matplusstud

[matplusstud]

... og da sier vi takk for oss og hvil i fred til denne legenden som har stått på hele prosjektet :,)

[matplusstud]

TOUCHPOINTS

Etter ferdigstillingen av prosjektet, begynte vi å lage touchpoints som setter konseptet vårt ut i live.

Oppskriftsbrosjyren er et format vi bestemte oss for etter brukertestene, ettersom vi så at det store A3 formatet var krunglete å holde og flytte rundt på, i tillegg til at informasjonen kommer “bite-sized”. Her har vi sett på eksisterende løsninger, og har tatt inspirasjon fra Kokkelørens  oppskriftsbrosjyre.

[matplusstud]

BRUKERREISEN  (fra rapporten)

[matplusstud]

Ferdigstilling av konsept

I etterkant av det siste intervjuet med Ivar Bjørland, tok vi de siste avgjørelsene rundt brukerreisen for studentene som tar i bruk tjenesten, men også reisen for både vertene som skal ta i mot studentene, og de som arrangerer hver mumsekveld. Vi startet først med å tegne opp den siste iterasjonen av brukerreisen for Mumse.

Da vi fikk forslag fra Ivar om hvilke ice-breakers som har funket på tidligere arrangementer, kom han med flere forslag til hvordan de kan planlegges. Vi bestemte oss for å ta utgangspunkt i bli-kjent-bingo som første ice-breaker, siden man får et tydelig utgangspunkt  å snakke ut ifra, i tillegg til at man får vite mer enn bare navnet til folka på gruppen. Vi tenker at ice-breakeren kan være forskjellig hver eneste mumsekveld, siden det gir studentene nye måter å bli kjent med hverandre, uten at det blir repetitivt. 

Vi klargjorde også forskjellene på verten og arrangørene, og hvem som har ansvaret for de enkelte delene av brukerreisen. Vi bestemte oss samtidig også for å bruke SiOs eksisterende kantiner som utgangspunkt, siden dette også er enkelt for studentene å ta i bruk. 

Dette er hentet fra rapporten vår om overblikk av tjenesten:

Lokalet

Mumse skal være på SiOs kantiner rundt middagstid, når flere  kantiner vanligvis er stengt. Kantinene har vanligvis gode tilbud med mat, kjøkkenutstyr, sitteplasser og serveringmuligheter, og det kan Mumsetjenesten dra nytte av. Mumse kan også tilpasses til å være på skolekjøkken, lærerværelse og ellers noe romslig lokale, men da må det tilrettelegges med blant annet ekstrautstyr. 

Når det gjelder hygiene, tenker vi at verten har ansvaret for å tilrettelegge for at personer vasker hendene sine og vasker litt opp etter seg hvis de har mulighet til det. 

Arrangørene

Arrangørene skal ha ansvaret for å oppdatere oppskriftene og icebreakers-ene, og har generelt den overordnede oversikten over tjenesten. De er et fåtall personer som kaller inn til fellesmøter med vertene og diskuterer oppsettet per dags dato, og mulige forbedringer. Det er også disse som organiserer timeplanen og opplæringen av Mumseverter. Vi tenker at Mumse skal være en frivillig tjeneste, hvor alle har hver sin stemme.   

Vertene

Hvis arrangørene hadde ansvaret for det større bildet, har vertene ansvar for den praktiske delen og de mer konkrete arbeidsoppgavene. Verten er personen som er “ansiktet” til tjenesten, og det er dem som studenten vil møte og bli veiledet av. Noen arbeidsoppgaver er blant annet å tilpasse planen arrangørene lagde og sette den i praksis. Under selve tjenesten er det dem som skal ta hånd om forsinkelsene og utøve ice-breakersene sammen med studentene, da verten ikke skal være “over” studenten. Vertene er også dem som vil alltid være der, rullere gruppen ut ifra eget tilsyn og hjelpe dem med matlagingen hvis det trengs hjelp. 

[matplusstud]

Uke 13: Intervju med Ivar Bjørland, arrangementskoordinator i prosjektstilling

Vi møtte Ivar Bjørland, et intervjuobjekt vi hadde tidligere i prosjektet, og spurte ham om en mening rundt det praktiske rundt vår tjeneste "Mumse", og vinkelen fra en arrangamentskoordinator. Dette er hovedtankene og en del av videre utarbeidelsen av funnene fra det meget givende intervjuet. 

- Spørsmål om lokale: Det er mulig med flere typer lokaler, hovedsakelig kantiner, som har det beste tilbudet med mat, kjøkkenutstyr, sitteplasser og servering. Lærerværelse og ellers noe lokale ble også nevnt, men da med ønske om at det var ekstrautstyr i så fall, som for eksempel bærbare stekeplater. 

