houseofdreamsyounglifenw-blog

[houseofdreamsyounglifenw-blog]

...If you have the power to make someone happy, do it! The world needs more of that... Reyna er egentlig vokst opp i en god familie men de var fattige. En enkel liv på landet i landsdelen Mindenao, men de samlet sammen penger for å leve, hennes far er en enkel bonde som selger grønnsaker, et liv som så mange filippinere lever.

Da hun var tre år gammel falt Reyna i en glohet cobraovn som egentlig bare er et hull i bakken og er beregnet til å tørke kokosnøttkjøtt. Hun ble forbrent på over 70% av kroppen. Og selv om hun må ha hatt ekstreme smerter og uten morfin måtte hun gjennomføre en 24 timers lang båttur til byen Dumaguete på øya Negros som var det næreste sykehus.  Hun ble innlagt på en ganske fattigslig og enkel sykehus.

Hun lå på sykehuset i 3 uker. Og på grunn av manglende midler måtte hun ligge med de samme bandasjene hele tiden. Det luktet ekstremt vondt  av henne fordi infeksjonen hadde spredt seg over hele den slanke jentas kropp. Hun vil sannsynligvis dø, sa legen. Og hvis hun overlever, vil hun aldri kommer til å gå igjen!

En sykepleier fra sykehuset prøvde å hjelpe familien ved å ringe ulike organisasjoner om de kunne hjelpe jenta, men nei,  men ved en ren tilfeldighet fikk hun greie på organisasjonen Young Life Foundation som sa ja og fikk forflyttet henne til Cebu Doctors hospital ,selv om det så håpløst ut for den lille jenta.

Nå bor Reyna i House of Dreams med sin eldre bror John Mark og hennes eldre søster princess.

Nå kan hun kan lett gå, hun kan faktisk løpe, til kirurgenes forundring! Hun har en enorm vilje til å leve, Reyna Joy. Hennes bror er garantert en utdanning som sjømann og de to søstrene går til skolen på Mactan barneskole.

Regningen fra sykehuset var ikke liten, og fortsatt i dag betaler organisasjonen for behandling av Reyna. Men et menneskeliv er verdt mer enn penger, og hvis du har mulighet til å hjelpe en familie, hvorfor ikke?

[houseofdreamsyounglifenw-blog]

..Sometimes superheroes reside in hearts of small children fighting big battles.. Jeg er beundret over hvordan hun behandler sin lillesøster, hvordan hun tar bleien av henne, pakker den forsiktig inn og kaster den i søpla. Hun vasker tørker og kler på henne.  Etter lunsj, tar hun henne i hånden og fører henne inn på soverommet for å la henne få sove litt. Selv om det tar henne en time sitter hun ved hennes side. Hun er full av omsorg, som en skulle tro bare en mor kan være. Nica er bare ti år gammel, og hun tar sitt ansvar som hun var minst femten år eldre.

En liten stemme i hodet mitt forteller meg at det er helt galt. En liten jente på ti år bør ikke være den som skifter bleier. En liten jente på ti år bør leke med barbie-dukker, spise godteri og nyte livet. Men for Nica, er det noe hun har gjort siden hun var seks år gammel, så hvorfor skulle det være annerledes bare fordi hun plutselig lever i et barnehjem?

Av alle barn jeg har møtt i mitt liv,  er det ikke noen som er som de som bor i House of Dreams. Selv de små har personlighet, viljestyrke og ikke minst store hjerter!

[houseofdreamsyounglifenw-blog]

… We must be the change we wish to see in the world … I går kom det to barn inn i min enkle Filippinske leilighet og satte seg i sengen min. Et søskenpar. En gutt på ti og en jente på syv år. Jeg vet ikke hvor de kom fra eller hva deres navn var. Men etter en stund kom jeg til den konklusjon at de hadde gått fra hus til hus i bydelen Labogon for å finne mat og et sted å sove. Deres foreldre, har gått sine egne veier. Nye partnere, nye barn, nytt liv.

Jeg satte på TV-kanalen på Cartoon Network, og lagde en kopp varm melk til dem. Vi satt lenge og så på TV mens regnet pisket ned utenfor.. Når jeg skulle spise, spiste de også. De sa ikke et ord. De smilte bare sjenert av hverandre hver gang jeg tilbød dem en tallerken med mat, en kopp vann eller en plass ved bordet. Når de var trette og ville sove ordnet jeg en plass for dem i rommet. Den lille jenta sovnet med hodet hvilende på sin brors fang.

Da jeg gikk til sengs, lå broren med beskyttende arm rundt hans søster. Jeg lot en lampe stå på over natten, og ba en bønn om at de ville bli der over natten.

Neste morgen var madrassen forlatt.

[houseofdreamsyounglifenw-blog]

... The best thing to hold on to in life … 

Denne morgenen møtte jeg ham igjen. Han venter hver dag, trofast på gaten utenfor huset hvor jeg bor Kl. 08:30am, på sin trehjulssykkel. Han venter også når jeg kommer hjem. Når jeg handler i helgene, det er de samme tankene som driver meg, og når jeg begynner å tenke på om han noen gang har fri. Jeg spurte ham med et smil, var han alltid på jobb? Uten å blunke svarer han: "Min kone er syk, så jeg må jobbe." Mitt morgensmil ble erstattet av en mer alvorlig mine, og nå føltes det litt som jeg hadde en stor stein som lå i magen min.

Hver dag møter jeg mennesker som kjemper en kamp. En kamp mot fattigdom, for det meste. Det er alltid sånn ... Har du penger, slik at du kan få. Har du ikke, må du gå.

Jeg beundrer alle mennesker som lever under slike forhold. Og en liten del av meg, bare en liten del, misunner dem. For de har lært noe av det viktigste i livet. Å være takknemlig for dagen i dag. Å smile selv om alt virker håpløst. Og ta vare på hverandre så godt de kan. ... is each other!

[houseofdreamsyounglifenw-blog]

Da jeg besøkte Filippinene 23 januar 2015, hadde jeg ingen anelse om at det ville bli mitt livs opplevelse. På godt og ondt. Det kan være vanskelig å vite hva verden har å by på når du kommer fra et trygt og velstående land som Danmark. Nå jobber jeg som operativ administrator for barnehjemmet "House of Dreams" og min kjærlighet til barna som bor her øker for hver dag. Filippinene er et stort land med mange vakre hvite sandstrender og fossefall. Men hva turister ser er bare en liten del av sannheten. Filippinene er også et land med enorm fattigdom og korrupsjon. Her lever både de rikeste og de fattigste. Med denne bloggen, ønsker jeg å prøve å fortelle deg ikke bare hvordan barns liv er i dag, men også hvordan det en gang var, og hvordan vi hver dag prøver å gjøre det enda bedre for dem.