#brienfitzcount

[omforlates]

I dag om «Anarchy in the UK», også kjent som farsen «Skulle det dukke opp flere Matilda-er, er det bare å ringe»

Styringstiden til kong Stefan I av England (r.1135-1154) blir i engelsk historie omtalt som “Stephen’s Anarchy” eller bare “the Anarchy”. Årsaken var at landet i denne perioden hadde to personer som begge hevdet å ha krav på å regjere England, nemlig Stefan av Blois og keiserinne Matilda. La oss forsøke å kort skissere bakgrunn for problemene: I 1135 døde Henrik I av England (r.1100-1135) uten en mannlig arving. Hans eneste legitime arving, sønnen William Ætheling, hadde druknet i 1120, da partybåten “Det hvite skip” forliste i den engelske kanalen. Hans eneste gjenlevende, legitime arving var dermed datteren Matilda, som var gift med den tyske keiseren, Henrik V. Etter at hennes ektemann døde, ble hun så gift med Geoffrey V, greve av Anjou og fikk sønnen Henrik, som kom til å bli den første Plantagenet-herskeren på den engelske tronen. Men nå forgriper jeg hendelsene. Den eldre Henrik hadde ennå ikke gitt opp håpet om å produsere en mannlig arving, men for å sikre at dynastiet overlevde ham, fikk han den engelske adelen til å sverge at de ville ta Matilda til hersker om han ikke skulle få andre arvinger. Den 1. desember 1135 døde Henrik uten at noen sønn var «produsert». Det var dermed meningen at Matilda skulle overta tronen, men det var flere skjær i sjøen. For det første var den engelske adelen ikke positivt innstilt til en kvinnelig monark, samtidig som de normanniske adelsmennene var sterkt skeptiske til hennes nye ektemann, Geoffrey av Anjou, som ikke bare var en erkefiende av Normandie og besatt på å ta hertugdømmet (faktisk var Geoffrey i krig med sin svigerfar på tidspunktet da Henrik døde). I denne situasjonen utnyttet Stefan av Blois situasjonen. Han var sønn av nok en Matilda, som var datter av William Erobreren og dermed søster av den avdøde Henrik. Stefan dro raskt over til England og med hjelp fra sin bror Henrik, som var biskop av Winchester, ble han kronet til konge av England før Matilda rakk å krysse den engelske kanalen. Hun ga imidlertid ikke opp den engelske tronen så lett og det som fulgte var en nesten 18 år lang borgerkrig, med skiftende allianser og konstellasjoner mellom de to tronkrevernes støttespillere. Ett av de mest dramatiske årene under denne konflikten, var 1141. Året begynte med at Stefan ble overrasket av Matildas hærstyrker ved Lincoln 2. februar. Salget endte i nederlag og han ble tatt til fange. Matilda så dermed ut til å ha vunnet tvekampen, men så lett var det ikke. For selv om den engelske geistligheten, inkludert biskop Henrik, like etterpå utropte henne til «Lady of England and Normandy» og begynte å forberede en kroning, ga ikke Stefans støttespillere opp. Med Stefans egen kone i spissen, som – ja, hold på hatten - også het Matilda, tok de opp kampen og revansjen kom allerede i september samme år. Stefans hær klarte nemlig �� overraske Robert, jarlen av Gloucester, ved Winchester 14. september og tok ham til fange. For Matilda (altså, keiserinnen) var dette katastrofalt. Robert var ikke bare hennes halvbror, men også hennes viktigste militære støttespiller. Året endte med en fangeutveksling og partene var dermed like langt. I en slik omskiftelig situasjon var det ikke lett å følge med på alle skiftende allianser og endrede styrkeforhold. For enkelte innebar det å bli ruinert. En av aristokratene som merket det aller mest på kroppen, var Brien fitz Count. Han var en såkalt “ny mann” (homo novus), det vil si at hele hans framgang og karriere var knyttet til hans tjeneste under Henrik I, som hadde belønnet ham med Wallingford. Tro mot Henriks arving hadde han derfor støttet keiserinne Matilda i kampen. Men denne støtten kom med en pris, noe han ga sterkt uttrykk for i et brev til Stefans bror, biskop Henrik. Biskopen hadde klaget på at Brien hadde angrepet og plyndret handelsskip på vei til markedet i Winchester, hans bispesete - til tross for at han hadde lovet å ikke gjøre det. Det fikk begeret til å renne over for Brien, som lurte på hvordan biskop Henrik kunne klage over brutte løfter?

“For even you yourself who are a prelate of the Holy Church, have ordered me to adhere to the daughter of King Henry your uncle, and to help her acquire that which is hers by right but has been taken from her by force, and to retain what she already has….King Henry gave me land, but it has been taken away from me and my men because I am doing what you ordered me to do; and as a result I am in extreme straits and am not harvesting one acre of corn from the land which he gave me. It is not surprising that I take things from other people in order to sustain my life and the lives of my men, and in order to do what you commanded of me. Nor have I taken anything from anyone who has left my own possessions alone. You should know that neither I nor my men are doing this for money or fief or land, either promised or given, but only because of your command (in 1141) and the lawfulness of myself and my men.”

Brien fitz Count stod imot alle Stefans angrep og holdt Wallingford fram til sin død en gang i begynnelsen av 1150-åra. Men selv i døden var ikke alle Briens ulykker over: Hans kone – det er nesten ikke morsom lenger, men gjett hva hun het da, å joda, det er snakk om nok en Matilda - gikk i kloster og siden begge hans arvinger, to sønner, hadde fått lepra og døde unge, gikk eiendommene hans tilbake til kronen. Hva så med konflikten mellom Stefan og Matilda? Ingen av partene ga opp og i 1153 kastet Matildas sønn, Henrik, seg inn i konflikten. Det kom likevel til et kompromiss; Henrik anerkjente Stefan som konge, mens Stefan adopterte Henrik som sin arving. Allerede året etter døde kong Stefan og Henrik inntok tronen som kong Henrik II. Matilda derimot levde helt til 1167, men holdt seg stort sett i Normandie, som Henriks representant i hertugdømmet, og påtok seg ellers en rekke diplomatiske oppgaver.