- Spørsmål om håndhygiene: Både under og i etterkant av koronakrisen, har det vært fokus på hygienen, og det kan være vanskelig å koordinere det. Bare at noen tok på håret, så ble det sett på som del av "skitten sone". Hvis det derfor var for strengt med hygienen, så kunne det ødelegge det sosiale og stemingen. Samtidig, hvis det var for lite hygienisk, så var det selvfølgelig ikke behagelig å lage maten og være sosial. Terskelen for hygiene er høyere hvis det er offisielt og i offentlig lokale.  

- Spørsmål om påmelding/logistikk: Vi må sørge for å ha en ordning som blant annet må håndtere hvis enkelte studenter blir forsinket, det vil si mest sannsynlig at de kan bare rett og slett bli med, eventuelt at de ikke vil få mat hvis de blir en halvtime forsinket. I tillegg må vi håndtere hvis folk bare drar uten videre, før opplevelsen er ferdig. Løsningen her at vi har en ordning som er fleksibel og kan tillate at noen kan være i stand til å dra, og det vil fortsatt gå bra.

 - Spørsmål om "easy rider": Vi må også håndere "the easy riders", som kanskje bare kommer for å få mat og bruker ingen energi på det sosiale. Løsningen for å minke andelen av the easy rider kan være at studenten må svare og bekrefte en oppfølgningsmelding fra Mumse noen dager før Mumsekvelden, slik at de lettere kan bli med; det å melde seg på Mumse er ikke det samme som å møte opp. En tilleggsløsning er selvfølgelig å ha noen knallbra ice-breakers, som oppfordrer folk til å bli med og få easy ridersene til å investere mer av seg selv. Vi tenker at studenten får en oppfølgningsmelding 4 dager før eller en uke før selve kvelden. Tilslutt må vi også være litt strenge, slik at hvis folk møter opp, men ikke har bekreftet i oppfølgningsmeldingen at de skal komme, så kan de ikke være med. I verste fall kan de være med, mente Ivar Bjørland, men da må de ikke bli en vane og at folk hører om at de bare kan møte opp, uten å melde seg på.

- Melding fra Mumse for siste oppdatering: Den dagen det er mumsekveld får de melding som følgende: "Hei, husk at det er Mumse i dag, [adresse for oppmøtested]. Si ifra hvis ikke kan komme. Siste sjanse!" 

- Spørsmål om hvem den personen er som møter studentene: Personen/verten trenger å ha noen evner til å lage maten, slik at studentene har mulighet til å spørre om litt hjelp. Dette kan verten tilegne seg gjennom et kort kurs hvor Mumselederne lager maten sammen med vedkommende. Verten trenger også å ha kunnskap om å håndtere "konfrontasjonen" hvis folk møter opp for å få mat og ikke har bekreftet oppmøte. Det er ikke alltid selvfølgelig, men det må være litt filter til å unnlate de som kommer for maten og ikke være sosial. Personen trenger også å ha en elementær kunnskap om rulleringen og hvor mye han skal gjøre. Kurset kan bare være en økt hvor Mumselederne lager maten sammen med dem, samtidig som forteller litt om tjenesten og hvordan håndtere situasjoner (som vi tenker å lære dem opp gjennom et rollespill).   

- Spørsmål om kommunikasjon: Telefonmeldinger vil være det beste alternativet for å kommuniseree og informere studentene. Mail er bedre, med tanke på at det er mer organisert og lettere å ha orden, men det er lite brukt av studenter, som ikke alltid sjekker dem. Når det gjelder telefoner, så ønsker vi at Mumse skal ha en "vakttelefon", som vi bruker til å sende meldinger og få svar. Whatsapp kan vi bruke til de engelskspråklige og internasjonale studenter. 

- Spørsmål om SiOs foreninger: SiO mat og drikke er mest for kantinedrift, SiO bolig har delavdelinger som er ansvarlige for trivselen av studenten. La oss si at trivsel i et kollektiv kan derfor gjøre det lettere å si ifra om bråk og lettere tanke på hverandre, som da bidrar til boforholdet. SiOs markedavdeling står mest for eventer, som for eksempel Sykkelfiks. SiO bolig er mest sannsynlig, da disse jobber med trivsel rundt andre studenter og i boplass, noe som Mumse fokuserer mest på. 

-   Spørsmål om hvordan "pitche" Mumse til SiO: Vi kartlegger utgiftene (som SiO tar betaler), hvem som skal være verten og organiseringen kurset, fordeler og fakta om at Mumse er bra og nyttig. 

