#andre velter

[satinea]

Quand je ne pense pas à toi, je pense à toi. Quand je parle d’autre chose, je parle de toi. Quand je marche au hasard, j’avance vers toi.

Je quitte les livres où tu n’entres pas. Je jette les poèmes qui ne trouvent pas tes lèvres. J’efface les tableaux qui n’attirent pas tes yeux. J’éteins les chansons qui n’éveillent pas ta voix. Fatalement je transfigure tout ce que j’aime: les complaintes, les ballades, les mélodies. Je change les intrigues, imite les accents, maquille les décors, piège les répliques, congédie les héros. Jusqu’à improviser en des langues que je ne connais pas, sous un ciel qui n’existe pas. Que ça m’appartienne ou non, je t’offre ce qui a été créé de plus sublime, de plus sauvage, de plus magiquement accordé à ton image. Tu m’as écrit, et tu es partout, et tu es toujours, et tu es mon amour.”

André Velter, L’Amour extrême

[yu-nuz]

Brief 3: App

App oppgave uke 5-7 - 2023

Brief 3 - Uke 5

Første utkast til appen - tema er Kajakk

En app om “Deling”; Med utgangspunkt i hver deres “ting” skal dere designe digitale grensesnitt som viser hvordan disse tingene kan deles mellom folk i hverdagen.

fokusområde: hvem skal bruke det dere lager, ****hva slags behov har de og når skal det brukes?

Mine tanker:

Hvem skal bruke appen?

To hovedfokus områder, erfarne og uerfarne.

Hva slags behov har de?

Skal være lett å bruke. Samtidig er kajakk padling en fysisk aktivitet, så man ønsker ikke å måtte være på telefonen konstant under bruk av appen.

Man vil også vite om kajakkene kanskje er ledige, booke tidspunkt for å kunne låne utstyr på forhånd, og evt sjekke om det er noe ledighet akk nå.

Når skal appen brukes?

Skal den brukes før aktiviteten, under aktiviteten, etter aktiviteten, evt hva slags blanding av tidspunkt skal det være?

Formålet er å få folk ut, og i fysisk aktivitet gjennom kajakk padling. Samt å øke kjærligheten til det å padle kajakk. Man skal ha lyst til å bruke appen til å gå ut og padle.

Hva blir funksjonene til appen?

Utifra punktene ovenfor samt inspirasjonskildene mine, ønsker jeg at appen skal være en app for å låse opp diverse stasjoner nær steder med kajakk padle muligheter. Appen blir da en nøkkel, samt registrerings verktøy, tilknyttet til bank-id og gps.

Man vil da kunne ha muligheten til å låne gratis utstyr for å padle kajakk, og man får ansvar for utstyret, ved at det blir registrert på en selv.

Appen skal også ha diverse ruter man kan følge. (dette har jeg funnet ut av at ikke er mulig, da det ikke vil være særlig mulig å bruke telefonen mens man padler)

appen kan fortsatt ha diverse ruter man kan se gjennom i forkant, og eventuelt også ta en skikk på mens man tar en pause ute i vannet. evt kanskje gps aktig, at man får instruksjonene ropt opp til en selv? ulemper er jo hvis man velter og telefonen blir borte osv.

Appen kan fortsatt evt tracke ruten man har padlet, kanskje med innebygde gps systemer i kayakkene, så man også vet hvor kayakkene befinner seg til en hver tid. (mtp tyveri?)

Appen kan også ha en side hvor man kan dele bilder/informasjon om turene man har gjennomført, litt som en egen bloggside for kayakere.

Hva blir de faktiske funksjonene, typ sidene i appen?

Booking system/availability system for å booke utstyr på forhånd

Nøkkel for å låse opp kajakker

personal profile med achievements og turer man tracker

Melding/diskusjons side (en sosial del av appen)

Inspirasjonskilder:

Oslo Bysykkel - låser opp sykler rundt omkring med telefonen via telefonen, viser ledige sykler

Bua - Utlån av gratis sportsutstyr.

Strava - tracking av diverse fysiske aktiviteter, som løping og sykling. Du ser ruten du har brukt, og kan dele dette med andre.

BeReal - Ta et bilde på et tidspunkt som appen velger for deg.

Diverse tur-ruter man ofte ser på kart er også en inspirasjonskilde

Tutorials er også en inspirasjonskilde, kunne vært inkorporert mtp uerfarne padlere.

