#manifestations praksis | Explore Tumblr Posts and Blogs

sundayswiththeilluminati · 3 years

Photo

Salvation’s Grip

“I respect what I cannot steal from and you cannot take from the dark.” --Excerpt from an old eliksni salvage manifest

Type: Grenade Launcher

Slot: Kinetic | Energy | Heavy

Element: Kinetic | Stasis | Strand

Perk: Cryocannon - Hold to charge, release to fire. This weapon’s projectiles create Stasis crystals and freeze nearby targets.

Trait: Flash Freeze - Charging this weapon increases the freeze radius and amount of Stasis crystals created.

Ornaments: Unyielding Grasp

Origin & Description: You can only push someone so far before they snap. Guardians can only beat the shit out of the eliksni so much before they go fucking feral on us. And there's only so many invisible walls you can watch players circumvent because your community has "escape the level map" on their default to-do list before even Bungie has to throw up their hands and say, "fuck it, you're going to get out of bounds anyway. Make platforms wherever you want. We don't care. In fact we'll give you a gun that can shoot platforms. That's how much we don't care! Fine. Fine! Whatever!! Have fun, you fucking lunatics!!!" and run away to go live in the woods. Or on an ice moon, as it turns out.

Eramis the Shipstealer, newly-minted Kell of the eliksni House of Devils, has had it up to here. First she had to watch as the eliksni homeworld, Riis, was devastated by Darkness as the Traveler fled their skies. She stood against the Pyramid ships, losing two of her four eyes for her trouble, and barely escaped alongside her mate Athrys. Then the Devils took the heaviest losses in the Battle of Twilight Gap, serving as the front-line troops who assaulted the City walls, driven back despite Eramis herself mounting heroic charges that put many Guardians permanently in the ground. Then she got caught and imprisoned in the Awoken Prison of Elders, where she ruled the prison's combat arena* by day and brooded over the future by night. Between matches she bonded with cell neighbor Praksis, full of ideas for new technology to snare the Traveler and make it give them its Light. Eramis chided him for that. Reliance was a great weakness, she said. When the Great Machine departed the eliksni were weaker than when it had arrived.

* Why does an Awoken prison have a combat arena? The real reason is to justify the D1 PvE horde mode of the same name, but the game itself has yet to explain why the otherwise-enlightened Awoken have, y'know, organized prison fights.

Eramis and Praksis busted out in the prison break that also cost Cayde-6 his life, and she got to work right away. She rallied the Devils' remnants, proclaimed herself Kell, and led them in a daring daylight raid on the City itself to steal a sample of active SIVA. But the mission failed and her dreams of resurrecting the Devils seemed finished. Then she came to a decision: if the House of Devils was so weak, then it should die. Whatever the Houses were doing, it wasn't working. There had to be a new way - had to, or the eliksni would stagnate and die in this endless, useless crusade. She started to dream of the Hive beneath the festering moon of Earth and finally went there herself, hacking her way through Hive catacombs until she came to the secret they venerated: the Pyramid ship, the black knife-edge Eramis recognized from the day the Whirlwind had swept away Riis.

This time, the shape speaks to her. It says: the destruction of your world was a lesson in dependence. You depended on the Traveler and it made you weak. You followed it across the stars, asking it to make you whole again, and it left you ruined and abandoned. Stop waiting, it says. No one is coming for you. You must be your own salvation.

It gave her one last vision of wind-whipped snow. Eramis didn't need to be told twice. She followed that vision to Jupiter's frozen moon Europa, a place no one else bothered with. Eramis' forces dug into the ice and struck gold: an abandoned Golden Age human colony. It provided shelter, camouflage, and plenty of salvage to get the ball rolling. Underneath the ice the bulbous rounded shapes of the first true eliksni buildings in centuries took shape. Above the city Eramis raised the white-blue banner of House Salvation. Variks the Loyal followed her call for the scattered eliksni to come home to the city, now named Riis-Reborn. He was skeptical of Eramis' professed disdain for the old House of Devils, and her lieutenants were skeptical of the scribe they called traitor, but Eramis knew Variks had the ear of the Reef eliksni. Variks spread Eramis' call across the system: if you tire of war, of the Spider's yoke, of scrounging for your next meal, come to Europa. Start again.