  - Spørsmål om icebreakers: Ivar ga oss fire forslag til icebreaker, som var navnerunde (lære seg alle navnene), speedfriending (speed-dating, der folk har et minutt til å fortelle om seg selv, og rullerer), bli kjent bingo (bingo, bare at man skriver ned hva man liker og konkurerrer om fire på rad først), og en utfordrende teambuilding lek, hvor man kaster ballen til hverandre og lærer deres navn. Av alle disse følte vi at "bli kjent bingo" var best, da de skriver ned hva de liker og må spørre hverandre om hva den andre liker, for å få fire på rad først. Vi tenker at verten kan etterhvert bestemme hvilken type ice-breaker som kan passe best, eventuelt noen av de lettere icebreakersene i starten av måneden og noen mer og mer avanserte senere i måneden. 

- Spørsmål om hvis flere ønsker å bli med og etter innsikten fra Ivar: Vi tenker at påmeldingen er individuell, men at de kan "invitere" eller "slenge på" flere folk i påmeldingen samtidig, slik at flere kan bli med; Ivar fortalte oss at det er sjeldnere med inviduell påmelding, da man føler seg tryggere når det er noen du kjenner. Vanligvis er det også en pådriver i gruppen, som på en måte gjør det lettere for de andre i gjengen til å melde seg på. Når det gjelder hvordan vi organiserer en samlet vennegjengen som har meldt seg på sammen, så tenker vi å splitte dem helst, da intensjonen med Mumse er å bli kjent med flere folk, ikke mingle med dine egne.

- I tråd med den ovenfor, spørsmål om oppdelingen av gruppen: Vi tenker generelt at vi deler opp de 20 personene i en tilfeldig måte, altså 1-2-3-4 eller bare noe annet tilfeldig. Da unngår vi at verten kan bli sett på som partisk eller at enkelte studenter skylder på verten for å ha kommet i en "dårlig/klein/kjedelig osv. " gruppe. Det er selvfølgelig aldri dårlige grupper, men enkelte studenter kan skylde på verten for en fårlig opplevelse, og da er det viktig at Skjebnen og Tilfeldigheten i stedet bestemmer gruppene. Men hvis noen har for eksempel sosial angst eller ønsker sterkt å være sammen med en annen viss person, så skal verten selvfølgelig ordne med dette, da det skal være hyggelig for alle. 

Samtalen var givende og fikk et fint overblikk på vår tjeneste. Han Ivar bidro mye til de logistiske sidene ved tjenesten, og ga oss mer innsikt på studentenes tankegang: Noen ønsker vil komme bare for maten, andre sliter med sosial angst, andre vil bli forsinket, enkelte andre vil dessverre ikke like tjenesten og forlate lokalet (Det er trist, men sånn er det bare!) og andre vil være i dårlig humør osv. - Han ga oss et innblikk i spekteret med studenter, og alle motivene og ønskene de har.  

[matplusstud]

Hovedfunn fra brukertest (29.04/22)

Vi tok utgangspunkt i to av tilbakemeldingene vi fikk på den første brukertesten og gjorde endringer på dette før brukertest nr. 2:

Det burde være tips og triks på oppskriften, slik at man er mindre avhenging av verten

Dødtiden der deigen skal hvile/ maten skal steke/koke, burde brukes til en morsom aktivitet

Brukertesten gjennomføres på samme måte som den første, der vi først introduserer dem for hvordan de har funnet tjenesten og hvordan de fungerer. Denne testen var derimot med studenter i Nikolas kollektiv, som ikke har designkunnskap (slik de fleste studenter i Oslo heller ikke ville hatt) 

Vi viste dem infosiden for tjenesten de ville funnet på SiO.no

Deretter fordelte vi oppskriftene mellom dem og de begynte å lage maten.

Mens deigen hvilte og sausen kokte, satt alle seg ned og spilte kortspill, noe som fikk tiden til å gå fort. De lærte hverandre kortspill og spilte flere runder.

De mest sentrale tilbakemeldingene:

Det store arket med oppskriften er krunglete å ta med seg rundt og sette fra seg, spesielt når det er lite plass.

Det var forvirrende at bildeplassering ikke var konsekvent, den var kanskje for liten også.

Tipset på siden av teksten gadd de ikke å lese.

Kortspill var en bra måte å være sosial, samtidig som tiden går fort. Det er også lett å hoppe ut og inn av.

Rulleringen fungerte bra siden det var like mange rulleringer som oppgaveark, da får alle prøve alt.

Vi forklarte i tillegg at vi hadde tenkt å ha et ukentlig møte med de samme 20 folkene i 1 måned, noe de var positive til (De ville likevel at man skulle holde seg til den samme gruppen på ca. 5/6 personer, slik at man kan bli ordentlig kjent)

Vi spurte også om rullering av kjøkken var noe de kunne tenkt seg, men de mente dette blir alt for overstimulerende. (Maten kan bli dårlig, og det føles ikke som tjenesten var “verdt det”)

Man får ikke den samme tilknytningen til maten man har laget hvis man bytter. Tilknytningen er en viktig del av matlaging og kan også være en samtalestarter. Å miste dette er risky.