[happyhologrammiracle]

LA FIANCEE BLEUE PAR ANDRE VELTER

LA FIANCEE BLEUE PAR ANDRE VELTER

LA FIANCEE BLEUE PAR ANDRE VELTER La solitude court les chemins du monde pour mettre un météore aux mains des solitaires Chant lointain de faim et d’amitié, souffle aventureux qui lit quelque bonne aventure dans les paumes du vent Qui va là? charbonnier sans foi ou poète insouciant de nature ou natif du torrent et des pierres est-ce un guetteur un guerrier d’exil un derviche qui…

[knjigeobradovic]

VLADIMIR VELIČKOVIĆ (slike, crteži, kolaži 1988-2002) - ANDRE VELTER, SLOBODAN LAZAREVIĆ, MIŠEL ONFRE

VLADIMIR VELIČKOVIĆ (slike, crteži, kolaži 1988-2002) – ANDRE VELTER, SLOBODAN LAZAREVIĆ, MIŠEL ONFRE

[soul-and-blues]

Un désir absolu

Entre visions et reflets mon amour, Je prends l’empreinte de tes yeux, Le cristal de ton corps jeté dans la lumière. Je pars nous mettre à l’abri de ce temps. Je donne ton sourire à une bouche d’or, Je laisse tes cheveux recoudre l’infini, J’attache à ton désir un désir absolu, J’appelle de ton nom le chant des solitudes. Il y a je le sais des traces sur le vide, Des blessures qui dessinent le chaos de mon cœur. Je suis au labyrinthe où je me suis perdu, En rêvant de me perdre sans retour avec toi. Je te veux dans mes bras comme au ciel, Je te veux à tous les échos essoufflés, Je te veux à bout portant accordée, Je te veux avec moi dans un néant solitaire. En ton visage est au creux de mes mains, Je le presse si fort sur mon propre visage, Que je traverse monts et désastres, ruines ou glaciers, Jusqu’à toucher encore cette merveille de nous, Entre visions et reflets mon amour André Velter

[mzelletetedslesnuages]

Allié de toujours le soleil

me blesse. Trop porté

au triomphe, trop glorieux. Il me jette

Dans un jour qui m’accable.

Je lève les yeux, m’accroche

aux nuages qui glissent avec une sorte

de tendresse. L’azur alentour

n’est d’aucun secours.

Je cherche jusqu’à me perdre

ce que j’appelle ton cœur du ciel

L’amour extrême - André VELTER

[vildedahlen00]

Insomnia filmanalyse

Regissør Erik Skjoldbærg og Christopher Nolan har to ulike versjoner av Skjoldbergs “Insomnia”. Den norske filmen kom først ut i 1997 og ble deretter en amerikansk adaptasjon av Nolan i 2002. I denne sammenligningen skal det tas for seg bestemte scener fra filmene og en stilmessig, “mise-en-scene” vurdering av forskjellene og likhetene.

Kinematografi:

Introen til Skjoldbærgs film gir et tilbakeblikk på noe som har skjedd tidligere. En ung dame blir slått ihjel av en person som vi senere får vite er drapsmannen, men som i starten er utenfor kameralensen. Det er mange nærbilder av ansiktet til kvinnen og kameravinkelen er på samme høyde som henne. Denne scenen kan minnes om et håndholdt kamera slik at publikum ser verden gjennom mishandleren sine øyne og perspektiv og det blir veldig “nært”. I tillegg er kvaliteten på klippene i denne scenen kornete og vanskelig å se i detaljer hva som foregår. Det er low-key lyssetting der det er hardt hovedlys fra siden eller bakfra og skarpe kontraster. Etter kvinnen faller om ser man drapsammen stelle liket, klippe neglene og vaske håret hennes. Til slutt legger han henne i en svart plastpose og bærer henne ut. Det er lyssatt på ansiktet hennes og kroppsdelene som blir stelt med. 

Introen til Nolan har tatt et annet utgangspunkt der et stoff blir blodig tildekket. I likhet med Skjoldbærgs intro er det et frampek på noe som har skjedd eller kommer til å skje. Det er et ultranært utsnitt av et stykke hvitt plagg, der man kan se fibrene av stoffet bli dekket av blod. Deretter kommer et oversiktsbilde ovenfra i kamerabevegelse der man ser hvite islagte fjell. Bildet blir omsider uskarpt og “blurry” før bildet får en gradvis overgang eller “fade in” til det blodige stoffet på ny. Etter flere landskapsbilder kommer et rent klipp til et større utsnitt av stoffet og ser at det er et skjorteerme på en mann som prøver å gni blodet vekk. Kvaliteten på bildene i Nolan sin intro er tydelige og med naturlige lys og lyskilder. 

