobber med å holde seg oppdatert. Tenker jeg. 

3: “Exploration” Jeg kaller det “gløden”. Ønsket om å drive frem og ikke lene seg tilbake. Jeg tror det er ulike måter å se på det. 

Alt i alt - jeg synes det å jobbe med fremtidige problemstillinger er mye viktigere enn hva som er gjort for flere år siden. 

3: Lite faglig/case spørsmål

Det er mye snakk om at personlighet skal matche, men hvordan man jobber/jobbpersonlighet skal også matche. Som nevnt i punkt 2 - det med hvordan man vil løse en job-case sier mye om hvordan man jobber. Istedet er det mye om hvem man er som person og hobbyer. Hvordan jeg strikker sier lite om hvordan jeg jobber selv om jeg kan være en hyggelig person. 

4: Risiko

Man sier en feilansettelse er dyr økonomisk og risiko for arbeidsgiver. For arbeidstaker er det ikke mindre risiko basert på punktene over, da særskilt punkt 1. 

5: Ærlighet

Jeg er på autismespekteret, og jeg synes hele dansen her er veldig vanskelig. Det er ikke hyggelig å snakke noe negativt om en tidligere arbeidsgiver. 90-95% av tiden hos en tidligere arbeidsgiver har jo vært positiv, men jeg har gjort et valg om å slutte på grunn av noe (som nevnt i punkt 1). For å unngå at det skal skje i ny jobb er det som trengs å høre på hva jeg sier om hva som er viktig for meg og at vi prater sammen. Ikke halvårlig, men gjerne jevnlig eksempelvis som Patty McCord fra Netflix sier til TED her. I juni, etter 6 måneder, får jeg ikke fikset den lille tingen du ikke likte i januar.

Hvorfor kan vi ikke bare si ting som det er. 

[rosafluff]

Men fartsgrenser da.

Så. Fartsgrenser. 

Jeg ble litt provosert idag fordi noen PÅ INTERNETT sa at folk som kjørte “for sakte” (mer spesifisert - i fartsgrense) skapte farlige situasjoner og brøt veitrafikkloven. Dette fordi de som ville kjøre for fort (!!) da måtte (!!) ta farlige forbikjøringer. Det er en ganske heftig anklage å rette mot den som kjører lovlydig. Den spesifikke paragrafen som ble nevnt var følgende: 

§ 3.Grunnregler for trafikk. Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Folk liker å kjøre fort. Folk liker å kjøre raskere enn det som står på skiltene. Når jeg kjører i 70km/t på sommeren kjører folk forbi i 80km/t, og samme vei med grense 60km/t på vinteren så kjører de forbi i 70km/t. 

“Men jeg kjører i riktig fart, ikke speedometerfart!”. Vel, det er snodig, fordi jeg har målt min bil. Den avviker +/- 1km/t i 60km/t og ca. +/-2km/t i 70km/t og oppover. Det endrer seg egentlig ikke oppover før 110. Da går det opp til +/-3km/h. Jeg kjører etter det. Jeg vet mange kjører etter “gamle” regler om +/-5-10% eller +/- 5-10km/t fordi eldre speedometere var unøyaktige. De er ikke det nå lenger. 

Vel. Nå er det slik at den paragrafen også sier noe annet, og det er et par andre paragrafer som gjelder. 

§ 3.Grunnregler for trafikk. Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Jeg vil påstå at å kjøre for raskt, det vil si faktisk bryte veitrafikkloven, ikke være varsom, og å utøve handlinger som gjør at det kan oppstå fare er det som skaper faren. Det at man bryter loven ved å følge loven fordi man ikke legger til rette for at andre skal bryte den er for meg logisk vanskelig å følge. 

Det er jo nettopp å kjøre for fort som er forbudt. Det følger av paragrafer etterpå med at skilt skal følges med på i § 5 og at de skal følges i § 6. 

§ 5. Skiltregler m.m. Enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte.

§ 6. Fartsregler. Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet. Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t. Departementet kan delegere til regionvegkontoret, politiet eller kommunen å avgjøre om et område skal regnes som tettbygd strøk etter denne lov, og kan fastsette grensene for det tettbygde strøk.

Er det så vanskelig å forstå? 

