psy21718 - Tumblr blog

psy21718 · 7 years ago

Text

Info om forberedelsesdag/eksamen, forberedende oppgaver, sentral teori og info om kildehenvisning

Sjekkliste/oppgaver før eksamen:

Finne ut hvilke læreplanmål/kapitler du må jobbe mest med frem til eksamen

Få oversikt over sentral teori i faget (*se lengre ned)

Sette opp og lagre/printe ut kildeliste

Lese kapitlene som dekker kompetansemålene du kan minst om

Les kapittel 2 om fagskriving og kilder (*les også nederst i denne posten)

Gjøre/repetere test deg selv oppgavene til kapitlene i boka

Laste ned og printe ut ALT du trenger til eksamen: tankekart, bilder, notater osv.

Dybdelesning i læreboka

Plan for forberedelsesdag og selve eksamensdagen:

Tirsdag 22. Mai kl 09:00 på Tangen: Utdeling av forberedelsesdel til eksamen. Få svar på eventuelle spørsmål. Skoledag til kl 14.

Onsdag 23. mai: EKSAMEN (kl. 09-14) i hallen

NB! Oppmøte kl 08:30

Husk:

Ta med legitimasjon og møt i god tid – senest 08:30 i hallen!

Skrivesaker

Lærebøker/kilder/notater

Minnepenn

Mat og drikke til hele dagen

Nok søvn natta før!

Eksamensforberedende oppgaver:

På elevnettstedet til Cappelen Damm (læreboka vi brukte i faget i fjor), er det lagt ut fire eksamenesforberedende oppgaver det kan være lurt å jobbe med som en forberedelse til eksamen. Se lenke nedenfor. Der ligger det også en lengre tekst som viser hvordan dere kan bygge opp en fagtekst, samt bruke kilder på riktig måte.

I menyen til høyre inne på nettstedet (se lenke under) finner du forslag til / eksempler på disposisjon for en besvarelse til eksamen i Psykologi 2 for eksamener gitt høsten 2014, høsten 2016 og våren 2017.

Her finner dere oppgavene/eksempler:

https://psykologi.cappelendamm.no/elevreal/tekst.html?tid=2086321&sec_tid=1946809

Sentral teori i psykologi 2 (etter kapitlene i læreboka):

NB! DETTE FÅR DERE OGSÅ UTDELT AV MEG PÅ TIRSDAG, SÅ DERE KAN TA DET MED DERE PÅ EKSAMEN!

Teoretikere/tips knyttet til de ulike kapitlene i boken, husk at det er mye teori/fagbegreper i alle kapitlene selv om navnene er få. Begge deler må på plass. Tenk fag!

Husk at det jeg deler ut av kopier/artikler osv. er fordi jeg tenker at det er lurt og nyttig stoff. Det samme med programmer og klipp jeg viser fra nettet. Der henvises det noen ganger til forskere. Nevn da både forsker og artikkel hvis du henviser/bruker.

Bruk nettstedet til læreboka: http://www.lokus.no/open/psykologi_2 og Cappelen Damms nettsider: https://psykologi.cappelendamm.no/elevreal/seksjon.html?tid=1844005

Les gjerne sammendragene etter hvert kapittel for å få oversikt.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

Du må kunne definere og bruke fagbegreper – også de “uten navn/teoretiker”. Bruk/henvis til navn der det er naturlig. Trekk gjerne også inn PSY1 der det er naturlig (nevn). Forskjellen på en god og ikke så god besvarelse ligger i bruken av dette, faglig forankring gjør at du ikke blir reproduserende og “kafepratete”. Unngå personlig historier og “jeg”-bruk.

Relevante emner og navn fra psykologi 1: personlighetsteorier (Freud, Erikson, Costa, Høeg-Olesen), tilknytning (Bowlby, Mahler, Stern (utvikling av selvet)), kognitiv psykologi (Piaget, Vygotskij, hukommelse, glemsel, persepsjon og sansing, intelligens, motivasjon), læringsteorier (assosiasjonslæring med Watson, Skinner, Pavlov, Thorndike), sosiale læringsteorier (Bandura), kognitive læringsteorier (Piaget, Køhler), arv og miljø, biologisk psykologi, stress (Cannon, Zachariae, Holmes og Rahe) psykisk helse og kriser.

Del 1 PSYKOLOGIEN I DAG

Kap. 1: Psykologiske perspektiver og bruksområder

· Hva som ligger i kritisk tenkning

· Sentrale trekk ved moderne psykologi, og grunndisipliner med hovedtrekk og hoved teoretikere (her er endel psykologi 1 stoff også)

· Ulike typer anvendt psykologi og forholdet mellom grunndisipliner og anvendt psykologi viktig!

· Ulike tilnærminger til psykiske lidelser – de ulike perspektivene.

· Ulike vitenskapstradisjoner (også fra P1) og deres ulike arbeidsmåter. Fagbegreper.

· Anvendt psykologi – grunnforskning og anvendt psykologi

Kapittel 2 er også viktig, men handler om fagskriving og kilder i faget. Se egen del om kilder helt til slutt i denne posten.

Del 2 SOSIALPSYKOLOGI

Kap. 3: Sosialisering og sosial kompetanse

· Definisjon, Allport

· Ulike tradisjoner og to hovedperspektiver, vitenskapstradisjoner

· Eksperimentell sosialpsykologi og kritikk

· Sosialisering; Georg H. Mead

· Signifikante andre: Mead

· Forskjellige typer sosialisering, fagbegreper knyttet til dette, agenter, skille sosialisering og oppdragelse.

· Oppdragelse; de ulike perspektivene og resultat, Diane Baumrind

· Oppdragelse og kjønn (Freud, Erikon)

· Barnehage/skole – tilknytning; Bowlby vs Bronfenbrenner. Tilknytning også psykodynamiske perspektivet fra PSY1, Daniel Stern

· Sosial kompetanse, hva er og ulike deler; Ogden, Garbarino, Erikson fra PSY1, viktig. Hva hvis mangler sosialkompetanse og hvor lærer vi det?

· Sosial kapital; P. Bourdieu

· Tre sosialkarakterer; D. Riesman

· Milgram; lydighet

· Ash; konformitet

· Sharif; generelt (om grupper)

Kap. 4: Kultur:

· Definere kultur med eksempler, bla Taylor

· Kulturelle ulikheter – som oppdragelse – program om norsk/fransk oppdragelse og norsk/nederlandsk skolesystem, kunne knytte dette til andre deles av sosialpsykologien

· Etnosentrisme

· Kulturrelativisme

· Minoriteter og majoriteter

· Integrering, segregering, assimilering

· Homogene og heterogene samfunn

· Stereotyper og fordommer

· Diskriminering

· Kontaktteorien (Allport)

· Kollektivisme og individualisme

· Kulturelle konflikter

· Interkulturell kompetanse – kjønn og ungdom

· Tokulturelle identiteter, teorier og utfordringer rundt identitet

Kap.5: Grupper

· Mustafa Sharif; grupper og roller og gruppedynamikk. Gruppeklima, gruppepolarisering og oss/dem, ensretting og konformitet

· Gruppepsykologiske vs individpsykologiske perspektiv

· De-individualisering

· Primær/sekundærgrupper; C.H. Cooley

· Alle ulike typer grupper – hvorfor grupper dannes og hvordan og hvorfor oppløses

· Hvorfor det er vanskelig å forlate grupper – behov, trygghet, redsel, sanksjoner, konformitet

· Signifikante andre; Georg H. Mead

· Gruppepress og konformitet; Solomon Asch

· Gruppetenkning; Irving Janis

· Ekstremisme/polarisering (hvorfor vi blir mer ekstreme i gruppe); C. Sunstein

· Gruppetilhørighet og behov; Maslow

· Sosial støtte

Kap. 6: Roller og holdninger

· Arne Sjølund; uformelle standardroller

· Alle typer roller, rollekonflikter, gruppefenomen, hva skjer med oss i grupper.

· Benne og Sheats; uformelle roller i arbeidslivet

· Erving Goffman; om å spille roller

· Overlessing av roller

· Det verdifulle; Viktor Frankel

· Martin Buber; forhold mellom mennesker

· Festinger; kognitiv dissonans

· Holdningsendringer; Fritz Heider

· Se her for mer http://sospsyk.wordpress.com/2010/03/02/sosiale-holdninger/

· Trekomponentmodellen (uten navn)

Kap 7: Ledelse

· Kurt Lewin; ledelsesforsøk Lewin, Lippet & White

· Hva menes med ledelse i dette faget?

· Hva kjennetegner en god leder/god ledelse?

· Autentisk ledelse

· Hva gjør arbeidsmiljø og ledelse med de ansatte og effektivitet

· Bruk av feil lederstil - hvorfor

· Situasjonstilpasset ledelse i kriser

· Situasjonsbestemt ledelse – Hersey & Blanchard

· Bass' teori om transformasjonsledelse

· Transaksjonsledelse

· Ledelsesnivåre; Stoner og Freema

· Hersey og Blanchard; situasjonstilpasset ledelse

· Milgram; lydighet

Kap 8: Konflikter

· Definere konflikter, skille konflikt og uenighet, at konflikter kan være positivt og man kan vokse på det

· Ulike konflikttyper

· Alle ulike typer konflikter og kjennetegn, bla divergerende, konvergerende, verdi, interessekonflikt

· Konflikt og språk/kommunikasjon

· Konflikttrappen

· Konfliktløsning – ulike eksempler

· Konfliktløsning - Gordon

· Kommunikasjon i parforhold og PREP-konseptet

Del 3: KOMMUNIKASJON:

Kap.9: Personlig kommunikasjon

· Definere kommunikasjon!

