bahainorge

[bahainorge]

- Vi kan gjøre en forskjell

- Vi kan gjøre en forskjell i dette verdensdramaet som utfolder seg, sier Louis Chemnitz fra Grønland, en av 280 ungdommer mellom 11 og 30 år som deltok på den nordiske ungdomskonferansen i nabolaget Fjell i Drammen 12. – 21. april.

Ungdommene kom fra Grønland, Island, Finland, Sverige, Danmark, Færøyene, Belgia, Nederland, Botswana, England, USA og Norge. Over 20 ungdommer kom også fra Gran Canaria og bidro med musikk og en imponerende teateroppsetning om en dramatisk historie i bahá’í-troen.  

Under radaren

Studie, rådslagning, musikk, dans, teater, fotball og lek fylte dagene med et liv som bekreftet at det er en massebevegelse på gang i verden som går under radaren for dem som jakter de store nyhetsoverskriftene.

Et fokus for hele konferansen var å se på ulike sider ved ungdommers rolle som fredsutøvere i den kaotiske situasjonen verden er i. Ingen kunne la være å la seg smitte av håp og optimisme. Det var den naturligste ting av verden å dyrke vennskap på tvers av nasjonalitet, kjønn, farge.

Bare les hva Louis fra Grønland og Juliet fra Danmark sier nedenfor i denne saken.

Og se på videoene fra konferansen. Video 1 (Lengde: 5:34): https://youtu.be/82MWbECNrJI?si=syDgbzNyifEojU6W En annen video fra konferansen:  (Lengde: 15:12)  https://youtu.be/ebDgB-H4u9Q

Louis: - Vi trenger å lade verden åndelig

Louis Chemnitz, 29 år, Nuuk, Grønland, studerer samfunnsvitenskap

- Konferansen er bare nydelig. Det er virkelig en arena for håp. Du ser, det er som et fyrtårn av lys. Vi får en følelse av at vi er i stand til å gjøre en forskjell, at vi er forkjempere for noe som er bra i dette verdensdramaet som utfolder seg. Vi blir påminnet om hvor historisk og ladet denne tida er. Vi vet at generasjonen vår, de unge, kan bidra med noe spesielt. Vi må ta tak i tømmene i det som skjer. Vi trenger å styrke de positive, enhetsskapende kreftene. Mange kjenner på håpløshet. På denne konferansen får vi masse påfyll som inspirerer, gleder og motiverer. På en måte vil jeg jo bare være her med de andre ungdommene, men det er hjemme, på grasrota, endringene må skje i praksis.

- Hva slags bidrag kan bahá’íene bidra med?

- Det viktigste kan være å bidra med enhet i mangfold. Det er både målet og det vi trenger å lære om. Vi tror verden tilhører hvert enkelt menneske, at hver enkelt er skapt edel og er i stand til å samarbeide og skape harmoni, noe som er høyere enn det å skape motsetninger og splittelse. Vi ønsker å vise at alle har noe å bidra med. Vi gjør dette best når vi inspireres av en guddommelig lærer. Gud har gitt oss flere budbringere og de sier egentlig det samme, om kjærlighet og enhet.  Derfor vil vi jobbe sammen med folk fra alle slags bakgrunner og sammen utforske hvordan vi kan ta ansvar for vår egen skjebne, både individuelt og globalt.  Vi har mye å utforske om hva det virkelig betyr å skape enhet lokalt og internasjonalt. Vi bygger nye samfunn. Og vi som bahá’íer er så heldige å ha utviklet en pedagogisk prosess som går ut på å utdanne og bygge kapasitet i barn, ungdom og voksne.

- Hvordan aktualiseres dette på Grønland med et eget politisk ”drama”?

- Vi har ikke bedt om å være på topp i verdensnyhetene. Det minner oss om hvordan vi som globalt samfunn lærer om nasjonal suverenitet, internasjonale relasjoner, samarbeid. Verden har tydeligvis en lang vei å gå. Det er mye konkurranse mellom land. På Grønland har vi mange samtaler om hvordan vi kan styrke samarbeidet og ikke snu ryggen til vennene våre verden over. Det er noe som kan gjøre oss sterkere. Det er også en del materialistiske verdier som må veies mot åndelige, fredsfremmende verdier, slik som økonomisk vinning med eksempelvis mineraler og olje. Vi trenger å lade verden åndelig.

- Jeg tror vi trenger å lære at mennesket er mer enn bare et materialistisk vesen

- Hva legger du i det, «å lade verden åndelig»?

- Jeg tror vi trenger å lære at mennesket er mer enn bare et materialistisk vesen. Vi er først og fremst åndelige. Vi har kapasiteten til å vise åndelige kvaliteter. Det går på forholdet mellom individer og på forholdet mellom nasjonene. Det handler om slike ting som generøsitet, respekt, verdsettelse av minoriteter. Vi må bli kvitt forbrukerkulturen. Vi er så opptatt med det materielle, skaffe oss stadig flere og flere ting. Vi behandler ikke verden snilt. Vi forbruker langt mer enn det som er bærekraftig. Grådigheten må erstattes med moderasjon. Materialisme må erstattes av åndelighet.

Juliet: - Verden trenger mere lys

Juliet Watson, 25 år, København, veterinærstudent.

-Jeg elsker denne konferansen. Det er godt å se gamle venner og få nye. Og jeg liker erfaringen med å snakke med folk i nabolaget Fjell. Folk er nysgjerrige. Vi har åpne, gode samtaler. Vanligvis, når det er snakk om troen min, kan det handle om at jeg ikke drikker alkohol og folk spør hvorfor. Men her er det som om folk er genuint nysgjerrige og spør seg, hva er dette. Mange blir også med på konferansen, blant annet en stor gjeng av juniorungdom (mellom 11 og 15 år). Det er litt overveldende, jeg er ikke vant til dette i det hele tatt.

- Hvordan tolker du interessen?

- Jeg tror de er tiltrukket av moroa vi har, jeg vet ikke, men generelt tror jeg kanskje at de ser at vi alle er gode venner og er tiltrukket av det.

- Hva er det ved bahá’í-troen som er viktig for deg?

- Visjonen om å gjøre verden til et bedre sted. Jeg begynner å gråte når jeg tenker på det, på grunn av tilstanden verden er i nå.

Hva er det som gjør at du blir så berørt?

-Det har kanskje å gjøre med alderen min. Jeg er 25, jeg begynner å tenke på om jeg har lyst til å stifte familie, om jeg ønsker å ha barn slik verdenssituasjonen er, eller bare det å være voksen, også overfor dem som er yngre enn meg, jeg føler jeg må være et eksempel, det er mange som er redde, det virker som det blir mørkere, det blir så tydelig for meg hvor mye lys vi trenger, lys som vi må finne i oss selv, at vi må skinne lysere og lysere og lysere.

-Hva er dette «indre lyset»?

-Jeg tror vel bare det er Guds ord, slik som visjonen om verdens enhet, å gjøre verden til et bedre sted. Jeg føler ting nå settes på spissen. Det er som om vi må ta et avgjørende valg. Hva skal vi velge? Skal vi bli del av dette mørket?   Bare surre rundt og bli forvirret, bli del av akkurat det jeg er redd for? Nei, jeg velger å være del av lyset.

Skal vi bli del av dette mørket?   Bare surre rundt og bli forvirret? Nei, jeg velger å være del av lyset.

- Hvordan kommuniserer det med venner og jevnaldrende?

