#hovedscenen

[evak-isakxeven]

Tarjei 🇳🇴🎅🤴🏻snøfall #oslonyeteater #snøfallteater #oslonye #hovedscenen #snøfalloslonye https://www.instagram.com/p/BpvYeclB9iC/?utm_source=ig_tumblr_share&igshid=az0fqiuyvd5u

[tarjeismoeworknews]

Heksejakt(The Crucible)

Arthur Miller's Heksejakt explores what can happen in a society when one can no longer distinguish truth from falsehood. The play is based on real events from 1692, when the small town of Salem was haunted by witch trials that would end in 29 people being sentenced to death for being in cahoots with the devil.

Heksejakt starts innocently enough: a group of young women dancing in the woods. The women are seen, and for fear of the consequences in the strictly Christian Puritan society, they say they were possessed by the devil. This quickly leads to mass hysteria and soon the villagers start to indicate each other. John Proctor (Anders Baasmo) ends up in the middle of this power struggle and has to choose between saving himself and his family or fighting for what he knows is the truth.

Heksejakt is a brutal description of what can happen when the masses decide on an alternative truth. For what happens when this truth becomes a political tool, a weapon ruled by lust, revenge and mass suggestion? Miller's drama shows how the social order balances on a knife edge, how easily everything can tip over and how it all starts with one little lie.

Arthur Miller wrote the play in 1953 as an allegory of McCarthyism, at a time when the US government was conducting its own witch hunt for communists and communist sympathizers; a witch hunt that, among other things, hit Miller himself. Heksejakt is considered, with good reason, as one of the great classics in theater history.

Heksejakt is a grotesque, dramatic, adventurous and musical performance where 17 actors together portray a society that is disintegrating. With large parts of the team behind  Min briljante venninne (My brilliant girlfriend) on the team, Oslo Nye Teater presents Heksejakt with a magnificent performance with a flammable theme.

Premiere 9 September 2021 at Oslo Nye Hovedscenen.

Edit: Tarjei is going to start studying in Den norske filmskolen this fall. That probably means that he won’t  be part of this wonderful play. @evakcardamom​ talked to Oslo Nye and this is the answer she got from them: «When it comes to "Heksejakt", several solutions are being worked on»

Edit2: It is now official that Tarjei won’t be part of this play

Cast:

John Proctor- Anders Baasmo Elizabeth Proctor- Ingvild Holthe Bygdnes Pastor Parris- Andreas Stoltenberg Granerud Pastor John Hale- Eldar Skar Vice governer Danforth- Birgitte Victoria Svendsen Tituba- Henriette Faye-Schjøll Abigail Williams- Thea Lambrechts Vaulen Susanna Walcott- Julia Sørensen Mary Warren- Mari Dahl Sæther Betty Parris- Emilie Mordal Rebecca Nurse- Trine Wenberg Svensen Giles Corey- Sindre Postholm Lensmann George Herrick- Modou Bah Ann Putnam- Mari Hauge Einbu Thomas Putnam- Gunnar Eiriksson Ezekiel Cheever- Lars August Jørgensen

Director: Maren E. Bjørseth Choreography: Ida Wigdel Set design: Olav Myrtvedt Lighting design: Norunn Standal Sound design: Alf Lund Godbolt Costumes: Solveig Holthe Bygdnes Mask manager: Julie A. Clark Playwright: Kristofer Grønskag Supervisor: Ragna Vik Production staff: Christina Bjurholt Translated by Peter Magnus

source:oslonye.no/forestillinger/heksejakt/

[ingridmv88]

Etter tre uker sykemeldt var det godt å komme seg ut på teater igjen! Og Jul i Blåfjell var så koselig å se! Storkoste meg virkelig. 💜 🎭#juliblåfjell #oslonye #oslonyeteater #hovedscenen #teateropplevelser #aktivioslo #osloopplevelser #opplevoslo #oslolife #oslo #kulturonsdag #teater (ved Oslo Nye Teater)

[festningshotellene]