Det er faktisk folk som er utdannet i flere år som sitter og beregner vinkler på vei/gradering, svinger, type vei, kvalitet, antall ulykker og dødsulykker, hvor mye trafikk man ønsker skal være der og faktorerer inn eventuelle gevinster av støy og støvproduksjon som fartsreduksjon kan ha. Noen ganger kan det være tilfeldige politikere, men dette er faktisk et spesialistfag folk jobber med. Ved å trykke hardere på gassen, kjøre ulovlig og skape farlige situasjoner har det blitt spart inn kanskje 1-5 minutter på en halvtimes kjøretur. Er det verdt det?

Flere forsikringsselskap putter inn bokser i biler og overvåker kjøring kontinuerlig. Hva med at alle får en slik med en gang, og at de som råkjører får dyrere forsikring/mister forsikringen eller automatisk får tildelt skyld ved forsikringsoppgjør? Er ikke det noe å tenke på? De har jo konsekvent vist vilje til risikoadferd og vilje til å påføre andre økt skadepotensiale. Kanskje det ikke burde lønne seg? 

[rosafluff]

Det er så dyrt å ta kollektivt

Nei det er det ikke. Eline Furuseth sier her at det koster henne bare 8kr å bruke bilen til jobb hver dag, men 700kr hver dag å ta kollektivt - 44.726kr på ett år. Disse summene stemmer rett og slett ikke overens. Det ville tilsvare at hun jobbet 2,5 måneder i året for å begynne et sted. 

Med kollektivt er regnestykket slik: 

11 måneder (hun skal vel ha ferie) tog og oslo-kort: 43626kr 230 arbeidsdager * 100kr pendlerparkering: 23000kr Sum: 66.626kr, eller 290kr/dagen. Det er ganske langt unna 700kr/dagen.

Hva med bil? Vel, nå er det faktisk ikke gratis å kjøre bil. Man må kjøpe bilen, forsikre den, vedlikeholde den, betale bompenger (også for elbil nå), utføre service mm. Motor.no har laget en større artikkel på dette som jeg har brukt og tatt utgangspunkt i en energigjerrig e-golf. Artikkelen baserer seg på 15.000km forsikring, men 230 arbeidsdager i året med nesten 250km t/r Sandefjort utgjør 57.500km i året. Det er en langt dyrere forsikringssum enn de legger til grunn, og det må påregnes minst en ekstra service (estimerer). Så jeg slenger på 10.000kr ekstra for forsikringen (trolig mer) og 10.000kr for service (trolig mer). Bompenger (8kr hver vei) kommer på 3680kr, og “normal slitasje” og nedskriving av bilen, tap i verdi pga. kjøring og betaling på lån mm. er ca. 3kr/km. Med nesten 60.000km per år utgjør det:

km: 172.500kr (verditap, kostnader, strøm/ladekostnader, bildeler, dekk mm.) bompenger: 3680kr ekstra service: 10.000kr ekstra forsikring: 10.000kr Sum: 196.180kr, eller 850kr/dagen. Det er ganske mye over 700kr/dagen som Eline Furuseth syntes var for mye. 

Det er lett å gå i fella av å tenke “Jeg har jo bilen likevel”, men du bruker bensin/strøm, du betaler forsikring, du taper verdi på bilen etc. Det er lett å glemme. 

[rosafluff]

humre...

Mum:hey -

Me, returning from a walk in the woods after still being unsuccesfull in getting abducted by the fair folk: I don’t wanna talk right now

[rosafluff]

so inspired right now.

My favorite type of rpg puzzle is one that I, as the Dungeon Master, don’t know the answer to and am just waiting for them to do something entertaining enough for me to say “yeah that does it”

[rosafluff]

Aw the sweetness!

Elf androgyny and dwarf androgyny and orc androgyny are like three very different forms of androgyny and defiance of the binary and they’re all so good

[rosafluff]

creative!

Wizard who got tired of fighting and casts fucked up unethical spells like “super brain hemorrhage” to end them faster

[rosafluff]

Likestilling i akademia og på jobb

Jeg ble idag henvist til en webside angående diversity og diskriminering av hvite menn.

