charlotteograndi-blog

[charlotteograndi-blog]

Refleksjoner rundt bruk av eTwinning

De siste ukene har vi vært så heldige å bli introdusert for eTwinning. “eTwinning stimulerer til samarbeid mellom skoler i Europa ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og tilbyr skolene støtte, verktøy og tjenester.” (eTwinning, u.å). På denne måten kan lærere kommunisere og samarbeide med andre lærere i Europa. Dette er et spennende forum som vi som lærere burde benytte oss av. Andre april hadde vi vårt første møte med noen studenter fra Danmark og Italia. Det var veldig moro! Alle sammen introduserte seg selv og vi snakket blant annet om forskjellene og likhetene med utdanningen vår. Vi lagde også et digitalt opplegg som kan gjennomføres i alle tre landene og i alle mulige fag. Det var spennende å samarbeide om det og høre hvordan de tenkte i forhold til det digitale. 

eTwinning i undervisning  

En kan bruke eTwinning i så og si alle fag. Under tar vi for oss forslag til hva man kan gjøre i  KRLE og samfunnsfag. I KRLE-faget legges det vekt på toleranse og respekt, den beste måten å oppnå dette på er å slette fordommer. En kan for eksempel samarbeide med en skole i et land der en annen religion enn kristendom står høyt. Da kan elevene stille hverandre spørsmål om den religionen som står høyest i deres land og motsatt, på denne måten får elevene innblikk i et innenfraperspektiv og får øvd seg i å fortelle om religionen som står høyest i sitt eget land. 

Samfunnsfag er et undervisningsfag som omfatter et vidt fagfelt, historie, sosiologi, politikk og geografi ligger alle under dette skolefaget. Og alle de ovennevnte er områder som kunne vært interessant jobbe med i samarbeid med skoler i andre land. Spesielt med tanke på det vi finner i overordnet under tverrfaglig tema, nemlig demokrati og medvirkning (Utdanningsdirektoratet, 2017). Elevene kan sette seg inn i hvordan styresette er i sitt eget land og sammenligne med elever fra andre nasjoner. 

Det er store forskjeller i vegetasjonen rundt om i Europa og det kan være svært interessant for elevene å sammenligne hvordan vegetasjonen er her i Norge sammenlignet med andre land. På denne måten vil elevene bli kjent med nærområdet sitt, i tillegg til å lære om andre lands naturlandskap. De kan ta bilder, filme og forklare for elever i andre deler av Europa om hvordan man har det her i Norge. 

Som lærere kan vi etablere kontakt med lærere i andre land som er interessert i å jobbe på sammen måte. Vi kan sammen lage oppgaver for elevene våre og hjelpe dem i å få et bredere perspektiv på verden.

Våre erfaringer 

Randi: eTwinning er en helt ny plattform for meg, og det har vært mye nytt å sette seg inn i. Likevel, ved hjelp av lærerne våre og den norske koordinatoren i eTwinning, føler jeg at jeg lettere forstår programmet. Jeg var veldig spent da vi fikk vite at vi skulle samarbeide med danske og italienske studenter, særlig fordi jeg ikke føler meg helt stødig i å snakke om faglige ting på engelsk. Vårt første møte med de utenlandske studentene gikk veldig bra, det var veldig gøy å høre hvordan deres utdanning så ut og sammenligne dem. Jeg føler allerede at en barriere er borte og jeg gleder meg til vi kan samarbeide videre. Jeg håper at eTwinning med tiden kan bli en plattform som er lettere å navigere seg i, men det fungerer greit nok til å etablere kontakter som man kan møte på andre plattformer senere. 

Charlotte: Når jeg først fikk høre at vi skulle ha en videosamtale med noen fra Danmark og Italia, tenkte jeg at det kom til å bli ganske kleint… Men jeg er veldig positivt overrasket. Det var i grunn veldig hyggelig å møte dem over nett og snakke med dem. Det var gøy å sammenligne hvordan det er her i Norge og hvordan ting er i Danmark og Italia. Jeg håper og tror at eTwinning er noe jeg tar med meg inn i læreryrket, fordi jeg tror det kan være spennende og motiverende for elevene å bli kjent med andre land, kulturer og tradisjoner på denne måten. Jeg synes selve eTwinning-siden var litt stress å bruke, men jeg tror nok at jo mer jeg bruker den og blir kjent med den, jo enklere blir det.

Under kilder finner du en kort film om eTwinning :) 

Kilder: 

eTwinning. (u.å) eTwinning er fellesskapet for skoler i Europa. Hentet fra https://www.etwinning.net/no/pub/about.htm (03.04.2020) 

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/om-overordnet-del/ (03.04.2020)

Bilde:  Wikipedia (2018). Logo eTwinning. Hentet fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Logo_eTwinning.jpg (06.04.2020) 

Film: eTwinning Europe. (2016, 4. november). Let’s start eTwinning! Hentet fra https://www.youtube.com/watch?time_continue=15&v=DEymCXSFunQ&feature=emb_logo (03.04.2020) 

[charlotteograndi-blog]

Sosiale medier i KRLE-undervisning

I dette blogginnlegget skal vi (Randi og Charlotte) reflektere over hvordan sosiale medier kan brukes til læring og undervisning. Vi har begge faget KRLE hvor vi mener at Youtube er et hensiktsmessig redskap for å kunne gi elevene et innenfraperspektiv i de ulike religionene og livssynene. Ved bruk av Youtube på barneskolen ser vi også at det er noen utfordringer i forhold til innhold, aldersgrense og tekniske utfordringer. Youtube er en gratis plattform hvor man ikke trenger innlogging. 