Drøbak Havnefestival

Denne helgen har Drøbak Blues Club dannet Drøbak Havnefestival. Og sammen med en gjeng frivillige, gode sponsorer og partnere blir det et herlig samarbeid for all aktivitet og underholdning på Sjøtorget i Drøbak. Det vil bli spenndende tilbud til både barn og voksne på dagtid. Mens kveldene vil blir viet til konserter med spennende artister fra hovedscenen. Et arrangement som involverer mange…

[wiadomosciprasowe]

Scandic klare til å rocke Oslo med Tons of Rock

https://www.y6.no/scandic-klare-til-a-rocke-oslo-med-tons-of-rock/

Scandic klare til å rocke Oslo med Tons of Rock

Foto: Tons of Rock / Martinsen Dato: 29-10-2018 15:50 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Scandic klare til å rocke Oslo med Tons of Rock Kategori: , Scandic Vulkan Scandic Scandic Norge Scandic Hotels Hotell Festival Tons of Rock Oslo Når rockefestivalen Tons of Rock fra sommeren 2019 inntar Oslo og Ekebergsletta, er det med Scandic på laget med dedikert festivalhotell og spesialtilpasset hotelltilbud for rockepublikummet. Legendene i KISS og Def Leppard er allerede bekreftet til det som kan bli tidenes norske rockefestival.

Når rockefestivalen Tons of Rock fra sommeren 2019 inntar Oslo og Ekebergsletta, er det med Scandic på laget med dedikert festivalhotell og spesialtilpasset hotelltilbud for rockepublikummet. Legendene i KISS og Def Leppard er allerede bekreftet til det som kan bli tidenes norske rockefestival.

Tons of Rock har som ambisjon å presentere det ypperste innen rock og metal i årene fremover, og mandag ble et av tidenes artistslipp på norsk jord presentert. Scandic gleder seg til å huse artister og stab, og i tillegg blir Scandic Vulkan offisielt festivalhotell for rockefansen.

– På Scandic Vulkan blir det spesiallaget rockefrokost, vorspiel og nachspiel i tre dager til ende i juni. Vi gleder oss til å forvandle hotellet til et skikkelig rockehotell, men forhåpentligvis får vi ingen TV'er flyende ut vinduene, sier Monica Egeberg, hotelldirektør på Scandic Vulkan.

Tons of Rock er den ledende festivalen for hard rock og heavy metal i Norge, og festivalen ble i 2017 kåret til Årets festival av Norske konsertarrangører. Nå flytter rockefestivalen til Ekebergsletta. Der blir det konserter med mere enn 40 artister, handlegater, serveringstilbud og flere ulike aktiviteter.

– Tons of Rock er svært glade for å få Scandic med som samarbeidspartner til festivalen. Da er vi sikret det beste overnattingstilbudet til både publikummere, stab, gjester og artister. Rock blir mere morsomt med god søvn og deilig frokost, sier bookingsjef i Tons of Rock, Jarle Kvåle.

KISS og Def Leppard kommer Mandag ble de første 20 artistene klare, deriblant KISS og Def Leppard. Etter 45 år har legendene i KISS kunngjort at de i 2019 drar ut på sin siste turné noensinne, og 27. juni kommer de til Tons of Rock. 29. juni går Def Leppard på hovedscenen. Britene har solgt over 100 millioner album, og nylig avsluttet de en stadionturné i USA med imponerende 1 million solgte billetter.

Tons of Rock arrangeres mellom 27. og 29. juni 2019. Hotellpakker med overnatting og festivalbilletter kan bestilles på www.showpakker.no fra onsdag 31. oktober kl. 09.00.

Kilde: Pressekontor Scandic Hotels Norge – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Scandic Vulkan Scandic Scandic Norge Scandic Hotels Hotell Festival Tons of Rock Oslo Scandic Vulkan Scandic Scandic Norge Scandic Hotels Hotell Festival Tons of Rock Oslo

[anettetheresepettersen]

Samhold savnet

Etter å ha tilbragt snart femti dager i den nye koronahverdagen med stengte teaterscener og svært begrenset omgang med andre mennesker, blir det stadig tydeligere hvilke aspekter ved scenekunsten jeg i dens fravær virkelig savner.