- Jeg tror de synes det er inspirerende. Vennene mine har begynt å bli mye mer interessert i bahá’í-troen når jeg forteller om det vi tror og gjør. Noen av dem kan si «Trump ditt og Trump datt» og jeg har problemer med å takle det, det irriterer meg så mye. Jeg føler de sprer frykt uten å være klar over det. Jeg prøver å si det, hør her, vi har ikke råd til å være redde lenger, jeg har ikke tid til det, vær så snill, vi må ta oss sammen, velge et annet fokus, jeg vet vi kan.

- Er det forandring i lufta?

- Jeg tror det, sakte. Jeg vet ikke hva folk tenker, men jeg synes jeg merker at mange vil ha positiv endring, være fredsforkjempere.

- Du studerer for å bli veterinær. Hvordan er det?

- Jeg liker kuer veldig godt. I utgangspunktet var det det jeg ville, jobbe med kyr, men det er problematisk på grunn av miljøutfordringene. Jeg leter etter en måte som gjør at karrieren min kan harmonisere med tjeneste, hvordan jeg best kan være til tjeneste for samfunnet.

[bahainorge]

Årsmøte om å bidra til sosial forvandling

Å bidra til sosial forvandling, ungdommenes rolle, pulserende familier og barns undervisning var blant overskriftene på bahá’í-samfunnets årsmøte på Rælingen Trivselssenter 26-27 april. Delegater fra hele landet deltok.

I et hemmelig valg preget av meditasjon og bønn - uten noen form for nominasjoner, omtale av kandidater eller valgkamp - stemte de 38 delegatene på ni personer som de ønsket skulle utgjøre medlemskapet på bahá’í-samfunnets øverste, nasjonale organ, Nasjonalt Åndelig Råd, for det kommende året. Personene med flest stemmer ble valgt.

Valg på Nasjonalt Åndelig Råd

Valgresultatet ble Elham Afnan, Bærum, Behnam Bahrami, Arendal, Nazila Dabestani, Oslo, Keyhan Ighanian, Bærum, Mehran Jazbani, Stavanger, Martine Lerstad, Lillestrøm, Thor Henning Lerstad, Lillehammer, Arsalan Moghen, Drammen og Riaz Rafat, Bærum.

Global læringsprosess

Verdens tilstand og behov satte tonen for årsmøtet som i rådslagningen handlet mest om de praktiske skrittene som tas i Norge for å fremme et bedre samfunn for alle. En veiledning i denne prosessen er en «niårsplan» (fra 2022-2031) med klare mål. Det globale perspektivet ble ved innledningen av årsmøtet satt ord på, inspirert av ridván-budskapet fra bahá’í-samfunnets øverste, internasjonale organ, Det Universelle Rettferdighetens Hus.

Ridván-budskapet sier blant annet: «Niårsplanen avhenger av en omfattende global læringsprosess som er like så effektiv i Bolivias høylandsområder som i Sydneys forsteder. Denne læringsprosessen har gitt opphav til strategier og handlinger som kan tilpasses enhver sammenheng. Den er systematisk. Den er organisk. Den er altomsluttende. Den skaper forbindelser, blomstrer til dynamiske forhold – mellom famillier, mellom naboer, mellom ungdom og mellom alle som er rede til å bli forkjempere i dette herlige foretagende. Den løfter samfunn som er breddfulle av potensial. Den gjør det mulig å realisere høye ambisjoner hos mennesker som er blitt holdt adskilt av geografi, språk, kultur eller indoktrinering, men som nå har hørt og svart på Bahá’u’lláhs allmenne appell om «uopphørlig å bestrebe seg på å gjøre livet bedre for hverandre». Og den avhenger fullstendig av den opplivende kraften i Guds ord – denne «forenende kraft» som «beveger sjelene og er den sammenbindende og regulerende kraft i menneskehetens verden» – og av den vedvarende handling som den inspirerer til.»

Ydmyk holdning av læring

En pedagogisk prosess rettet mot både barn, ungdom og voksne, gjerne kalt «instituttprosessen», er kjernen i den læringsprosessen sitatet viser til og som skjer over hele Norge. Læringen appellerer til en ydmyk holdning hvor deltagerne er mer opptatt av være åpne enn å ha rett og som ser alle mennesker, uavhengig av religiøs eller politisk overbevisning, som mulige samarbeidspartnere.

Statistikken i årsrapporten for det norske bahá’í-samfunnet viser at det ved utgangen av bahá’í-året (20. mars) var 353 kjerneaktiviteter (barneklasser, juniorungdomsgrupper, studiesirkler og andaktsmøter) i Norge med totalt 1719 deltagere, hvorav 877 ikke er bahá’íer.

Årsrapporten kommenterer: «Totalt sett har mange av læringsspørsmålene handlet om temaet forvandling og hvordan vi observerer den, side ved side med de nettverk vi tjener sammen med, hvordan vi etablerer et veiledermannskap, og hvordan instituttet bidrar med å bygge kapasitet til å skape høyere nivå av konsensus rundt temaer som fred, familieliv, et sammenhengende liv, utdanning, oppdragelse av barn, hensikten med livet, for å nevne noen få.»

Svaret på demokratier og samfunn som brytes ned

«Hver dag ser vi skremmende tegn på at demokratier og samfunn brytes ned. Hva kan svaret vårt være? Kan det være noe bedre enn å bygge samfunn som i praksis viser at det finnes alternativer?,» kommenterer årsrapporten for bahá’í-samfunnet i Norge som ble lagt fram for årsmøtet.

Hovedmålet i niårsplanen er «å frigjøre troens samfunnsbyggende kraft i stadig større omfang». Det skjer i beskjedent omfang i Norge sammenlignet med mange steder ellers i verden, men likevel merkbart, i dag med størst intensitet i Buskerud og Rogaland.

Årsmøtet – og bahá’íene generelt – er preget av håp og optimisme til tross for at «uværet raser i verden», slik ridván-budskapet uttrykker det. Oppfordringen fra Det Universelle Rettferdighetens Hus til verdens ca åtte millioner bahá’íer er: «Etter hvert som oppløsningen av en sørgelig mangelfull verdensordning skyter fart i alle deler av planeten og gir opphav til håpløshet, forvirring, fiendskap og usikkerhet, må vennene overalt ha forvissede hjerter, klartskuende øyne og stødige føtter mens de tålmodig og offervillig arbeider for å oppføre en ny ordning i dens sted.»

Bahá’íene er overbeviste om at «menneskeheten har fått nytt liv», at «alle ting er nå gjort nye». Sagt på en annen måte: «Vi står på terskelen til en tidsalder med krampetrekninger som forkynner dødskampen for den gamle orden og fødselsveene for den nye.»  

[bahainorge]

Norge gratulerer Papua Ny-Guinea

Åpningen av det nasjonale bahá’í-tempelet på Papua Ny-Guinea vekker stolthet og begeistring over hele verden, også i Norge. På vegne av bahá’íene i Norge har Nasjonalt Åndelig Råd gratulert med en gave på 19.000 kroner og en norsk bønnebok som vil bli sendt i posten med tanke på norske besøkende til denne edelstenen av et gudshus. 

«Renhet i hjertet, dyp åndelighet og urokkelig tro – disse egenskapene er iboende i det edle folket på Papua Ny-Guinea,  ... de er fundamentet som tilbedelseshuset er bygget på,» skriver Det Universelle Rettferdighetens Hus i budskapet til den historiske åpningen av det nasjonale tempelet.  

Mer enn 1000 mennesker fra hele Papua Ny-Guinea samlet seg i Port Moresby lørdag 25. mai for å delta i innvielsesseremonien. Programmet fortsatte på søndag, med ytterligere 3000 mennesker som deltok i feiringen av denne historiske begivenheten. 