Hm. Vel, jeg prøvde å finne en del av kildene hans, og mye var bare linker til ting han har skrevet selv tidligere. Jeg synes det er greit å lese det noen sier/høre på før jeg sier noe. I seg selv virker argumentene gode om kvotering, at det ikke skal kvoteres inn personer (her: kvinner og innvandrere) som har lavere kunnskap/kvalifikasjoner bare for "diversity" sin skyld (min tolkning). Jeg kan være enig så langt. Deretter fortsetter det med hvordan hvite menn blir diskriminert i samfunnet, og spesielt i STEM/universitetssammenheng. Det strider mot min erfaring og hvordan jeg har forstått tiltakene.

Så jeg sjekket litt grunnkilder, da en henvisning fra “menn blir diskriminert, se link” (og linken går til noe man har skrevet selv) er ikke akkurat fantastisk dokumentasjon. Det er alltid greit å sjekke sin egen "bias", og jeg liker å ha fakta i bunn, så jeg satte igang.

Dette  (pdf) er universitetene i Canada sin "Inclusive Excellence Principles"  som inkluderer "men in female-dominated disciplines" som underrepresentert gruppe. Dette inkluderer hvite menn. Det står ikke noe om krav til antall eller at så og så mange skal tas inn uansett, det er snakk om å jobbe med å søke kjønnsbalanse, noe som er gunstig for både miljø og produktivitet/bunnlinje i private bedrifter, anbefaler å se en fantastisk TED-talk om det (den snakker/er titulert om å ansette flere kvinner i mannsdominerte områder, men det samme går motsatt vei).

Eksempel: Simon Fraser University - inntil 10% av studentene kan tas opp særskilt, med følgende krav til søknad hvor det skal listes opp :

- a description of your special accomplishments, special situation, hardships or difficulties, community service, etc., that you feel should be considered (be as detailed and explicit as possible, to a maximum of 250 words)- a clear description of your educational goals and the connection between your proposed program at SFU and the attainment of those goals (be as detailed and explicit as possible, to a maximum of 150 words) - a list and description of any awards, honours, or recognition you've received for - either academic work or other activities - the name and address of your primary referee - the name and address of your secondary referee

Videre. 

Ansettelse av professorer, hvor artikkelforfatter sier "Straight white males, whatever their qualifications, are not being hired, and not being appointed to administrative positions. In this way, “social justice” negates academic credentials and merit.". Her flytter jeg meg over til UiO og norske forhold.

Universitetet i Oslo har i 2016 laget en handlingsplan om likestilling. Noen utdrag fra denne; 

“Psykologisk institutt (PSI) Siden 2012 har PSI jobbet med å rekruttere menn til profesjonsstudiet i psykologi. Tiltakene er i hovedsak å avholde guttedag for ca. 100 deltakere før søknadsfrist i 2015 og 2016“

“Institutt for informatikk rekrutterer jenter til studieprogram med tiltak som Jentedag for nye kvinnelige studenter på instituttet, egne nettressurser for jenter som vurderer å studere informatikk, IT-camp for jenter og de har et «jenterom» som faglig og sosial møteplass for jenter. Til UiOs fire studieprogram innen informatikk har jenteandelen blant søkerne økt fra 21 % i 2015 til 27 % i 2016“

Når det gjelder helsefag særskilt sier rapporten:

“Kjønnsubalansen på enkelte studieprogram har vært diskutert over flere år og ulike tiltak har vært prøvd ut. I 2011/2012 besluttet UiO å forsøke flere ulike tiltak for å rekruttere flere menn til noen helseprofesjonsfag som psykologi. [...] Søknad om kvote ved opptak til psykologi ved UiB og UiO ble derfor utsatt til ny lov om likestilling er behandlet av Stortinget, trolig i løpet av 2017.” (jeg har ikke funnet oppdatert på dette, heller ikke lett hardt)

Videre sier den: 

“Det er på postdoktor nivået at andelen menn går forbi andelen kvinner og deretter øker forskjellene som kjent. [...] I 2016 ble det arrangert et opprykkseminar i midten av mars. Formålet med seminaret er å gjøre opprykksmulighetene og regelverket knyttet til det bedre kjent, samt inspirere deltagerne til å søke om opprykk.“

Kvinner tas ikke opp særskilt, men jeg har lest rapporter tidligere om at kvinner i mindre grad vet (og blir veiledet) til hvordan å rykke opp videre i akademia. [mangler kilde]. Det som ER gjort er at det har vært delt ut såkalte “kvalifiseringsstipend” på 100.000kr for frikjøp av tid for å fokusere på “hva som gjenstår for opprykk til professor fra førsteamanuensis”. Så kan man debattere om det er riktig eller ikke, men det er også det eneste utover forsøk på økt mentoring/informasjon om krav til opprykk. 