Likhetene i begynnelsene til Insomnia er at de begge etterlater hva som egentlig har skjedd og gir kun frampek på hendelser fra fortiden. Det er flere nærbilder i begge to, men ulik kvalitet på bilder og lys. Det er et tydeligere hendelsesforløp i Skjoldbærgs intro enn det er i Nolan sin.  

Lyd i Skjoldbærg film brukes som et virkemiddel for å fremme hovedkarakteren Skarsgård sin søvnløshet og forsterkete sanser. Det brukes reallyd som kan knyttes direkte til filmbildene, men man kan høre at det ikke kommer direkte fra innspillingen på sett. Dette er det man kaller effektlyd og høres ut som det er tatt opp i studio i ettertid og gjør at stemmene fra karakterene får et unormalt høyere volum enn vanlig. Spesielt i scenen der politibetjentene spaner på personen som skal komme å hente sekken til den avdøde kvinnen. I det de skal ta gjerningsmannen så velter noen en termos og en skjærende høy knuselyd er i fokus og varmt rennende vann. Dette virkemiddelet fungerer godt fordi Skarsgård ikke har sovet på lenge og publikum hører lyder ut ifra hovedkarakteren sitt perspektiv. Det er ikke brukt musikk i bakgrunnen mens de venter som gjør publikum usikker på hva som kommer til å skje. Det brukes overtoning i klipp for å vise at tiden går i tillegg til at tåka blir tykkere og tykkere. 

I samme scene fra Nolan sin adaptasjon er settingen relativt lik, men lyden er annerledes brukt. I stedet for en termos som faller overende, kommer de borti megafonknappen slik at den lager en høy skjærende lyd. Det er først og fremst reallyd som blir brukt i dialogene, men musikken i bakgrunnen trapper seg opp i scenen. Det ligger en mystisk og spennende atmosfære i lufta da de må løpe opp til det lille brygghuset, men publikum forstår at det kommer til å bli “action”. Musikken er mer brukt i denne filmen for å forsterke stemningen og følelsen i scenen. Tåka blir tykkere og tykkere etter Dormer kommer til andre siden av tunnelen. Det er også betydelige mer klipping i denne scenen for å vise stress, løping og fortgang. I tillegg viser ikke filmen til hvor lenge politibetjentene sitter og venter på gjerningsammen. I denne scenen kan man merke seg mange likheter, men effektlyd for å fremme hovedkarakteren sin insomnia er ikke brukt i den amerikanske versjonen. Begge regissørene har tatt meget forskjellige, men egne selvstendig valg og kinematiske grep for å fremme scenene på ulike måter. 

[aftaabmagazine]

Majrouh’s Translated Landays

[caption: “Kochi Girl” by Biz Rasam ]

"Majrouh invoked the region of his childhood, near the Kunar River between Jalalabad and Nuristan. He endlessly insisted on the violence of life, the debts of honor, the vendettas, and the suffering of women. It was the first time he spoke the word لنډۍ 'landay.' Together with his sister, he collected these very short songs from the valleys."   — Andre Velter, from the afterword from "The Midnight Guide"  originally written in French.

The renowned author Sayd Bahodine Majrouh’s translated into French a number of landays— traditional single couplets sung by Pushtun women.  These are a few of the English translated versions from “Songs of Love and War: Afghan Women’s Poetry.”

I have made myself beautiful in my worn clothes, Like a flowering garden in a devastated village.

Now mountains are separating us, Birds alone will be our messengers and harbingers their songs.

My friend, which of these two to choose? Mourning and exile arrived at my door together.

Come onto my pathway one more time, Your footprints are already fading in the dust.

Pick the flowers by the handful, I am a garden that knows that it belongs to you.

If you sleep you will have nothing but dust, I belong to those who all night long watch over me.