Siden torsdag 12.mars har alle norske teatre vært stengt, og store deler av samfunnet har befunnet seg i en unntakstilstand. Eller ‘unntakssituasjon’ eller ‘koronasituasjonen’, som den nye ‘koronahverdagen’ vår omtales som på henholdsvis helsenorge.no og regjeringens nettsider. Både der og på Folkehelseinstituttets nettsider finnes det oversikter med svar på de mest stilte spørsmålene. Vi går mot en gradvis gjenåpning står det også der, men hvorvidt, og i så fall hvordan, dette vil inkludere scenekunsten, vites på nåværende tidspunkt ikke. Det eneste vi vet sikkert er at det foreløpig ikke er lov å samles mer enn fem mennesker, og tidligst i september vil det være lov med samlinger med flere enn 500 mennesker. Dette betyr at sommerens musikkfestivaler er avlyst, og det betyr også at hovedscenene på norske teatre ikke kan spille for fulle saler igjen før tidligst til høsten.

Det tok uhorvelig kort tid før jeg, som i utgangspunktet hadde diagnostisert meg selv som ‘lett teaterlei’, begynte å savne – nei; lengte etter scenerommet. Siden jeg begynte å studere teatervitenskap på tidlig 2000-tall, tror jeg knapt jeg har tilbragt tretti sammenhengende dager uten scenekunst. Det har vært perioder (som regel rundt juli og desember) med få forestillinger, men det har som regel sneket seg inn et aldri så lite spel eller juleshow i disse ellers scenekunsttørre periodene. Mai, derimot, pleier å være en av de mer scenekunstintensive periodene med et drøss av festivaler å velge mellom: Theatertreffen i Berlin, Kunstenfestivaldesarts i Brussel, Stamsund teaterfestival og Festspill i Bergen og Nord-Norge. I stedet ligger mai i år an til å ligne april og store deler av mars: scenekunsttom og tilbragt i de samme rommene, i det samme huset; hjemme. Og det er her, i denne tidvis monotone hverdagen at jeg begynner å lengte etter scenekunsten og dennes måte å strukturere hverdagen min på.

Jeg lengter etter å gå – uavhengig av vær og temperatur – mot og til noe. Det er mulig jeg savner konseptet, eller rammen rundt selve forestillingen minst like mye som enkeltverkene. Jeg lengter etter det å gå i teatret. Alt fra forberedelsen fra å følge med på klokka, samle tingene mine (mobil, høretelefoner, notatblokk, penn, nøkler og kortholder), drikke litt vann, sminke meg, pusse tenner, ta på ytterklær og gå ut døra, til transportetappen fra hjemmet mitt til scenehuset, ankomsten der og oppholdet frem til innslipp i scenerom, til øyeblikket hvor forestillingen er i gang. Alt det som, særlig vinterstid, fremstår som noe som må overkommes eller utholdes, er nå noe jeg ønsker meg. Og ikke minst; det sosialt fleksible ved det. For de av oss som på ulike måter har scenekunsten som en arbeidsplass, vil de fleste kvelder i teatret også innebære andre publikummere man kjenner. Hvis jeg er sosialt sulten, så finnes det så godt som alltid noen der i foajeen eller baren som jeg kan slå av en samtale med og sitte ved siden av i teatersalen. Men teatret gir også muligheten for et mer taust sosialt samvær. Jeg kan ankomme rett før innslipp, stille meg i utkanten av publikumsflokken, og snike meg ut og hjem i etterkant, hvis jeg ikke ønsker å snakke med noen. Det er en uhyre privilegert posisjon å ha, og det er (som alltid) først når privilegiet glimrer med sitt fravær at man innser dets verdi.