Programmet på lørdag inkluderte taler av Kessia Ruh, et medlem av det kontinentale styret for rådgivere i Australasia, som Det Universelle Rettferdighetens Hus hadde utpekt som sin representant til arrangementet. Kessia Ruh leste opp et brev fra Rettferdighetens Hus som var adressert til forsamlingen, der det blant annet het at "Dette fysiske byggverket, som ligger i åsene i Port Moresby med utsikt over Korallhavet, har en dyp åndelig betydning. Ved å ønske alle velkommen innenfor sine vegger uttrykker det menneskehetens enhet og alle religioners enhet. Den vever sammen de ulike folkeslagene i denne mektige nasjonen ved å invitere dem alle til å komme sammen i menneskehetens tjeneste." 

Kilden til denne informasjonen er Bahá’í World News Service (BWNS):  https://news.bahai.org/story/1734/

Her finner du en video om åpningen, bilder og tekst pluss flere saker om templet. Det er også et intervju med arkitektene som reflekterer over hvordan de i fellesskap har skapt et design som legemliggjør bahá'í-prinsippet om enhet i mangfold. De forteller at inspirasjonen til arkitekturen er hentet fra veving! « De sier: "Veving er en integrert del av vår kulturelle identitet, og symboliserer vår samhørighet og sammenflettingen av liv og samfunn.»  Se:  https://news.bahai.org/story/1732/

[bahainorge]

Optimistisk framtidstro på årsmøtet i bahá’í-samfunnet

38 delegater fra hele landet, fra Arendal i sør til Tana i nord, har valgt de ni medlemmene til bahá’í-samfunnets landsstyre, Nasjonalt Åndelig Råd. Det endte med gjenvalg på medlemmene Mai Antonsen, Trondheim, Behnam Bahrami, Arendal, Nazila Dabestani, Oslo, Keyhan Ighanian, Bærum, Mehran Jazbani, Stavanger, Sasan Kamali, Drammen, Lilli Martine Lerstad, Lillestrøm, Thor Henning Lerstad, Lillehammer og Arsalan Moghen, Drammen,

Medlemmene velges for ett år av gangen. Valget skjer i en åndelig, meditativ atmosfære uten  nominasjoner, valgkampanje eller diskusjoner om hvem som bør eller ikke bør bli medlem. Delegatene står fritt til å velge mellom alle bahá’íer over 21 år i Norge.

Optimisme og framtidstro

Innleggene på årsmøtet ga uttrykk for optimisme og tillit til framtida tross verdens tilstand som blir «mer desperat for hver dag som går».

Årsmøtet hadde fokus på bahá’í-samfunnets status i Norge og konkrete tiltak for å «frigjøre  troens samfunnsbyggende kraft i stadig større omfang». Bahá’í-samfunnet er mer aktivt enn noensinne. Bare kjerneaktivitetene – barneklasser, juniorungdomsgrupper, studiesirkler og andaktsamlinger – har 1573 deltagere med 35 prosent økning av deltagere som ikke er bahá’íer, ifølge årsrapporten som ble lagt fram på årsmøtet.

Tenker større og bredere

«Vi ser tegn flere steder at samfunn tør mer, tenker større og bredere når de når ut til sine medmennesker med Bahá’u’lláhs visjon,» konstaterte årsrapporten. Det henger ikke minst sammen med at bahá’íene opplever stadig økende åpenhet og interesse for troens relevans for menneskers ønske om å styrke sin åndelige og intellektuelle kapasitet og bidra til å fremme en fredelig og rettferdig verden.

En visjon «som er bred nok»

«Hvor kan verden finne en visjon som er bred nok til å forene alle dens ulike elementer, om ikke i Bahá’u’lláhs prinsipp om menneskehetens enhet,» spør det internasjonale bahá’í-samfunnets øverste organ, Det Universelle Rettferdighetens Hus, i sitt «ridván-budskap» som ble drøftet på årsmøtet. Og: «Hvordan kan verden lege de sosiale brudd som splitter den, på noen annen måte enn ved å omsette denne visjon i en ordning basert på enhet i mangfoldighet? Hvem kan ellers være den surdeig hvorved verdens folkeslag kan oppdage en ny måte å leve på, en vei til varig fred?»

[bahainorge]

Glimt fra Ungdomskonferansen

I påsken - 28. - 31. mars - kom ungdommer og juniorungdommer mellom 12 og 30 år sammen til en nasjonal Ungdomskonferanse i nabolaget Fjell i Drammen.

Konferansen bekreftet at ungdommer har glede av å dele tanker og erfaringer om eksistensielle, åndelige spørsmål og være til nytte for samfunnet rundt seg. Jfr sitatet fra bahá’í-troens øverste administrative organ, Det Universelle Rettferdighetens Hus: “I hver del av det nordiske området befinner det seg et mangfold av sjeler, unge og gamle, som lengter etter åndelige verdier”.

Noen av temaene på konferansen var: Hvem er vi, hvorfor er vi her, tosidig moralsk hensikt (utvikling av egne åndelige og intellektuelle egenskaper + samfunnsengasjement), samarbeid og gjensidig støtte, mental helse, klima.

Bildene viser noen glimt fra konferansen. Det var fuilt liv med mye av det samme engasjementet og gleden som på den nordiske ungdomskonferansen året før på samme sted.

[bahainorge]

Emil: - Jeg glemmer bagatellene i livet

- Når jeg er i denne gruppa, og snakker om de store temaene, glemmer jeg de små bagatellene i livet, sier Emil Strandheim (18) til avisa GD. Reportasjen forteller om en studiesirkel i ungdomsgruppa PUST (Personlig Utvikling og SamfunnsTjeneste) som arrangeres i bahá’í-regi i Lillehammer.

Ungdommer over hele verden er med på tilsvarende studiersirkler for å utvikle seg selv og for å engasjere seg i samfunnet rundt seg. I Norge er det slike tilbud for ungdom og voksne mange steder i landet. I påsken er det nasjonal ungdomskonferanse på Fjell i Drammen som tar for seg temaer bygget på materialet i studiesirklene i veksling med kreative innslag. Informasjon og påmelding til konferansen nederst i artikkelen her.

Mange er med i studiesirkler 

På Lillehammer er det nær 30 ungdommer, på det meste 15 på én kveld, som deltar i de ukentlige samlingene for å dele tanker og erfaringer om eksistensielle spørsmål. Døden er ett av temaene som GD-reportasjen har fokus på.

- Jeg er usikker på om jeg fyller tiden min med noe viktig

– Vanligvis tenker jeg på at det alltid kommer en dag til, men en gang er det jo slutt. Jeg er usikker på om jeg fyller tiden min med noe viktig, sier Ingeborg Eriksen Lønne (17), en av de andre som er intervjuet i GD (Gudbrandsdølen Dagningen). Hun innrømmer at hun kan «kjenne på en enorm frykt for døden».

Studiesirkelen har tatt for seg sitater i bahá’í-skriftene om livet etter døden.

– Etter at vi har begynt å snakke om døden, har den blitt mindre skremmende. Man må jo akseptere at det kommer til å skje, sier Selma i GD-intervjuet og følges opp av Jenny: – Jeg synes det har vært godt å lufte litt tanker om hva som skjer etter døden, og det er betryggende at alle i gruppa snakket så fint om det, sier hun.

Les nettversjonen av intervjuet med ungdommene her.

En PDF-versjon av samme sak finner du her.