[livreddare]

Talen:

Kjære Sana. Denne talen er til deg. Og du får den fordi det, du inviterer oss til i dag, velter amerikanske presidenter i morgen. Vi lever i en kaotisk verden, hvor det er vanskelig å skjønne reglene. For hvorfor er noen fattige og andre rike? Hvorfor må noen flykte, mens andre er trygge? Hvorfor blir folk spyttet på, på gaten? Og hvorfor er de sånn at noen ganger, når man prøver å gjøre noe bra, blir det likevel møtt med hat? Det er ikke rart at folk gir opp. At de slutter å tro på det gode. Men tusen takk for at du ikke gir opp, Sana. Fordi selvom det noen ganger kan føles sånn, så står ingen mennesker alene. Hver og en av oss er en viktig del av kaoset, og det du gjør i dag, har en effekt i morgen. Det kan være vanskelig å si hvilken effekt, og man klarer som regel ikke å se hvordan det hele henger sammen. Men effekten av handlingene dine, er der alltid et sted i kaoset. Om hundrede år så har vi kanskje maskiner som klarer å regne ut nøyaktig effekten av hver eneste handling. Men inntil da, så kan vi stole på dette: frykt sprer seg, men det gjør heldigvis kjærlighet og.

[visibilityisatrap]

kroppen er farlig nær, læreren lukker øynene, hun titter innover, skuer utover resten av klassen, på disse unge jentene, de vakre, små  juvelene  hennes, skinnende,  glitrende,  og sorgfulle,  en  gående negasjon  i  seg selv,  milde melankolske  vesen med  sorg  risset ned  i  huden, unnskyld  står  det, som  et  ekko av  en  gammel mann som beklager seg til en liten kvinne, kroppen står skrikende, skriker til det knaker, og huden knaker, den knaker som et gammelt skip som endrer kurs, hun står bak kateteret og ser på jentene, hvordan  hånden  glir gjennom  det  lange lyse håret, hvordan  de former  leppene, hvordan  de retter seg opp i ryggen, og lener seg fremover, akkurat de centimeterne som trengs, de vakre jentene glir videre  som den  sommervinden de er,  tilstede  i eget  liv,  og tilstede  i  alle andres,  overalt,  og hele tiden, glir de inn og ut av klær og kropper, lirker seg under huden, til det svir, de sitter der foran henne som om de sitter i en amerikansk film med lyseblå skjorter over  de  smale skuldrene,  med  beina oppunder seg,  glødende i morgenlyset,  blomster  ligger til press  i  kladdebøkene, og  de  kipper av  seg  skoa og  går  barbeint rundt  i  klasserommet om sommeren,  i  sekkene ligger  sammenkrøllede  akvarellbilder  fra formgivningstimene,  og  i penalet ligger  små  hemmeligheter i  sammenbrettede  papirlappene, med trutmunn  og  brunostflekker,  og hele tiden er de der, med håret, tjukt, langt og godt og ta på, kaster håret bakover, og retter seg opp i  ryggen, det  knaker  i treverket,  og  i skolegården står de i olashorts  og  tynn bomullstopp, glitrende  kronjuveler midt  på  lyse dagen,  som hvisker  unnskyld unnskyld  unnskyld,  og huden  er  så glatt, og håret, så tjukt og godt og ta på, læreren tar seg i det, kremter og ser på hver og en av dem, en ny generasjon velter seg foran henne,   kunnskapen knaker, innhyllet i stillhet og brekningsfornemmelser, hun bekymrer  seg for dem,  alle disse  jentene, pusten snører seg i brystet, kroppen er farlig nær og lukten av bråtebrann sprer seg innover byen.

[fotballdraktbarnaa]

chelsea drakt barn  De Godenzonen beseiret

chelsea drakt barn  De Godenzonen beseiret regjerende mester Real Madrid og Juventus i henholdsvis 16 og kvartfinalen, før Lucas Mouras 90-minutters seier i andre etappe så Tottenham Hotspur føre dem til stillingen i semifinalen. Sancho har hatt en fin sesong på hans egen, som gir 14 Bundesliga-assists, mest i ligaen, som har sett ham sterkt knyttet til en £ 100 millioner flytting til Manchester United. Finn sammenligning med Man City og Ajaxs tittelfeiringerCity og Chelsea er Europas største spendereDe Ligt er åpen for å bli med i Man UnitedDe Ligt velter aktet selskap i sin semifinale, og tjente 70% av stemmene mot Real Madrids Vinicius Junior (9%), Chelseas Callum Hudson-Odoi (16%) og Benficas Joao Felix (5%). Sancho var fancy litt mer i Hans semi med 81% av stemmene skjønt, og utviste Manchester Citys Phil Foden (7%), Juventus 'Moise Kean (11%) og fotballklær barn  Bayern Münchens Alphonso Davies (2%).