Det ble god pizza og god stemning!!

[matplusstud]

Uke 12: Iterasjon av Mumses logo og detaljert brukerreise

Fra tilbakemeldingene vi fikk fredagen før påskeferien, bestemte vi oss for å iterere logoen og støtteelementene til brandet en siste gang. Vi valgte å forenkle logoen, og gjøre den mer stilisert og geometrisk, da vi følte Mumselogoen hadde blitt litt for organisk og håndtegnet. 

Vi jobbet også videre med støtteelementene, da vi hadde fått tilbakemelding på at støtteelementene kunne forvirre brandets identitet. Derfor definerte vi fire “faste” støtteelementer som vi kunne bruke. Disse var: 

- En tynnere, mer dynamisk snakkeboble med utropstegn eller spørsmåltegn for å fremheve enkeltord i sider og oppskrifter. 

- Selve snakkeboblen, som kan ha en viss annen tekst, men som bør ha en annen farge enn logoen

- En større, rundere type snakkeboble som kan ha en stor mengde tekst i seg. 

- En illustrasjon av en gulerot, som har mange elementer som ligner på dråper/snakkebobler. Eventuelt kan man lage rødbet også, hvor den oransje dråpeformede kan bli litt presset sammen og farget rød. 

Når det gjelder brukerreisen, visualiserte/skisserte vi vår brukerreise i enda høyere grad, og tenkte på ulike kontaktpunkter som vi kunne gå ut ifra. Her fant vi at vi kan ha rulleringer ikke bare innad i gruppa, men også mellom gruppene, hvor hver og en gruppe lager litt av hver rett. Tilslutt skal alle servere det de har laget, lignende som en buffet. Da har alle bidratt likt til rettene, og de kan spise av hva de ønsker. Det er flere måter å rullere på, både innad i gruppen og mellom gruppene, og disse ulike metodene tenker vi å teste ut. 

[matplusstud]

Hovedfunn fra brukertest (27.04/22)

På brukertesten forklarte vi dem først hvordan de hadde funnet tjenesten, og at de nå fant sted inne på lokalet i SiO. Vi ga dem deretter to oppskrifter, som skulle deles på 4 personer, slik at to og to jobbet sammen.

Hovedfunn:

Oppgavefordeling ble mer flytende etter de hadde startet

Oppgavearket må justeres

Kan bli kleint med dødtid dersom deigen skal heve/noe må koke osv. (hvis det ikke er noe annet å gjøre)

Grupper? Hvordan gjør vi det dersom en gruppe folk har lyst til å bli med sammen?

Kan lage elementer med logoen på (emballasje til å ta med mat hjem, forklær osv.)

Hvordan kan man legge preferanser frem på en bedre måte? Og hva gjør man med matsvinn?

Vi må passe på at vi ikke overplanlegger det. Studentene pleier å jobbe fritt og spør dersom de trenger hjelp, og oppgavefordelingen fikset de selv.

Rulleringen mellom hverandre var litt forvirrende, det virket litt unaturlig, og de måtte finne på nye ting å gjøre.

Jo mer ukjent retten er for dem, desto mer avhengige blir de av verten

Kan man legge til noe ekstra som gir folk lyst til å bli med på tjenesten?

Konklusjonen med alt dette er at oppgavefordelingen gikk mye mer av seg selv enn vi tenkte, og at det er personene fordelte jevnt utover de kjedelige oppgavene, mens de artige oppgavene var det vanligvis en person som holdt seg til den morsomme oppgaven. Vi tenker at vi skal utforske mange sider av disse sakene og at vi skal utforske hvordan løse dette med å tiltrekke studentene til å bruke denne tjenesten. Blant annet tenker vi at kortspill og/eller karaoke eksempelvis kan være “ekstra-opplevelser” som gjøre tjeneste mer givende for studenten. Vi tenker også å kartlegge vår tjeneste i en visualisert brukerreise, der vi ser menneskene i aksjon. 

Når det er snakk om starten av tjenesten, fant vi ut av funnene, at vi kan bruke SiOs instagramkonto til å reklamere for Mumse, og ellers presentere vår tjeneste som ikke stigmatiserende for nylig innflyttede studenter, men heller sosialiserende.

Når det gjelder slutten av tjenesten, tenker vi at denne tjenesten kan ha en “førstemann til mølla-ordning”, slik at 20 stk kan melde seg på for, la oss si, april. Da vil det være ukentlig møte med samme 20 personene i løpet av fire uker, hvor de da kan ha mer tid til å bli kjent med hverandre og sosialisere. 