Så, blir hvite menn diskriminert ved ansettelser i akademia? Her er det enkleste å se på faktiske data. 

En typisk “kvinnedominert” linje er sosiologi ved UiO, som man skulle forvente hadde mest kvinner. Her er totalt antall ansatte 30, med 14 menn og 16 kvinner. Men hvordan se på om menn, særskilt hvite menn, blir ansatt oppover eller ikke? Antall stipendiater er en god indikator. Her er det 8 stipendiater, 5 er kvinner (63%) og 3 er menn (37%). Det er ikke verst når HV-fakultetet i 2016 har 40% menn og 60% kvinner. I øvre stillinger (utenom stipendiater) derimot, er det 50/50 fordelt mellom menn og kvinner, så menn (særskilt hvite menn) er overrespresentert.

Matematikk på matnat på UiO er en mer tradisjonell mannsdominert linje. Her re det 60 ansatte, hvor 46 (77%) er menn og 14 (23%) er kvinner. Det er noe lavere enn MatNat i 2016 hvor kjønnsfordelingen er 62% menn og 38% kvinner (alle linjer). Igjen, for å se om hvite menn er diskriminert kan man best se på stipendiater, hvor 14 av 20 (70%) er menn, i hovedsak hvite menn, og 6 av 20 (30%) er kvinner. 

Totalt sett er ledelsen ved UiO topptung med menn, hovedsakelig hvite menn. Mellomledelse er det punktet som snakkes om, der det er mulig å søke seg til etter å ha jobbet seg oppover. Det er ikke å stikke under en stol at flesteparten her er.... hvite menn. Det samme med forskere og postdoktorer - vel og merke, at UiO har mange internasjonale forskere som søker seg inn og har gode kvalifikasjoner. Når det gjelder stipedianter er det flere kvinner enn menn, det studerer også flere kvinner enn menn, så det er ikke unaturlig. Det som ER unaturlig etter det er at gjennomgående flere menn enn kvinner står for de fleste stillinger. 

Om man skal ta noe fra dette så er det at hvite menn er ikke diskriminert i akademia. 

[rosafluff]

Making

....a DnD campaign. Getting lost in planning. Where was I? Where am I going? Gah!

[rosafluff]

Elbiler og utslipp - EU og kullkraft

Den “el”-gamle diskusjonen. Idag melder Aftenposten at på grunn av el-biler gikk klimagassutslippene fra veitrafikken ned 900.000 tonn ifjor. https://www.aftenposten.no/norge/i/oRaGKR/SSB-tall-Kraftig-reduksjon-i-klimagassutslippene-fra-veitrafikken-i-Norge Det er ganske mye! 

“Men alle kan ikke det fordi kullkraft” - vel, Sintef har litt å si om det. https://www.sintef.no/siste-nytt/ubegrunnet-elbil-tvil/ Dersom hele el-bilparken i Europa (forutsatt halve bilparken er el- eller hybrid-bil) så vil man med fancy kvotegreier få til at det er "mer miljøvennlig". Det er litt å jukse mener jeg. 

Men. For det er et men. Noe ingen tar hensyn til er at det er slettes ikke alle el-bil eiere som bruker offentlig nett/kull-kraft nede i EU til bilene sine. Strøm er dyrt må vite. https://cleantechnica.com/2017/06/25/28-40-ev-drivers-solar-panels-cleantechnica-ev-report/ Faktisk så mye som 30-40% av EU sine el-bil eiere som ble spurt hadde solcellepanel. Og det skal faktisk ikke så mye til. 

