hvilkenk

[hvilkenk]

Kråker og hauk from Kurt Erik Høj Jørgensen on Vimeo.

[hvilkenk]

hvilKEnk turned 5 today!

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 XIII

Selveste Rundt-år-dagen!

Mulig dette blir “Siste brev hjem”. De eldste leserne tok nok den. Vet ikke helt hvordan det blir med tid og internett neste kveld.

Drar altså relativt tidlig retning Whitehorse i morgen. Regner da med å få noen timer til ev. shopping. Det meste har søndagsåpent både her og der. Kan bare bli noe småtteri, for kofferten er egentlig full. Dumt å laste for tungt i bagen også.

I morgen er det Mother’s day over here. Dette var forøvrig eneste selger på Farmers Market i dag. Bildet tatt i et spesielt fredelig øyeblikk. Hun hadde mange kunder.

Urter i hengende hager, solide poser. Kanskje ikke så veldig pent ennå, men de blir nok større og dekker mer etterhvert.

Jeg kjøpte selvsagt ingenting. Kan jo ikke dra sånt’no lovlig inn i Norge.

Lettere avansert pilfletting pågår. Men jammen fikk de skravla betydelig mens de holdt på! Ikke var det uinteressant heller, det jeg fikk med meg, da. Ganske stilig kunstverk.

Også på andre siden var noen i gang. Litt mindre, men læll, da. Mye kvist igjen til den som vil prøve seg. Jeg fikk tilbudet, men avslo høflig.

Hun vi nesten ikke ser ble gratulert med dagen, så det er flere enn meg.

Klargjøring for “sjø”-setting av ferje. Det er så lite vann i elva at de må legge ut mer å gli den ned på. Ting tar tid, så jeg sto ikke der og venta på det store øyeblikket.

Var bortover litt i kveld igjen, og den lå oppe fortsatt. Neste gang jeg er her må det bli en tur over, retning Alaska. Nei, jeg vil ikke krysse grensa.

Så over til kveldens høydepunkt, og én av grunnene til at jeg er her nå. 

http://dawsoncity.ca/attraction/sourtoe-cocktail-club/

Joda, jeg klarte det. Egentlig utenom sesongen, dette også, men det hjalp å fortelle at jeg ble 60 denne dagen, og hadde reist helt fra Norge for å prøve.

Her er den før den havner i glasset. Jeg valgte Tequila, for den skal jo ha litt salt med seg ned. Det største problemet var å få i seg alt brennevinet. En del mer enn 4 cl. Alt måtte ned for at man skulle få rista tåa ned til leppa.

Den ser jo nokså tre-aktig ut, så det var ikke så veldig ekkelt. Men det er ei tå.

Det er CAD 25000 i bot for å svelge den, hvilket var helt uaktuelt. Den ser noe eklere ut her.

Alle papirer ble utfylt før seansen, så jeg følte et brukbart press for å gjennomføre. 

Her ligger den og tørker litt etter sesongens første bad. Bestått eksamen, Kurt!

Etterpå spiste jeg en god laksemiddag på Jack London Grill – restauranten på det samme Downtown Hotel. Vet om opptil flere bra spisesteder her til neste gang jeg er på disse kanter.

Bonusfoto:

Det er gang i bjerkene.

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 XII

Enkelte (en del) regnbyger.

I dag var det slutt på solskinnet. Dermed heftig handling (eller shopping, om du vil). Kjøp tre T-trøyer (eller -skjorter, eller -shirts, om du vil), og få den fjerde gratis. Hadde allerede valgt to og bestemt meg for tre da tilbudet kom. Bare å slå til!

Ser du fem der, sier du? Riktig! Den siste fant jeg i nyåpnede Dancing Moose. Ble kunde nr. 2 for sesongen. Blir nok aldri nr. 1 i noe. Eller, vent litt! Vi kommer tilbake til det. Fant også litt annet av interesse der. Overraskelser. Fikk også takk av den unge, nye eierinnen (er det fortsatt en slags tittel?) for hjelp med bæring av bord forrige uke. Hyggelig å ha gjort seg smått bemerket her borte.

Kjøpte de to bøkene til venstre tidligere en dag, men de to til høyre i dag, sammen med T-klærne. Ja, og så litt røkesaker, da. Det går ikke så mye av det her hvor man alltid må røyke ute, men litt...

