minipanpan-blog

[minipanpan-blog]

Jeg blir 60 år i år ,og har for første gang opplevd å bli mobbet. Jeg vet ikke om jeg kan legge det bak meg, det var veldig vondt. Og jeg håper virkelig at de får smake på karma. Og angsten min gjør at det er vanskelig å gå i butikken, for jeg kan møte på de. Jeg burde vært i butikken, men får håpe jeg kan få gjort det i morgen. Kattene skal ikke lide fordi det finnes selvgode innsnevrede egoistiske kvinner.

[minipanpan-blog]

I dag har jeg opplevd noe jeg ikke liker. En venn og nabo spurte om å låne penger. Han vet jeg sparer. Utover det har jeg ikke mye. Jeg har maten jeg trenger og har omtrent aldri kontanter. Og da jeg ikke kunne ble han sur. Det endte opp med at jeg fikk ett angstanfall, og dårlig samvittighet. Men jeg vet også at å låne penger dit kommer aldri tilbake.

[minipanpan-blog]

Jeg har vondt i magen, og jeg kastet opp. Jeg håper dette er over imorgen. Jeg hadde liksom tenkt meg ut en tur i morgen. Ut å treffe andre mennesker enn meg selv. Kanskje det er angsten fordi jeg ser veldig lite til andre. Ikke ringer legen heller. Jeg må vel ringe på onsdag og få han til å ringe meg.

[minipanpan-blog]

Livet er viktig for jævlig. Jeg er så trett av alt. Jeg trodde det skulle bli bedre etterhvert, men smerter har jeg enda. Hvorfor kan ikke myndighetene innse at det hadde vært bedre om endelig av oss hadde kostet samfunnet mindre hvis vi hadde kunnet bo i syden. Og levd ett noenlunde menneskeverdig liv. Nei da vi skal trues til å være her, og spise masse tabletter som gjør oss mere syke. Opperasjon som koster masse. Og være i krangel med leger som ikke gidder høre på hva du sier. Jeg blir sliten og ønsker at jeg hadde råd til ti leiligheter. En her og en i syden. Da hadde jeg vært der så mye som mulig. Men jeg skal nedover i november. Første gang utenfor turistsesongen. Bare idiotiske spøkelser fra fortiden holder seg unna. Jeg kommer til å lage som jeg aldri har møtt dem.

[minipanpan-blog]

Jeg er veldig ensom. Men det er vel sånn det er å bli gammel. Jeg har tenkt å begynne på boken nå. Mange vil ikke bli fornøyd, men det får så være. Dette blir skrevet ut fra jeg har følt og hvordan jeg har oppfattet de forskjellige situasjoner. Jeg skal bare se fremover for å få til min reise. Resten gir jeg blaffen i.Nå tenker mine eneste venner bort herfra, så da har jeg ingen igjen. Da kan jeg egentlig bare gi opp. Bli en bitsh, uten like bare klage på alt. I syv år skal jeg leve i ett helvete alene.

[minipanpan-blog]

Jeg hater meg selv og hele verden. Men ikke mine barn. Jeg synes alt går imot meg. Ok jeg hater eksen Han har vært med å skape den jeg er idag. En som er fanget i Norge. Og jeg kan ikke flytte heller. For da mister jeg pengene. Om 7 år kan jeg flytte. Det er lang tid når man stadig får angst for at han skal dukke opp. Og hele dette landet går til helvete med den regjeringen som styrer dette landet

[minipanpan-blog]

Angst er noe dritt å ha uansett alder. I flere dager skulle jeg vært på nav. Men kommer jeg meg dit . Nei. Og nå ser det ut til at jeg skal bli forkjølet igjen. Og da blir det ingen operasjon nå heller. Det ser ut til at jeg bare må gi opp å bli bedre.