Viktigere å være åpen enn å ha rett

«Det er viktigere å være åpen enn å ha rett», er en viktig overskrift for samlingene på Lillehammer som har tatt for seg temaer som for eksempel identitet, ungdommers rolle i samfunnet, åndelige egenskaper, verdensborgerskap, religion og vitenskap, rettferdighet, religionenes enhet, menneskehetens enhet, nære relasjoner og rådslagning, temaer som både er relevant i egne liv, verden vi lever i og visjonen om en fredelig og rettferdig framtid for alle.

Tilbud også til yngre ungdommer

Noen av ungdommene var tidligere med i en «juniorungdomsgruppe» fra de var 12 til 15 år som har «åndelig styrking av juniorungdom» som en overskrift. Programmet har som mål å gi ungdommer en dyp forståelse av deres eget potensial ved blant annet å utvikle språk og uttrykksevne, utvikle evnen til å ta positive beslutninger, utvikle forståelse og kritisk tenkning og gjennomføre tjenesteprosjekter for folk i nærmiljøet.

Prosjekt på skoler i Stockholm

Studiesirkler og juniorungdomsgrupper er sammen med barneklasser og andaktsamlinger de fire kjerneaktivitetene i bahá’í-regi verden over. Tilbudet for barn og ungdom har særlig fått økende oppmerksomhet i media og offentlighet. Ikke minst har lærere og skolemyndigheter fattet interesse for metode og materiale. I vårt hjørne av verden har dette kommet lengst i Stockholm. Her har 230 elever ved tre skoler deltatt i et sosialt handlingsprosjekt med bruk av tekster fra juniorungdomsprogrammet med overskriften «One Planet One People».

Opplegget i både Norge, Sverige og andre steder i verden retter seg direkte mot utordringer i samtida, slik som miljø og klima, mobbing, rasisme, psykiske utfordringer, ensomhet, rus.

Styrker «den etiske infrastrukturen»

I Sverige er det en aktuell debatt om religionenes betydning for å bøte på de mange store utfordringene, ikke minst også gjengkriminalitet. Per-Olof Wikstrøm, professor i kriminologi, peker på at moral og etikk er problemet og at svaret er å styrke den etiske infrastrukturen. Hans meninger omtales i Morgenbladet (nr 10/8.-14. mars 2024) av teolog of fortatter Joel Halldorf: «Wikstrøm understreker at enkeltprosjekter – for eksempel en kampanje mot narkotika – ikke er nok. I stedet må alt være orientert mot å fremme etikk og moral: Håndheve regler og lære elevene å ta ansvar for sine handlinger.»

“Moral og etikk er problemet”

Halldorf skriver også: «Resultatet av en sterk infrastruktur er ikke undertrykkende moralisme, men frihet. I sin forskning viser Wikstrøm at mennesker med sterk moral og impulskontroll kan motstå fristelser selv når de befinner seg i kriminogene miljøer. Enten det handler om raske penger eller brennende hevnlyst, har de evnen til å si nei.»

Bekrefter erfaringer over hele verden

Dette er interessante refleksjoner som bekrefter erfaringer bahá’í-samfunnet har høstet verden over. Barneklassene, juniorungdomsprogrammet, studiesirklene og andaktsamlingene gir merkbare positive resultater.  De styrker den etiske infrastrukturen og bidrar til endringer i lokalmiljøer. Det dokumenteres eksempelvis i filmen «Et vidstrakt perspektiv» fra 2023 som forteller om den samfunnsbyggende innsatsen i bahá’í-regi fire steder i verden.

Informasjon og påmelding til den nasjonale ungdomskonferansen

Ungdommer mellom 12 – 30 år er velkomne til å delta.

Start: torsdag 28.mars kl. 10 og det er en fordel om man deltar på konferansen i hele perioden.  Slutt: Mandag 1-april kl. 11:00 Sted: Galterud Skole (Solsvingen 80) i Drammen, nabolaget Fjell Konferansen vil bestå av meningsfylte samtaler, kunst og musikk, vennskap, tjeneste, bønn, studie og glede. Her kan dere få glimt av fjor årets ungdomskonferanse.

Her finner du registreringsskjema. Venner som ønsker å hjelpe med å gjøre frivillig tjeneste på konferansen er også oppmuntret til å registrere seg som frivillig.

Programmet starter torsdag 28.mars kl. 10 og det er en fordel om man deltar på konferansen i hele perioden. 

Konferansekostnader for mat:

·       5-netter med overnatting hos venner i nabolaget Fjell: 1300 NOK (komite vil bistå med overnatting)

·       5-dager uten overnatting: 1100 NOK

·       Dagspris uten overnatting: 300 NOK

Kostnad til konferansemateriale er 200 NOK

Kontakt for program: NBI@bahai.no

Kontakt for logistikk: sommerskole@bahai.no

[bahainorge]

Fastetid: "Menneskets åndelighet øker"

«Faste er årsak til at mennesket blir vekket.  Hjertet blir ømt,  og menneskets åndelighet øker,” sier ‘Abdu’l-Bahá. I 19 dager, til og med 19. mars, faster bahá’íer over hele verden.

Her er noen tips til videoer og artikler som forteller om bahá’í-faste som rent praktisk handler om å takke nei til mat og drikke mellom soloppgang og solnedgang, eller mellom 06 til 18.

Den amerikanske musikeren Colby Jeffers fra Arizona, er en av de mange som synes det har noe for seg å faste. Han har laget en musikkvideo du kan se her. På hjemmesiden sin sier han at «Jeg tror på kraften til positiv endring, og behovet for å fremme kjærlighet, enhet, rettferdighet og fred i alt vi gjør! Jeg er medlem av bahá’í-troen så jeg tror på menneskehetens enhet og søker å fremme åndelig forvandling i alle mine bestrebelser.»

Andre videoer:

En kort video-presentasjon om fasten med Sophie.

Komikeren Jordan Raj: My 19 Days of Fasting.

Fast in a Day – Bahai Fast Film

Medisinsk forskning om bahá’í-faste.  Baha'i Blog Interviews Dr. Daniela

Artikkel om faste: “Nå faster vi”. Intervju: - Faste gir meg glede og innsikt Intervju: − En effektiv treningsarena for viljestyrke

[bahainorge]

Glimt av hva som skjedde i 2023

Her er en kort video som viser noen glimt fra innsatsen til det internasjonale bahá’í-samfunnet i 2023 for å bidra til verdens sosiale fremgang.

Videoen på vel 10 minutter viser at bahá’íer over hele verden bidrar med håp og fred, bevisst på all lidelse. De åpner hjertene sine for alle - mødre og fedre, søstre og brødre, naboer og kolleger - som medlemmer av én global familie med visjonen om å skape en fredelig og rettferdig verden.  

Videoen, bilder og ytterligere informasjon er å finne på Bahá’í-samfunnets internasjonale nyhetsside, Bahá’í World News Service (BWNS).  

[bahainorge]

Viktig bok for å takle religiøst hat og vold

«Det er en bok som beriker, inspirerer og også utfordrer oss. Den byr på en fornyet mulighet til å bedre globalt takle spørsmål rundt religiøst hat og vold».

Det sa Nederlands ambassadør Bahia Tahzib-Lie under lanseringen av boka «Religion, Hateful Expression and Violence» på et møte i FNs hovedkvarter i New York i desember med Norge som sponsor og som ble åpnet av den norske diplomaten Monica Furnes.  

Tahzib-Lie mente boka «virkelig er betimelig ettersom vi globalt er vitne til en økning i religiøse hatytringer, vold og diskriminering, både online og offline, som fordyper sosiale fraksjoner. og økende splittelse og polarisering. Krisen i Midtøsten og økningen av antisemittisme og islamofobi rundt om i verden er et av de siste eksemplene. Jeg håper derfor virkelig at boken vil bli bredt spredt, referert til og brukt».