Opp på the Midnight Dome igjen. Denne gang for å se på skyer ovenfra. Opplever ikke det så ofte hjemme i gamlelandet.

Det kom noe tåkeaktig sigende inn fra venstre her. Nei, ikke partiet. Det er vel ikke det mest tåketalende partiet vi har!

Noen hadde også vært litt brutale med møblementet o.a. siden jeg var der oppe sist:

Greit nok at treverk ikke varer evig, men vi behøver da ikke fremskynde forfallet. Ungdommen nå til dags! Eller kanskje noen på min alder, som ikke orker at bare vi selv skal forfalle.

Så over til da jeg ble nr.1!

Slowly smoked Pork er ny på menyen i år, og jeg var fus til bestille det. I hvertfall tre av de på bordet ved siden bestilte også det, etter at jeg hadde fått min. Trendsetter-Kurt! (Liksom).

Tilbake til Ælva. Ikke særlig mye  trafikk på diket i aften. Spurte et par som akkurat skulle legge i vei over, med kano, om jeg fikk lov å ta noen bilder av dem. Nesten selvfølgelig greit, og sånne små stunt resulterer ofte i kortere eller lengre samtaler. Folk hører jo at jeg ikke er “one of the locals”. Alltid hyggelig.

Jeg lovte å ikke publisere, selv om det virket som om det ikke var så nøye.

Bjerka, da? Jo, takk. Det går da framover, om enn litt sakte. Rakler er framme her og der også. Men ikke akkurat her.

Se sølevannet fra byen akkurat i vannkanten. Det renner oppover elva. Sånn har det vært hele ti’a. En slags bakevje over et nokså langt strekk. Merkelig at ikke alt vannet vil nedover – hurtigst. Endrer seg kanskje med vannstanden, men det får jeg ikke se denne gangen. For kort tid igjen her. Hjææælp, jeg vil ikke hjem ennå!

Bonusfoto (ikke -bilde, som jeg vel feilskrev tidligere en gang).:

Hjemmelaget campingvogn. Kjempeidé!

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 XI

Også en slags treningstur.

Vil ikke dra det så langt som å kalle det sinnsykt, ei heller utrolig, eller ekstremt, men bemerkelsesverdig ofte begynner dagene uten én sky på himmelen.

Så kan det dra seg sakte til med litt skyer utover dagen, og muligens en liten skur eller tre på kvelden. Men det skjer ikke hver kveld.

Etter frokost i dag ble det først bare en liten snartur til elva for å se. Deretter gjennom byen for å se etter den nærmeste av disse berømte gravplassene.

Der var også byens mest kosete katt:

Rakk så vidt å få tatt dette før vi var i gang igjen.

Den siste begravelsen her, så ut til være i 1930.

Så en runde rundt byen, og tilbake til den forjettede elv, så langt uti som fottøyet tillot:

Ikke veldig langt igjen til selveste. Man burde pakket med støvler, i stedet for alle disse ullgreiene. Det er oftere for varmt enn for kaldt her. Særlig under “trenings-”turen senere i dag.

Her ser vi sørover – altså oppover – Yukon. Vi ser også at de første skyene har dukket opp. Veeeldig interessant!

Så, etter en liten pause på hotellet med litt rask og enkel kartpugging, skulle jeg prøve å finne den andre gravplassen.

Crocus Bluff Trail virket ikke veldig kjent. Den kartpugginga holdt ikke særlig lenge. Men valget var enkelt likevel. Man bare prøver. Og fint var det bortimellom:

Dette er egentlig et stykke forbi skiltet, men jeg gikk hit og litt til før jeg snudde og valgte Crocus osv.

Og jeg fant fram! Det er faktisk ikke mulig å gå seg vill eller gå særlig feil med så få stier, og så nærme by’n.

Nå følger et lite utvalg. Noen var ganske spesielle, og mange veldig gamle.

Lenge siden noen har luka i denne, men ser ut som noen tok en liten sjau i vinter.

Ned fra fjellet igjen, en litt annen rute igjen, og uventede ting dukker opp – igjen:

Joda, de har sånt her også. Kanskje jeg skulle sette igjen den boka jeg fikk tatt med meg ved en feiltagelse? Den dårligste jeg har lest siden Lykkebarna e.l. Nei, jeg tør ikke si hvilken, men det er selvsagt en bokklubb-bok. En del år gammel.