[minipanpan-blog]

Nå begynner jeg å bli redd for meg selv. Jeg vet det er vinter og såkalt mørketid. Men i år har det vært ekstremt for meg . Hittil på det nye året har jeg på en måte gitt opp. Jeg sover og sover, spiller og sover. Er ute med hunden gjør det jeg må ellers og så sover vi igjen. Orker nesten ikke se på tv engang. Alt går imot meg og jeg kan ikke gjøre noe. Jeg håper det blir bedre på våren ellers tør jeg ikke tenke på hva som skjer neste vinter. Dette var dagens sukk.

[minipanpan-blog]

I dag har jeg igjen blitt truet med anmeldelser for at jeg ikke har samme mening som andre når det gjelder jakt. Og å legge ut bilder på Facebook av at de parter er dyr. Jeg vet at det må regulering til for å holde bestanden av dyr nede. Men må man legge det ut på Facebook. Det burde gå på private blogger som dette eller en blogg. Noen burde kanskje ta kurs i sinnemestring. Det burde vært obligatorisk når man søker jaktlisens.

Um

[minipanpan-blog]

Dagen i dag er ikke bra. Jeg er trist og har ingen til å holde rundt meg. Familie er noe herk noen ganger. Og er det en stor familie så er det ikke sikkert man kommer overens med alle. Når det da er selskap så velger man å ikke gå. Det kan være vanskelig å gå rundt å overse. Den eller de hele kvelden. Og hvordan jeg skulle kommet dit er en annen ting. Jeg har ikke bil og jeg har problemer med å gå hundre meter. Hva da med flere mil. Nei bedre å være hjemme . Men trist allikevel. Det er jo ingen av de som vet at jeg har så store problemer. Det er jo derfor jeg skal ha operasjonen om noen dager.

[minipanpan-blog]

Det er ett mareritt om dagen. Har så smerter. Og forkjølelse kommer hele tiden. Hvordan skal jeg kunne bli bra til ut i januar. Jeg får ingen operasjon om dette fortsetter. Jeg kan nesten ikke gå. Må tvinge det ene benet foran det andre. Enkelte ganger klarer jeg ikke å strekke ut benet helt. Vondt. Har ikke jeg fått nok i dette livet. Der er visst noen som skal få mer enn andre.

[minipanpan-blog]

Nå er det en stund siden jeg skrev noe her. Har vært en tur i kjelleren. Eksen er en tufs, som igjen fikk meg ned. Nå er det snart seks år siden jeg dro fra han og på krisesenteret. Og jeg er enda ikke fri. Alt snakket om at jeg må innse hvor syk jeg er og alt han skjønner. Og at jeg har hjernevasket min yngste datter. Hun sendte han en lang avhandling om visse ting. Og at hun ville ringe politiet hvis han sendte meg en melding til. Jeg fikk en melding til. Om hvor mye dritt han hadde fått fra vår datter og at han skulle iallefall ikke bruke sine siste år på å være bekymret for henne. Ingen av oss ville få noen julegaver fra han . For min del så har jeg bedt han slutte med det for flere år siden. Men han vil at alle skal si hvor snill han er, selv om vi er slemme mot han.

[minipanpan-blog]

Hva er det med enkelte mannfolk som tror at de er så supre og aldri gjør noe feil, men alle andre er det. Vi er så dumme og dårlige foreldre. Men han er så flink

Og gjør ingenting ting galt. Det er barna hans det er noe galt med ikke han. Og der mener han at hans ekskone var skyldig. Aldri han . Jeg håper at det går opp for han at det er han det er noe galt med å ikke alle andre

[minipanpan-blog]