· Fem grunnleggende kjennetegn ved kommunikasjon – Watzlawick, Bavelas, Jackson

· Det ikke-verbale språket, mimikk, kulturelle koder, universal/ikke-universal ikke-verbal kommunikasjon

· Hva som skjer med kommunikasjon når man ikke er sammen/sees

· Kommunikasjonens fire nivåer

· Transaksjonsanalyse – Bernes (husk utdelt ark)

· Johari-vinduet (Luft og Ingham)

· Opptrappende og nedtrappende språk og adferd

Kap.10: Massemedier og sosiale medier:

· Definere massekommunikasjon

· Massekommunikasjonens utvikling (men ikke helt tilbake til Kina og boktrykkerkunsten)

· SR-teorien

· SOR-teorien

· Totrinnshypotesen

· Medienes dagsorden

· Hva gjør mennesker med mediene og omvendt

· Resepsjonsforskning

· Ulike mediepsykologiske teorier

· Koblinger til psykoanalysen og sosiologien

· Reality tv (kan brukes i mange sammenhenger)

· De personliggjorte mediene (Goffmann)

· Medievold og avhengighet – imitasjonsteorien

· Hva menes med digitale medier – eksempler

· Hvem bruker

· Negativt/positivt

· Hvorfor viktig/hva brukes til/potensielle muligheter; Hasebrink m.fl

· Risiko og vurdering av risiko

· Medierisko og moralske panikker

· Nettrisiko

· Virkelig verden/Facebook verden

· Hva gjør det med vårt selvbilde/utvikling at vi er så eksponert og avhengige av «likes»? Finn relevant teori p1

· Brukere og barn som deltakere og barn som utøvere

· Risiko vs. skade

· Muligheter

· Faktorer som påvirker bruk, muligheter og risiko – Livingstone, Haddon m.fl.

· Mobbing – lettheten med å ikke se den andre – nett-troll

Del 4: HELSEPSYKOLOGI:

(her er en god del 5 fra PSY1 relevant, men også utviklingspsykologi generelt)

Kapittel 11: Psykiske vansker og lidelser

· Definerer psykisk helse

· Definerer psykiske lidelser – inkludert endringer i normer/samfunn

· Årsaker og forebygging

· Diagnosesystemet: ICD-10. kategorisering og eksempler. Hvordan stiller diagnose, problematisere rundt diagnoser og behandling og viktigheten av en diagnose/problemer ved bruk av diagnoser.

· NB! Ulike, sentrale lidelser som bipolare lidelser, angst, schizofreni, affektive lidelser m. flere, kjennetegn, årsak, behandling, forebygging, risikofaktorer (som stress-sårbarhetsmodellen)

· Kunne skille ulike hoved”sekker” med psykiske lidelser

· Nevroser og psykoser

· Rus og psykisk helse – psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer.

· Rusmidler og økt risiko for psykiske vansker og lidelser

· Spiseforstyrrelser

· Personlighets -og adferdsforstyrrelser

· Utviklingsforstyrrelser

· Biopsykolsosial modell (Georg L. Engels) Denne brukes om alt fra stress til kronisk sykdom her. Superviktig.

· Stress-sårbarhetsmodellen (Zubin 1970 årene)

Kapittel 12: Forebygging og behandling

· Omfang av psykiske lidelser, hvem, alder, kjønn, typer og hvor mange, ofte..

· Forebygging - viktig; hvordan, når og hvor, primærforebygging, sekundærforebygging og sekundærforebygging. Eksempler på dette (finner du i boka)

· Forebyggende! Hvordan forebygge psykiske lidelser

· Livstidsforekomst og punktprelevans

· Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet - hva gjør de – rapporter derfra

· Sårbarhet og risikofaktorer!

· Nevropsykologi

· Risikofaktorer og støttefaktorer – sosial støtte og mestring

· Sosial arv

· Hvorfor blir noen syke – de ulike perspektivene!

· Sammenhengen mellom risikofaktorer og psykiske lidelser

· Beskyttelsesfaktorer (sosial støtte, mestring)

· Definerer helsepsykologi er og viktige temaer

· Definerer helse og god helse

· Biopsykolsosial modell (Georg L. Engels) Denne brukes om alt fra stress til kronisk sykdom her. Superviktig.

· Løsninger og tiltak

· Kronisk sykdom, hva er og eksempler

· Livsstilssykdommer (problematiser gjerne levemåte og psykisk helse)

· Nedsatt funksjonsevne

· Positiv psykologi

· Lykke, kjennetegn og hvorfor lever lykkelige mennesker lenger

· Flyt og opplevelsen av flyt (M. Csikszentmihalyi)

· Høydepunktopplevelser (Maslow og også M. Csikszentmihalyi) Maslow generelt kan trekkes inn i denne delen.

· Stress –alt du vet om stress fra PSY1, samt knytt til mestring, faser av stress, stressmestring, farer ved kronisk stress, hvem blir stresset og hvorfor.

· Viktigheten av mestring

· Kunne vise til helsepsykologi i praksis

· Husk nevropsykologi

· Motiverende intervju

· Livsstilsrelaterte sykdommer (som diabetes)

· Sammenhenger tanker, følelser og adferd; kognitiv dissonans viktig her

· Behandling og ulike behandlingsmetoder (husk de ulike perspektivene!); biologiske behandlingsformer, psykodynamiske, psykososiale behandlingsformer, medikamentell behandling. Ulike former for psykoterapi. Kjenne til disse og kunne drøfte pluss/minus.

· Helsefremmende tiltak

· Psykososiale tiltak

Kapittel 13: Pårørende og oppbyggingen av psykisk helsevern

· Å være pårørende – rolle – rettigheter – problemer – støtte – samarbeid pårørende og helsevesen.

· Krisepsykiatri

Om kilder og kildehenvisning til eksamen (kap.2):

Eksemplene viser hvordan du skriver referansen i teksten og i referanselisten ettersom hvilke materialtype du skal sitere.

Referanseliste i APA-stil:

Når du skriver en referanseliste i APA-stil, må du huske:

· Ordne listen alfabetisk etter etternavn

· Bruke & før siste forfatter hvis det er to til sju forfattere

· Når det er åtte eller flere forfattere, ta med de seks første etterfulgt av utelatelsestegn og legg til siste forfatter. Eksempel: Krishnan, K. J., Reeve, A. K., Samuels, D. C., Chinnery, P. F., Blackwood, J. K., Taylor, R. W., … Turnbull, D. M.

· Bruke kursiv på:

· Hengende avsnitt på andre og følgende linjer i en referanse

· Referanselisten starter på en ny side. Bruk Referanseliste eller Litteraturliste som overskrift

· navn på tidsskrift og volum

· boktittel

APA-stil i løpende tekst

Når du bruker APA-stilen i løpende tekst, må du huske:

· Flere publikasjoner fra samme forfatter utgitt samme år skilles fra hverandre med a, b, c osv. etter årstallet. Eksempel: Hansen (1988a) og Hansen (1988b)

· Hvis et arbeid ikke har en forfatter, eller hvis forfatteren er anonym, skal du oppgi de første ordene av tittelen og årstall. Tittel på artikkel, kapittel eller webside skrives med anførselstegn, mens tittel på bok, brosjyre eller rapport skrives i kursiv. Eksempel: Et enklere og mer rettferdig inntektssystem (1996)

· Publikasjon med flere forfattere som blir referert til flere ganger:

· Når du bruker sekundærkilder, skal du navngi kilden din og oppgi sitat for sekundærkilden. Eksempel: Johnson og Peters studier (som sitert i Wagner, 1982)…

· Bruke sidetall ved:

· 2 forfattere: oppgi begge forfatternes navn hver gang du siterer dem. Eksempel: Furseth og Everett (1997) – eller – (Furseth & Everett, 1997)

· 3, 4 eller 5 forfattere: oppgi alle navnene kun første gang du siterer. Deretter bruker du kun etternavn på den første forfatteren etterfulgt av et al. Eksempel: Ramaekers, Berghausb, Laarc og Drummer (2004), deretter Ramaekers et al. (2004)

· 6 eller flere forfattere: oppgi kun etternavn på første forfatter etterfulgt av et al. Eksempel: Cheng et al. (2004)

· direkte sitat

· hvis du bruker ideer fra en spesifikk side/spesifikke sider i et verk

Henvisninger:

Eksempel: Forskere som Warwick (1992), Taylor og Smith (1994) og King et al. (1997) finner at…

Sitater:

Direkte sitater på mindre enn 40 ord integreres i teksten og markeres med anførselstegn. Sitater på 40 ord eller mer skrives som et eget avsnitt med innrykk, uten anførselstegn.

Eksempler:

· Kort sitat: ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenheng sitatet brukes i” (Stene, 1999, s. 125).

· Forfatterens navn er flettet inn i teksten: Stene (1999) definerer det å sitere slik: ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenhengen sitatet brukes i” (s. 125).

· Kilde med flere forfattere: ”Ved direkte sitater skal henvisningen gi informasjon om forfatter, årstall og sidetall” (Furseth & Everett, 1997, s. 141).

Indirekte sitater (parafraser):

Et indirekte sitat er en omformulering av den originale teksten.