Litt lenger oppi bakken gikk jeg forbi denne:

De tenker ofte på oss litt eldre her. Kanskje fordi prosentandelen er høy. Vet ikke hvordan fordelinga er.

Glemte det nesten, men det var altså turen opp til gravplassen som var treningsøkta. Nokså bratt her og der, altså, tenk!

Nuvel (igjen). Vi må tilbake til selveste igjen:

Ser du dem? Der sto de så lenge jeg var der. Forventer de at maten skal komme svømmende inn i nebbet på dem, eller?

Vet selvsagt ikke hva de spiser, men laks er det nok ikke. Er vel heller omvendt.

Vanningssesongen er i gang på ny-sådden:

Og du ser vel at det har begynt å bli grønt der? Veldig varmt når sola skinner. Må huske å få tatt nytt bjerkebilde. Ting har skjedd der også.

Bonusbilde:

Lokal variant av tre-stabilisering/oppbinding.

[hvilkenk]

Bli med ned under overflaten.

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 X

Lærerik dag.

Selvfølgelig ble det også i dag en tur ned til elva etter frokost. Man har da rutiner, selv om man er på ferie. Gikk litt lenger nord enn jeg vanligvis pleier. Bl.a. for å se hvordan det lå an med ferja. Den har ikke rikket seg, og det siste nye nå, er at den antagelig ikke begynner å gå fredag 12. Det er visst ingen som har tro på den starten mer.

Men vestsidebeboerne er i gang:

Ferja i bakgrunnen.

Ferje-”kaia” er heller ikke klar for sesongen:

Det ligger fortsatt litt is strødd der, og kjøreområdet er litt ugreit. Haugen helt til høyre er grus. Den skal sikkert bli til kjørerampe.

Litt lengre borte ligger tre andre båter i foreløpig vinteropplag. Denne trekkvogna ser ikke ut til å bli brukt til særlig annet enn å få “Jasmine B” opp av og ned i elva.

Ved siden av ligger disse to vakre:

Ja, det ble jo nevnt lærerikt i under-overskriften; måtte ta en tur til Jack London-museet igjen, fordi det nå er åpent noen få timer daglig. Klokken tre var det “an enterpretive talk”. Den varte i bortimot tre kvarter. Vi var bare fire i “klassen”.  Én av oss var norsk, og måtte sitte igjen etter at de andre var gått for å se åpnings-scenen på en innspilling av “The Call of the Wild”. Hun mente også at store deler av den var innspilt i Norge. Ikke vet jeg hvilket nr. i rekken dette var, men den så gammel ut. Skulle du noen gang komme hit, bør du få med deg det foredraget. 

Hun manglet en norsk utgave av “The Call of the Wild”, så ta gjerne med en, hvis du husker.

Hun ville ikke fotograferes så du må nøye deg meg interiørbilde fra hytta hans.

Retur til hotellet for en liten pause før middag. På veien dit kom jeg forbi Drømmehuset! Eller det som hittil ligger best an i den konkurransen her i by’n:

Nesten tårn! Synd at det ser bebodd ut. Nja – hvem vet – kanskje det bebos av en enslig dame i passende alder. Jeg får finne ut av det.

I morgon, i morgon, men ikkje i dag...

Til noe helt annet: Etter en ikke særlig god (men heller ikke dårlig) middagsopplevelse på Downtown Hotel, ville jeg prøve lykken der igjen. Nesten utrolig hvor stor forskjell serveringspersonalet kan utgjøre. Første gang gjorde hun bare akkurat jobben sin, og ihvertfall ikke mer. Nå, derimot; hun nye blir stående ved bordet å spørre om meg og mitt, og fortelle om seg og sitt. Nesten så vi glemte at jeg også skulle ha en hovedrett, ikke bare (stygg men god) suppe. Diger hovedrett, som jeg til slutt måtte gi opp å komme utenpå.

Så dukket det opp en av de opprinnelige, og hun og han kjente tydeligvis hverandre. (Hun er ikke engang fastboende der). De pratet så veldig at jeg til slutt gikk bort til ham og ville delta i samtalen. Det var selvfølgelig greit. Værsågod og sitt! Så da ble det en liten historietime igjen. Og anbefaling fra begge om å besøke gravplassene. Tror jeg venter til i morgen med det. Tør ikke i natt.