But Eramis wanted more than a new home. The name of House Salvation was a promise, and she meant to fulfill it. When one ship of the Black Fleet appeared on Europa, Eramis was there to greet it. She boarded the ship, heard its whispers, and chose "strength" - to become the Kell of Darkness, gaining the paracausal abilities of Stasis. She emerged with an icy ruff of Stasis crystals framing her head and holding a Dark Splinter, a physical fragment that helps mediate a connection to Darkness. Praksis studied the Splinter while Eramis drew additional fragments from the Cruxes of Darkness that had begun to appear across Europa, granting them to her lieutenants.

Eramis reveled in her newfound powers, promising her people their revenge on the Great Machine and the Guardians who hunted them. Variks, on the other hand, was terrified. There was turning away from the Great Machine, and then there was embracing the very force that had destroyed their homeworld. He stole a handful of Splinters and fled Riis-Reborn for a comms station on the Europan surface, broadcasting a warning to anyone who would listen that Eramis had tapped into something very dangerous indeed. Thus begins Beyond Light, our acquisition of Stasis and takedown of House Salvation.

After the final battle with Eramis - during which the Kell of Darkness is finally consumed by her own power - we got to poke around House Salvation's inner works, including Praksis' experiments with the Splinters. One of those turned out to be a prototype grenade launcher (IDK what it is with eliksni and grenade launchers) built around Stasis energy, hence its name: the icy clasp of House Salvation stilling its enemies. You pick up Salvation's Grip right after the end of the story campaign in order to begin a second story quest with Elsie, using SG's Stasis-powered explosives to shatter the small black Entropic Shards scattered around Europan patrol zones.

Salvation's Grip is the pathfinder exotic for Stasis and basically works like that subclass' Glacier grenades: lob one one of its projectiles at an enemy or solid surface and it'll burst against it to flash-freeze into a thicket of tall Stasis crystals. Chuck it at the floor to put a wall between you and various unpleasantness, at an enemy to freeze them within a cluster of crystals, or against a vertical surface to create, you guessed it, a brand-new temporary platform of horizontal crystals. It also has a "hold to charge" option, increasing the freeze radius and number of crystals created. Introducing an exotic for a brand-new element and gameplay mechanic has to be a dicey proposition, and thus other than its elemental effects Salvation's Grip plays it safe with a simple perk and straightforward gameplay; it even projects a target to show where the fired grenade will land. It also sticks remarkably close to the actual Glacier grenade's behavior. Maybe to let players fool around with Stasis without equipping the subclass itself?

Despite being a prototype Salvation's Grip looks much more trim than other eliksni weapons we've picked up. Possibly because it was made using salvage from the Europan Braytech facilities, which look like a cross between a 50s pulp scifi cover and an issue of Architectural Digest. The Unyielding Grasp ornament further tidies it up with jade plating and red cord ornamentation, not unlike Malfeasance's Red String of Fate.

Destiny 2 Compendium Armarum Exoticarum

#Destiny 2 #Salvation's Grip #House Salvation #Beyond Light #Eramis #Kell of Darkness #let's talk about Eramis' cool crystal ruff though #how rad is that thing #and Eramis' whole crownlike headpiece #so cool!#so cool.#Destiny Compendium Exoticarum #Destiny #this is the wager of existence

34 notes · View notes

thefeckisthis · 5 years

Text

manifestation and religion

disclaimer: im going to write my opinions on religion and if you consider yourself a believer - dont get offended as we all have different experiences and beliefs. also, i will be mentioning some stuff that most people find weird and unusual so please keep your mind open and leave your judgment somewhere else.

i wrote quite a bit and then my clumsy ass accidentally closed all tabs and everything was gone so this time ill write my intro in short version. so we all heard the saying ‘’be careful what you wish for it may come true’’. well it does come true and it has proved to me so many times, and before i get to the basics of law of attraction and manifestation I am going to say a bit of background how i got to it all.

as most of my country i was raised christian and had to practice the religion until i was 14/15 and got my holy confirmation so after that i was finally happy that i did not have to go to church if i did not want to. my family is not super religious, we do follow the holiday traditions and such as its normal in our country, but personally i dont give them much meaning. two of my family members are religious and i am grateful because in a place as my hometown our parents gave us free will when i came to religion (after our confirmation only :P) .