Eksempel: Furseth og Everett (1997) hevder at den viktigste årsaken til at du skal bruke kildehenvisninger og litteraturliste er et ideal om at forskningen er et kollektivt prosjekt. Forskningen skal være etterprøvbar, og de som leser ditt arbeid skal kunne finne de kildene du har hentet stoffet fra (s. 142).

Mer om APA-stilen:

Informasjon om hvordan du skriver referanser i tekst og i referanselisten med APA-stilen er hentet fra nettstedet APA Style og fra American Psychological Association (2010). Veiledningen Litteraturhenvisninger etter APA, utarbeidet av Unni Knutsen ved Høgskolen i Oslo, blir jevnlig oppdatert og har også eksempler på nyere dokumenttyper.

American Psychological Association. (2010). Publication manual of the American Psychological Association (6. utg.). Washington, DC: Forfatter.

PUH! Dette ble mye, men da har dere noe å ta tak i frem til tirsdag. Vi ses kl 09:00 da. I mellomtiden retter jeg for livet....

GOD (LANG)HELG :-)

1 note · View note

psy21718 · 7 years ago

Text

Viktig info om tentamen i morgen (også sendt som sms)

Tentamen i morgen blir på B066, det innerste rommet nede ved biblioteket. Skulle det vise seg å være opptatt har avdelingsleder lovet oss å finne et alternativ, og dere vil da få utsatt tiden dere eventuelt mister. Mange som skal ha tentamen i morgen, derfor litt forvirring om romfordelingen. Husk mat og drikke for hele dagen og pc, minnepenn (om dere har), lærebok, notater + andre kilder dere ønsker å bruke. Ses klokken 08:30 på B066!

Ingvild

0 notes

psy21718 · 7 years ago

Text

En tidligere eksamensoppgave til dagens time - fredag 4. mai

Tenk psykisk helse i et bredere perspektiv. Og lær deg å tolke eksamensoppgaver:-)

Våren 2017 fikk elevene følgende eksamensoppgave:

Tema: Holdninger og kroppsbilde

1 Drøft hvordan ungdoms holdninger til egen kropp kan påvirkes.

2 Drøft hvilken betydning holdningen til egen kropp kan ha for den psykiske helsen. Ta utgangspunkt i relevante kilder.

Denne oppgaven er ganske typisk for eksamen. Om du kommer opp i psykologi 2 skriftlig, bør du forberede deg på å se ett fagområde i sammenheng med minst ett annet. Våren 2017 skulle elevene se psykisk helse i sammenheng med holdninger (til egen kropp) og til ulike påvirkningsaktører. Her var det relevant å trekke inn teori om sosialisering, og kunnskaper om medienes påvirkningskraft. Med andre ord la oppgaven opp til at man måtte bruke kunnskaper fra tre ulike hovedområder i faget: sosialpsykologi, kommunikasjon og helsepsykologi. I denne oppgaven kan du trene deg på å løse en slik eksamensoppgave.

A Hvordan bruke forberedelsesdelen?

Dagen før eksamen vil du få et forberedelsesark.

• Les nøye gjennom forberedelsesdelen. Strek under sentrale begreper i den. Tenk både på fagbegreper, relevante fagområder og på instruksjonsfraser.

• Tenk gjennom: Hvilke kompetansemål kan være relevante å trekke inn for å svare på temaet forberedelsen angir?

• Lag et kolonnenotat, der du skriver inn relevante fagbegreper, modeller og teorier du tenker at du kan få bruk for. Du kan se eksempel på et to-kolonnenotat her.

• Alle eksamensoppgaver innebærer en instruks om drøfting. Lag et skjema der du skriver inn ideer til hva du tror kan drøftes i denne oppgaven. Ofte er det positive sider eller negative sider, ulike årsaker til noe satt opp mot hverandre, fordeler og ulemper ved noe. Du vet jo ikke hva du skal drøfte før du får oppgaven, men bruk fantasien og tenk gjennom ulike muligheter.

B Hvordan svare på oppgaven?

På eksamensdagen fikk elevene følgende oppgave:

Drøft hvordan ungdoms holdninger til egen kropp kan påvirkes.

Drøft hvilken betydning holdningen til egen kropp kan ha for den psykiske helsen. Ta utgangspunkt i relevante kilder.

1 Lag en skisse til en løsning på oppgaven. Hva slags fagstoff ville du tatt med?

2 Sett opp momenter som en disposisjon.

3 Hva ville du satt opp mot hverandre i drøftingen?

4 Lag et forslag til en innledning.

Eksamensbesvarelse som fikk 6 på eksamen, våren 2017:

Speil, speil på veggen der...

Tema: Holdninger og kroppsbilde.

Drøft hvordan ungdoms holdninger til egen kropp kan påvirkes. Drøft hvilken betydning holdningen til egen kropp kan ha for den psykiske helsen. Ta utgangspunkt i relevante kilder.

”Kroppen fungerer som et speil. Kroppen er speilet der andre kan se hva slags person man er, og dersom man ikke ”evner” å gjøre nok for å holde kroppen i form – ja da må man bære hele bevisbyrden selv. Og det er ikke lett for noen. Og særlig ikke for barn og unge” (Utekontakten i Asker, 2015). Den kroppen vi er født med er ikke lenger innenfor idealets rammer. I dagens samfunn ligger det en kulturell forventning om at vi kan forandre på kroppen både gjennom trening, plastisk kirurgi og ved maten vi velger å innta. Kravene som stilles til ungdom i dag begrenses ikke lenger. Det handler ikke bare om å være bra nok, men man skal være best, innenfor alle felt. Du skal være best på skolen, ha en tynn kropp, være populær og ha et feilfritt utseende, og videre skal dette belyses på en perfekt måte på sosiale medier. I denne fagartikkelen skal jeg ta for meg hvordan ungdoms holdninger til egen kropp kan påvirkes, samt se på konsekvensene holdningen til egen kropp kan ha for den psykiske helsen.

Holdninger er et viktig tema innenfor sosialpsykologien. Men hva kjennetegner egentlig en holdning? For å forstå dette bedre kan det være lurt å skille mellom: en mening, en verdi og en holdning. En mening omhandler noe spesifikt vi mener noe om, men det er ikke nødvendigvis nøye gjennomtenkt og vil ikke påvirke atferden vår i like stor grad som verdier og holdninger gjør. ”Verdier er en holdning som er grunnleggende for oss, det som er verdifullt for oss. Verdier sitter dypt forankret i oss og kan være vanskelig å endre” (Schultz Larsen O. M.fl. 2011). En holdning kan på en annen side defineres som ”...en tilbøyelighet til å reagere på en bestemt måte når vi stilles overfor andre mennesker, hendelser eller ting” (Schultz Larsen O. M.fl. 2011). Det som derimot ikke skiller disse tre begrepene, er evnen de har til å endre seg, om påvirkelseskraften er sterk nok.

Det er flere grunner til at ungdommens holdninger til egen kropp blir påvirket i dagens samfunn. Ifølge den psykososiale utviklingsmodellen til Erik Eriksson er ”... problemet med å finne sin egen identitet fornyet styrke og intensitet i puberteten og ungdomsalderen” (Schultz Larsen O. M.fl. 2011). Identitetsforvirringen denne perioden medfører, gjør at individets egen oppfattelse av seg selv er i ubalanse og i konstant forvirring. På denne måten kan vi forstå hvordan holdninger til kroppsbilde lett kan bli påvirket i denne perioden av livet. Usikkerheten og spørsmål som ”Hvem er jeg?” kan lett bli påvirket av indre og ytre faktorer.

Ved å bruke trekomponentmodellen kan vi få en bredere forståelse av begrepet holdning og de indre faktorene som påvirker individet. Ifølge modellen påvirkes holdningene våre av handlinger, tanker og følelser. I likhet med den ”Biopsykososiale modellen”, er det samspillet mellom de tre komponentene som avgjør utfallet. En persons syn på kroppsbilde kan være sammensatt på følgende måte: Individet har en grunnleggende forestilling om hva en perfekt kropp tilsvarer, og kravene som stilles for å kunne defineres som ”bra nok”. Dette svarer til den kognitive komponenten. Samtidig har vedkommende en følelsesmessig innstilling til kroppsbilde, og individet kan føle et sterkt ubehag og mislike når vedkommende får kommentarer eller spørsmål vedrørende egen kropp og utseendet. Dette er den affektive komponenten. Til slutt vil det resultere i atferdskomponenten, som handler om måten individet handler i situasjonen. Resultatet kan være flertydig, men i mange tilfeller vil vedkommende fortsette å jobbe for den perfekte kroppen, for å få sosialt aksept i samfunnet, selv med ubehaget dette medfører. Samtidig kan vedkommende prøve å unngå individer som det er sannsynlig at vil fokusere på utseendet og kropp.

Kroppsbildet viser både til konflikt mellom de enkelte komponentene, men også konflikter innenfor en enkelt komponent. På denne måten ser vi hvor komplisert og ubalansert våre holdninger faktisk er. Det er lett at det oppstår uoverensstemmelse mellom de ulike komponentene. I dag styres våre holdninger i stor grad av sosialiseringsagenter som grupper og massemedia, som derfor ikke gjør det overaskende at den atferdsmessige komponenten ofte kommer i konflikt med de andre to.