Digitalt og målrettet samvær I stedet forflytter jeg meg nå rundt på ulike digitale plattformer. Men selv om debattene, forestillingene, forelesningene, samlingene og vennesamtalene finner sted i ulike zoom-/skype-/teams-/hangout-/facetime-/houseparty-/messengerrom, så befinner de seg alle på den samme fysiske Mac-flaten. Og det at så mange aspekter av livet mitt nå tilbringes på samme flate skjerm, får også konsekvenser. Jeg venner meg på noe vis til å møte venner og familie her, hvor vi later som, eller tror at, vi har øyenkontakt. Forelesning- og seminarformatet er derimot vanskeligere, hvor alle vi tilhørerne er tildelt samme plass. Vi er enten helt fraværende på skjermen, eller stablet oppå hverandre i små bokser, og vi har alle samme utsikt til foreleserens ansikt. Vedkommende ser direkte på oss alle – eller: ingen. Uvissheten omkring denne feedbacksløyfen gjør meg urolig og ukomfortabel i det digitale teatret og forelesningssalen. En artikkel på BBC bekrefter opplevelsen: Det er mer krevende å gjennomføre ansikt-til-ansikt-samtaler digitalt enn i fysisk samme rom, og sammenslåingen av arenaer for all sosial aktivitet gjør oss mer utsatt for negative følelser.

Det er ikke det at teater, dans, debatt og forelesning/foredrag ikke kan fungere på en digital plattform, det er bare noe helt annet. Foreløpig bærer scenekunsttilbudet her preg av å være ikke-intendert: Det er primært forestillinger som har vært, eller skulle vært, vist for et publikum i en tradisjonell teatersal, og som vi nå får tilgang til digitalt i stedet. Til tross for gjentatte forsøk har jeg fortsatt til gode å se en hel forestilling på skjerm i denne perioden. Forløpet er som regel det samme: Jeg blir umiddelbart rastløs, fomler etter telefonen, sjekker innboks og Instagram, henter meg et glass vann – jeg nærmest driver ut av forestillingen. Sittende alene i min egen sofa er jeg ikke lenger forpliktet til å bli der, min rastløse energi forstyrrer ingen andre, men det er heller ingen som kan smitte meg med ro eller konsentrasjon.

Digital presens og minneteater Det nærmeste jeg kommer digital teatertitting er Vinge/Müllers musikkvideo til Magne Furuholmens This is now America. Det er det eneste scenekunstverket jeg klarer å se fra begynnelse til slutt, og kanskje er det nettopp fordi det ikke er en forestilling. Det er bare drøye seks minutter langt, noe min rastløse kropp mestrer. Men det er nok også det at det faktisk er laget som digitalt format, det er en video. Det er ikke dokumentasjon av en forestilling forkledd som et møte mellom utøvere og publikum. Videoen veksler mellom tegneseriesekvenser og filmede sekvenser som minner om dem jeg husker fra Vinge/Müllers forestilling Nationaltheater Reinickendorf i Berlin i 2017. Videoen får slik en tilleggskvalitet ettersom den aktiverer minnene mine, og jeg forflyttes mentalt tilbake til de rommene jeg nå lengter etter. Slik sett er denne tilleggskvaliteten kanskje det som appellerer sterkest til meg, at det kompakte formatet stimulerer hukommelsen min til å gjeniscenesette scener fra både Nationaltheater Reinickendorf og Vinge/Müllers øvrige produksjoner. Dette minneteateret åpner for et gjenbombardementet av sanseapparatet: lukter, lyd, persepsjon, taktilitet og tidvis også smak, gjennom utdeling av pølser og vannmelon og ikke vet jeg. Presset sammen på benkerader, sittende lår mot lår i det som i utgangspunktet var en varm sommerkveld, og som ikke var kjøligere inne i Vinge/Müllers totale scenografi.