Aller først har vi lyst til å skrive hva som defineres som sosiale medier. Ifølge store norske leksikon er “sosiale medier nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innholde, og å delta i sosiale nettverk.”

I dag vokser barn og unge opp med sosiale medier på alle kanter, man kommer ikke utenom det. Aftenposten har skrevet en artikkel om Medietilsynets årlige undersøkelse “Barn og medier”. Ifølge denne undersøkelsen bruker 95 % av barn og unge i alderen 9-18 år Youtube. Det er ikke tvil om at Youtube er et populært sosialt medie! 

I KRLE-faget vektlegges innenfra- og utenfraperspektiv svært høyt, fordi når det kommer til religion og livssyn er det viktig at elevene har respekt og toleranse for hverandre. Av erfaring er det ikke lett å få et innenfraperspektiv når man ikke har mulighet til å for eksempel besøke synagoger og templer eller har noen i klassen som tilhører de aktuelle trossamfunnene. Flere av læreverkene vi har borti er ikke gjenkjennbare for elever som er del av dette trossamfunnet. For å opparbeide seg respekt og toleranse, er det viktig at vi som lærere finner gode og representative alternativer i undervisninga. Her har vi erfart at Youtube er et godt redskap som kan bidra til mye læring. 

Youtube er et medie hvor man kan finne filmer fra alle verdensdeler som gir oss en mulighet til å få innenfra- og utenfraperspektiv på de ulike religionene man lærer om i skolen. Hvis man for eksempel skal undervise om hinduismen kan man finne gode filmer som viser hvordan et hinduistisk tempel ser ut og hvordan hovedelementene i religionen praktiseres. Dette er også forskjellige fra land til land, dette gir oss også muligheten til å sammenligne likheter og forskjeller ut fra geografisk plassering. Her er det viktig at læreren ser gjennom filmene på forhånd for å sjekke at filmene er hensiktsmessige og barnevennlige. Vi mener det også er viktig at filmene er rettet mot kompetansemålene med tanke på elevenes læring. Youtube må ikke bli en hvilepute for lærerne, men en arena for motivasjon og læring. 

Et paradoks med å bruke Youtube i undervisninga er at det er 13 års aldersgrense. Elevene på barneskolen har dermed ikke lov til å bruke Youtube selv og vi som lærere skal være god rollemodeller. Men skal dette ta fra oss muligheten til å vise filmer som kan være motiverende og gi kunnskap til elevene? Her mener vi det er viktig å ha en god dialog med foreldrene hvor vi forklarer dem bruken av Youtube i klasserommet. Et alternativ til Youtube er NRK-skole hvor man finner filmer knyttet til kompetansemålene etter LK06. Dette er selvsagt begrenset i forhold til Youtube, men det er et alternativ. Går det an å være en god “digital” rollemodell selv om man bruker Youtube i undervisninga? 

Ved bruk av Youtube i undervisninga får man vise elevene helt konkret hvordan man skal være kildekritisk og ha en god digital dømmekraft. Overordnet del forteller oss at vi må hjelpe elevene til å utvikle god dømmekraft, og i dagens digitale samfunn, gjelder dette også selvfølgelig digital dømmekraft. 

En annen utfordring ved bruk av Youtube er at vi finner utfattelig mange filmer og hvem som helst kan laste opp filmer uten at det går gjennom et filter som skiller ut faktafeil. Her vil vi igjen trekke inn viktigheten av at læreren ser gjennom filmene som skal brukes og er kritisk til dem. Dette forutsetter også mye kunnskap hos læreren i den forstand at hun/han selv har et tilstrekkelig innenfra- og utenfraperspektiv i de ulike religionene og livssynene. Det kan også være lurt å sjekke hvem som har delt filmen, med tanke på troverdighet. 

I skolen spiller også det tekniske inn. Man er avhengig av internett, smartboard (eller andre skjermfunksjoner), PC/Ipad. Hvis en eller flere av disse ikke “spiller på lag”, mister man muligheten til å vise filmene. Dette kan gå utover den planlagte undervisningen og klasseledelse. 

Til tross for utfordringene mener vi at Youtube kan være et hensiktsmessig sosialt medie som kan bidra til læring hos elevene. Det er også noe alle lærere kan bruke da det er gratis for alle. Det man må tenke på er mangfoldet av innhold og være kritisk i valg av filmer. Med tanke på aldersgrense er dette et paradoks som man må tenke nøye gjennom og hvis man skal bruke Youtube i undervisninga, må man forhøre seg med ledelsen og om det er noen restriksjoner på dette. 

Kilder: 

Aftenposten (11.02.20). Youtube og Snapchat mest populært blant norske barn. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/RRwR0A/youtube-og-snapchat-mest-populaert-blant-norske-barn?spid_rel=2

 Enli, G. (2018). Sosiale medier. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/sosiale_medier

Hodne, H., & Sødal, H. (2016). Å undervise om religion og livssyn på barnetrinnet. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæring. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/