with all my experience and research i came to realise that christianity is most rotten, corrupted, vile and disgusting religion there is. there are exceptions that were better than rest, that is a small number unfortunately. i always considered myself agnostic, there is no defined god but there is something bigger than humankind and its still unknown. and you look at all the religions you will find that mostly all of them have same stories, people and facts, just bit amended to their culture. so to explain a bit, here is internet definition of agnosticism # Agnosticism is the view that the existence of God, of the divine or the supernatural is unknown or unknowable. Another definition provided is the view that "human reason is incapable of providing sufficient rational grounds to justify either the belief that God exists or the belief that God does not exist." and no, atheist is not the same. heres couple of pictures giving some insights

so now that we have that sorted out i would like to stress out that i never had anything against people who believe in god or dont believe in god, i have friends who are strong believers and friends who are atheist, its just called being adult and accepting people as they are. not enough people can do that.

so i did lots of research on religions and i do like polytheism ( Polytheism is the worship of or belief in multiple deities, which are usually assembled into a pantheon of gods and goddesses, along with their own religions and rituals) so i always had huge interest in roman and Greek deities, Egyptian as well and for a while was reading about Hinduism. of course i read a lot about all other older civilizations and most of them are based on polytheism.

during my exploring i came across a doctrine about paganism (havent fully finished all the books and here is a link if anyone would be interested in buying https://despot-infinitus.com/proizvod/paganizam-u-teoriji-i-praksi-doktrina-paganizma/) and i really liked the whole idea of it and i am still actively considering of becoming a white witch/wicca and reading those books inspired adding bit more on my pentagram tattoo, which is actually representing five elements so with added moons it represents triple goddess symbol.

many people ask me is that devils sign and am i a satanist, and that is ridiculous assumption based on only one symbol. and as a matter of fact i have been reading about satanism itself as well (of course i have) and its quite surprisingly peaceful religion and makes more sense than christianity does. to read more about their rules (which are way better than 10 commandments) click here - https://en.wikipedia.org/wiki/LaVeyan_Satanism#Basic_tenets

those who know me a bit better know that i love paranormal stuff and that i have strong connection with it and that caused a lot of paranormal experiences in my life (i bring all the ghosts to your yard aaayyy) so i recently also discovered demonology ( Demonology is the study of demons or beliefs about demons. They may be human, or nonhuman, separable souls, or discarnate spirits which have never inhabited a body.) and that you can actually learn how to practice it and cant lie that also interests me as well as you contact demons and entities and you work together to learn about world and history and you give them chance to peacefully experience the world (they literally posses you and that way they get to taste food and emotions etc)

yes this is quite informative post as well. and yes, you will all probably deem me insane after reading all this. and what i noticed is that all of them mentioned above work on the principle of cooperation, you have to give to receive. and i dont mean like you have to make blood sacrifices to get your wishes, i mean you have to put in some effort in it and show good intentions and most important of all - you have to show some respect.

so to finally get to the reason why you are all here. manifestation and law of attraction.

there were loads of instances in my life where i noticed small details that most of people wouldnt notice and after googling them one word kept coming up - universe. so automatically when you start look into that law of attraction and manifestation come up as well, they all g hand in hand like little happy family.

So law of attraction is something you all definitely had experience with. Basically its what you put out to the world is what you get. Simple change of mindset can change everything in your life. Have you noticed when you are happy and spreading happiness everything around you seems nicer, people are nicer to you, nice things happen and then when you are in bad mood everything is going bad.

Sounds familiar? That is law of attraction for you people. you’re releasing/giving good vibes to the atmosphere and people around you so universe makes sure to give good things back. notice that give and take relationship here? Dont be fooled tho, its not always as simple as it sounds. it is especially hard when you get into that deep hole of feeling bad a and depressed. it is really hard to change your train of thoughts and get yourself to think positive. universe wont award you for one good thought, it has to be series of it and you really need to feel them. you truly need to be in a good moment to get something back from universe.

say thank you to people serving you, ask people how are they, show that you care, pick up a paper from street and throw it in a bin, smile to everyone, pet a random animal on a street, anything counts. and dont do it just because you expect something huge from universe as most of the time universe will give back with good things as well, someone will help you, smeone will compliment you, you’ll get free cup of coffee, just random things like that. you will be surprised that good things will come to you in a moment you need. it also makes you more grateful for everything in your life and makes your everyday nicer and more positive.

then we come to manifestation.