[matplusstud]

(foreløpig) VISUELL PROFIL

LOGO:

FARGEPALLETT:

FONT:

FORSLAG TIL STØTTEELEMENTER:

(som peker på viktig informasjon på f.eks. plakater)

(abstrahert til frukt og grønnsaker)

(formidling av viktig informasjon)

(som bakgrunn på plakater og evt. nettside/app)

[matplusstud]

Uke 10: Hvordan skal MUMSE se ut?

Når vi hadde bestemt oss for at Mumse skulle være navnet på vår tjeneste, bestemte vi oss for å fokusere på logoen. Da tenkte vi på hvilke assosiasjoner vi har til ordet “Mumse” og generelt vår tjeneste. Noen av disse var objekter som frukt, grønnsaker, bestikk, ting relatert til prating, kommunikasjon og det sosiale.

Vi hadde i tillegg laget et moodboard som oppsummerte den visuelle retningen vi ønsket å gå i.

Dette er et utvalg av MANGE skisser og utprøvinger vi hadde gjort. 

Etter å se over disse, hadde vi lyst til å fokusere på det sosiale som hovedelementet i logoen, og noe som de fleste assosierer med dialog er snakkeboblen. Vi likte veldig godt snakkeboblen, og tok utgangspunkt i den for å ta en ny runde med skisser med den som utgangspunkt. Derfra valgte vi ut de tre markerte skissene og begynte å fikle med de inne på illustrator.

Vi fikk senere tilbakemelding på at det kan være misvisende om man bruker en spesifikk frukt eller grønnsak som hovedmotivet på logoen. Man kan kanskje få assosiasjoner til en grønnsaksmarked eller likende. Videre er det viktig at formen kan være gjenkjennbar som en snakkeboble, og dersom den ikke inneholder noen elementer, kan det være vanskelig å skjønne. 

I etterkant av dette, begynte vi derfor å bruke en enkel snakkeboble med navnet i som utgangspunkt for å eksperimentere med form, mengde, font og farge.

[matplusstud]

Ekstrainnlegg: Hva skal barnet hete?

I starten av uke 9 bestemte tok vi en rekke med iterasjoner på mulige navn til tjenesten. Det var veldig viktig for oss å ha et navn som kunne gi assosiasjoner til lekenhet, hygge og moro, og ikke minst framheve at både den sosiale og den matlagingsmessige siden av tjenesten. Her er noen av forslagene, med de mer relevant uthevet:

Sammen, hygge, fellesskap, samhold, øyeblikk. Dult, nærhet, samhørighet, bestikk, ice-breaker, kjøkkenprat, mys, avledning, , høre til, tilhørighet, velkommen, invitert, hjemmekjær, kjøkkenkjær, trygg, gøy, eiegod, kjøkkenlage, ilag. Tilsammen, kom sammen. 

Nærmere. Tettere, nærhet, et skritt, øyekontakt, varme, vennlighet, gjestmildhet, åpenhet, samtale, dele, trygg, hjertelig, better together, lave skuldre, avslappet, chill, lett. Samhold. Oppdrag, fellesskap, sammen, eiegod, samme plass, community, hello shit, kameratskap, «kamerat», samspill, krets, laug, samskipnaden. 

Jojo, samle, bærekraft, miljø, lokalmiljø, her, nabo, naboen, nabobordet, kollektiv, matkollektivet, matgruppen, allmenn, samlet, samlaget, matlaget, spisestua, spiserommet, plassen, spisetorget, spiseplassen, kloster, samspiseriet, mosen. Spiseverk.  

Av de navnene vi hadde her, kom vi fram fram til at “Kjøkkenprat” var foreløpig det mest passende navnet til tjenesten. Denne begrunnelsen kom delvis av at vi mente at det ordet både kunne gi assosiasjoner til at vår tjeneste foregikk på kjøkkenet, at det var matlaging med i bildet og at det var sosialt. 

Her ser dere en rekke førsteiterasjonsutprøvninger av logo, der vi både utforsker objekter innenfor mat, spising og matlaging, som for eksempel bestikk, grill, kjeler, matlagingsprodukter og så videre. 

Videre i uken så utforsket vi videre navnene til tjenesten, og fikk ideer rundt det “å starte” og hvordan få fram hovedintensjonen til tjenesten: Det vil si, å sette i gang samtale og dialog for nylig innflyttede studenter dem imellom. 

Her ble vi tiltrukket til ordet “Kick-off”, hvor vi følte den ga assosiasjoner til å “sette i gang noe”, i dette tilfellet noe sosialt. Ordet var også et fotballbegrep, som gjorde at vi fikk hentydninger til at det var litt lekent og uformelt. 