Nå ble det det så mye tekst at dere fortjener et

bonusbilde:

Man trenger ikke is for å spille ishockey!

(Leser ikke alltid korrektur, så overse gjerne feil).

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 IX

Hva i all verden skal vi publisere i dag, tru? Det skjer jo ikke så veldig mye rundt omkring her. 

Har vært på Dawson City Museum, og siden jeg skrøt av at jeg blir 60 om..., ja, så fikk jeg seniorrabatt! Jadda, har debutert som pensjonist i dag.

Tok en tur opp på the Midnight Dome igjen. Der hadde jeg ikke vært på et par dager, så det hadde minka bra på snøen der oppe. Det har gjort større deler av området tilgjengelig, og ga nye perspektiver på de vante motivene.

Vi kan ikke en gang se byen på disse bildene, men den er der nede.

Ser også (nederste bilde over) ut som det har vært et slags overbygg der oppe en gang. Det har tydeligvis bare blitt brøyta utfor skråninga ved en passende vinteranledning. Ser ikke særlig bra ut. Men ellers er det ganske lite søppel og glasskår å se. Ikke alt havner i søppeldunkene der heller.

Ditto! Kanskje ikke det siste, da.

Vanskelig å se hva det står? Veni vidi vici.

Stoppa på veien ned og tok et bilde av gullgravemaskinbæsj.

Virker som at noen er så sjenerte at de helst vil gjemme bort kunsten sin.

Isen derimot, vil gjerne vise fram sine kunstverk:

Og plutselig stoppa det helt opp med opplasting av bilder. Et eller annet må ha skjedd med nettet her. Vi prøver igjen i morgen.

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 VIII

Våren – med stor V har kommet hit til det høye (og brede)  nord. Synes det bør feires med en liten videosnutt. Det har etterhvert blitt noen timer ved floden. Glaning er sterkt undervurdert, og etter som man blir eldre bør man nok forberede seg på en god del benksitting, med tilhørende glaning. Har øvd en del på det i dag også. Til og med vendt bort fra elven:

Ikke mye trafikk her i ettermiddag.

A propos middag; i dag måtte det bli tre retter. Fikk så lyst på den grønnsaksuppa, og den opprevne grisen, og jammen måtte jeg ha en nokså diger dose vaniljeis til slutt! Fikk t.o.m. skryt av serveringsdama for at jeg spiste opp alt. Klaget litt forsiktig på den noe beske kaffen, og tross mine protester, fikk jeg den gratis. Triple J = god mat og – ja, du skjønner.

Men tilbake til denne våren. Her er det mulig at bjørka ikke har museører til 17. mai:

Så langt/kort har den kommet her.

Andre busker driver med diverse puselabber e.l.:

Nei, det er ikke en slags rød åme. Det er denne buskens blomst. Stilig!

Isen langs bredden begynner å anta skulpturelle former etterhvert som den smelter, raskt:

Mye av den er jo så møkkete at der går det skikkelig unna.

Spurte på turistinfo’n om når ferja skal begynne å gå, men det er foreløbig svært usikkert. Det er snakk om fredag, men han var sterkt tvilende til det.

Forøvrig var han i Norge i 1986, langs kysten og nordover. Fra Arendal til Tromsø. Artig.

Våren er visst også tiden for lek med ilden i brannsikre omgivelser:

Han måtte dra på seg hetta for ikke å sette fyr på det lange håret. Ikke alle bevegelser sitter 100% ennå, men flink er’n.

I går fikk jeg også sett den mystiske huleboer’n:

Han var på vei hjem etter brenning av et eller annet lengre sør bredden. Bensinkanne i handa?

Bonusfoto:

En uforståelig samling religiøse skulpturer utenfor et forfallent hus.

Ja, jeg har gått så mye rundt i byen at jeg har begynt på boligområdet like bak og over.

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 VII

Søndagstur sa han, og søndagstur ble det.

La i vei innover Bonanza Creek road. Den går over i Upper Bonanza Creek road,  deretter Hunker Creek road, og så ut til hovedveien igjen.