thiiiiiis my people is bit more complicated than just law of attraction, but one without other does not go. there is no definition of the manifestation, but it is a fact that if you want something really bad universe will give it to you. i had universe manifest so many of my things that i wanted, just took a bit of time. maybe it has happened for you too. sit and think how many things did you wish for and you have them now? there are certainly more than few things that come to your mind. i can easily name at least 10 things that universe manifested for me without even realizing that was it.

there are many ways to manifest something and it is impossible for me to write everything about it in this post as it is bit more complicated than law of attraction, but i will try to outline some things and believe me when you google manifestation you will find loads of examples and you can read for days about it.

every single wish you want to manifest you can, it just requires some work and that is the hardest part. there are many ways of manifesting something, scribbling, drawing, visualizing, meditating and many more - you need to find something that works the best for you. you need to have clear vision of what you want (general idea wont work), you have to want it really strongly and you need to start working towards it, even little steps - remember when i said you have to give to receive, same with universe. it wont just drop it in your lap because you decided it would be beneficial for you.

and have in mind very important thing universe will always provide and it will give you what you deserve when you are ready for it.

so yes, it means it can take waaaay longer than you expect it, it may not be hours, days it may be years, it just means that you are not ready for it yet but that doesnt mean universe is not working on bringing it to you. all the work you put into it will definitely be worth it.

for example i fell in love in marketing in university and always wanted a job in that field. it did not get easy to me at all. i spent long five years applying for the jobs and either getting rejections or no answer. and believe me that could put me in such bad mood sometimes that i just wanted to give up on everything. add to that anxiety struggles and that makes it even harder. and as mentioned in the last year i worked on myself mentally, my anxiety has been on lower levels for a while and it does spike up now and then and it messes things up, but i’ve been happier mentally then i ever was in last 5 years and towards end of the last year more and more good things started to come my way and then i finally got that long awaited job.

i am still looking a proper way to thank universe for making it happen for me as that is also important thing for manifestation.

going to use myself as example - being a cheerleader, moving to another country, going to enrique iglesias concerts, visiting loch ness and Neuschwanstein Castle and many more were just big wishes at one point and so far they all came true and i couldnt be happier. it can be small things as well, once i tried to test it and i wanted to manifest a drink date. so i kept thinking how i will go for a drink with someone next week. and it happened, next week i went for a drink with a guy i just met, completely unexpectedly. i didnt specify anything else other than gooing for a drink at that was the only thing that happened.

once wished for more money (also nothing specific stupid me haha) and after two days i found €5 on the floor. not much but universe did provide what i wanted :D

as i’ve said, manifestation is more complicated than law attraction and requires strong mind and strong will, so not only that you get what you wish and work for - it makes you a better person as well! To end this i am going to leave couple of links you can visit and see more about them, or if you’re more adventurous just google manifestation and enjoy your journey :) https://medium.com/thrive-global/9-principles-of-conscious-manifestation-3d2df7a4a87

https://elysesantilli.com/what-is-manifestation/

https://blog.mindvalley.com/manifestation/

https://www.youtube.com/channel/UCZNFXNnKOLdA5ZD7Sn2p5aQ/videos

https://www.youtube.com/channel/UCvptCAXYmDZMOffniGRfomQ/videos

#new post #manifestation #law of attraction #universe #believe #follow #Followme #follow for follow #fun #religion #thoughts

1 note · View note

drustvokvartir · 5 years

Photo

Beyond Binaries Next Generation Queer Feminism je mednarodni projekt, ki ga soustvarjamo s skupino Queer Trans Teens iz Prage. Posvečen je vedno večjemu številu mladih, ki se identificirajo kot del spolno nebinarnega in biseksualnega spektra, in s tem povezanimi novimi pristopi k feminizmu in aktivizmu.

Ta konec tedna nas v Ljubljani čaka pester Beyind Binaries program!

📽️ Bi + trans filmski večer: See Me in Bisexual Banter 📣 Okrogla miza: bi + trans 🌸 Delavnica privoljenje v praksi 🎨 Beyond Binaries delavnica zinov + vegansko kosilo!

PETEK: Bi + trans filmski večer: See Me (CZ) in Bisexual Banter (VB) 17:00 na Društvu DIH

📽️ Pridužite se nam pri ogledu dokumentarnih filmov o biseksualni in trans skupnosti in o zgodbah in izzivih bi in trans oseb v sodobni družbi.