[pene-bein-i-nesa-blog]

Nesten

Det er rart å ha på sko inne. Og forkle det ikke er lov å tørke henda på. Flettene mine er så stramme at det verker langt inn i tankene, men hun sier at jeg er fin. Ikke møkk deg til nå, sier hun. Så klaprer hun avgårde igjen. Jeg rekker ikke engang snu meg mot Lissie, før stemmen bryter gjennom den svevende elven av matlukt fra kjøkkenet - la bikkja være, du blir møkkete!

Jeg blir stående midt på gulvet. På en annen flekk står pappa, like utilpass, i hvit skjorte han ikke får lov å skrukke til. Lissie snøfter skuffa over at ingen av oss leker med henne. Dørklokka. 

De velter inn. Farmor er diger og trenger hjelp til å gå, hun bøyer seg ned over meg så jeg tror hun kommer til å tippe, klyper meg i fjeset og snakker rart. Onkel støtter henne inn i stua. Jeg får klemmer av tantene. Den ene klemmer fort og hardt og lukter nyvasket gulv. Den andre løfter meg med klemmen sin og spør hvor gammel jeg er nå, selv om hun vet det. 

Det er spennende ved bordet. Vi pleier bare være tre. Nå er vi mange, og alle snakker rart og ler høyt, unntatt mamma, som snakker vanlig. Hun smiler som om hun er redd noe skal gå i stykker. Sitt pent ved bordet, sier hun lavt. 

Jeg bærer ut tallerkenen min. Vil hjelpe til. Mamma føyser meg ut av kjøkkenet - jeg trenger å være alene, sier hun. Jeg tror ikke på henne. I stua er det kaker og kaffe. De voksne tar opp all plass i sofaen, jeg får sitte på fanget til tanta som lukter sommer. Pappa ber meg slutte å gi bikkja kake, men stemmen hans mener det ikke. Det er fint.

Jeg tenker at nå er vi nesten en familie. En sånn vanlig en. Hvis jeg bare klarer å ikke søle på klærne mine, så varer det. Hvis jeg bare lar være å spørre hva de snakker om. Hvis jeg bare gjør akkurat som jeg skal, hele kvelden, så ingen blir sinna. Jeg aker meg ned av tantes fang.

Da jeg kommer tilbake fra do, er det stille. Tante med de korte klemmene står i gangen og tar på seg støvlene. Pappa står midt på stuegulvet og ser ulykkelig ut. Jeg vet at jeg ikke kan spørre hva som har skjedd. Tante som lukter sommer stryker meg over kinnet når hun går forbi meg. Ingen sier noe.

Etterpå er stua tom på en sprengfull måte. Pappa har skifta skjorte. Mamma har kjippet av seg skoene. Kan ikke du gå og leke på rommet litt? 

Jeg hører dem gjennom veggen. De krangler ikke. Det er nesten bedre når de krangler enn når de er enige om å være lei seg. Det er min feil. Jeg skulle ikke gått på do og latt dem være alene med hverandre. Jeg vet de prøver litt ekstra når jeg er der. Jeg burde passa på dem.

Jeg klarte det nesten.

[happyhologrammiracle]

RAILWAY TO DELHI PAR ANDRE VELTER

RAILWAY TO DELHI PAR ANDRE VELTER

RAILWAY TO DELHI PAR ANDRE VELTER À la sortie d’un aiguillage, l’aube très lentement, et le Gange traversé. Ciel laiteux. Un homme en dhoti blanc, sur un cheval blanc, galope à l’horizon de la plaine. Un parapluie noir l’isole du soleil. Une corneille pique les flancs d’un bœuf impassible. Villages de chaumes et de tuiles. Des palmiers, des palmiers. Dans une rigoureuse solitude terrestre,…

[wishingforstardust]