Nå viste det seg at Upper osv. var stengt, men jeg huska jo selvsagt ikke at det var der jeg skulle vært. Fortsatte bare ufortrødent videre.

Burde ihvertfall snudd her ved Discovery Claim. For videre innover ble veien bare mindre og mindre vei, og mer og mer søle. Til slutt torde jeg ikke mer, og rygget tilbake til en snumulighet. Godt man hadde leid en 4x4.

På returen stoppet jeg her, og gikk en liten runde på stier med infoskilt og fine metallsilhuetter.

Men før alt denne slags dramatikken hadde jeg bl.a. stoppet ved hovedattraksjonen jeg egentlig dro for å se.

Dredge #4

Mye større enn jeg hadde forestilt meg ut ifra bilder! Det er jo en del etasjer, som du kan se. Hvor lang? Tja – kanskje 50-60m.

Disse skovlene burde vært montert på beltet over:

Noen har funnet en alternativ måte å bruke den uvirksomme maskinen på:

Bonusfoto:

Sommerfugl som var innestengt på do ved Discovery Claim.

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 VI

Enda en rolig og behagelig dag, med frost om natta, igjen. Hotellvertinnen nevnte at det er meldt ned mot –6 grader. Egentlig lovende for det betyr jo klarvær og strålende sol om dagen.

Ei humle er stadig bortom mitt åpne vindu nå, i kveld. Kommer ikke gjennom fluenettingen.

Nå har det seg også sånn at sideelvene lengre opp har begynt å tømme isen ut i Yukon R, så mengden har økt igjen.

Ingen ferjetrafikk før det er over. En kar jeg hjalp med å bære inn et bord her forleden, mente at det nok ikke ville skje i.l.a. den første uka. Synd for meg!

Men en kajakkpadler våget seg over. Det kom litt brått på meg, eller; den så jeg ikke komme, om du vil.

Både fredags- og lørdagsunderholdningen på/ved diket sto disse svært unge, men også svært dyktige (faktisk) felespillerne for. Man lot seg lett rive bittelitt med.

Oppe fra “The Moosehide Slide” kom det jammenmæ en fyr glidende også. Landa på diket, sikkert der han hadde tenkt. Ser det ikke ut som at han har en slags aura rundt seg?

Under morgenturen kom jeg også over hytta etter en annen av områdets helter; nemlig selveste Jack London! Det var ikke der den opprinnelig sto. Det var ved en eller annen Creek. (Kan ikke huske alt jeg leser). Han bodde der bare ett år, og reiste fra stedet som mislykket gullgraver. “Stabburet” ved siden av.

Kom forbi en artig arkitektonisk detalj, også på morgenturen. Stadig noe nytt å oppdage i denne mer og mer sjarmerende lille byen. Det er også ganske enkelt å få i gang en liten prat med helt ukjente. Og noen har jeg også truffet på flere ganger. “Hello, again”. “Hi, again”. 

Tror jeg må begynne å se etter hus. Dette ser billig ut, og har t.o.m. garasje! Og ligger fint til, like inntil hovedveien. Det er bare 40 km/t forbi der, og det klarer de å holde, uten fartsdempere! Slå den, dere.

Bonusfoto:

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 V

Rart at det skal være umulig å plassere videoen der man vil. Eneste mulighet for å få den inn her var å legge den aller øverst. MøkkaTumblr!

Ja-ja. Det er ihvertfall enda en fin dag her oppe i nord-vest.

Først frokost, så den - etterhvert - rutinemessige turen ned til elva, eller opp på diket om du vil.

Der var det jo hyggelig. Og store forandringer med isen.

Ikke visste jeg at det kunne være så interessant å se på som driver forbi på ei elv. Nå har det minka ganske mye, så kanskje det ikke varer så lenge.

Men hva skal jeg da gjøre den siste uka?

Her svømte det ender i går. I løpet av natten har mye is dratt nedover, mens noe har knuget seg inn til bredden.

Det gir karer muligheter til å barske seg for damer. Og han gikk enda lengre ut, men jeg gikk videre. Det gikk sikkert bra.

En tur opp til utsikten hører selvsagt med - for meg. Vi var ikke veeeldig mange der oppe. Mange er jo tross alt på jobb også.

Sør-vestlig:

Nord-vestlig:

Tok en ny runde nedpåder litt seinere også. Fuglelivet tar seg opp.