Jeg kan ikke så mye om solceller og slikt så jeg skal sitere en leverandør hardt og brutalt: https://blog.otovo.no/2018/03/21/elbil-solceller-sant/ Dersom du kan putte 25 solcellepanel på taket (det kan man på et ikke så stort hus på den ene solfylte siden - jeg sjekket med en slektning sitt på https://solkart.no/ ) kan du fullade en bil med 60kWh batteri på ca. 9 timer. Det er selvsagt da en løsning med Tesla-Powerwall https://www.tesla.com/no_NO/powerwall kommer inn i bildet, fordi du vil jo lade om natten og solen er som sagt oppe om dagen. 

Så... Når 30-40% el-bil eiere i EU allerede benytter solceller og ikke kullkraft til å lade/delvis lade bilen så kan man ikke ta utgangspunkt i at all energi vil komme fra kullkraft. Det sier seg selv. 

[rosafluff]

Mer saksforskrift juli 2018

Nytt forslag fra DIBK. Jeg kan ikke få tiltaksklasse 3 når jeg får master, men om jeg har en tvilling, så bare en av meg har erfaring og ikke master, og en bare har master men ikke har erfaring er det OK. Men ikke meg, for jeg har erfaringen før master.

https://fremtidensbygg.no/artikler/monica-maeland-vil-rasere-norsk-byggkvalitet/441379

[rosafluff]

Hva å pakke i en krisesituasjon

https://www.fastcompany.com/40464365/heres-exactly-what-to-pack-in-your-hurricane-emergency-go-bag

Alltid ta med utdanningspapirer og pass!! ALLTID! Det gjelder i alle nødstilfeller inkl. krig og annet. Det er ikke alt du kan få nytt av, og feks. om krig så trenger du det for å etablere et nytt liv og å bevise hvem du er. 

[rosafluff]

Tilbake til Rinkeby og litt om utdanning

Debatten om Rinkeby fortsetter og folk fokuserer på helt feil ting. Jeg sitter og leser avisartikler, gamle og nye, og kommer over dette: “40 prosent av de unge i de spesielt utsatte områdene, fullfører ikke engang grunnskolen.” “Litt” opprør og slikt er mulig å ta igjen, men manglende grunnskoleutdanning er et STORT problem. Hva skal du gjøre uten grunnleggende kunnskap om språk, matte, realfag og samfunn? Får du engang jobb som betjening i en butikk når andre som bedre klarer å håndtere et kassasystem med grunnleggende mattekunnskaper står foran deg i arbeidskøen? DET er grunn for bekymring. Hvilken motløshet må til for å gi opp skolen før man er ferdig med ungdomsskolen?

Jeg måtte sjekke tallene for Norge, da jeg fikk litt panikk over tanken. Det tok litt tid - men jeg fant tallene hos SSB. I 2015 var 92,2% av alle personer 16-18år er i utdanning (inkl. lærlinger og lærekandidater). Puh. Det er selvsagt trøblete at nær 8% ikke går videregående, men forhåpentligvis har de fleste grunnskoleutdanning. Totalstatistikken i nøkkeltallene sier dessuten at på landsbasis er det i 2015 2,8% 16 år og eldre som ikke har grunnskoleutdanning, og det har gått ned 2,5 prosentpoeng fra 2009. Det går fremover. 

Det jeg snublet over, og som selvsagt er et annet problem er videregående. Det er så innmari mange som dropper ut av videregående. Av de som begynte i 2010 har etter 5 år 7% strøket ut og 15% sluttet. (de 5% som fremdeles holder på med VGS etter 5 år synes jeg bare er imponerende at de holder ut). Korrelleasjonen mellom foreldres utdanning -> grunnskolepoeng -> sjanse for å droppe ut av videregående er trist lesing. Det er i hovedsak på yrkesfag at de fleste dropper ut... nå skal jeg bli litt anekdotisk. Jeg gikk yrkesfag. Familien min har stolthet i yrkesfag (og høyere utdanning, men...) og støttet oppunder det. Mange familier med mer/kun akademisk bakgrunn ville ofte ikke støttet dette i følge de jeg har gått på skole med som har møtt motstand hjemme. På lik linje skulle jeg tro at familier med grunnskole- eller yrkesfaglig utdanning ville gi støtte og se nytten i en yrkesfaglig bakgrunn (selv om jeg vet mange vil se det motsatte - at de ønsker at barna skal gå lenger og lære mer enn seg selv). Vi kan ikke alle være riksantikvarer, og det er mye penger i å være rørlegger fredag kveld. Så hvorfor slutter folk? Får de jobb? Som hva? Butikkmedarbeider? Lagerjobb? Gründer? Kom igjen SSB, jeg trenger å vite! Det som iallefall vises av langtids-statistikken er at etter 10 år har flere klart å kommet seg gjennom, 88% har fullført allmennfag og 68% yrkesfag. Det hjelper jo. Og de har iallefall grunnskole alle sammen. 

