svanhildbogseth

[svanhildbogseth]

Verdens fisk

Verdens fisk svømmer inni meg,

Beveger seg i den eneste retning,

Til hjertet mitt, fra den kalde bunnen.

I midt leppene dine,

Rett på dødens krok.

Kom da, se inni øynene mine,

Et ensomt skip i ei grotte.

Der holder enda guden kjeft,

Mens måkene er våkent.

Blodig skrek og våte føtter.

Fiskene mine kommer tilbake,

Tilbake hjem til mine bølger,

Tilbake inni svarte sjøen min.

Det regner hardt og det er storm,

Og det er livet inni vannet.

[svanhildbogseth]

På bussen

Jeg tok buss i dag, på vei til Gjøvik. Jeg har en gammel venn der. Kanskje jeg skal fortelle dere om ham en gang, men ikke nå. Nå er for tidlig.

På bussen satt jeg ved sida av ei høy kvinne. Hun hadde lyset hår og øretelefoner i. Hun var omtrent tretti år gammel, synes jeg. Hun gråt, stille, og beveget beinet sitt nervøst. Jeg prøvde å bare se ut av vinduet, ikke avbryte henne.

Men jeg kunne se henne på vinduet likevel. Det lite smilet hennes, sitrende hendene i håret, tårer på hvite kinnene.

Jeg spurte kvinna om hvor hun hendte. Jeg trodde at det var et ufarlig, vennlig spørsmål. Hun tok en av øretelefonene ut og ristet på hodet.

Hun sa at hun hørte meg ikke. Jeg spurte igjen, hvor hender du? Gjøvik, sa hun. Jeg smilte litt, meg også. Og da så jeg ut av vinduet en liten stund. Bensinstasjon og et grønt fjell i bakgrunnen.

Da sa jeg at jeg skulle besøke vennen min. Hva skal du i Gjørvik? Spurte jeg.

Hun ristet på hodet igjen. Ingenting, sa hun, og satte øretelefonen sin inn. Jeg smilte til henne, ingenting. Da fortsatte vi å sitte stille på bussen. Hun gråt ikke lenger.

[svanhildbogseth]

Peter Høeg, «Frøken Smillas fornemmelse for snø»

Jeg vil fortelle dere om ei bok som heter «Frøken Smilas fornemmelse for snø». Den er Peter Høegs andre og mest kjent roman. Jeg har lest den for ett år siden på russisk. Jeg elsker denne boka.

Romanens hovedperson heter Smilla Jaspersen, hun er halv dansk og halv inuitt fra Grønland. Smilla studerte iskrystaller på universitet i Danmark men plutselig går hun arbeidsledig. Hun bor på ei gate for de fattige, hvor finnes også andre inuitter.

Smilla oppdager at en inuit-gutt hvem hun var venner med, døde. Politiet sier at det var bare ei ulykke, men Smilla synes det ikke. Hun føler som hun må finne hvem er det som kunne drepe gutten. Hva egentlig skjedde på dette taket?

Noen år før guttens død var det et havari i en isbre på Grønland, hvor døde en inuitt arbeider. Døden hans holdes i skjul. Smilla aner fort at gutten er knyttet til det.

Hva likte jeg best i denne boka er forbindelsen Smilla har med is. Som inuitt, vet hun veldig mange typer av is og snø. Og det hjelper henne i forskingen hennes. Guttens død fører henne til masse hemmeligheter. Med hver side av boka blir hendelse mørkere og mer komplisert.

I boka finnes det mange filosofiske og samfunnsspørsmål, særlig gjelder handlingen eskimo tilstanden. Dessuten gir boka en spennende utsikt i deres liv.

(Uke 15)

[svanhildbogseth]

Bosetning av Island (Uke 14)

Ifølge tradisjon, de første som bodde på Island var munker fra Skotland. Noen av husene og gravene deres ble funnet i Hafnir. Vi vet dessverre ikke mye om dem.

En svensk viking som het Garðar Svavarsson var den første som seilet rundt Island i år 870. Svavarsson har bygd et hus der og forlot Island et år etter. Men en av vennene hans, Náttfari, ble igjen på Island. Náttfari og slavene hans ble de første skandinaviske menn som bosatte fast på Island.