Etter veiledningen, derimot, fikk vi tilbakemeldinger på at navnet hadde litt for mange assosiasjoner til revy og fest. Det navnet kunne ha gjort at tjenesten ikke virket like innbydende som vi hadde håpet på. 

Tilbake til skolebenken, bestemte vi oss for å ta et overblikk og gå igjennom alle typer brand-navn, deriblant blant annet “de onomatepoetiske”, “de beskrivende” og “de språklige”.  

Vi fant ut, med hjelp av tilbakemelding fra klassen, at de onomatepoetiske ordene som “slafs”, “jafse”, “slurp”, ”“gomle” og så videre var ord som passet bedre til vår tjeneste. Vi bestemte oss tilslutt for ordet “Mumse”, som hadde sosiale og matrelaterte konnotasjoner, da mumse kan bety å prate mens man spiser, spise på noe godt. I litt litterært språk har ordet betydning i det å mimre om eldre tider, hvor man tenker og dele på historier fra sin fortid. Alle disse betydningene og assosiasjonene passet til godt til vår tjeneste, som til og med ønsket å framheve det at studenten kunne dele historier, mimre og tenke på sine gode minner relatert til mat.    

[matplusstud]

UKE 8: videre arbeid med branding

Vi jobbet videre med en presentasjon om branding ved å ta utgangspunkt i moodboard og brand platform som vi hadde gjort klart før mandagen. 

Både på mandagen og tirsdagen reviderte vi kjerneverdiene våre, tillegg til å diskutere hvilke allegorier vi hadde lyst til å bruke til å beskrive følelsene som blir vekket i forbindelse med tjenesten vår. 

Vi landet til slutt på at vi sammenliknet den med et stort puslespill man setter sammen med venner og familie. 

Når du kjøper et puslespill på butikken, er det ikke for å se på et vakkert bilde. Dette kan du gjøre når som helst på google. Gleden ved et puslespill ligger i å kommunisere, tolke, samarbeide og sette hver og en brikke sammen.

Når du ser på det ferdige bildet, minnes du om stundene der dere har ledd, vært litt frustrerte eller klødd dere på hodet. Og når dere spiser sammen kan dere mimre de gode opplevelsene dere har fått under matlagingen.

Vi endte også opp med å definere tjenesten (med 1 setning) slik:

En tjeneste som oppfordrer nylig innflyttede studenter til å skape og styrke sosiale bånd gjennom matlaging.

Og slik ble brand platform denne uka (men den er konstant i endring!)

Tilbakemeldinger fra presentasjonen:

Brand platform bør beskrive tjenesten slik vi beskrev den under puslespill allegorien (de frustrerende og forvirrende øyeblikkene er også en del av helhetsopplevelsen, og de kan være gode kvaliteter også.

Burde hatt flere bilder i starten av presentasjonen for å gi et tidlig inntrykk av vår vinkling.

Lysbildene kunne beskrevet opplevelsen trinn for trinn (ikke være redd for å bruke flere lysbilder og bilder!)

[matplusstud]

UKE 8: Intervju

Uken startet opp med en kort gjennomgang av brand platform + et intervju om sosialisering og gruppedynamikk i sammenheng med gruppeoppgavene vi har lyst til å gi brukerne. 

Hovedinnsiktene fra intervjuet kort fortalt:

For å få studentene til å sosialisere, kan det være et grep å rullere på arbeidsoppgavene. Det må likevel være godt nok fordelt til at alle har noe å gjøre.

Hvis man vil oppfordre sosialisering fra starten av, kan det være lurt å starte hele tjenesten med noen ice-breakers relatert til matlaging. Kanskje man kan starte med små intervjuer, slik at man “føler” at man kjenner en person, selv om spørsmålene ikke er så personlige.

Viktig med balanse mellom å invitasjon til sosialisering og overstimulering

Det kan være flere ulemper enn fordeler dersom tjenesten finner sted hjemme hos studentene:

lite plass hos studentene

Hva hvis folk ikke kommer likevel selv om man har gjort klart? dårlig opplevelse

“boksen” må være selvforklarende dersom man skal ha den hjemme, som betyr at man ikke kan spørre dersom man lurer på noe

dette minsker også kontakt med andre mennesker, motsatte av det vi ønsker

Med bakgrunn i dette valgte vi derfor å endre tjenesten til å være i et offentlig rom, tenkt til å være i ett av SiOs lokaler. På den måten unngår vi også å havne i fella å overkomplisere boksens innhold. Tanken er da at i stedet for en boks, har man alt man trenger på lokalet. Det er også tenkt at det er en person som kan hjelpe til og igangsette.