[rosafluff]

Alder og når man får barn

Leste en artikkel om at menn i USA nå får barn så SENT. “Jøss” tenkte jeg. “Er de oppe i 50-årene?”

Nei. Nå er menn med universitetsutdanning i snitt 33,3 år når de får barn og de uten 29,2 år. I Norge har snittet ligget godt over det siden det de siste 20 årene (SSB:  Tabell: 05530: Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder (F)). I Oslo ligger den nesten to år høyere i snitt over de med universitetsutdanning i USA, uavhengig av utdannelse i Norge. Og så snakker de om at “gamle fedre gir potensielt skader på barn!”. Vel, så vidt jeg husker gjelder den forskningen fedre godt over 50 år. Så... som mor eller far ved 30 år ville jeg ikke vært bekymret. 

[rosafluff]

Tiltaksklasser

I byggebransjen er det noe som heter tiltaksklasser. De går fra 1 til 3 og sier noe om hvor komplekst bygget er, og hvor mye kompetanse som må knyttes mot prosjektet under prosjektering og utførelse.

Mitt fagfelt her er brannteknikk. Jeg har en bachelor innen brann, og siden jeg er glad i å lære har jeg tatt 27,5 ekstra studiepoeng. Totalt 107,5 studiepoeng innen “fagkretsen” brann. Fagkrets er blitt et viktig begrep som jeg skal komme mer tilbake til. Det betyr hvor mye spesifikke fag du har mot det du jobber med, enten det er geo, elektro, statikk (bygg) eller brann.

Før var ordningen slik at du måtte ha 6 år erfaring og minst bachelor for å få medium-kompleks tiltaksklasse 2. For å få ttkl3 måtte du ha 8 års erfaring og enten master eller spesialisert bachelor. Siden den nærmeste master-linjen for brann lå i Skottland var det vanlig å godkjenne en spesialisert utdanning her.

Men. Så fant noen ut at det var ikke godt nok. Man MÅTTE ha master. Det gjorde jo ting litt vanskelige siden 90% av bransjen ikke hadde master. Men okay. Så spesifiserte de at erfaring måtte være innen fagfeltet. Helt enig! Og at fagene må være innen fagfeltet. Helt enig! Men her begynte det virkelig å skorte på folk. Mange hadde bygg-siv-ing men ingen brann-fag. Plutselig fikk heller ikke de godkjenning. Og om du tok opp fag gjaldt erfaring først etter gjennomført skole, selv om du har jobbet 15 år før.

Nå jobbes det med nye regler. Sånn jeg hører det kan det bli ttkl3-godkjenning på bachelor+12 år og master etter 8 år. MEN. Jeg sa “fagkrets” var viktig. Under godkjenning nå sjekker de ekstra etter det. Det er snakk om at bachelor/ttkl2 skal få krav på 30studiepoeng rene brannfag og master/ttkl3 skal få krav på 60sp.

Alt vel og fint helt til det faktum at feks. de som går ut fra NTNU med master har ikke brannfag, men kan skrive oppgave om den. Da får de 30sp.

Dette gjelder også for tidligere utdannelse. Så en med 15 år erfaring kan bli nødt å ta et halvår eller mer etterutdanning for å gjenerobre sin fagrolle.

Jeg har selvsagt ikke så mye medfølelse rundt det - jeg holder på å ta en master. Før den hadde jeg 107,5sp i fagkrets, før sommeren 157,5 om alt går vel, og ikke mindre enn 227,5sp fagkrets og 10 års erfaring når jeg har tatt masteren. Da må jeg fremdeles jobbe 4 år til for å ta igjen “spesialistkompetansen” til en sivilingeniør med 30 studiepoeng innen noe som ligner brannfag.

Det er bra man prioriterer 150 studiepoeng i bedriftsledelse fremfor brannfag da. Japp.

http://imgur.com/gallery/tN8kZ