Kolonisering av Island begynte i 874 når kom der menn fra Skandinavia og De britiske øyer, de fleste av nykommerne var nordmenn. Mange flyktet fra Norge til Island etter at Harald Hårfarge hadde fått makt over landet.

[svanhildbogseth]

Stantens oppgaver

Jeg synes at statens viktigste oppgave er å sikre trygghet og velferd for alle innbyggere. Staten må satse på medisin, økonomisk vekst, kultur og selvfølgelig utdannelse. Staten må regulere skattene, for menneskene skal ikke betale for mye eller for lite. Dessuten må staten ta vare på uføre innbyggere og pensjonister.

I tillegg til det synes jeg at velferd er avhenging av innbyggere også, ikke bare myndighetene. Det betyr at folk har ansvar for landets forhold. Det er viktig å følge med nyhetene og avgi stemme.

[svanhildbogseth]

Verden i femti år?

Hver år får jeg se hvordan en familie av måker bygger redet deres på taket av boligblokken utenfor vinduet mitt. Det tenker jeg nå er at fugler skal bygge redene deres engang i femti år. De skal alltid bygge. Det et en regel.

Men hva med hele verden? Hva skal skje i femti år?

Noen tror at det skal skje en apokalypse, kanskje en stor verdens krig eller en klimatisk katastrofe. Det kan være, men jeg vil det ikke. Jeg liker å tenke positivt.

Jeg tror at mennesker skal bli flinkere. Vi skal ta vare på naturen og hverandre. Forskere skal finne medisinen til å behandle alle sykdommer. Vi skal være gladere.

Kanskje er det altfor naivt. Jeg er ikke sikker, men det er én ting jeg vet - måkene skal bygge.

[svanhildbogseth]

Livet i byen

Nå til dags bor jeg hos familien min i ei lita bygd. Jeg kjeder meg her. Jeg liker å tenke hvordan det skulle være hvis jeg flyttet til byen. For eksempel, til Oslo.

I Oslo bor det mange mennesker. Mange noen som jeg ikke vet. Jeg tror det er spennende å gå gate langs og se mange forskjellige ansikter. Hvis jeg var i Oslo, da smilte jeg til alle.

Det er lettere å finne jobb i en stor by. Kanskje på kafé eller et hotell. Men jeg vil ikke jobbe nå, jeg vil studere. I Oslo finnes det et universitet, og jeg prøver å søke meg. Der kan jeg lære mye nytt!

Jeg synes det er veldig morsomt i Oslo. Der finnes klubber, kjøpesentre, kinoer og så videre. Man kan gå til et nytt sted hver kveld. Man kan ta T-bane!!

[svanhildbogseth]

Mediene

Jeg synes at det er kjempeviktig at mediene er ærlig. De må ikke lyve eller dele gal informasjon. Nyhetene må være objektive.

Det som interesserer meg det meste i mediene nå til dags er kriger, protester og feminisme. Jeg følger med nyhetene om Ukraina og Russland. Det er jeg veldig bekymret om. Det er fryktelig å lese om det som skjer der.

Dessuten leser jeg mye om Iran. Særlig om kvinner der. Nå protesterer de mot Irans styre. Kvinnene i Iran vil beskytte livene sine og rettene sine til trygghet. Det er ikke lett for dem og dessverre det er mange kvinner som er skadet i disse protestene.

[svanhildbogseth]

Dagen som en kjent musiker

Jeg spiller gitar og synger i et rockeband og gir konserter over hele Europa. Man kan si at jeg er ganske berømt. Det er som arbeidsdagen min vanligvis går.

Det er bestemt at vi har bandeprøve hver dag fra klokka ett. Men jeg foretrekker å øve litt selvstendig først. Jeg våkner klokka ti, har en liten frokost, tar dusj, og så drar jeg til studio. Jeg begynner klokka elleve.