Morten Bergsmo har delt redaktøransvar for boka med briten Kishan Manocha. Bergsmo har arbeidet for internasjonale domstoler i Haag i 12 år, vært akademiker i Kina, USA og Europa og leder tankesmien Centre for International Law Research and Policy (CILRAP), med base i Firenze i Italia.

«Hvis religiøse ledere ikke klarer å forhindre eller redusere hatefulle ytringer i deres trossamfunns navn, forråder de ikke bare tilliten som fromme, fornuftige troende har gitt dem, men de svekker evnen til normene og idealene som læren deres fremmer for å ha en gunstig samfunnsmessig innvirkning. De risikerer å gjøre narr av den åndelige praksis i kjernen av deres tro, verktøyene som tilbys de troende for å forbedre seg selv», skriver Morten Bergsmo i kapittel 1 av boka.

Lanseringsmøtet i FNs hovedkvarter ble filmet og kan ses her. Innleggene inkluderer bidrag fra ICCs sjefsanklager Karim A.A. Khan KC, FNs spesialrapportør Nazila Ghanea (professor ved Oxford-universitetet) og Bani Dugal (som leder Bahá’í International Community’s kontor i New York). Sitater fra møtet finner du her.

Antalogien er på 1146 sider fordelt på 30 kapitler og er skrevet av 40 ledende eksperter, inkludert Bani Dugal og Nazila Ghanea. I tillegg til detaljerte case-studier og analyser av normative rammer og motivasjoner bak hatytringer i religionens navn, inneholder antologien mer enn 230 sider om tiltak som religiøse ledere kan bruke for å redusere hatefulle ytringer som stammer fra deres trossamfunn.

Utgivelsen online som gjør den gratis tilgjengelig for alle interesserte, ble spesielt ønsket velkomment på møtet.

Presentasjonen av nordmannen Bergsmo på CILRAPs hjemmeside fremholder at hans publikasjoner «argumenterer for at verdien eller interessen ‘menneskehetens enhet’ bør anerkjennes tydeligere også i internasjonal strafferett; at internasjonale domstoler og organisasjoner ikke kan oppfylle mandatet med mindre deres ledere respekterer integritetsstandarden; at kvasi-hegemonisk praksis innen internasjonal rettspleie bør erstattes av mer genuint globale tilnærminger; og at religiøse ledere bør bruke et bredere spekter av mer effektive tiltak for å forhindre eller redusere hatytringer fra egne medlemmer eller i navnet til deres trossamfunn».

[bahainorge]

Dialog i Oslo om likestilling og rettferdighet i Iran

Som et apropos til årets Fredsprisutdeling til Narges Mohammadi inviterte Bahá’í-samfunnets Kontor for Samfunnskontakt onsdag 6. desember til panelsamtale og kunstneriske innslag over temaet Our Story is One i Forskningsparken i Oslo med ca 70 frammøtte. 

Dette er ett av mange arenaer for å bidra til den totale diskursen om enhet i mangfold og en bedre fremtid for Iran, et samfunn preget av enhet i mangfold, et samfunn hvor alle inviteres til å delta, ikke bare inviteres, men hvor hver eneste stemme blir satt pris på og ses som avgjørende medspillere for en fremtid med likestilling, rettferdighet og enhet. 

Kvelden besto av et mangfold av refleksjoner, konstruktive samtaler og fine musikalske innslag. Selv om utgangspunktet for arrangementet var den internasjonale kampanjen Our Story is One, omhandlet også samtalen utdelingen av fredsprisen til Narges Mohammadi, poesien til Mahvash Sabet, medias rolle og hvert individs plass og betydning for å skape et enhetlig og rettferdig samfunn. 

“Vi håper at Narges Mohammadi - og alle iranere - vil hente styrke fra dette øyeblikket og fortsette sin innsats for likhet og rettferdighet i Iran,” uttalte Det Internasjonale Bahá’í-samfunnet da fredsprisen ble annonsert.

Hensikten med dialogen var å knytte historiene sammen og se på innbyggerne i Iran som ett folk, ikke forent av sin nasjonalitet, etnisitet eller religion, men knyttet sammen pga. deres menneskelighet. 

Paneldeltakerne var Mahmood Amiry-Moghaddam - Professor i medisin og leder av Iran Human Rights Dag Larsen - Forfatter og leder for komiteen for fengslede forfattere i norske PEN Asieh Amini - Poet, journalist og menneskerettighetsaktivist Thor Henning Lerstad - Journalist og statsviter

TV-kanalen Iran International hadde et nyhetsinnslag om arrangementet med blant annet omtale av kampanjen #OurStoryIsOne.

Sangen OurStoryIsOne av Tara Ellis ble fremført av (f.v.) Neda Schulz, Kamilla Hemmat og Natacha Jalali Santos, akkompagnert av Heiko Bãrnholt.

Se også nettsiden #OurStoryIsOne med bidrag fra hele verden. Kampanjen ble satt i gang 18. juni 2023 til minne om at det da var 40 år siden ti bahá’í-kvinner ble henrettet for sin tro i Shiraz. Kampanjen – i regi av Bahá’í International Community (BIC) – vil vare i ett år.

[bahainorge]

Video og bilder fra sommerskolen

Bahá’í-sommerskolen 2023 i juli på Fjell i Drammen var den første sommerskolen i et nabolag og den første uten én spesiell hovedforedragsholder. Det ga mersmak. Sommerskolen 2024 vil arrangeres på samme sted. Bare å glede seg! Her er en video og noen bilder som gir glimt fra årets sommerskole.  

187 barn, ungdom og voksne var med på sommerskolen 2023.  «Religion og vitenskap» var det sentrale temaet. På sommerskolen til sommeren blir «familieliv» hovedtemaet.

Religion og vitenskap som vinger på én fugl

- Når jeg tenker på forholdet mellom religion og vitenskap så tenker jeg på en fugl, sier Kiana i videoen. - Uten balansen mellom de to vingene kan den ikke fly. Religion og vitenskap er som to vinger. De hører sammen.

Kiana og de mange ungdommene satte et stort, positivt preg på sommerskolen, også som barneklasselærere og i plenumsamlinger med musikk, dans og som veiledere i samtalegrupper om aktuelle temaer som sosiale medier og psykisk helse.

Det intellektuelle livet i bahá’í-samfunnet

“Vår historie er én, vår virkelighet er én” var overskriften for sommerskolen. Det var også tittelen på et hefte som deltagerne studerte og rådslo om i grupper. Første del var utdrag fra et foredrag av Farzam Arbab: «Det intellektuelle livet i bahá’í-samfunnet». Her uttrykker Arbab at «Jeg har lange håpet på fremveksten av en særegen intellektualitet som integrerer det åndelige og det materielle, det praktiske og det teoretiske – en intellektualitet som har røtter i bahá’í-samfunnets sivilisasjonsbyggende arbeid».

For å møte denne utfordringen fremhever Arbab tre forutsetninger: 1) Mot, 2) At bahá’í-samfunnet «ikke har råd til å være elitisisk» og 3) Å fremme harmoni mellom religion og vitenskap.

Nettopp vitenskap og religion var altså nøkkelord for studiene i de fleste sesjonene på sommerskolen. Som hjelp til dette benyttet deltagerne «Observasjon og innsikt», et hefte i juniorungdomsserien som tar for seg matematiske og vitenskapelige tema.