Det som også kan komplisere en persons handling i forhold til en situasjon er at mennesker ikke bare har en holdning, der de ulike komponentene skal balanseres, men vi mennesker har flere holdninger som skal balanseres i det daglige. ”Noen vil være i overenstemmelse med hverandre, men ofte vil noen av våre holdninger komme i konflikt med hverandre på den måten at våre handlinger blir resultat av et kompromiss eller et tvunget valg mellom forskjellige holdninger” (Schultz Larsen O. M.fl. 2011). Et eksempel på dette kan være at vi står i en konflikt mellom en holdning som tilsvarer at det er viktig å ha evnen til selvstendig tenkning og stå imot gruppepress. På en annen siden kan en annen holdning tilsvare viktigheten bak behovet for status og annerkjennelse av de sosiale miljøene de er en del av.

Teorien til sosialpsykologen Leon Festinger fra 1950-årene beskriver hva som kan skje når våre holdninger ikke samsvarer med våre handlinger. Kognitiv dissonans er en teori som kort forklart er når en indre konflikt oppstår, på grunnlag av en konflikt mellom det mennesker tenker, og det mennesker faktisk gjør og sier. Et eksempel på en indre konflikt for individet kan være at tankene korresponderer med at man har lyst til å være selvsikker og ikke bry seg om det andre mener, samtidig som individet ikke tørr å gå i bikini på stranden om sommeren. I henhold til temaet kroppsbilde, vil det som regel være et dominerende sosialt press for å se ut på en bestemt måte i det sosiale miljøet individet er en del av. En strategi som skal redusere den kognitive dissonansen, tilsier at man burde endre sine holdninger, slikt at tankene og holdningene våre er i overenstemmelse. På den ene siden kan det være befriende og spennende for individet å kunne endre tankegang fra miljøets normer og verdier. Samtidig er denne strategien for å redusere kognitiv dissonans utfordrende for individet. Dette er grunnet handlingens synlighet dette medfører for andre, som kan skape konflikt i gruppa. Gruppepåvirkning og gruppepress er derfor emner som skal belyses senere i artikkelen.

Å endre noens holdninger til kroppsbilde vil være krevende både tids- og følelsesmessig. Holdninger er en vesentlig del av individets personlighet, og er dannet over en lang tidsperiode, så det vil derfor være utfordrende å prøve å revidere dem.

Holdninger kan endres hvis individet opplever noe som gjør et sterkt inntrykk på dem, eller hvis personen blir tildelt aktuell informasjon eller kunnskap. Holdninger kan også endres når vi møter andre mennesker som har andre holdninger enn oss selv. Videre vil jeg derfor gå inn på de ytre faktorene som påvirker et individs holdning på kroppsbilde, gjennom sosialiseringsprosessens primærsosialisering, sekundærsosialisering og tærtiærsosialiseringen.

Innenfor sosialiseringsprosessen er det fire forskjellige stadier et individ går igjennom. Det første stadiet er imitasjon, som vil si at et menneske etterligner andres holdninger og andres adferd. Det neste stadiet kalles identifisering. Dette tilsvarer å gjøre andres holdninger til sine egne. Videre vil individet gå igjennom internalisering. Dette er en fase der en holdning som kommer fra et annet individ oppleves som sin egen. Den siste og fjerde fasen kalles integrering, her vil holdningene være forankret som en grunnleggende personlig verdi (Sander, 2016).

Primærgruppen foreldre, har stor påvirkning på individets holdninger til egen kropp. Det er ikke uvanlig at barn lærer av foreldrenes holdninger. Den mest grunnleggende delen innenfor sosialiseringsprosessen er barns utvikling gjennom familien. Hvis et barn for eksempel vokser opp med en mor som er svært opptatt av sosialiseringsmål som utseende, trening, kosthold, dietter og slanking, er det stor risiko for at barnet kommer til å adaptere disse holdningene til sitt eget liv. I dagens samfunn er det viktig å ha gode forbilder som legger vekt på mer enn bare kropp og utseendet. For barn og unge er det viktig å ha foreldre som for eksempel belyser viktigheten bak det å være en god venn. Foreldre har en stor innflytelseskraft, og det er viktig at de heller prøver å oppmuntre barna til å søke annerkjennelse gjennom de fem dimensjonene innenfor sosial kompetanse: empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet.

Videre i sosialiseringsprosessen vil individets holdninger til kroppsbildet blir påvirket av sekundærsosialiseringen. Som individer deler vi ofte flere holdninger med andre, men hvorfor er det slik? ”Ifølge sosialpsykologen kommer det blant annet av ønsket om å høre til og være som de andre, redselen for å skille seg ut, og gruppepress” (Schultz Larsen O. M.fl. 2011). For at en gruppe skal fungere i lengden er det viktig at individene innad i gruppen følger balanseteorien til Fritz Heiders for å oppfylle en ”balansert tilstand”. Det er avgjørende for en gruppe at individene har noenlunde samme holdninger og verdier. Konsekvensene av å ikke tilpasse seg en gruppe kan være alvorlige og langvarige. Det er ikke uten grunn at fenomenet gruppemobbing er en velkjent term. Derfor skjønner vi at mange mennesker velger å gi etter for dette presset og i større eller mindre grad tilpasse seg holdningene gruppa håndhever. På denne måten oppstår det en konformitet i gruppa. ”Konformitet kan defineres som en ensretting av individets tanker, følelser og atferd etter gruppens normer” (Schultz Larsen O. M.fl. 2011).

Konformitet kan deles opp i både offentlig og privat konformitet. I henhold til kroppsbilde vil det ofte utspille seg en offentlig konformitet. Offentlig konformitet er når individet velger å følge gruppens normer og holdninger, men innerst inne er individet uenig med disse normene og holdningene. Dette har en nær forbindelse med Abraham Maslows behovspyramide og behovet for annerkjennelse. Dette er et behov som settes høyt i dagens samfunn, grunnet frykten for å karakteriseres som annerledes eller skille seg ut. Konformitet kan også knyttes opp mot teorien totrinnshypotesen. ”Teorien går ut på at medienes budskap ikke virker direkte på det enkelte individet, men blir bearbeidet eller tolket i de sosiale gruppene – familie, venner arbeidskamerater eller lignende – som man tilhører” (Schultz Larsen O. M.fl. 2011). Ledere i en gruppe vil for eksempel ha stor pålitelighet for hvordan medienes informasjon skal bli tydet. Teorien underbygger også at det er lettere å ivareta de holdningene en gruppe allerede har, enn å prøve å endre de opprinnelige holdningene.

Utviklingen av våre holdninger påvirkes også av våre forhold til andre mennesker. Men i dagens samfunn blir flere og flere nære vennskap og relasjoner erstattet av anonymitet via elektroniske medier. Annerkjennelse har på mange måter blitt erstattet av antall Facebook venner, for å framstå som populær og misunnelsesverdig. I dag har den personlige kommunikasjonen i stor grad blitt erstattet med massekommunikasjonen. ”Vi vil definere massekommunikasjon som en kommunikasjonsform der en avsender kommuniserer sitt budskap til mange og anonyme mottakere uten at disse prinsipielt kan kommunisere med avsender” (Schultz Larsen O. M.fl. 2011). Tærtiærsosialiseringen har i dag et stort fokus på det umenneskelige kroppspresset mange barn og unge føler på. Rollen til massemediene er å informere og sette spørsmålstegn vedrørende viktige temaer. Men når mediene for eksempel fremmer oppmerksomheten rundt kroppspresset, har det en evne til å forsterke det de presenterer. Man sier gjerne at mediene får en selvforsterkende effekt. Massemedia er et eksempel på en uformell sosialiseringsagent som tar over hverdagen.

Dagens ungdom legger ut bilder og videoer av seg selv på sosiale medier daglig. Dette har blitt en usunn trend som åpner mulighetene for mer kritikk og flere kommentarer. Den nye populære ”SELFIE-KULTUREN” har gjort det vanskelig for unge i dag å få et distansert forhold til eget kroppsbildet. ”Ifølge en ny britisk undersøkelse er Instagram det sosiale mediet som har verst effekt på unge brukere” (Andersen, Elise Rønnevig. 2017). Instagram påvirker unge jenters kroppsbilde i en negativ retning, ved å se på alle de feilfrie kroppene som karakteriseres som ”perfekt”. Medieviter og førstekonsulent Ingrid Aarseth Johannssen mener at denne formen for sosiale medier er verst siden det kun baserer seg på videoer og bilder. I tillegg er denne form for media størst på kommentarer og likes, så muligheten for å rakke ned på noen er vesentlig større. Medias makt har stor sammenheng med sosialpsykologens Leon Festingers teori sosial sammenligning. ”Teorien sier at vi har et grunnleggende behov for selvforståelse og selvvurdering, og i denne prosessen sammenligner vi oss med andre mennesker for å redusere usikkerheten om hvor vi selv står” (Aalen, Ida. 2015).

I en undersøkelse gjort av utekontakten i Asker, viser resultatene at på videregående skoler er 29% av guttene misfornøyd med eget utseendet, og jentene korresponderer med 51% (Utekontakten i Asker, 2015). Stadig flere danner et dårligere selvbildet, spesielt grunnet utviklingen av de sosiale mediene: Snapchat, Instagram, Facebook og blogger. ”Rapporten viser også at tenåringer i dag, er mer ensomme enn de var tidligere (Frafjord, Magne. M.fl. 2014). Ungdommer i dag måler sin verdi ut ifra sitt eget utseende og kropp, og er på evig jakt etter annerkjennelse og bekreftelse av andre. I dag er kroppspresset et stort problem for barn og unge. Mange sliter med forholdet til sin egen kropp, og viktigheten bak trening og mat utgjør en stor del av hverdagen til mange tenåringer.