De to neste er kraftig beskåret for i det hele tatt å kunne se motivene. Mangler visst litt super-optikk...

Snart er alt klart for ferjesesongen også:

Bonusbilde:

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 IV

Sånn gikk det med den “hvalen”. (Øverst i går også).Her får’n ligge og vente på våren.

I dag ble det en liten tur, omtrent 50km nordover på en gammel bekjent:

Tror det får klare seg med det denne gangen. Hadde egentlig tenkt meg opp til polarsirkelen, (har jeg nevnt det før?) men siden det visstnok er bart og grus hele veien, ikke snø/is, venter jeg til jeg har en annen og mere robust bil. Bobil kanskje. Høsttur i 2019 kanskje.

Turen er heller ikke særlig interessant før man kommer opp i fjellområdene. Så her snudde jeg, og vi skuer sørover igjen.

Minimalt med trafikk, og lite vilt å se. Mest harer og småfugler, en rev, noe rype-lignende, og kanskje snurten av en ulv eller coyote. Vekk var den da jeg stoppet omtrent der den forsvant inn i skauen.

Men litt snø og is finnes det her oppe ennå:

Vel tilbake i Dawson måtte jeg selvsagt opp til utsiktstoppen igjen, for å se på utviklinga på Yukon R før jeg dro helt inn til byen.

Og der hadde det minka, gitt! Sølevannet fra Yukon og det klarere fra Klondike blander seg ikke med én gang.

Her kan vi så vidt se et helikopter på den andre siden. Sikkert Over med litt mat.

Og ny, vårlig aktivitet her på go’siden av elva.

Bonusblide: Hytta til Robert Service.

https://en.wikipedia.org/wiki/Robert_W._Service

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 III

Dagens siste isbilde:

Ganske stilig is. Ca en meter tykk. Ikke rart det tar tid å bryte opp sånt no’.

De der borte er nok ekstra utålmodige. Fordi det aldri frøs helt til i vinter, har de hatt svært begrensede muligheter for å skaffe seg mat og andre nødvendigheter. Helikopter har vært brukt.

Ser nesten ut som en begynnende ferjekø der borte. Ser ut til at det kan ta noen dager før den begynner å gå.

Kom i prat med noen nokså edrue lokale, som kunne fortelle at der - ved det gule som stikker opp - bor det en kar. Det er en liten hule der, og det ser ut som det er rigget opp et slags presenningtelt.

Det har også blitt laget en TV-reportasje om ham. Ikke ulikt “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”.

Opp på Midnight Dome igjen for å se hvordan ting tar seg ut derfra:

Ganske mye is igjen, faktisk. Håper alt forsvinner før jeg må dra herfra. Bortom og sjekker flere ganger pr. dag. Små forandringer.

I går oppdaget jeg tilfeldigvis noe småtteri i et lite tre like ved der jeg bor. Trodde først det var noe søppel som satt fast der:

Det var det så absolutt ikke! Vet ikke hva slags fugl det er, men ikke særlig lettskremt. Blir nok ingen klekking før jeg drar...

Bonusfoto:

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 II

Aurora Inn fra en annen kant:

Her var det umulig å spore noe som helst som kunne minne om tradisjonell, kommunistisk 1. mai-feiring. Ingen plakater, bannere eller antydninger til tog.

Det ble derfor god tid til å rusle rundt og fotografere litt av de enorme mengdene med interessante motiver.

Disse står som bevis for hvordan det kan gå når man plasserer oppvarmede hus nesten rett på permafrost. Må slippe til kald luft under.

Hos naboen til de to skakke.

Liksom-murhus. Mye fasader, liksom og juks her by’n.

Hæ! Er det meg hun vinker til? Later som jeg ikke har sett det.

He-he!

Her ligger den og venter på at isen skal gå.

Og det kan jo ta en stund. Nja, det her var bare litt hagl/sludd/regn, som gikk fort over.

Over til dagens (2. mai) store begivenhet:

Biltur opp til the Midnight Dome.

Det var en gang at man trodde man kunne se midnattssola der oppefra. Men det er jo faktisk n god del kilometer herfra til polarsirkelen, så mange ble skuffet da solen den gang gikk ned en halv time før midnatt, og sto opp igjen et par timer over.