Rot. Rotløs. Klarer ikke finne meg selv. Hvem er jeg egentlig? drikker en flaske rødvin. Masse. To øl, tre øl. Kjenner ikke han jeg drikker med. Snakker alt for mye, lar jeg han slippe til? Rødvinstenner. Han sier at ikke ser det, men det gjør han. Herregud de er jo lilla. Kåler rundt. Tar en snus. Faen jeg har jo ikke snust på over 1 år. Digg. Mer rødvin. Flasken er tom, han tar de siste dråpene. Forsvinner plutselig, sier ikke hvor han skal. Går ned trappa. Jeg tenker at det var rart at han ikke sa noe. Så kommer han tilbake. Enda en flaske rødvin. Sorry sier jeg. Sorry for at jeg drikker opp all rødvinen din. Det er ikke meningen. Sier at jeg kan vipse penger, bare for å være høflig. Men ikke faen om jeg skal vipse noe som helst. Tar enda et glass. Tre, fire, fem, seks, syv slurker. Og enda et glass. Må tisse hele tiden, opp og ned, opp og ned. Unnskylder meg. Han ler.  Glemmer hva jeg sa i forrige setning. Hopper rett til neste tema. Forteller masse. Vimser, ler. Vi sitter i sofaen. Plutselig har han hånden sin på låret mitt. Virker litt usikker, prøver seg frem. Jeg prøver å se han inn i øynene, men blikket mitt flakker. Han ser rett inn i mine og til tider føler jeg også at han ser rett gjennom de. Rett gjennom meg. Kanskje han ser at jeg egentlig bare er usikker og at jeg burde sluttet å drikke for lengst. Hodet mitt er tungt. Jeg velter det fremover. Han spør om jeg er full og jeg husker ikke hva jeg svarte. Så er vi helt inntil hverandre. Han stryker på meg. Vi ser på hverandre og jeg lurer på hvorfor han ikke kysser meg. Så kysser jeg han. Nærmest kaster meg over han. Vil ikke virke passiv, men ender kanskje opp litt for langt ut i andre enden av skalaen. Men da vet han i det minste at jeg vil. Han gjengjelder og er kjapp til å spørre om vi skal legge oss. Ja sier jeg. Ned trappen og inn på rommet. Lyset på, faen. Han tar av seg skjorten og sier at det er min tur. Jeg tar av meg genseren. Har ikke barbert meg under armene på flere uker. Tenker at det er jo bare hår, men unngår å løfte armene. Tar av bhen, han ser på meg, men sier ingenting. Vi kysser og han dytter meg ned på senga. Husker ikke hvordan buksen havnet på gulvet, men plutselig er den av. Han skrur av lyset. Yes yes yes. Kysser mer, kløner litt og ler litt. Av med trusa. Kjenner på kroppen hans. Kysser. Vet ikke hvor boxeren hans ble av. Han er naken. Det er jeg også. Vet at jeg burde vente, ta det med ro, men allikevel beveger jeg meg nedover. Kysser han på magen, litt usikker på hvor mange kyss som trengs før jeg kan bevege meg helt ned. Satser på at syv er nok. Kjenner på lårene hans. Slikker, suger. Tar hele i munnen, så langt ned den kommer. Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere den. Tror han liker det. Små stønn. Håret mitt er i veien, han ler når jeg må rette på det for tredje gang. Suger litt mer. Så kysser vi og jeg legger meg på ryggen. Han går ned på meg. Kjenner tungen hans rotere. Opp og ned, frem og tilbake. Akkurat på riktige plassen. Prøver å ligge i ro, konsentrere meg om følelsen. Og kjenner at det er jo egentlig skikkelig deilig. Vil ha han inni meg. Føler at jeg er for vid og at det er lite friksjon. Blir stressa. Kniper sammen, men det hjelper ikke. Vil være på topp. Tar tak i hånden hans og plaserer det på puppen min. Vil at han skal kjenne hvor myke og deilige de er. Legger meg på siden av han og sovner. 

[mzelletetedslesnuages]

Les rêves ne sont pas faits pour mourir Et tout nous parle dans les coursives De ce qui nous a jetés à bord De l’enfin-là de l’infini La ligne de partage des êtres Prend une autre lumière. Offrandes d’un amour sans fond, Les arbres descendent du ciel L’univers des âmes est à ce point présent Que nous pressentons sa musique, Le murmure des choses et des signes Qui sont en route sans cesser d’être là. (…)

extraits de Prendre Feu, Zéno Bianu et André Velter

[soul-and-blues]

Une incantation, une parole qui me parle à l'âme et me berce, me fait voyager.

André Velter comme ces mots que seul toi sais poser en moi