Dysmorphia er et begrep som betegner dårlig kroppsbilde. Dette innebærer ”overdrivelse av en mindre feil, eller oppfinnelse av en...” (Helse.no. 2017). Et dårlig kroppsbilde kommer ofte fra en lav selvfølelse, og dette er en ond sirkel det kan være vanskelig å finne sin vei ut av. Individer bruker ekstreme mengder penger på treningssenter, klær, sminke og slankeprodukter for å prøve å ”gjemme” sine feil. Menneskes vekt er ofte delaktig i et dårlig selvbildet. Dette kan føre til yo-yo slanking, at vedkommende slutter å spise eller at hverdagens viktigste mål blir å følge en ekstrem diet. Hvis dysmorphia blir verre og ingen tar kontroll over problemet, kan det i verste fall føre til livstruende spiseforstyrrelser som anorexia og bulimi.

”Ofte vil spiseforstyrrelser være et symptom på en underliggende konflikt, eller at noe er så vanskelig å håndtere følelsesmessig at personen bruker mat som en måte å oppleve kontroll på” (Schultz Larsen O. M.fl. 2011). Det er ikke uvanlig at unge i dag er i faresonen for å utvikle en slik lidelse, når kroppsidealet i dagens samfunn har blitt såpass ekstremt som det har, spesielt etter massemedienes eksplosjon.

Anorexia nervosa karakteriserer av at individet ofte slutter å spise, grunnet en forvrengt kroppsoppfatning. Dette vil i de fleste tilfeller føre til et ekstremt vekttap. Vedkommende ser på seg selv i speilet og tenker ”overvektig”, og har en konstant frykt for å gå opp i vekt. Anorektikere vil også i mange tilfeller bestrebe overtrening, prøve å framkalle brekninger og bruke avføringsmidler. Bulimia nervosa er i likhet med anoreksi karakterisert av å ha en vrangforestilling av egen kropp. Men det som skiller bulimi fra anoreksi er den enorme mengden mat individet inntar, og deretter mister kontrollen og kaster opp. For å kompensere, bruker bulimikere også ofte trening og avføringsmidler for å lette på den dårlige samvittigheten, i likhet med anoreksi. Uten å gå for nærme inn på hva som kjennetegnes god behandling vedrørende spiseforstyrrelser, er det verdt å nevne at tiltak som psykoterapi er en fundamental faktor.

Konsekvensene holdningene til egen kropp har for den psykiske helsen underbygger kritikken av Abraham Maslows behovspyramide. Abraham Maslows behovspyramide er en velkjent modell og teori innenfor behovsteoriene. Teorien går i hovedsak ut på fem behov kategorisert i en pyramide. Modellen tilsier at de nederste behovene må bli tilfredsstilt før individet kan ”klatre” oppover i pyramiden. Selv om behovspyramiden til Maslow er aktivt brukt, har teorien blitt sterkt kritisert i nyere tid. Abraham Maslow mente at det ikke var mulig å bevege seg oppover på behovspyramiden før behovet nedenfor var dekket. I det morderne samfunn er det mye som tyder på at dette ikke er absolutt. Et moment som nå forsterker denne skepsisen er individer som sliter med spiseforstyrrelser. For mennesker som sliter med dette vil for eksempel viktigheten bak behovet for annerkjennelse komme før behovet for mat.

Vi ser altså at påvirkelsen av holdningene vi har er med på å forme hvordan vi ser på vår egen kropp. Grunnet den brede variasjonen av årsaker, med hensyn til at alle mennesker er forskjellige, kan spiseforstyrrelser være en alternativ alvorlig konsekvens på individets psykiske helse. Grunnet indre og ytre faktorer har individet holdninger til egen kropp som ofte baseres på nevrotisk perfeksjonisme: dette innebærer at individet i dag har høye mål og tillater lite rom for feil. Det er ingen tvil om at primær- og sekundærsosialiseringen er vesentlige årsaker til dette forvrengte kroppsbilde, men utviklingen av massemedia har gjort at presset på hvordan kroppen din skal se ut har blitt ekstremt, og antall spiseforstyrrelser har økt. Det er derfor viktig å være bevisst på hvilke sosiale medier som skaper dette presset for ungdommen, og ikke minst ta dette dagsaktuelle problemet alvorlig. Det er viktig at det ikke skjer en skjevutvikling i ungdommens selvbilde, og at individet får en positiv påvirkelse fra primær- og sekundærsosialiseringen, som kan forme individets holdning slik at ungdommen forstår at ens egen verdi formes av så mye mer enn kroppsbilde og det ytre. Ifølge psykiater Viktor Emil Frankl er det tre fundamentale verdier som gir livet mening: de skapende verdiene, innstillingsverdiene og opplevelsesverdiene. Frankl har et stort fokus på innstillingsverdiene. ”Vi kan finne mening og verdi i den holdningen eller innstillingen vi har til de vanskelige vilkårene som livet stiller oss overfor. Ifølge den eksistensielle psykologien har vi som individer et valg til våre holdninger til ting. Som psykiateren selv sa: ”Når du ikke lenger kan endre din situasjon, kan du endre deg selv i den forstand at du kan endre innstillingene til din egen skjebne”.

Bibliografi

Schultz Larsen, O., Deschington, H., Frank, K., Herheim, Å., & Staksrud, E. (2011). Psykologi 2. Oslo: Aschehoug.

”Generasjon prestasjon”, utdrag fra ”Ungdom, kropp doping” en kartlegging gjort av utekontakten i Asker, 2015.

Andersen, Elise Rønnevig. 24.05.2017. ”Ny undersøkelse: Instagram mest skadelig for syken”. Aftenposten.no. Hentet 28.05.2017 fra: http://www.aftenposten.no/digital/Ny-undersokelse-Instagram-mest-skadelig-for-psyken-10196b.html

Aalen, Ida. 09.01.2015. ”Sosial sammenligning”. Snl.no. Hentet 29.05.2017 fra: https://snl.no/sosial_sammenligning

Frafjord, Magne. Pedersen, Siri Wichne. 02.10.2014. ”Sosiale medier kan gi deg et sykt kroppsbilde”. Nrk.no. Hentet 28.05.2017 fra: https://www.nrk.no/rogaland/darlig-selvbilde-av-sosiale-medier-1.11963685

”Hva er effekten av et dårlig kroppsbilde”. Helse.no. Hentet 28.05.2017 fra: http://www.helse.xyz/diseasesandconditions/1002200268.html

0 notes

psy21718 · 7 years ago

Text

Plan for tiden som er igjen i psykologi 2 – skoleåret 2017/18

MAI:

Fredag 4.5:

Gjennomgå siste del av kapittel 11 + info om tiden som er igjen. Eksempelet Even (SKAM). Todeling av klassen etter dette

Gr.1: Utdeling av oppgaver om fordeler & ulemper ved digital kommunikasjon + en tentamens-/eksamensforberedende oppgave

Gr.2: Lese siste kapittel (frist fredag neste uke) og/eller jobbe videre med oppgavene til Helene sjekker inn (frist fredag denne uka)

Mandag 7.5 kl 11:45 (i lunsjen):

Info om tema til tentamen sendes ut på sms og legges ut på Tumblr ITSL innen kl 09 tirsdag morgen

Tirsdag 8.5:

Gjennomgang kap.12, lese til tentamen (gitt tema) + veiledning

Onsdag 9.5:

Tentamen - husk lærebok, notater og pc. Oppmøte kl. 08:30 – 12:30

Fredag 11.5:

FRI (inneklemt dag)

Tirsdag 15.5:

09:00: Trekk skriftlig eksamen

14:15: Kapittel 12 og 13

Fredag 18. mai:

Besøk av Psykologi-klassen på IB? Psykologisk eksperiment! Siste gjennomgang av kapittel 12 og 13

Tirsdag 22.5:

Tema gis ut + forberedelsesdag til skriftlig eksamen

Onsdag 23.5:

Skriftlig eksamen

Ingvild sensor på Privatistkontoret

Fredag 25.5:

Avspasering (for skolekino) / Ingvild i Paris

Tirsdag 29.5:

Repetisjon/forberedelser til muntlig

Besøk av Inger Lise fra Helsetjenesten på Bjørnholt (tema psykisk helse - forebygging og behandling)?

Se Aviici-dokumentar? (om stress/utbrenthet)

JUNI:

Fredag 1.6:

1. runde muntlig eksamen. Resten må ut av huset. Aktivitet planlegges på trinn (ingen vanlig undervisning)

Tirsdag 5.6:

Eget opplegg for de som skal opp i muntlig neste dag? Plan kommer!

Onsdag 6.6:

2. runde muntlig eksamen. Resten må ut av huset. Aktivitet planlegges på trinn (ingen vanlig undervisning)

Fredag 8. juni: .

Eget opplegg for de som skal opp i muntlig neste uke? Plan kommer!

Onsdag 13.6:

3. runde muntlig eksamen. Resten må ut av huset. Aktivitet planlegges på trinn (ingen vanlig undervisning)

Uke 24 - tirsdag 12. og fredag 15. juni:

Avslutning i faget en av disse dagene. Vi finner på noe gøy. Plan kommer!