Noen meninger om sommerskolen 2023:

 Charlotte: - Jeg synes denne sommerskolen har vært helt fantastisk. Den var veldig annerledes enn den har vært før, annerledes på en veldig bra måte. Vi har jobbet sammen med et materiale i grupper, hatt mange gode samtaler, jeg er blitt kjent med mange på en nær og fin måte.  

Hans-Olav: - Det er den aller beste sommerskolen jeg har vært på i mitt 28 år som bahá’í. Det er ikke sammenligning på det. Måten vi ble tatt imot her, med den kjærlige varmen hvor barna er i sentrum, ungdommene sitter rundt, det er smil, den atmosfæren, det «feltet». Og der skjedde det noe med dette fantastisk utarbeida materialet hvor forskeren i meg ble tent. Jeg følte vi alle var likeverdige og jeg har aldri lært så mye noen gang. Når jeg lærer noe nytt så blir jeg så utrolig glad. 

Andreas: - Sommerskolen har vært fantastisk. Det har vært utrolig inspirerende med folk i alle aldre, fra alle samfunnslag, flere nasjonaliteter. Det har vært en innsprøyting for meg og min familie og det virker som om folk har storkost seg.

Se også flere bilder fra sommerskolen 2023 her:

https://sommerskole.bahai.no/glimt

[bahainorge]

Mange er kritiske til prosentkrav i trossamfunnsloven

«På bakgrunn av valgordningen i Baha’i-samfunnet er det uakseptabelt å stille et bestemt prosentkrav om representasjon av begge kjønn i styrer,» skriver Nasjonalt Åndelig Råd på vegne av Bahá’í-samfunnet i Norge i sitt høringssvar om endringer i trossamfunnsloven.

En rekke andre høringssvar argumenterer også for et nei til «et absolutt krav til de sentrale organene i samfunnet om minst 40 prosent av hvert kjønn» som Barne- og familiedepartementet har lagt fram forslag om i et høringsnotat. Det gjelder eksempelvis Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn, Buddhistforbundet, Den Norske Helsingforskomité, Den Nordisk-katolske kirke, Det Mosaiske Trossamfund, Norges Kristne Råd, Islamsk Råd i Norge, Kirkerådet i Den Norske Kirke og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

I høringssvaret fra Bahá’í-samfunnet står følgende om forslaget om at det skal kreves 40 prosent representasjon av hvert kjønn i de administrative organene: 

«I Baha’i-samfunnet er det aktiv deltagelse av begge kjønn i både samfunnsrelaterte aktiviteter og i de administrative organer. Ved valg står velgerne fritt til å velge individer de ønsker skal være medlemmer i de lokale åndelige rådene (i 19 kommuner pr i dag) og i Nasjonalt Åndelig Råd. Valgene skjer for ett år av gangen. Ved hvert valg stemmes det på ni personer til rådet. Stemmegiverne stilles helt fritt i sine valg. De ser for seg et samlet råd i enhetens og mangfoldets ånd og fører opp navnene på de ni personene som de ønsker skal utgjøre rådet, uten – merk det – noen som helst form for nominasjon, omtale av kandidater og valgkamp. De som til sammen får flest stemmer blir valgt. Uten at det stilles bestemte krav gir valgresultatene likevel alltid representasjon av begge kjønn i styringsorganene. Pr. i dag utgjør kvinnene over 50 prosent i alle rådene når vi teller både lokale og nasjonale styrende organer under ett. Kvinner i den nasjonale ledelsen av Baha’i-samfunnet utgjør dette året 33 prosent (tre av ni) i det nasjonale rådet og 100 prosent av nasjonale rådgivere (tre av tre). 

Baha’i-troen stiller altså ikke krav om en bestemt prosentfordeling av kjønn i et styre, men har helt siden troens begynnelse (i 1844) utmerket seg - på oppsiktsvekkende vis - ved å fremme likestilling mellom kvinne og mann og kvinnenes deltagelse også i administrasjon av troens anliggender. Utdanning av jenter er et sentralt element i arbeidet for likestilling, allerede markert på 1800-tallet ved etableringen av de første jenteskolene i troens hjemland, Iran. Dette særtrekket ved baha’i-troen er for øvrig stadig en av årsakene til forfølgelsene av baha’ier i Iran. 

Baha’i-samfunnet har med andre ord en lang og stolt tradisjon med å leve opp til målsettingen som departementet anfører for å sikre kjønnsbalanse, nemlig «aktivitetskravet» å jobbe for at likestillingen konkret avspeiles i å sikre kvinner formell innflytelse og tilstrebe så jevnbyrdig kjønns-representasjon som mulig i styrende organer. 

Men; På bakgrunn av valgordningen i Baha’i-samfunnet er det uakseptabelt å stille et bestemt prosentkrav om representasjon av begge kjønn i styrer. Følgelig vil vi bestemt avvise begge modellene som er foreslått i høringsnotatet, både «et absolutt krav til de sentrale organene i samfunnet om minst 40 prosent av hvert kjønn, og en kombinasjonsmodell der det stilles et (absolutt) krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i de sentrale styrende organene og et aktivitetskrav til de lokale styrende organene».»

Les hele høringssvaret her.

[bahainorge]

Bahá'í-samfunnet gratulerer Nobelprisvinneren

Det Internasjonale Bahá’í-samfunnet gratulerer Narges Mohammadi hjertelig med Nobels fredspris.

I en pressemelding fra Det Internasjonale Bahá’í-samfunnets kontor i New York slås det fast at Narges Mohammadi “er en iransk menneskerettighets- og kvinnerettighetsaktivist par excellence”. Hennes første arrestasjon av iranske myndigheter skjedde i 1998; siden den gang har hun blitt arrestert 13 ganger, dømt fem ganger og risikerer fengselsstraff på til sammen 31 års fengsel samt 154 piskeslag.

Nobelkomiteen anerkjente Narges Mohammadi for "hennes kamp mot kvinneundertrykkelsen i Iran og hennes kamp for å fremme menneskerettigheter og frihet for alle." Baha'i-samfunnet, hvis medlemmer selv har blitt forfulgt i 44 år under Den islamske republikken, er også forpliktet til disse verdiene. Alle kvinnelige menneskerettighetsforkjempere i Iran blir også hedret av denne prisen.

“Våre gratulasjoner er dempet av tristhet over at Ms. Mohammadi forblir fengslet i Evin fengsel”, sier pressemeldingen. Baha'i International Community har tidligere oppfordret til å løslate henne. “Vi er forferdet over at denne oppfordringen – sammen med vår oppfordring om full anerkjennelse av rettighetene til alle iranere, inkludert baha’ier og medlemmer av andre minoriteter – forblir ignorert av iranske myndigheter.”

To baha’i-kvinner som også er urettmessig fengslet i Evin, Mahvash Sabet og Fariba Kamalabadi, vil i det minste kunne feire prisen sammen med Ms. Mohammadi i fengselet. Den nye nobelprisvinneren har mange ganger bedt om løslatelse av Sabet og Kamalabadi, samvittighetsfanger og medfanger, både nå og da alle tre ble fengslet i løpet av det foregående tiåret. Mohammadi lot også stemmen sin høre i den nylige Our Story Is One-kampanjen til minne om henrettelsen av 10 baha’i-kvinner i Shiraz i 1983 og støttet iranske kvinners søken etter likestilling og menneskerettigheter.

“Vi håper at Narges Mohammadi – og alle iranere – vil hente styrke fra dette øyeblikket og fortsette sin innsats for likhet og rettferdighet i Iran,” uttrykker Det Internasjonale Baha’í-samfunnet.

