elkfoto - Tumblr blog

[elkfoto]

For nyere arbeid se:

Elk Foto

[elkfoto]

Neha og Amit, Mascherode, 2018.

Først gjennom skogen, så mellom gylne kornåkre. Venter litt og får selskap av en særs vennlig liten hund. Så kommer Neha og Amit. De har med en liten gave fra India. De har gleda seg. Det gjør meg glad. Sola er lav på himmelen og lyset så vakkert, at det kjennes helt inn i hjertet. Vi vandrer bortover grusveiene, langs elva og forbi gårdene. Stopper her og der og fotograferer. Det merkes at de har tillit til meg og slapper av. 

Etterpå går jeg tilbake gjennom skogen. Må stoppe og se lenge. Det er ildfluer overalt. Hundrevis. Det er et sånt øyeblikk som tar pusten fra hverandre. Hele veien tilbake later jeg som om jeg går i en magisk skog (for det er det det ser ut som). Fantastisk.

[elkfoto]

Sommerdag på Onøy. Eller paradis som vi også kaller det. I hvert fall når sola skinner slik som nå. Ørner som seiler over fjellene. Den svake lyden av sauebjeller i det fjerne. Myrull som danser i den svake brisen. Om du spør meg hvor jeg går får å finne roen og lykken, så er det opp hit. Følger stien opp fjellet, men tar av før varden kommer til syne. Der ved det vannet som er omlag midt mellom Onøyfjellet og Andfjellet. Der finnes et sted som tar meg tilbake til da jeg var barn, til minner om lange multeturer og en hund som bare ville sitte i vannet. 

Her møttes vi til en familiefotografering av disse fine 3. Her finnes landskapet som forteller noe om hvem de er. Hvor de kommer fra og hvor de hører til.

[elkfoto]

Julia, Braunschweig, Juni 2018

[elkfoto]

Latter. Latter. Mer latter. Nom & Kamo kom fra Sør-Afrika for å fremføre en danseforestilling under teaterfestivalen i Braunschweig. En varm kveld i juni (jeg synes det var varmt, de var ikke helt enige) gikk vi rundt i deler av byen for å gi dem en serie bilder som kunne minne dere om tida deres i Tyskland. Det ble latter, vitsing og dansing rundt i gatene. 

[elkfoto]

Nom & Kamo, Östliches Ringgebiet, Braunschweig.

[elkfoto]

Julia, Braunschweig, Juni 2018. 

Klokka er halv 5 og sola skal snart stå opp. Det er enda litt kaldt. Det skal etterhvert bli noen og tredve grader, men nett nå er det på langt nær så mye. Halv fem og grålysning. Da møter jeg Julia. Vi går gjennom byen og er overrasket at det er folk ute allerede. Eller eventuelt enda. Men vi går rundt og lar lyset bestemme hva vi skal gjøre. Og vi ler. Mye.

[elkfoto]

Alstadtmarkt, Braunschweig.

Hver onsdag har jeg gått hit. Da er det marked. Torget er fullt av boder og små varebiler. Egg fra frittgående høner, blomster i alle mulige farger, selvlaget yoghurt, kjøtt, sesongens grønnsaker, økologisk, fersk kaffe. Jeg går gjerne lenge før jeg bestemmer hvor og hva jeg skal kjøpe. Kjenner lukta av kortreist mat og ser smilene til bønder som ser hvor høyt verdsatt arbeidet dere er. Jeg elsker det.

[elkfoto]

Lina Beate og Ivar, Berlin 2018

Nerver. Så mange nerver. Hva om og har du husket på.. Taxien kommer alt for sent. Sa du rett adresse? Der var veien stengt. Da må vi kjøre en annen. Det tar nok 5 minutt lengre. Nerver. 

Også sees de to. Og alle nerver er glemt. Alt som betyr noe er at de to har blitt oss. Et vi. Vi mot verden. Vi sammen gjennom alt. Og da er det latter og alt går bra. Da er det kjærlighet. 

[elkfoto]

Berlin

[elkfoto]

Cecilia, Braunschweig juni 2018. Hun som danser seg inn i hjertene på alle hun treffer. 

[elkfoto]

Neha & Amit, Östliches Ringgebiet, Braunschweig. 

[elkfoto]

[elkfoto]

Neha & Amit, Braunschweig.

[elkfoto]

Liana & René

Jeg håper du er tålmodig, for vi blir så rare foran kamera, sa de. Det går nok bra, sier jeg. Det er mange som tenker det. Og det går alltid bra. 

Så går vi ned Magnieviertel og finner oss et fint sted. Og de leverer. Om de leverer. Jeg åpner bildene spent da jeg er tilbake og stopper opp. Det her er de to. Det her. Kjærlighet.

[elkfoto]

[elkfoto]

Charlotte, Riddagshausen, Braunschweig.