0 notes

psy21718 · 7 years ago

Text

Opplegg fredag 27. april

I dag skal dere få jobbe på egenhånd og hvor dere vil med oppgaver til “Helene sjekker inn”, som vi så i timen på tirsdag og kapittel 11 (psykiske vansker og lidelser). Lars er på kurs og jeg vet at mange derfor ikke har andre timer i dag.

Det er viktig at ALLE som var borte på tirsdag ser episoden før dere svarer på oppgavene. Link har dere her: https://tv.nrk.no/serie/helene-sjekker-inn/MDHP12700117/sesong-2/episode-1

Siden det er 1. mai og fridag på tirsdag, har dere en ukes frist på å levere. Neste time blir da fredag 4. mai. Dere skal svare og levere individuelt.

Oppgavene vurderes til bestått ikke/bestått, og vil benyttes som "vippe-oppgave" dersom det er tvil om standpunktkarakteren. Ok, her kommer opplegg:

SPØRSMÅL TIL NRK-PROGRAMMET HELENE SJEKKER INN & KAPITTEL 11: PSYKISKE VANSKER OG LIDELSER

Serie-/episodebeskrivelse

Dokumentarserie hvor programleder og journalist, Helene Sandvig, flytter inn på ulike institusjoner. Gjennom møter med ansatte og beboere får vi et innblikk i hvordan det er å bo og jobbe der. Hun flytter inn på asylmottak, sykehjem, hospits, fengsel, avdeling for spiseforstyrrelser og rusbehandling.

I denne episoden tar med sine forestillinger om tvang og beltelegging når hun flytter inn på en lukket akuttpsykiatrisk enhet ved Blakstad sykehus. Gjennom møter med pasienter og ansatte finner hun ut hvordan hverdagen egentlig er i psykiatrien.

Hva slags diagnose har Solveig (hun med krøllene som ler så ofte)?

Hva tror du er årsaken til at hun ikke vil fortelle om diagnosen sin med en gang?

Hun forteller at sykdommen startet med mye «krangling i hodet», og at hun hadde forsøkt å fortelle dette til en lærer som barn/ungdom. Hvordan reagerte læreren? Hvilken reaksjon tror du selv du ville fått om du fortalte noe liknende til en av dine lærere på Bjørnholt?

I starten av skoleåret så vi filmen Gjøkeredet fra 1975. Ser du noen likhetstrekk med filmen i episoden fra Blakstad? Hva er annerledes? Hvilke holdninger har de ansatte til pasientene sine i episoden? Hvordan skiller disse seg eventuelt fra holdningene hos personalet i Gjøkeredet?

Halvparten av oss vil før eller senere rammes av psykisk sykdom. Hvorfor er det likevel så mye vanskeligere å snakke om psykisk enn om fysisk sykdom tror du?

Hva tenker du om at mange av oss i det daglige bruker uttrykk som «det er jo helt sinnssykt», «er du gal/gæren»? Kan det opprettholde noen av stigmaene/fordommene rundt psykisk sykdom, eller virker det mer ufarliggjørende?

«Søvn er helt avgjørende» sier nattevakten Jon. Hva forteller dette oss om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse?

Hvilke yrkesgrupper la du merke til at var representert i episoden? (hvilke yrker/utdannelser tror du evt. de som jobbet der hadde?)

“Noen ganger tenker jeg at tvang er omsorg”, sier en av psykiaterne når Helene spør henne om beltelegging av pasienter. Hva tenker du selv om dette temaet?

«Man mister veldig kontrollen når man blir syk, andre overtar», sier Helene (programlederen). Hvilke fordeler og ulemper ser du ved å få en diagnose på at man er psykisk syk, og hva mener du selv ville vært det vanskeligste? Drøft dette!

Svar så utfyllende du kan på spørsmålene, og bruk/tenk FERD-modellen når du svarer (se s. 60 og 61 i kap. 2)

F: faglighet E: eksempler R: refleksjon D: drøfting

Til vi ses neste fredag skal dere alle ha gjort 3 ting:

Sett episoden hvor Helene sjekker inn på Blakstad (se link over)

Svart på oppgavene og lastet dem opp i innleveringsmappe på ITSL

Ha lest godt på kapittel 11 (lekse forrige uke), og startet på kapittel 12 (side 385-404).

NB! Oppgavene vurderes til bestått ikke/bestått, og vil også benyttes som "vippe-oppgave" dersom det er tvil om standpunktkarakteren.

Kompetansemål du nå skal kunne…:

- Beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelser

- Forklare hvordan fysisk og psykisk helse påvirker hverandre

Håper dere synes de to siste kapitlene og helsepsykologi er interessant. Det er i alle fall et tema som angår oss alle:-)

Ingvild

(sjekk på om du har lest HELE teksten...)

0 notes

psy21718 · 7 years ago

Text

Fra dagens time 18.4: Mediepåvirkning og psykisk helse (siste del av kapittel 10)

Til de av dere som var borte i dag, av gyldige (evt. ugyldige) grunner, så ligger presentasjonen fra dagens timer nå ute på Itslearning (Se under Ressursser; “Kap.10: Medienes påvirkning på psykisk helse”).

Kompetansemål:

....kunne drøfte hvordan massemedier (og digitale medier) påvirker oss (og underforstått den psykiske helsa vår)

Her kan dere lese om episoden Nosedive (første episode i 3. sesong av serien Black Mirror) som vi så en liten del av i dag: https://www.imdb.com/title/tt5497778/mediaviewer/rm2208301056

I episoden møter vi Lacie, som lever i en fremtidig virkelighet styrt av sosiale poeng (synlig/søkbar vurdering av andres atferd som positiv eller negativ), noe Kina allerede er i ferd med å innføre. Se den gjerne hjemme, de av dere som har tilgang til Netflix.

Vi leste også noen ferske nyhetssaker som tar for seg teknologitrender, tendenser og nyere forskning på hva sosiale medier gjør med oss mennesker og måten vi i dag lever livene våre på. Her er linker - les og lær:

https://www.aftenposten.no/kultur/i/P3exy0/Teknologitoppene-med-klart-budskap-2018-markerer-starten-pa-slutten-for-smarttelefonen?spid_rel=2

https://www.aftenposten.no/verden/i/e1EBvy/Frykten-for-nettavhengighet-eksploderer-i-USA-Varsler-Tristan-Harris-mener-vi-er-pa-vei-inn-i-en-uutholdelig-verden

Her er også link til “Innafor”, om det verst tenkelige som barn kan bli utsatt for om ikke foreldre følger med på barns nettbruk og chatting i sosiale medier: https://www.nrk.no/video/PS*MDDP12100117

Jeg anbefaler dere også å lese godt på side 299-206, særlig de av dere som synes det er vanskelig å trekke inn relevant teori og fagbegreper til et gitt tema. Disse sidene er et strålende eksempel på hvordan det kan gjøres opp mot - i dette tilfellet - mediepåvirkning.

Så så vi på musikkvideoen til Karpe Diem; Lett å være rebell i kjellerleiligheten din, som et eksempel på deindividualiseringen som ofte oppstår ved digital kommunikasjon. Det kan være lett å glemme at man snakker med/til/om mennesker når man sitter bak en skjerm og er “rebell” (nettroll) i kjellerleiligheten sin...

Helsepsykologi er neste og siste tema vi skal i gang med! Lekse til tirsdag er å lese godt på kapittel 11 (som dere også fikk 90 minutter til forrige fredag).

LYKKE TIL PÅ TENTAMEN :-)

Ingvild

youtube

0 notes

psy21718 · 7 years ago

Text

Plan for timene - uke 16

TIRSDAG:

Dere fordeles i dag i to og to grupper, og skal i disse presentere og vurdere tema/del av kapittel 10 for hverandre + meg. Se tidsplan under.

Resten (fordelt i de samme to gruppene) jobber i mellomtiden på grupperom i 3. etg med tidligere eksamensoppgaver (deles ut i timen, og ligger også nederst i denne posten*). Lag et tankekart til én av oppgavene som du deretter setter inn i egen fagmappe. Diskuter gjerne med hverandre hvordan dere ville løst oppgaven(e).

Alternativt kan dere som ønsker lese videre i kapittel 11 (leselekse denne uka) og se på eksamensoppgavene/lage tankekart hjemme.

TIDSPLAN -FOR PRESENTASJONENE (tirsdag):

14:15: Oppstart/felles info

14:30: Samira, Zahra og Mert: + Muaath; Merwan og Bawabull: Medienes påvirkning på vold og aggresjon (samme tema for begge gruppene)

14:45: Momin, Evin, Rihana og Iffe (Teorier om mediepåvirkning) + Kubele, Miski og Meti (Deling av privatlivet i media)

15:00: Iram & Hajra + Rija, Aiza, Najimo og Zara (Medienes påvirkning på identitet)

15:15: Damian, Mikkel, Alina og Navera (Medienes positive påvirkning på identitet) + Bahareh, Eman, Fartun og Noor (Digital mobbing)

15:30: Alle møtes i klasserommet igjen for oppsummering og info om morgendagen

*Tidligere gitte eksamensoppgaver:

I psykologi 2 kan du bli trukket ut enten i muntlig eller skriftlig eksamen. Nedenfor følger informasjon om skriftlig og tips til hvordan du best mulig kan forberede, planlegge og gjennomføre eksamen. Om du kommer opp i psykologi 2 skriftlig, får du vite det i god tid før eksamen. Du vil da ha tid på deg til å forberede deg generelt i faget. Selve temaet for eksamen får du vite dagen før eksamen, da du får et forberedelsesark der temaet er angitt, og du vil kunne få veiledning av faglæreren din og mulighet for å samarbeide med medelever. Her ser du eksempler på tidligere gitte (skriftlige) eksamensoppgaver (H= Høst og V= Vår).