[matplusstud]

UKE 7: Intro til branding

Denne uken jobbet vi med merkevarestrategi, og ble introdusert til flere ulike metoder å jobbe frem mot å kartlegge merkevaren til tjenesten. Det vi startet med på mandagen var å kartlegge hvilke andre tjenester som allerede finnes, og som kan likne på vår egen. De vi tok utgangspunkt i var Hello Fresh, Adams matkasse, Godt levert, Kokkeløren og arrangøren Kulinarisk Akademi.

Alle disse tilbyr tjenester i form av levering av mat på døren, og bidrar til at brukeren sparer tid på å dra til butikken. Alle disse tilbyr tjenester i form av levering av mat på døren, og bidrar til at brukeren sparer tid på å dra til butikken. Vårt mål er at brukeren vår, som er en nylig innflyttet student og som behøver å opprette sosiale bånd, skal kunne bruke denne plattformen for å sosialisere og eventuelt opprette sosiale kontakter. Matlaging er en sosial og lærerik aktivitet som vi ønsker å forsterke de gode kvalitetene ved matlagingen.

Vi tok videre dette inn i flere posisjoneringskart, og prøvde å oppsummere tjenesten vår i en setning.

Den neste oppgaven da var å ta utgangspunkt i de 12 arketypene, og bruke dette som en kjerneverdi i merkevaremodellen. Førsteutkastet vårt ble slik:

Vi begynte å iterere på denne og diskuterte andre formuleringer på posisjon, kjerneverdier og oppdrag. Posisjon var mest krevende her siden vi hadde sett mange ulike versjoner og definisjoner, og det var vanskelig å løsrive seg fra eget prosjekt for å se det fra brukerens perspektiv. Likevel itererte vi på denne og kom opp med et nytt forslag på merkevaremodellen, sammen med et moodboard som visualiserer hovedpunktene.

Det siste vi diskuterte denne uken var om vi fortsatt skulle bruke ordet “trygt” som kjerneverdi, siden vi følte av vi hadde gått litt bort fra det. I tillegg tenkte vi over hvordan “trygg” kan gi brukeren assosiasjon til helsesektoren, og at hovedfokuset igjen blir på ensomhet. Dette er noe som kunne gjort det mindre appellerende for brukergruppen.

[matplusstud]

UKE 6: Funn etter brukertest og iterasjon av konsept

Funnene etter brukertest var disse: 

- Folk var skeptiske til å ta med boksen tilbake igjen, etter å ha brukt den. Kunne bli mye styr.

- Det kunne være forvirrende med utstyrene i boksen; de skjønte ikke hva de skulle gjøre med dem, og ble generelt litt fjern over hva de skulle bruke knivene - var det noe ekstra som de ikke visste?

- “Overraskelsen” i boksen var ikke givende som vi trodde. Det endte vanligvis med at de ble forvirret av åpningen av boksen, og trodde de hadde gått glipp av noe

- Folk ville ha syntes det var kult hvis det var flere ting i boksen, og at de kunne brukt dette til å dekorere og lage god stemning. 

- Det kunne være litt vanskelig i starten med å fordele oppgavene for testbrukerne. De kunne prate og være litt forvirret over hvem som skulle gjøre hva. 

Etter disse funnene fant vi ut at vi skulle fokusere mer på å “veilede” brukerne til å få en fin opplevelse. Vi brukte derfor mer energi i utformingen av “påmeldingsskjemaet” og “oppskriften” - Vi innså at denne prosessen før selve matlagingen kunne være effektiv til å lage en god stemning. Vi gikk også generelt mer i retning av det sosiale, da vi så at det var begrenset med “lærer-elev-læring” under brukertesten; vi så at de lærte heller mer, jo mer sosialt det ble, som kunne virke selvmotsigende. 

Vi reflekterte mye rundt transport og hva som skulle være i boksen - og vi fant ut at vi heller burde ta utgangspunkt i hva vi ønsker å oppnå og hvordan kan vi tiltrekke studenter, enn å direkte tenke på hva som er i boksen; det kommer dessuten av seg selv etter hvert som at vi utvikler prosjektet. 

Vi itererte enda en ny value proposition: 

Studenter som flytter hjemmefra og har behov for sosial omgang i det nye studiemiljøet - de har lite erfaring med matlaging. Vi ønsker å komme med en løsning som forsterker de positive og sosiale opplevelsene rundt matlaging. Vi vil også bidra med å utvide deres matkunnskaper og gi dem et felles mål, slik at de kan skape samtaler.