[bahainorge]

Norges bahá'í-råd i enestående markering av global enhet

Alle ni medlemmer av Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Norge deltar på det 13. internasjonale bahá’í-konventet ved troens verdenssenter i Haifa, Israel 24. april til 2. mai. Den makeløse markeringen av enhet i mangfold teller 1350 bahá’íer fra 176 land, den største representasjon av antall land i troens historie.

Hele menneskehetens tilstedeværelse demonstrerer med imponerende styrke at det ikke er en naiv og fjern drøm å bli kvitt hindringene til en fredelig og rettferdig verden.

Det respektfulle og ydmyke samholdet kjenner ingen grenser. Folk deler erfaringer om sine engasjement for grasrotprosjekter blant barn, ungdom og voksne i både landsbyer og byer. Det sterke engasjementet er opptatt av å være til det beste for alle i samfunnet, uansett religiøse og politiske meninger.

Til grunn ligger altså en optimistisk visjon om framtida;

«Den lidelse og smerte som hjemsøker verden, er de uunngåelige fødselsveer ved det neste stadium i menneskehetens utvikling fra barndom til modenhet, som består i at menneskehetens enhet blir virkeliggjort, og at en verdenssivilisasjon blir opprettet.» (Det Universelle Rettferdighetens Hus)

Deltagerne på det internasjonale konventet møtes i vakre omgivelser ved troens hellige steder i Haifa og Akká. Her er det også viet mye tid til bønn og meditasjon. I stille og personlig refleksjon kommer også deltagerne fram til hvilke ni personer de vil stemme på ved valget av bahá’í-troens øverste administrative organ, Det Universelle Rettferdighetens Hus, som har sitt sete i Haifa. Selve valget er uten sidestykke i dagens verden. Det er fullstendig fritt for nominasjoner, valgkamp og til og med at velgerne (medlemmene av alle de nasjonale rådene) deler tanker om hvem de selv vurderer å stemme på.

Se bilder, videoer og omtale i dekningen fra konventet på nettsiden til Baha’i World News Service.

[bahainorge]

Ungdomskonferanse med 250 deltagere

- Du er ikke vennen min. Du er broren min nå. 

Det sa en av ungdommene fra Belgia da han ga farvelklem til en ny venn/bror fra Norge ved avreisen fra Den nordiske ungdomskonferansen på Fjell i Drammen i påsken, fra 5. – 9. april med omkring 250 deltagere.

Slike historier ble det mange av i løpet av konferansen, da en atmosfære av kjærlighet, vennskap og samhold forsterket seg gradvis gjennom konferansen og preget alle deltakere, både store og små.  

SE BILDENE NEDERST I ARTIKKELEN! 

Den nordiske ungdomskonferansen (NYC) 2023 ble holdt for tredje gang i Drammen i nabolaget Fjell (tidligere i 2019 og 2022). Det var omkring 250 deltagere og over 60 frivillige som bidro på forskjellige vis. I tillegg fant flere av vennene veien til konferansen fra nabolaget og områder i nærheten. 

Deltagere fra 10 land

Deltakerne var fra hele 10 land; Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland, Grønland, Belgia, Nederland, England og Canada. Den største deltakelsen var naturligvis fra Norge og deretter Sverige med til sammen over 70 ungdommer.  Rådgiver Saba Mazza med familien og rådgiver Varqa Khadem var også tilstede.  

Hvorfor er vi her?

Konferansen berørte de eksistensielle spørsmålene om hensikten med livet og rollen ungdommen kan spille for å fremme en rettferdig og fredelig verden. Det ble stilt spørsmål som «Hvorfor er vi her?» og det var samtaler utfra sitater fra bahá’í-skriftene.   Noen av sitatene:  

«O Menneskebarn! Jeg elsket ditt vesens tilblivelse, derfor skapte Jeg deg. Elsk da Meg, så at Jeg kan nevne ditt navn og fylle din sjel med livets ånd.»

«De globale utfordringene som menneskeheten nå står overfor, er en alvorlig prøve på dens vilje til å legge kortsiktig egeninteresse til side og forsone seg med denne nakne åndelige og moralske realitet: det finnes bare én, innbyrdes forbundet menneskefamilie, og den deler ett dyrebart hjemland.» 

«For enhver person, bahá'í eller ikke-bahá'í, er ungdomsårene den tiden da vedkommende vil ta mange beslutninger som vil bestemme kursen i livet... Aller viktigst er at det er i denne perioden sinnet er mest søkende, og at personen tilegner seg de åndelige verdier som vil styre vedkommendes fremtidige livsførsel.»

Dagene startet med felles samlinger med musikk og bønn, historier og refleksjoner fra tidligere dager. Deretter fortsatte ungdommene sine sesjoner, mens barn og juniorungdom gikk til sine egne programmer. Hver kveld, rett etter middagen, var det livlige «familiefestivaler» med musikk, dans og kreative innlegg fra deltakere. Festivalen var åpne for alle, både bahá’íer og andre.  

Noen tall:

Antall barn: over 25  Juniorungdommer: 50 Ungdommer: 150 Veiledere for programmet (ungdommer): 20 Inspiratorer for juniorungdommene: 7 Barneklasselærer: 8 Frivillige (for kjøkken, vask, overnatting, transport, etc): 60

Bildene - tatt av Sasan Kamali - forteller litt om hva som skjedde og hvorfor ungdommene var fornøyde.

[bahainorge]

Bok om Mona som ble henrettet 18 år gammel

18 år gamle Mona Mahmudnizhad var en av 10 kvinner som ble henrettet for sin bahá’í-tro i Shiraz, Iran, i 1983. Til minne om henne og de andre kvinnene som ofret livet sitt, utgir Bahá’í Forlag i Norge boka «Historien om Mona» i norsk oversettelse.

18. juni er det 40 år siden de ble drept. I flere måneder hadde Mona og de ni andre kvinnene måtte tåle forferdelig terror med utskjelling, forhør og tortur. De islamske dommerne og revolusjonsvaktene forsøkte forgjeves å tvinge dem til å fornekte sin religion, den yngste verdensreligionen, bahá’í-troen, som i dag teller omkring åtte millioner tilhengere verden over.

Heller dø enn å fornekte troen sin

Ikke en eneste en av kvinnene i fengselet i Shiraz gikk med på å fornekte troen sin. Helt siden  troens fødsel i samme by i 1844, har den provosert landets presteskap og myndigheter til å forfølge bahá’íene med stadige overgrep som henrettelser, fengslinger, beslagleggelser av eiendom, ødeleggelser, mobbing og å nekte dem muligheter til utdanning og jobb.

Mona Mahmudnizhad (1965–1983) var elev på videre­gående skole i Shíráz da hun ble satt i fengsel i oktober 1982 sammen med et titalls bahá’íer. Hennes forbrytelse var å tro på at Bahá’u’lláh var en Guds profet for vår tid og at tiden var inne for å skape en fredelig og rettferdig verden som anerkjenner grunnleggende rettigheter som likestilling mellom kvinner og menn og utdanning for alle. Det var også en provokasjon at hun var lærer for barn i barneklasser som gikk ut på å bygge åndelig og intellektuell kapasitet for å være til tjeneste for sine medmennesker og bidra til å virkeliggjøre visjonen om global fred. De offisielle anklagene påstod at hun «villedet barn og ungdom» og at hun var spion for «sionistbevegelsen» fordi Bahá’í Verdenssenter ligger i dagens Israel (hvor Bahá’u’lláh endte sitt liv i 1892 som fange i det osmanske riket).