Vi pleier å øve seg til klokka halv fire. Vi har det nokså morsomt. Kameratene mine er bra fyrer. Hvis prøver vi ei ny sang, kan vi krangle litt. Det er som skjer i alle bander. Etter prøven spiser jeg lunsj, noen ganger gjør jeg det sammen med kameratene mine i restaurant ned studiet vårt.

Etterpå må jeg snakke med manageren vår. Hun gir meg informasjon om intervjuene (jeg hater dem!) og andre kjedelige ting.

Om kvelden koser jeg meg i klubben med vennene mine. Jeg elsker konserter. Noen ganger det er oss som spiller, andre ganger hører vi på andre musikere.

Jeg feirer hele natta!!

[svanhildbogseth]

Skole og utdanning

Jeg synes at skoles viktigste oppgave er å lære elevene å tenke selvstendig. Skolen må ta vare på det at elevene utvikler seg og gjør det som er viktige for dem. Dessverre er skolene vår ikke så flink på den måte. Lærere bør hjelpe elevene sine å bestemme hva er det som de vil gjøre i framtida.

Det er også veldig viktig at skolene holder øyene på de svake elevene og gi dem motivasjon å studere. Alle har lyst til å utvikle seg men noen bare trenger å studere annerledes. Det er nødvendig at en elv alltid har god kontakt med læreren sin og føler seg i trygghet.

[svanhildbogseth]

Om Jeff Buckley

Én av mine yndlings-musikere er Jeff Buckley. For tre år siden hørte jeg noen av sangene hans på radio og ble forelsket i diktene hans og hans pen stemme.

Buckley var født 17. november 1966 i Anaheim i California. Han var sønnen til en berømt folk musiker Tim Buckley, men var ikke i kontakt med faren sin. Han begynte å spille gitar som en liten gutt og til slutt ble én av de beste gitaristene i hele verden. Dessuten kunne han synge over fire forskjellige oktaver.

Først var han en soloartist og spilte i små kaféer og klubber omkring California. I 1994 traff han dem som ble bandmedlemmene hans og de spilte inn hans første studioalbum "Grace".

Jeg liker best hans siste album som heter "Sketches for my Sweetheart the Drunk" (utgitt i 1998) og særlig elsker jeg sangen "Nightmares by the Sea". Den er veldig mystisk og symbolsk fordi Buckley druknet i ei elv i 1997. Teksten sier:

"Stay with me under these waves, tonight. Be free for once in your life, tonight".

Frysninger.

[svanhildbogseth]

Jeg har bodd i Norge hele livet. Det er koselig her, og jeg planlegger ikke å utvandre. Men jeg tror at det er spennende å lære om andre land og kulturer.

Tanta mi bodde i Frankrike i to år. Nå er hun tilbake til Norge, og hun fortalte meg om livet sitt der. Hun sa at det kan ofte være vanskelig å bli kjent med franskmenn. Dessuten misliker de å snakke engelsk. Tante sa at hun måtte alltid være høflig og forsiktig med ordene sine i Frankrike. Likevel elsker franskmenn å feire, så klubber der er veldig kule!

[svanhildbogseth]

Mine matvaner

Vi har mange matvarebutikker her i landet, der kan man kjøpe hva han vil, utvalget er ganske stort. I Norge har vi nesten alt som er der i andre land: kjøtt, grønnsaker, frukter, krydder, godteri og så videre. Fisk er billigere her enn i andre europeiske land.

Jeg pleier å spise sunt. Jeg liker veldig grønnsaker, frukt og bønner. Dessuten foretrekker jeg å spise fisk i stedet for kjøtt. Jeg prøver å konsumere færre sukker, men av og til liker jeg å bake noe søt eller å ha litt sjokolade. Når det gjelder en drikk, velger jeg ofte en god kopp med te.

[svanhildbogseth]

Boligsituasjonen i dag

Nå til dags er det vanskelig å finne et sted å bo. Man må følge med bolig annonsere på nettet og avisene. Det er nødvendig å være rask og forsiktig når man søker seg en bolig.

Noen i Norge arver et hus etter at foreldrene deres dør. Faren min fikk en bondegard av bestefaren sin, og for tida bor familien oss her. Pappa sier at det gamle huset er veldig viktig til ham, så vil han at vi (meg og brødrene mine) skal arve det også.