I dag har det vært nok en mislykket dag. Først så skar majones en min seg, etterpå fikk jeg angst. Det er ikke morsomt. Men jeg oppdaget at det var ikke på grunn av det. Dem fordømte eksen var frampå med sine småligheter igjen. Jeg spurte om han skal fortsette å rutte som ei lita jente som legger seg på gulvet og sparker med bena fordi hun ikke får viljen sin. Han har veldig mange feminine sider, og han er homofobi. De som skriker høyest har tendenser til det selv. De må bevise for seg selv og alle andre at han ikke er det. Men det er liksom mitt liv dette skal handle om også i fortiden. Hvordan starter man med å si att jeg ble seksuelt misbrukte når jeg var to år. Det ble anmeldt av en lege på legevakta. Det var en danske han ble utvist av dette landet for alltid. Men hvordan holder man en pedofil unna landet når det ikke er passkontroll. Hvor mange andre har han ødelagt mon tro. Men han alene har ikke ødelagt meg . Jeg hadde melkeallergi, og på den tiden ble vi sendt til tanter og onkler på landet for å komme unna byen. Jeg var to år men jeg husker det godt. Min tante sa det var bare tull at jeg hadde melkeallergi, det var bare noe de fant på så jeg ble tvunget til å drikke varm melk rett fra kua. Hva som skjedde videre var at jeg kastet opp over hele frokostbordet. Og da ble hun enda mere sint for jeg ødela all maten. Mine eldre søskenbarn dro meg ut derfra. Opp på låven hvor de hadde en madrass med ringer over som de hadde å hoppe å leke på. Jeg fikk lov å prøve jeg og. Det så veldig gøy ut. Hva hendte, jo jeg falt ned, det sto en sykkel på siden. Den traff rett over øyet mitt. De prøvde å stoppe blødningen med dopapir. Da mine foreldre kom ett par dager senere, ble de en smule sinte. Det ble legevakta på nytt igjen. Det var en sykepleier der som hilste på meg og spurte om jeg ikke kjente henne igjen. Jeg kunne ikke huske at jeg hadde sett henne før. Men det ble to sting over øyet. Og som dere skjønner så har hjernen min blokkert historien med dansken. Heldig sier mange, men kroppen husker.

[minipanpan-blog]

I dag har det vært en forferdelig dag. Jeg har aldri kjent så ille smerter i knærne og i resten av kroppen. Og jeg visste at jeg måtte ut å handle. Hvert skritt var en pine, men jeg kom gudsjelov ikke så langt før naboen kom. Så jeg ble kjørt og han ventet. På den måten gikk det. Jeg har startet på å lage litt gammel dags mat. Lage det, men ikke spise det. I går var en litt merkelig dag, og man oppdager kjeltringer over alt. Jeg skjønner det ikke. Hvilken glede har de i å gjøre sånt mot andre.

[minipanpan-blog]

Nå er det natta og jeg skal tidlig opp selv om det er søndag, første søndag i advent. Hvor har det blitt av julestemningen. For meg er den helt fraværende. Det er kjedelig når det har blitt sånn. Jeg elsket å pynte til jul. Nå kan jeg godt være uten det maset. Jeg liker fortsatt å gi gaver, men jeg liker ikke å få. Den sitter i meg enda. For da skulle man vise takknemlighet gjennom å la han bruke meg. Jeg tror ikke han vet hvor ofte jeg bare lå å gråt. Og å reise til huset vi hadde i Sverige, betydde tre timer med gråt. Tørket tårene for å gå i butikken. De ble vel vandt til å se meg med røde øyne. Ingenting av hva jeg gjorde var bra nok for han. Jeg kunne ikke velge riktig klær engang. Så han plukket ut klærne som han aksepterte at jeg gikk med. Jeg var rett og slett hjernevasket. Selv etter at jeg kom på krisesenteret så klarte jeg ikke å se hva som var feil med forholdet. Hvis man kan kalle det det. Jeg måtte jo fjerne litt av livmorhalsen på grunn av alle han hadde ved siden av. Men i hans øyne var det riktig.

[minipanpan-blog]

Wow for engang skyld kom ikke eksen med spydigheter. Kanskje den russiske konen hans holder korset mot han og ber. Sist jeg prøvde å skrive en blogg om mitt liv så ble jeg truet med anmeldelser. Fikk brev fra advokat og det hele. Sykt . Hvis han får greie på dette så blir det vel samme leksen om igjen.