Okrogla miza: bi + trans 18:00 na Društvu DIH

📣 Raziskave iz tujine kažejo, da se že skoraj polovica mladih identificira kot del biseksualnega spektra, vendo več pa je govora tudi o transspolnosti in o nebinarnih identitetah. V čem sta si ti dve skupnosti podobni in kako lahko med njima vzpostavimo več spolidarnosti in sodelovanja? Kako njuni pristopi, ki sprevprašujejo spol in binarne kategorije, vplivajo na novo generacijo feminističnega aktivizma?

V debati bodo sodelovale_i Verity Ritchie, Tereza Silon in Edi A. Klobučar, vesele_i pa bomo tudi mnenj iz publike. Pogovor bo vodila Ada Černoša, potekal pa bo v angleščini.

SOBOTA: Delavnica privoljenje v praksi 11:00 na Legebitri

🌸 V LGBT+ in feministični skupnosti je veliko govora o privoljenju, ampak ne glede na to kako dobro poznamo teorijo privoljenja, je v praksi pogosto še vedno težko reči ne, izraziti svoje želje ali prosti za to, kar rabimo, pa naj gre za intimna razmerja, prijateljstvo ali aktivistične/šolske/službene projekte. Privoljenje in navigiranje naših želja sta namreč tudi všečina, ki se utrdi s prakso in na delavnici bomo pod vodstvom aktivistke Tereze Silon spoznale_i praktične in preproste strategije za navigiranje privoljenja, ki izhajajo iz metode body work in ki si prizadevajo odstraniti tančico skrivnosti iz navigiranja dotika, postavljanja mej in zavedanja lastnih teles v varnem okolju in z obilico humorja.

Beyond Binaries delavnica zinov + vegansko kosilo! 14:00 na Legebitri

🎨 V prvem delu projekta, ki je potekal v Pragi, je začel nastajati Beyond Binaries mednarodni zine*, ki bo vključeval bi in trans perspektive, ilustracije, zgodbe, nasvete in manifest novih pristopov k aktivizmu. V Ljubljani ga bomo dopolnile_i s svojimi vsebinami - na delavnici bodo na voljo materjali za kolaže, pisanje in risanje, ker navdih ne pride na prazen želodec, pa se bomo prej še podružile_i ob brezplačnem veganskem kosilu. Pridužite se nam na prijetnem ustvarjalnem popoldnevu!

* Kaj za vraga je zine? Zine je revija majhnega formata, ki ne izhaja v okviru mejnstrim založništva, ampak po principu naredi-sam_a in je prav zato priljubljena med manjšinskimi in alternativnimi krogi.

Vabljene_i!

#pridite najs bo :)

10 notes · View notes

cukoa · 3 years

Text

Humanizam

Humanizam tezi razvoju sistema, , gdje se prevazilazi uzana odanost crkvi, drzavi, partiji, klasi i rasi, gdje svaki covjek postaje kao u idealima tako i u praksi gradjanin svjetske zajednice u kojoj iskazuje svoj najveci potencijal. ( Humanisticki manifest) Ako se humanizam ovako tumaci, onda predstavlja moralnu snagu i vrijeme je na njegovoj strani. Humanizam mora da pobjedi ukoliko ljudska…