Der nede ligger byen, og Yukon River kommer slyngende fra sør.

Mye Yukon R, og litt Klondike R inn fra venstre. Og sannelig ser Aurora nesten helt nede i høyre hjørne!

De feite ormene inn mot skogen nærmest - på en måte, er etterlatenskaper etter  industriell/maskinell gullgraving.

Og dette er hva jeg tror må være Sister Island. Her bodde for lenge siden noen nonner. Vet ikke når, og heller ikke hvor lenge.

Den var til salgs for et år eller to (eller tre) siden. Skulle kanskje kjøpt den, men angrer ikke nå. Plundrete.

I dag har vi hatt den første skikkelige vårdagen. Mange, inkludert meg, har vandra rundt i byen. Og mange med forbausende sommerlige klær. Sååå varmt var det da heller ikke.

Fortsettelse følger sikkert.

[hvilkenk]

Reisebrev 2017 I

Så feil kan man ta!

Da jeg bestilte reise og hoteller (aug. 2016), var det vanskelig å finne noe ledig i det ønskede tidsrom. Trodde det var fordi Dawson City var et populært reisemål om våren. I stedet er det sånn at det mye er stengt utenom turistsesongen. Den begynner visst i midten av mai. Eller omtrent når jeg drar herfra.

Derfor valgte jeg koselige Aurora Inn. Bildet tatt fra røykeplassen.

Vi rykker litt tilbake i tid:

Fra de skråstilte hos KLM. God plass, godt stell, godt utvalg på menyen ++

Det underlige fiskebildet i Whitehorsefortauet:

Ser ut som det stikker opp fra fortauet, men det er preget nedi.

Forlot Whitehorse kl 07am – før noen kunne tilby søndagsfrokost. Satset på at det ville være noe å få i Carmacks, som ligger i passe avstand nordover på Klondike Hwy.

Og der:

Selv på de minste og kanskje rareste steder i dette landet kan de lage frokost som varer i mange timer! Alltid vennlige og imøtekommende og forståelsesfulle og tålmodige! Som oftest temmelig reint, og man blir aldri matforgiftet. Viktig!

Etter ca. sjuogenhalv times kjøring, og flere gode pauser, ankom jeg Dawson. Sjekka inn på det koselige, og bega meg ned ti elva for å sjekke tilstanden:

Isen var på plass!

Veldig lav vannstand. Kanskje det må stige en del før isen kan få reist. Da må vi nok ha litt mere varme. Kuldegrader i natt.

Ellers begikk jeg den halvklassiske å reise avgårde med kameraet tomt for strøm. Sånt oppdager man selvsagt ikke før det skal brukes.

Nuvel. Nå er det ladet, og det mysser av gode motiver i denne byen. Sola skinner, og det har blitt ettermiddag. Bør ta en fotorunde NÅ!

Bonusfoto fra infotavle v/Stewart Crossing:

[hvilkenk]

Reisebrev IX

I dag vil jeg bare vise en del bilder fra flyturen mellom Inuvik og Dawson. Etter Dawson var det mye skyer, og litt mindre spennende landskap.

Det var deltaet sitt, det, tenker jeg!

Til slutt et slags overgangsbilde. Jeg antar at det er sånn cirka Richardson Mountains vi ser i bakgrunnen der borte.

Ojsann! Der kom det visst et bilde av frokosten på det klasseløse Air North.

Og det var ikke slutt med det; kaffe og cookie også. Slett ikke værst!

Og der - det som slynger seg rundt foten av fjellmassivet til venstre - og ser ut som en vei, er Dempster Highway, som ihverfall én av oss har kjørt.

Ser dere? Brua over elva?

Og det var fjellene sine, det. Nå kan Lyngsalpan, Sunnmørsalpene, Jotunheimen osv. osv. bare gå og legge seg.

Forresten så måtte vi ta en uventa opp med hjula - full gass - oppover - oppover - «æresrunde» og ned igjen. Det var visst noe eller noen på rullebanen. Umulig å høre hva som ble sagt over lavt-taleranlegget. Canadadama ved min side hørte det heller ikke.

Har også inntrykk av at det er en del snø som venter på å bli måka/fresa der hjemme. Så får man litt velfortjent trim etter all denne dovenskapen.

Kurt.