Fellesskap søkes En drøy uke etter at alle teatrene ble stengt, som del av myndighetenes smitteverntiltak, skulle egentlig Kilden teater i Kristiansand hatt premiere på regissør Jonas Corell Petersens nyeste forestilling Samhold søkes. Jeg hadde et par uker tidligere oppdaget at dette var samme tittel som jeg hadde gitt min kritikk av Petersens foregående forestilling på Nationaltheatret, Savnet fellesskap, noe jeg moret meg over. Titlene henger nå enda tydeligere sammen, og fremstår mer potente. For i fraværet av teatersalen så er det et savn etter fellesskapet jeg finner der, jeg nå kjenner på. Det rare fellesskapet som oppstår som en konsekvens av at vi alle velger å være på samme sted, ikke bare til samme tid, men gjennom et bestemt tidsforløp. I min hukommelse er samværet med, eller nærværet av, et medpublikum, arkivert sammen med scenekunstøyeblikkene. Og i fraværet av disse andre menneskene er det ikke lenger noe som holder på oppmerksomheten min, som holder meg fast, og jeg fomler og famler meg ut igjen.

Vi oppholder oss fortsatt i denne hverdagen. Og mens jeg nostalgisk nok lar tidligere forestillinger utspille seg i mitt eget minnenes scenerom, så håper jeg det etter hvert materialiserer seg et medpublikum. Hvorvidt forestillingen utspiller seg på en skjerm, på en brygge, i et skogholt eller på en scene er jeg mindre opptatt av, det er medpublikummet mitt jeg virkelig savner.

Teksten ble opprinnelig publisert på Scenekunst.no 29.april 2020.

Bildet er et skjermbilde fra musikkvideoen til This is now America.

[surfalotmusic]

@oslopride lørdag hovedscenen kl 1900 (ved Øveriet)

[kenogsignymac]

Jul og nyttår på New Zealand🇳🇿🎅🏽

Julaften forlot vi hytten vi hadde fått låne, og etter en lang og deilig frokost, satt vi oss i bilen mot Auckland. Der hadde vi leid et rom i et hus på airbnb i nærheten av foreldrene til Miles. Da vi kom frem oppdaget vi at dette ikke var hvilket som helst hus, men en svær herskapelig kåk som viste seg å være det finske konsulatet! Etter en liten prat med verten vår, som syns det var svært så gøy å få nordiske folk på besøk, ruslet vi opp til Miles sine foreldre. For å holde fast ved noen norske juletradisjoner disket Caroline opp med risengrynsgrøt, noe som ble møtt med en mild skepsis av kiwiene ("Er dere sikker på at dette er en middag, ikke en dessert?"). På New Zealand er julaften en ganske vanlig dag, mens det er 1.juledag som feires med gaver og familiebesøk. Da var det fint med litt julegrøt, det syns i alle fall Signy som fant mandelen i grøten! Kvelden ble rundet av med en ganske så global quiz med Caroline sin (utvidede) familie, med lag fra Oslo, Kyrksæterøra, Harstad, Gampel (Sveits) og Abu Dhabi! Dagen etter var det stor julelunsj med hele familien til Miles. Det var kalkun som stod på menyen med masse deilig tilbehør. Etter lunsj, kaffe og kaker osv. var vi, som når vi feirer jul i Norge, så mett at det gjorde vondt. En morsom tradisjon i familien Mason var at alle skulle gi og få 1 pakke, der det hadde blitt trukket hvem man skulle gi til og få fra på forhånd. Så da vi ruslet glad og fornøyd tilbake til det finske konsulat, etter en fin julefeiring med en veldig hyggelig og gjestfri familie, hadde Signy fått et nytt skjerf og kenneth et par nye sokker!😀 Andre juledag hadde vi fått nok av besøk og julemat og dro på stranden😎 Dagen etter ble brukt til sightseeing i Auckland med en tur i sky tower med utsikt over hele byen. Så var julen over og fokus ble rettet mot nyttår. 28 desember kom resten av den norske delegasjonen som bestod av Sheri og Kristian i pulje 1, og Karen og Karoline i pulje 2. Pulje 1 rullet opp i oppkjørselen litt ut på dagen i sin meget anonyme campervan😂 De var overraskende opplagt etter en 40-timers reise fra Norge, med innlagt 12 timers speed sightseeing i Bangkok, så etter en lunsj satt vi kursen nordover mot Mangawhai 1,5timer fra Auckland. Der hadde Caroline leid et svært hus med nydelig landlig utsikt, frittgående høns og egen urtehage, rett ved Northern Bass, festivalen vi skulle på. Litt utpå kvelden rullet nok en fargerik campervan inn på plassen foran huset, og crewet var fulltallig med Karen og Karoline på plass! Dagen etter var Caroline og Miles klare for å komme igang med festival, mens resten dro avgårde til et av verdens beste dykkesites på Poor Knights. Vi fikk to flotte dykk på undersjøiske klipper dekket av en skog av tang, med et yrende dyreliv, og en i overkant humpete båttur tilbake til fastlandet (i hvertfall for Signy)😑 Nyttårsaften var dobbel grunn til feiring, ettersom det også var Karoline sin bursdag! Vi startet tidlig med Mimosas på stranden sammen med Miles sine venner, og så fortsatte feiringen hele dagen til klokken slo tolv under strobelysene på hovedscenen på festivalen! En strålende, om enn noe høylytt for folk som nærmer seg 30, start på 2017! Det nye året startet bra med en yoga session på vår gigantiske veranda, godt utpå dagen 1. Januar. Selv om yoga lærer Sheri kunne fortelle at man egentlig skal gjøre 128 solhilsener på starten av året, holdt det i massevis med seks runder for denne gjengen🙏🏼 Så dro de fargerike campervanene avgårde og vi spiste middag med vennene til Miles som satt lokal rekord i å spise spicy chicken med insane sauce. Dagen etter kjørte vi en tur nordover og så på svære kauri trær, før vi dro tilbake til Auckland og gjorde oss klar for neste og siste eventyr på turen - India!