View On WordPress

0 notes

skcbeograd · 5 years

Photo

OBRAZOVNI PREOKRET UTORAK, 28. MAJ U 20.00 MALA SALA

Ciklus: Video pregledi kustoskih praksi 05, Tema: Obrazovni preokret

predavanje i razgovor sa vizuelnim primerima

Negde od kraja prošlog veka, različiti modeli proizvodnje znanja počeli su da postaju sve više prisutni u okviru savremenog kustoskog rada koji „sve više deluje kao proširena obrazovna praksa“, kako su to Pol O’Nil i Mik Vilson tvrdili u uvodu zbornika Kustoski rad i obrazovni preokret. Među „obrazovnim formatima, metodima, programima, modelima, terminima, procesima i procedurama“ koji su, po njihovom mišljenju, „postali nezaobilizni u praksama i kustoskog rada i proizvodnje savremene umetnosti, kao i u kritičkim okvirima koji ih prate”, naveli su celu listu. Ona uključuje, pored mnoštva ostalih paraakademskih programa, i Institut za visoke studije plastičkih umetnosti Danijela Birena i Pontusa Iltena, osnovan 1996; ,Platforme’ izložbe Dokumenta 11 tokom 2002; obrazovni lajtmotiv Dokumenta 12 tokom 2007; zatim, nerealizovanu eksperimentalnu umetničku školu na Manifest 6 i Beleške za umetničku školu koje su tad nastale; Odeljenje paraedukacije Slobodni univerzitet u Kopenhagenu i, pored ostalih, Školu izostavljenih studija u Beogradu. Irit Rogof, osnivačica i direktorka jednog od prvonastalih oficijelnih akademskih kustoskih programa na Goldsmitu, bila je osoba koja je ujedno i skovala naziv za taj preokret i postavila pitanje njegove buduće društvene uloge. U tekstu koji se pod nazivom ,Preokret’, pojavio u e-FLUX žurnalu, u njegovom prvom izdanju 2008, pitala se da li bi se to moglo smatrati ,strategijom čitanja’ ili interpretativnim modelom, kao što je to bilo razumevanje ,lingvističkog preokreta’ 1970-ih, ili bi se to moglo tumačiti kao „generativni trenutak u kome se u procesu javlja novi horizont, ostavljajući za sobom praksu iz koje je potekla?“

0 notes

urbanidesnicar · 4 years

Text

Neka me u bureku traže

Crnogorci pjevaju Čavoglave, a nama ne daju. Ne samo da nam brane, nego nas i kažnjavaju. Tko je ovdje lud i u kakvoj to državi živimo? Prije će Thompson održati koncert na Cetinju, nego u Pulskoj Areni. Ali za svaki problem postoji rješenje. U ovom slučaju čak dva. 1. Potaracati Arenu do temelja i sagraditi još stariju. 2. Napraviti reviziju pučanstva u Istri i sve bivše oficire JNA (sa ženama i decom), vratiti u matične države. Time bi se automatski srušila tamošnja jugo-komunistička vlast, koja od 45' ne zna za poraz. A usput bi pala i kriminalna organizacija zvana IDS. Sve se ovo može mirno i dojanstveno izvesti, uz pokoji sporadični pucanj. Zato mislim da je druga opcija puno realnija. Kad se za nju steknu uvjeti.

Tko to kaže, tko to laže da se zločin ne isplati? Trofazni su nam najbolji primjer. Kad, gdje i kako su to konkretno kažnjeni, za sva zvjerstva koja su počinili? Palo im je par NATO bombi, a u Haagu je završilo možda 10% odgovornih. Ratnu štetu nikome nisu platili, a o iskrenoj isprici i pokajanju možemo samo sanjati. Nakon svega ovoga, danas vladaju: Hrvatskom, Crnom Gorom i pola BiH. Tko su u stvari PRAVI pobjednici "nesretnih sukoba na ovim prostorima"?

"Laž je u samom biću srbina", davno reče Dobrica Ćosić. I ne samo srbina, dodao bih. Jer danas cijeli "progresivni" svijet kopira četnike. Zašto i ne bi, kad su vidjeli da mogu. Između CNN-a 2020 i RTS 1991, nema nikakve razlike. Gledaju te s ekrana i besramno lažu. A izvješća pišu, prije samog događaja. Pa tako svojim očima gledaš kako majmuni i komunjare ruše sve pred sobom, ubijaju i pale, a ispod ide tekst: "mirni prosvjedi". Tako su i četalji prikazivali srušeni Vukovar i govorili da to Ustaše "bombarduju vekovna srpska ognjišta". Što je najgore, oni stvarno vjeruju u to. Jer kod njih je mržnja jača od razuma.

Ne treba gajiti iluzije da će se ikada promijeniti. Jednostavno nemaju razloga. Jer Englez, Francuz i Rus im "odvajkada" čuvaju leđa. Žao mi je naših povijesničara i boraca za istinu, koji misle da argumentima mogu dokazati neke stvari. Nikako da shvate, da ih ovi uopće ne slušaju i da ih istina jednostavno ne zanima.

Da je četnička diplomacija miljama ispred naše, odavno je poznato. Naša u principu i ne postoji. Možda na papiru, ali u praksi je samo produžena ruka komšija. Više su za smrdiju učinile Pusićka i Burićka, nego mali gudin Dačić. Rezultat toga ne da je vidljiv, nego bode oči. Dok su srbi sa svima dobri i sjede na 3 stolice (Rusija, SAD, EU), mi smo i dalje globalističke sluge. Vazali. Miševi koje nitko uzima za ozbiljno. I zato se njima nudi sve i svašta, a nama spolni organ od ovce.