H-17 Tema: Sosial kompetanse Drøft hvordan skolen kan påvirke utviklingen av sosial kompetanse, og om det er en sammenheng mellom sosial kompetanse og frafall i videregående skole. Bruk relevante psykologiske begreper, teorier og modeller i besvarelsen.

V-16 Tema: Sosialiseringsprosessen Forklar og gi eksempler på utfordringer som ungdom møter i sosialiseringsprosessen. Drøft konsekvenser disse utfordringene kan ha for deres psykiske helse.

H-16 Tema: Ledelse Skriv en tekst der du drøfter - hva som påvirker og former en lederrolle - hvordan og hvorfor ulik lederstil kan få betydning for gruppemedlemmenes psykiske helse

V-15 Tema: Individet i gruppa (NB! denne har dere sett eksempelbesvarelser på tidligere i år - ligger også tilgjengelig her: Du skal skrive en tekst om individet i gruppa der du skal - gjøre rede for ulike måter å tilpasse seg en gruppe på - drøfte ulike konsekvenser tilpasning kan få for individet

V-14 Tema: Vennskap Du skal skrive én tekst om vennskap der du - forklarer hvorfor vennskap er viktig for vår psykiske helse

- drøfter hvordan digital kommunikasjon kan påvirke vennskapsforhold i positiv og negativ retning

H-13 Tema: Roller og rolleforventninger

1. Rolleforventninger kan være både motiverende og belastende. Diskuter hvordan ulike rolleforventninger kan påvirke ungdoms psykiske helse.

2. Ta utgangspunkt i kunnskap om grupper, roller og holdninger. Drøft årsaker til diskriminering i møtet mellom individer fra ulike kulturer i et flerkulturelt samfunn.

V-13 Tema: Forebygging

1. Arbeidet med utvikling av sosial kompetanse i barnehager og skoler er en del av det forebyggende psykiske helsearbeidet. Diskuter årsaker til at en kan forebygge psykiske vansker hos barn og unge gjennom å styrke den sosiale kompetansen deres.

2. Tanken om at fysisk og psykisk helse henger sammen står sentralt i helsepsykologien. Forklar hva vi mener med dette og hvordan fysisk aktivitet kan redusere stress og forebygge dårlig psykisk helse.

H-12 Tema: Konflikter

1. Hvordan kan holdninger skape en indre konflikt, og på hvilke ulike måter kan dette påvirke individet?

2. Hvordan kan kommunikasjon ansikt til ansikt både føre til og løse mellommenneskelige konflikter?

V-12 Tema: Sosial påvirkning

1. På hvilken måte kan det å tilhøre en gruppe styrke og svekke den psykiske helsen vår?

2. I realityserier på TV ser vi eksempel på samspill mellom individ og gruppe. Drøft hvordan individets rolle og atferd kan påvirkes av gruppen det er en del av i en slik sammenheng.

H-11 Tema: Gruppepsykologi

1. Gjør rede for og gi eksempler på sammenhenger mellom lederstil og prestasjonene til gruppemedlemmene.

2. I en gruppe er det uformelle roller. Gi eksempler og diskuter hvilken betydning disse rollene kan få for utviklingen av selvbildet.

V-11 Tema: Kommunikasjon og psykisk helse

1. Forklar kort hva sosial kompetanse er. Gjør deretter rede for og gi eksempler på sammenhenger mellom sosial kompetanse, atferd og individets psykiske helse.

2. Følgende sitat er hentet fra Psykologisk tidsskrift:

«I Noreg bruker 73% av barn mellom 8-18 år internett dagleg, medan 95% har vore på internett minst ein gong i løpet av ei veke (Medietilsynets Trygg Bruk-studie, 2008). For det meste er internett ein viktig ressurs for barn og unge, men dei kan også oppleva risiko eller negative erfaringar» (Hagen&Wold, 2009)

Hvordan kan bruk av digitale kommunikasjonsarenaer som for eksempel Facebook og blogging påvirke egen identitet på godt og vondt?

GENERELLE TIPS TIL TENTAMEN (9.MAI) OG EKSAMEN (23. MAI):

Fase 1 – generell forberedelse I tiden fra du får vite at du har kommet opp til dagen du får forberedelsesarket, kan det være lurt å forberede seg på to måter: 1 Skaff deg et overblikk over fagstoffet a Repeter gjennom å lese sammendragene i læreboken. b Gjør «Har dere oversikten»-oppgavene i læreboken. c Se på kompetansemålene i læreplanen og tenk gjennom hva du kan, og hva du ikke husker. d Bli også kjent med læreboken din. Hvor står det om ulike emner? Hvor er sentrale teorier presentert? Bruk gjerne gule lapper eller marker på annen måte stoff som du tenker at du får bruk for. 2 Sett deg inn i hva som kjennetegner en god fagartikkel i psykologi 2 a Her kan du bruke lærebokens kapittel 2 «Fagskriving i psykologi» for å få tips. b Du kan også bruke lærestoff på Lokus, Psykologi 2, knyttet til kapittel 2. c Og du kan lese Udirs eksempeltekster i faget. Her finner du eksempler på autentiske eksamensbesvarelser, med karakter og begrunnelse for karakteren. d Du har sikkert skrevet noen fagartikler i faget i løpet av skoleåret. Se gjennom tilbakemeldingene du har fått av læreren. Er det noe som ofte går igjen av kommentarer? Hva er du god på? Hva bør du jobbe videre med? Fase 2 – forberedelsesdagen Dagen før eksamen vil du altså få utdelt et forberedelsesark. Her står temaet for eksamensoppgaven. Selve oppgaven får du ikke før selve eksamensdagen. Men nå kan du begynne å forberede deg grundig! Her kommer noen tips til hvordan du kan jobbe. • Les nøye gjennom forberedelsesarket og den informasjonen du får der. Strek under sentrale begreper. Tenk både på fagbegreper, relevante fagområder og på instruksjonsverb som står på forberedelsesarket. • Tenk gjennom: Hvilke kompetansemål kan være relevante å trekke inn for å svare på temaet forberedelsen angir? • Lag et kolonnenotat der du skriver inn relevante fagbegreper, modeller og teorier du tenker at du kan få bruk for. Her er et eksempel på kolonnenotat. • Gjør deg nå enda bedre kjent med læreboka. Bla i den og finn ut hva slags fagstoff, hvilke teorier og modeller du tror kan være relevant å trekke inn i forbindelse med temaet for oppgaven. • Alle eksamensoppgaver innebærer en instruks om drøfting. Lag et skjema der du skriver inn ideer til hva du tror kan drøftes i denne oppgaven. Ofte er det positive sider eller negative sider, ulike årsaker til noe satt opp mot hverandre, fordeler og ulemper ved noe. Du vet jo ikke hva du skal drøfte før du får oppgaven, men bruk fantasien og tenk gjennom ulike muligheter. • Snakk med medelever. Hva har de tenkt? Del med hverandre. Fase 3 – selve eksamensdagen • Når du får eksamensoppgaven, bør du lese all informasjon grundig. Les med penn! Sett strek under instruksjonsverb, sentrale begreper og emner oppgaven ber deg om å ta med. • Lag en skisse til en løsning på oppgaven. Hva slags fagstoff vil du ta med? Bla i boken for å få ideer. Se på kompetansemålene i læreplanen for å sjekke om du tenker faglig bredde. Tenk nøye gjennom hva som bør være med i oppgaven. • Sett opp momenter som en disposisjon. Du kan enten lage en momentliste, et tankekart eller på annen måte synliggjøre for deg selv hva som skal være med, og i hvilken rekkefølge. • Hva vil du sette opp mot hverandre i drøftingen? Og hvilke teorier, eksperimenter og modeller kan brukes for å underbygge argumentasjonen i drøftingen? Husk at drøftingen skal være faglig forankret. • Lag et utkast til en innledning. Innledningen er viktig, da den er det første sensor leser. Den kan også hjelpe deg til å strukturere din egen tekst, da du i innledningen bør ha med en disposisjonsinformasjon. • Skriv så teksten ferdig, og sett av tid til se over innledning og faglig innhold underveis. Tenk FERD (faglighet, eksempler, refleksjon, drøfting), og se til at du svarer på hele oppgaven. Bruk kilder aktivt og redelig.

0 notes

psy21718 · 7 years ago

Text

Fredag 13. april

Har fått sykt barn med feber i dag, og må derfor endre litt på den opprinnelige planen. Beklager sen beskjed, håper dere ikke blir alt for lei dere ;-)

Dere får jobbe selvstendig hjemme, på skolen eller ute i det fine været i dag og starte på siste del av faget/boka: Del 4: HELSEPSYKOLOGI

Presentasjonene av kapittel 10 utsettes da til tirsdag neste uke.

Del 4, Helsepsykologi, handler om hvordan følelser, tanker og atferd påvirker vår helsetilstand fysisk og psykisk, og ser på psykologiens bidrag til behandling og forebygging.

Læreplanmålene for helsepsykologi er at dere skal kunne....:

beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelser

forklare hvordan fysisk og psykisk helse påvirker hverandre

gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk perspektiv

drøfte utfordringer ved å være pårørende eller venner til personer med psykisk lidelser, og gi eksempler på mestringsstrategier

Start med å lese kapittel 11: Psykiske vansker og lidelser.