[ingridmv88]

En tjener for to herrer var bare hysterisk morsomt! I kveld ble jeg den dumme kua som pekte ut koffert til Bjarte hjelmeland. Hehe, kjempegøy!! Musikken til @zelimirmusic var også kjempebra. Vi kom jo inn midt i musikken før det begynte og han sang til min mor, @mcskummel, Hehe. En fin lørdagskveld på @oslonye. #oslonye #oslonyeteater #hovedscenen #entjenerfortoherrer #teateropplevelser #aktivioslo #osloopplevelse #opplevoslo #oslolife #oslo #kulturlørdag #kulturioslo #theatre #nilsvogt #karianngrønsund #bjartehjelmeland #teater (ved Oslo Nye Teater)

[ingridmv88]

En tjener for to herrer på @oslonye ble en flott opplevelse med mye latter og god musikk! Så fikk jeg plekteret til han som sang og spilte gitar også. En toppers kveld! Artig å se åssen det hele ble etter den åpne prøven. #oslonye #oslonyeteater #hovedscenen #entjenerfortoherrer #teateropplevelser #aktivioslo #osloopplevelser #opplevoslo #oslolife #oslo #kulturfredag #kulturioslo #theatre (ved Oslo Nye Teater)

[ingridmv88]

Var på åpen prøve på En tjener for to herrer på @oslonye. Interessant å oppleve sånne ting. Brukte rabatten og fikk to billetter til forestillingen for 200kr. Billig og bra! Blir spennende å se forestillingen i sin helhet. 😊🎭 #oslonye #oslonyeteater #åpenthus #hovedscenen #entjenerfortoherrer #åpenprøve #teateropplevelser #aktivioslo #osloopplevelser #opplevoslo #oslolife #oslo (ved Oslo Nye Teater)

[anettetheresepettersen]

Utvalgt eller outsider?

Nationaltheatrets Byggmester Solness er tørt og uengasjerende som teater, men etterpå vokser forestillingen i bevisstheten.