Dessverre er det dyr å kjøpe en ny bolig her i landet. Alle tar opp lånet til å flytte, og av og til går renta opp og de betaler mer enn før. Når bodde jeg i Fagernes, betalte jeg mer enn halvparten av løna mi på regningene. Etter at samboer min har flyttet, hadde jeg ikke råd til å bo alene. Derfor flyttet jeg tilbake til familiens bondegard.

[svanhildbogseth]

Familielivet av nenetsere

Jeg liker å lese bøker og se filmer om nenetsere (eller juraker, jurak-samojeder), fordi livet deres er veldig spennende. Det er absolutt annerledes enn livet mitt.

Nenetsere er et folk som bor i den russiske taigaen, de passer på tamreiner og jager til å livberge seg og barna sine. Nenetsere har ikke vanlige hus som bor vi i, men de lever i telter som de bygger av reinas pelsen og tar med seg når de flytter til et nytt sted. Familiene deres er vanligvis store. Nenetsere tror at jo mer barna desto bedre. Tre generasjoner (besteforeldre, foreldre og deres barn) bor sammen i et telt.

Det er viktig i nenetseres kultur at barna alltid vører eldre. Slektninger bor i en kommune og hjelper hverandre, derfor lærer barna å være hjelpsom og snill. Når menn er på jakt, tar kvinner seg av barna. Jenter hjelper deres mødre å gjøre hjemmearbeid, og gutter, da de har blitt større, går på jakt med fedrene deres.

Fedre spiller ei særlig viktig roll i sønners liv. Hvis en gutt har mistet faren sin, nenetsere pleier å si at han "har mistet hans første rein".

Foreldrene er opptatt med det at deres barn vet alt om deres religion. Nenetsere er hedninger, de har sjamaner i kommunene deres og deltar i ritualer. Barna lærer å være vennlig med dyr, særlig hvaler, for religion deres sier at mennesker og hvaler er brødre.

Når ei ung kvinne gifter seg, flytter hun ut av familiens telt. Familiens eldst sønnen bor med kvinna si og foreldrene sine hele livet. Andre sønner flytter ut når de inngår ekteskap.

[svanhildbogseth]

Hvor skal jeg nå?

Hallo!

Jeg har ikke skrevet noen her i måneder. Unnskyld meg! Det er fordi jeg var veldig opptatt. Juni har flyttet fra Fagernes, og jeg måtte søke en ny naboen. Den fant jeg ikke og så nå har jeg kommet tilbake til foreldrenes hus.

I går hadde jeg en merkelig drøm. De var svarte fuglene på hodet mitt og en av dem sa: "Vingene dine er ferdig". Etterpå spurte den andre av dem: "Hvorfor står du på grunnen?". Jeg kunne ikke bevege meg og våknet når fuglene begynte å rope hardt. Hvorfor står jeg?

Foreløpig har jeg jobbet på et hotell i Fagernes i omtrent et år. Før gikk jeg på skolen og arbeidet deltid som selger på torget. For tida arbeider jeg heltid som kelner og reinholds-operatør. Den er vanskelig jobb men jeg liker å prate med turister fra ulike kanter av verden. Noen gang kan jeg høre spennende historier her. Dessverre er jeg ikke fornøyd med lønna.

Det er vanskelig å finne god jobb fordi jeg har bare videregående utdannelse. Faren min sier at det er behov for meg å begynne på universitetet.

Jeg spør meg selv nå: hva er drømmejobben min? Jeg har lyst til å reise mye. Jeg vil se hele Norge! Jeg skrevet noveller som jeg prøve å publisere, kanskje?

Jeg har fått to tilbud. Første tilbud er fra biblioteket i Fagernes hvor bokklubben vår foregår. De trenger ny bibliotekar! Andre tilbud er fra Oliver, ny vennen min. Han reiser til Lillehammer om tre uker for år besøke onkelen sin og tilbyr meg å følge med. Det virker spennende! Hva velger jeg?

[svanhildbogseth]

Guess where my horse slept last night