Dere begynner med det første kompetansemålet; beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelser, side 331-370 i læreboka. Forsøk å få lest gjennom disse sidene til onsdag neste uke, så gjennomgår vi kapittelet da.

Dere kan også lese og søke opp de ulike psykiske lidelsene her: https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser

God helg - nyt sola!

0 notes

psy21718 · 7 years ago

Text

Tirsdag 10. april 2018

Grupper og rekkefølge - obligatorisk veiledning:

Gruppene fordeles i to og presenterer sitt tema for hverandre + for Ingvild fredag 13. april

De som ikke var her i forrige time: 14:30

2. Samira, Zahra og Mert: 14:35

Muaath og Bawabull: 14:40

4. Momin, Evin, Rihana og Iffe: 14:45 (kort pause etterpå)

Rija, Aiza, Najimo og Zara: 15:00

Iram, Hajra: 15:05

Kubele, Miski og Meti 15:10

Damian, Mikkel, Alina og Navera: 15:15

Bahareh, Eman, Noor: 15:20

*Eget opplegg:

Bilal, Merwan, Usman, Ramou, Fartun: Svar på "Har du oversikten-oppgavene" til kapittel 10, side 327. Leveres/presenteres fredag.

Alternativ: Finn ut mest mulig om organisasjonen, "Time Well Spent" og Tristan Harris, og presenter fredag 13. april

Temaer som skal presenteres (fredag) – kap. 10:

Digital mobbing

Medienes positive påvirkning på og muligheter for sosial samhandling

Medienes påvirkning på vold og aggresjon

Teorier om mediepåvirkning

Medienes påvirkning på psykisk helse

Medienes påvirkning på identitet

Deling av privatlivet i media

Oppgaven:

Lag en 5-10 minutters miniforelesning for resten av klassen om et av temaene under (tema fordeles av Ingvild):Bruk kapittel 10 som utgangspunkt/kilde for presentasjonene deres. Dere kan også benytte dere av andre kilder, men vær nøye med hvor dere da henter informasjonen fra og få med alle kilder på slutten av presentasjonen deres.

0 notes

psy21718 · 7 years ago

Text

Plan - fredag 6. april

Tema: Massemedier og sosiale medier (kapittel 10)

Kompetansemål:

Du skal kunne....

- drøfte muligheter, begrensninger og risiko knyttet til digitale kommunikasjonsarenaer

- drøfte hvordan massemedier (herunder sosiale/digitale medier) påvirker oss

Grupper og oppgaver:

Samira, Zahra, Mert og Muaath

Momin, Evin, Rihana og Iffe

Bilal, Merwan, Usman og Bawabull

Bahareh, Eman, Noor og Fartun

Rija, Aiza, Najimo, Iram, Hajra og Zara (deles i to om alle er tilstede)

Damian, Mikkel, Alina og Navera

Ramou, Kubele, Miski og Meti

Oppgave (alle):

Lag en 5-10 minutters miniforelesning for resten av klassen om et av temaene under (tema fordeles av Ingvild):

Digital mobbing (utbredelse, fakta, eksempler, forebygging)

Medienes positive påvirkning på og muligheter for sosial samhandling

Medienes påvirkning på vold og aggresjon

Teorier om mediepåvirkning

Medienes påvirkning på psykisk helse

Medienes påvirkning på identitet

Deling av privatlivet i media

Bruk kapittel 10 som utgangspunkt/kilde for presentasjonene deres. Dere kan også benytte dere av andre kilder, men vær nøye med hvor dere da henter informasjonen fra og få med alle kilder på slutten av presentasjonen deres.

Dere jobber på grupperom/bibliotek og skal laste opp et første utkast til en ppt, prezi eller manus innen utgangen av timen. Presentasjoner holdes neste tirsdag, og vurderes til bestått/ikke bestått.

Fredag om en uke: Hvis dere jobber bra i dag og leverer tirsdag; se en episode av Netflix-serien Black Mirror neste fredag som avlsutning på kapittel 10 :-)

0 notes

psy21718 · 7 years ago

Text

Plan for siste time før påske

Vi møtes i klasserommet kl 14 i dag. Det vil bli en gjennomgang av sentral teori fra kapittel 10 som kan være relevant for fagartiklene deres. Husk lærebok, pc og noe å skrive på og med + arbeidsplanen. Digital versjon har dere her: https://docs.google.com/document/d/15pWdRYKXLPwQCQVCd8v8NJcI-4zdGjtTNU5cq-QLvRQ/edit?usp=sharing Dere skal også få noe tid til videre arbeid med planen og fagartikkelen; Muligheter og begrensninger ved digital kommunikasjon. Det blir mulighet for veiledning for de som ønsker/trenger det. Noen av dere har etterspurt eksamenstips, og jeg har nå lagt ut endel info og linker her på Tumblr til de av dere som vil starte forberedelsene allerede nå: https://psy21718.tumblr.com/post/172165132451/eksamensforberedelser-eksempeloppgaver-og-noen Ses snart :-)

0 notes

psy21718 · 7 years ago

Text

Eksamensforberedelser, eksempeloppgaver og noen tips

Skriftlig eksamen

Om du kommer opp i psykologi 2 skriftlig, får du vite det i god tid før eksamen. Du vil da ha tid på deg til å forberede deg generelt i faget. Selve temaet for eksamen får du vite dagen før eksamen, da du får et forberedelsesark der temaet er angitt, og du vil kunne få veiledning av faglæreren din og mulighet for å samarbeide med medelever.

Fase 1 – generell forberedelse

I tiden fra du får vite at du har kommet opp til dagen du får forberedelsesarket, kan det være lurt å forberede seg på to måter:

1 Skaff deg et overblikk over fagstoffet

a Repeter gjennom å lese sammendragene i læreboken.

b Gjør «Har dere oversikten»-oppgavene i læreboken.

c Se på kompetansemålene i læreplanen og tenk gjennom hva du kan, og hva du ikke husker.

d Bli også kjent med læreboken din. Hvor står det om ulike emner? Hvor er sentrale teorier presentert? Bruk gjerne gule lapper eller marker på annen måte stoff som du tenker at du får bruk for.

2 Sett deg inn i hva som kjennetegner en god fagartikkel i psykologi 2

a Her kan du bruke lærebokens kapittel 2 «Fagskriving i psykologi» for å få tips.

b Du kan også bruke lærestoff på Lokus, Psykologi 2, knyttet til kapittel 2.

c Og du kan lese Udirs eksempeltekster i faget. Her finner du eksempler på autentiske eksamensbesvarelser, med karakter og begrunnelse for karakteren.

d Du har sikkert skrevet noen fagartikler i faget i løpet av skoleåret. Se gjennom tilbakemeldingene du har fått av læreren. Er det noe som ofte går igjen av kommentarer? Hva er du god på? Hva bør du jobbe videre med?

Fase 2 – forberedelsesdagen

Dagen før eksamen vil du altså få utdelt et forberedelsesark. Her står temaet for eksamensoppgaven. Selve oppgaven får du ikke før selve eksamensdagen. Men nå kan du begynne å forberede deg grundig! Her kommer noen tips til hvordan du kan jobbe.

• Les nøye gjennom forberedelsesarket og den informasjonen du får der. Strek under sentrale begreper. Tenk både på fagbegreper, relevante fagområder og på instruksjonsverb som står på forberedelsesarket.

• Tenk gjennom: Hvilke kompetansemål kan være relevante å trekke inn for å svare på temaet forberedelsen angir?

• Lag et kolonnenotat der du skriver inn relevante fagbegreper, modeller og teorier du tenker at du kan få bruk for. Her er et eksempel på kolonnenotat.

• Gjør deg nå enda bedre kjent med læreboka. Bla i den og finn ut hva slags fagstoff, hvilke teorier og modeller du tror kan være relevant å trekke inn i forbindelse med temaet for oppgaven.

• Snakk med medelever. Hva har de tenkt? Del med hverandre.

Fase 3 – selve eksamensdagen

• Når du får eksamensoppgaven, bør du lese all informasjon grundig. Les med penn! Sett strek under instruksjonsverb, sentrale begreper og emner oppgaven ber deg om å ta med.

• Lag en skisse til en løsning på oppgaven. Hva slags fagstoff vil du ta med? Bla i boken for å få ideer. Se på kompetansemålene i læreplanen for å sjekke om du tenker faglig bredde. Tenk nøye gjennom hva som bør være med i oppgaven.

• Sett opp momenter som en disposisjon. Du kan enten lage en momentliste, et tankekart eller på annen måte synliggjøre for deg selv hva som skal være med, og i hvilken rekkefølge.

• Hva vil du sette opp mot hverandre i drøftingen? Og hvilke teorier, eksperimenter og modeller kan brukes for å underbygge argumentasjonen i drøftingen? Husk at drøftingen skal være faglig forankret.

• Lag et utkast til en innledning. Innledningen er viktig, da den er det første sensor leser. Den kan også hjelpe deg til å strukturere din egen tekst, da du i innledningen bør ha med en disposisjonsinformasjon.

• Skriv så teksten ferdig, og sett av tid til se over innledning og faglig innhold underveis. Tenk FERD. Tenk gjennom at du svarer på hele oppgaven. Bruk kilder aktivt og redelig.

0 notes