En av de største utfordringene med teater er kunstformens umiddelbarhet. Man må innfinne seg der forestillingen spilles, når den spilles (som regel kveldstid), og man kan ikke i ettertid spole tilbake eller slå opp enkelte passasjer. Jeg opplevde Nationaltheatrets og regissør Stéphane Braunschweigs iscenesettelse av Ibsens Byggmester Solness som tørt og uengasjerende teater – men i etterkant har forestillingen virket i meg. Det kan være fristende å gi Ibsen æren, ettersom det er hans tekst, men det blir for enkelt. Kanskje er dette heller en forestilling som ikke søker å underholde eller røre, men som i sin presentasjon virker over tid?

Arkitekt med dårlig selvtillit. Byggmester Solness driver et arkitektfirma – eller, han har ikke den nødvendige utdannelsen, derav yrkesbetegnelsen byggmester fremfor arkitekt. Scenograf Alexandre de Dardel har rammet inn hovedscenen med høyreiste vegger av hvitmalt murstein. Langs veggene står kontormøbler – de er stramme i stilen, men også lett gjenkjennbare fra Ikeas sortiment. Ytterst til høyre og venstre står det to ulike sofaer – én moderne, stram hjørnesofa og én mer retroinspirert toseter med tilhørende teakbord.

Solness driver sitt firma med tre ansatte: Den unge arkitekten Ragnar, hans far Knut (som er gammel, syk og døende når skuespillet begynner) og sekretæren Kaja – som er forlovet med Ragnar, men dypt forelsket i Solness, som selvsagt har en affære gående med henne. Byggmesterens kone Aline er hjemmeværende, og hun liksom slentrer innom kontoret fra tid til annen, sammen med doktor Herdal – helt til den unge kvinnen Hilde Wangel snur opp ned på byggmesterens tilværelse. Hilde er datter av Doktor Wangel fra Ibsens skuespill Fruen fra havet, hvor Hilde er omtrent tolv år gammel. Ti år senere vandrer hun inn i Byggmester Solness og konfronterer byggmesteren med hans fortid: Da han bygget kirketårn i bygda hennes, lovet han henne at han skulle komme og hente henne ti år senere for å gi henne et eget kongerike. Når det ikke skjer, oppsøker hun ham, konfronterer ham med dette og egger ham til å klatre i toppen av et kirketårn og synge så det gjaller. 

Resten av anmeldelsen, opprinnelig publisert i Morgenbladet 21.september 2018, kan leses på Morgenbladets nettsider. 

Foto: Øyvind Eide / Nationaltheatret

[evak-isakxeven]

View this post on Instagram

A post shared by 🌈Evak🌈🚬❄️SKAM SEASON 3❄️ (@evak_isakxeven_)

God stemning etter SNØFALL-premieren! Spilles til 29.desember. ❄️🎭💙🎉😍🎄🎅🏼🐩✨ snøfall #oslonyeteater #snøfallteater #oslonye #hovedscenen #snøfalloslonye Cr: oslonye https://www.instagram.com/p/BpvWbr4hQfn/?utm_source=ig_tumblr_share&igshid=nxyx5sg7wctw

[ingridmv88]

Den spanske flue @oslonye var utrolig morsomt og en fin opplevelse. Storkoste meg! #oslonye #oslonyeteater #åpenthus #hovedscenen #teateropplevelser #aktivioslo #osloopplevelser #opplevoslo #oslolife #oslo #kulturlørdag (ved Oslo Nye Teater) https://www.instagram.com/p/BndcK1gh1Yx/?utm_source=ig_tumblr_share&igshid=6zaxq6aecrea

[ingridmv88]

Åpent hus på @oslonye er gøy!! Jeg kledde til og med kysa. Åpen prøve var også artig, blir gøy å se i sin helhet! #oslonye #oslonyeteater #åpenthus #hovedscenen #denspanskeflue #åpenprøve #teateropplevelser #aktivioslo #osloopplevelser #opplevoslo #oslolife #oslo #kulturlørdag (ved Oslo Nye Teater) https://www.instagram.com/p/BmnuZOXhiKY/?utm_source=ig_tumblr_share&igshid=kncbr9bjtl5k