Her har vi valgt i å gå mer i retning av få studentene til å føle tilhørighet og delta i samtaler - altså det sosiale tar enda mer plass og gjør at matlagingen kan være hyggeligere, - likeens så gjør matlagingen det sosiale hyggeligere. 

[matplusstud]

UKE 5, INTERVJU MED ISAK OG IVAR, ANSVARLIGE FOR SiOs MARKEDSFØRING

Hovedfunnene våre i intervjuet med Isak og Ivar var disse følgende:

- Inkluder så mange som mulig – enkelt og lavterskel. Ha for eksempel en matrett alle liker, og som er lett å lage. 

- Spre det på mange plattformer som mulig og få prosjektet med på et nyhetsbrev. 

- Det blir lettere å være med når det ble større forventinger til opplevelsen, og studentene må investere litt av seg selv for å delta

- Det er viktig med en “hyggelig, uhøytidelig stemning” 

- Det blir lettere å jobbe med tjenesten, hvis man retter det mot en liten gruppe; totalt er det 22000 studenter i Oslo. 

- Gi dem konkrete oppgaver, slik at de ikke blir skremt – samtidig en viss frihet til egen opplevelse 

- Det kan være et eget påmeldingskjsema for den som ønsker å ha ansvar for en gruppe; tjenesten blir sikrere å utføre for studentene hvis de vet at en tar kontroll. 

- I presentasjonen av tjenesten for studentene må vi unngå å nevne alt; vi må holde enkelte ting hemmelig før de deltar i tjenesten. Å vite at det vil bli aktiviter, lek, og eksperimentering kan virke avskrekkende på enkelte. Derfor, nevn bare noe, og ikke alt. 

- Det kan være skremmende å høre dette: “Hei, nå skal vi leke!”

Etter disse funnene etablerte vi at vi måtte utvikle stemningsaspektet av tjenesten, presentasjonen av opplevelsen og gjøre tjenesten slik at det sosiale ble sterkere og “læringen” mer sekundær. Ut ifra dette utviklet vi en brukerreise av hvordan vi ville at tjenesten skulle fungere under brukertesten.

I etterkant av testen markerte vi steg som vi må iterere på, som vi også hadde fått tilbakemelding på fra personene som testet tjenesten vår.

[matplusstud]

FUNN FRA BRUKERTEST (06.03.22)

Forbedringspotensiale:

Hva gjør man med mat som blir til overs?

Gidder man egentlig å levere tilbake alt utstyret? (rengjøring)

Tunge bokser med mye utstyr, vanskelig å transportere

Hva med en pose?

Størrelsen på boksen må tilpasses innholdet

Spørsmålstegn er forvirrende, burde representere hva som er inni

Hva skal være i boksen?

Frokost, lunsj eller middag

Utstyr, mat, oppskrift, aktiviteter osv.

Kan man ha flere retter/oppskrifter som kan tilpasses? (frihet til å velge, men som har samme grunnoppskrift/råvarer)

Dekke på bordet for å skape stemning

Kniv i boksen, trenger egentlig ikke dette?

Heller juicer/pastamaskin/kjøkkenmaskin osv.

Alkohol? Miksesett og oppskrifter

Kan inneholde halvparten, og studentene drar til butikken for resten

Preferanser, hvordan takler man det? (allergier/dietter/liker eller ikke liker)

Forventning om at man kommer til å like det som er i boksen (hvor mye mystery box skal det være?)

Kjøleskap/frysevarer, hvordan løser man dette?

Hva skjer etter at man har laget mat? Blir stemningen litt pinlig?

Aktiviteter i boksene (både til matlaging og spising)

 Hva hvis man ikke har ovn?

Airbnb kjøkken

Møte opp et annet sted?

 Arbeidsområder

Avstand mellom «postene» forhindrer sosialisering

Fordeling av arbeidsoppgavene kan være problematisk

«Pre-planned»?

trening med kokk nr. 1, 2 og 3

 Oversikt over de viktigste arbeidsoppgavene, slik at det er enklere å fordele de

Vasking

Gidder folk virkelig å vaske opp?

Hvem kontrollerer at alt blir levert tilbake og er vasket ordentlig?

Burde være selvforklarende, men likevel rom for frihet (vi kommer ikke til å være der for å forklare i virkeligheten)

Positivt:

Veldig sosialt under matlaging

Mye latter, selv mellom folk som ikke kjente hverandre fra før

Tvang folk ut av komforsonen

Likevel en behagelig opplevelse

Ble utfordret

God mat! Var verdt det

Folk var villige til å ta initiativ og fordele oppgaver

Lærdom i å jobbe i gruppe

Hyggelig atmosfære, folk ble igjen for å snakke

Hadde laget maten selv, hyggelig samtale

Behagelig

Vi hadde selv lyst å være med 😊

Folkelig!