Henrettet én etter én

For å bryte ned viljestyrken til de ti kvinnene i Shiraz og endelig få dem til å fornekte troen sin, bestemte myndighetene i all hemmelighet å henrette dem én etter én mens de andre ble tvunget til å se på. Mona ba om å få bli det siste offeret slik at hun kunne be om styrke for hver av de andre som ble hengt før henne. Da hennes tur kom, kysset hun repet og la det rundt sin egen hals.

Tidligere hadde hun trøstet moren sin med å si:

«Hvis jeg visste at på grunn av henrettelsen min vil alle ungdommer i verden reise seg, holde hverandre i hendene i tjeneste for menneskeheten, bli uselviske, lære verden om bahá’í-idealene og dele litteraturen, at de virkelig ville forsøke å bevege verden, så ville jeg bønnfalle Bahá’u’lláh om å gi meg 100 000 liv å ofre på hans sti.»

De 10 kvinnene som ble henrettet i juni 1983 var mellom 18 og 54 år. De var:

·       Nusrat Yalda'i, 54 år.

·       'Izzat Janami Ishraqi, 50 år.

·       Roya Ishraqi, 23 år og datter av 'Izzat.

·       Tahirih Siyavushi, 32 år.mellom 18 og 54 år. De var:

·       Zarrin Muqimi, 28 år.

·       Shirin Dalvand, 25 år.

·       Akhtar Sabit, 19 år eller tidlig i 20-årene.

·       Simin Saberi, 24 år.

·       Mahshid Nirumand, 28 år.

·       Mona Mahmudnizhad, 18 år.

 -Hvorfor lar dere meg ikke være fri?

I boka om Mona nevnes en historie fra skolen:  

«På slutten av 1981, da hun gikk andreåret på videregående skole, meldte Mona seg på et kurs i religiøs litteratur. Frem til da hadde hen[1]nes frihet til å nevne troen sin alltid vært sterkt innskrenket, som for de fleste bahá’íer i Iran, og hun var sterkt avskåret fra å gi annet enn korte og private svar på spørsmål fra medstudentene om symbolet på steinen i ringen hun bar. Men da litteraturlæreren delte ut en oppgave med dette temaet: «Frukten av islam er fri samvittighet og frihet, og den som har en smak av den, har nytte av det», øste likevel Mona ut frustrasjonen sin over å være brakt til taushet i et skarpt essay. Selv om essayet hun skrev fremdeles er i hendene på skoleautoritetene, er likevel litt av det hun skrev blitt kjent, og er som følger:

Frihet» er det mest skinnende blant de strålende ord som eksisterer i verden. Mennesket har alltid bedt om frihet og vil alltid gjøre det. Hvorfor har man da blitt frarøvet frihet? Hvorfor, fra begynnelsen av menneskets liv, har der aldri vært noen frihet? Alltid har det vært mektige og urettferdige individer som i egen interesse har grepet til all slags undertrykking og tyranni. Hvorfor lar dere ikke meg være fri til å uttrykke våre mål i dette samfunnet, til å fortelle hvem jeg er og hva jeg ønsker, og til å fortelle om religionen min til andre? Hvorfor gir dere meg ikke ytringsfrihet, slik at jeg kan fortelle om mine ideer offentlig, både skriftlig, på radio og på TV? Jo, frihet er en guddommelig gave, og denne gaven er også til oss. Men dere lar oss ikke få ha den. Hvorfor lar dere meg ikke snakke fritt som bahá’í? Hvorfor ønsker dere ikke å vite at en ny religion er blitt åpenbart, at en ny, strålende stjerne har steget frem? Hvorfor fjerner dere ikke det tette sløret fra deres øyne? Kanskje tenker dere egentlig ikke at jeg skal ha frihet. Likevel, Gud har gitt denne frihet til mennesket. Dere, hans tjenere, kan ikke ta den fra meg. Gud har gitt meg talefrihet. Derfor roper jeg ut og sier: «Hans hellighet Bahá’u’lláh er Sannheten!» Gud har gitt meg frihet til å tale. Derfor skriver jeg i klare ord: «Bahá’u’lláh er den ene som Gud har manifestert! Han er grunnleggeren av bahá’í-religionen, og hans bok er Moderboken.»

Åpenheten i det hun skrev skapte furore på skolen. Rektor, som var sett på som ganske fanatisk, kalte Mona inn på kontoret sitt og advarte henne om at hun aldri mer hadde rett til å nevne bahá’í-troen på skolens område, et forbud som Mona adlød.»

Musikkvideo om Mona

Monas historie har vært gjenstand for flere kunstverk og artistiske uttrykk. Musikeren Doug Cameron gjenskapte Monas historie i en musikkvideo, Mona with the Children, som kom på poplistene i Canada i 1985. Videoen var effektiv for å bidra til at forfølgelsene av bahá'ier i Iran fikk internasjonal offentlig oppmerksomhet.

Forfølgelsene i Iran fortsetter stadig

Den norske bokutgivelsen om Mona er høyaktuell. Forfølgelsene av bahá’íer og andre minoriteter i Iran fortsetter og vekker avsky verden over, også hos norske myndigheter. De  har støttet FNs fordømmende resolusjoner og tatt saken opp med iranske myndigheter. Det ble senest bekreftet nylig av utenriksminister Anniken Huitfeldt på spørsmål fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H). Hun spurte: «Er regjeringen i dialog med andre land for å øve press på Iranske myndigheter for å bidra til å hjelpe Baha’ienes situasjon?»

Fengslingen av norgesvennen Mahvash Sabet som allerede har vært fange i 10 år for sitt bahá’í-engasjement, er ett av overgrepene som har opprørt folk over hele verden. Til tross for massivt, internasjonalt press sitter hun fortsatt i fengsel. Bare fordi hun er aktiv bahá’í.

“Historien om Mona” kan kjøpes fra Bahá’í Forlag for kr 65. Direkte link til boka: https://www.bahaiforlag.no/produkt/historien-om-mona/

[bahainorge]

Se filmen «'Others' In Their Own Land»

Den sterke dokumentarfilmen om bahá’í-forfølgelsene i Iran vises på Deichman Majorstuen lørdag 26. november kl. 18.00

-Bahá’í-samfunnet i Iran er landets største religiøse minoritet med over 300.000 medlemmer. Artikkel 13 i den islamske grunnloven nekter bahá’íene de grunnleggende rettighetene.

Det sier advokat Mahnaz Parakand. Hun forsvarte bahá’íer i rettsprosesser i Iran, men bor nå i Trondheim. Hun er en av intervjuobjektene i dokumentarfilmen «’Others’ In Their Own Land» som vises på Deichman Majorstuen i Oslo lørdag 26. november kl. 18:00. Parakand holder et innlegg etter filmen. Også en fra Stefanus-alliansen vil bidra på arrangementet.

Biblioteket Deichman Majorstuen ligger på nordsiden av Majorstuen T-banestasjon, Harald Hårfagresgt. 2, 0363 Oslo.

Dokumentarfilmen forteller om 40 år med systematisk statsforfølgelse mot bahá'í-samfunnet under den islamske republikken. Den har høstet gode mottakelser i mange land etter at den ble vist på satelitt-TV-kanalen Iran International.

Den er laget av den iransk-kanadiske regissøren Farid Haerinejad. Han er ikke selv bahá’í.

Filmen byr på personlige intervjuer med iranske bahá’íer som har vært rammet av forfølgelsene. Den viser også intervjuer med menneskerettighetsadvokater, aktivister og akademikere.

Filmen har iransk tale og engelske undertekster.

Ansvarlig for arrangementet er Bahá’í-samfunnets Kontor for Samfunnskontakt i samarbeid med Lokalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Oslo.

For mer info: external-affairs@bahai.no