Tata Trump je pichkoustog vojvodu, natjerao da indirektno prizna Kosovo. Ali ovaj to još nije shvatio. Europski Vučko se obvezao i da će otvoriti veleposlanstvo u Jeruzalemu (po Divljakušinom: Jerusalimu). Na što su Palestinci momentalno popizdili. S razlogom. Ne bi me čudilo da neki od njih "eksplodiraju" od muke, tijekom šetnje po Kalemegdanu. Ne kažem da bi mi bilo krivo. Naprotiv. Dakle, Srbeki su prvi u Europi potamanili židove u onome ratu, a sad prvi otvaraju "ambasadu". Njima je sve oprošteno, a mi se i dalje pravdamo i ispričavamo...

A sve je počelo jednog hladnog zimskog dana, 3.1. 2000. Kad su kmeri izvršili tihi državni udar. Poslije toga, ništa više nije isto. Nakon 20-ak godina izdaje i obratne lustracije (ONI su lustrirali NAS), doveden je Briselski poganac sa samo jednim zadatkom. Da na pladnju isporuči ovu jadnu zemlju i njen narod, svojim gospodarima. I ne, nemojmo se zavaravati. Izbori tu ništa ne mogu promijeniti. Da glasujemo svaki mjesec (12 puta godišnje), svaki put bi HDZ pobijedio. U to sam apsolutno siguran. Ako slučajno griješim, neka me sutra u bureku traže.

Nisam se satro' od proučavanja povijesti, ali znam da je situacija pred 2. svj. rat bila slična današnjoj. I globalno i regionalno. Srbi (tko će drugi) su imali megalomanske apetite i mi smo im bili prvi na udaru. Dok se nije pojavio Ustaški pokret. A onda opančari "ućutaše". I ni glasa ne pustiše. Zašto ovo pišem? Da konačno shvatimo da Ustaše nisu bile nikakvi zlikovci, nego Hrvatski Domoljubi i borci za slobodu. Nažalost, unatoč svoj medijskoj propagandi iz susjedne vukojebine, pravih Ustaša više nema.

Postoji mali krug Hrvatskih intelektualaca u poznim godinama, koji svojim svjedočenjima ne daju da NDH padne u zaborav. I na tome im skidam kapu. Ali što ćemo kad njih više ne bude? Zaboraviti sve, i ponovo učiti istoriju a ne povijest? Danas skoro nigdje u svijetu nije popularno biti: Domoljub, Patriot, Suverenist ili Nacionalist. Ali sva su ti vrata otvorena ako veličaš komunizam. Najkrvaviji sustav u povijesti, koji je stotine miliona ljudi koštao života.

Zašto je to tako? Jer utopijska Marksistička ideja, nikada nije nestala. Plamen toga zla nije bio ugašen, nego je uvijek tinjao. Za razliku od fašizma i nacizma, koje ne smijemo ni spomenuti. Primjera je puno i samo ću spomenuti jedan. Bombardiranje Dresdena koncem rata i hladnokrvno ubojstvo više od 300 tisuća ljudi, mahom civila. Od strane "saveznika" i to potpuno nepotrebno. O tome se šuti i ne snimaju se filmovi. Trebalo je kazniti Nijemce jer su se suprostavili neprijatelju, koji i danas prijeti. Cionistima (između ostalih). Od tada pa do dana današnjeg, Njemačka je talac velikih igrača. Ucijenjena zemlja, koja NE SMIJE biti samostalna. A tko je kaznio ili osudio: Staljina, Mao-a, Pol Pota, Bravara......? Nitko. Niti će.

Potpuno je jasno zašto je to tako. Komunizam je idealan sustav za teror manjine nad većinom. Amerika nam je najbolji primjer. Ako tamo "antife" prijevarom uspiju osvojiti vlast, ostaje samo jedno ispravno rješenje. Novi građanski rat. Uopće ne pretjerujem. Jer bolje je umrijeti na nogama, nego živjeti na koljenima. Kao Kineski i mnogi drugi potlačeni narodi. A ni mi nismo daleko odmakli...

Danas na površinu izlaze sve manjkavosti zapadne demokracije. Dok smo u totalitarnim sustavima imali jednu partiju i jednog diktatora, danas imamo prividnu slobodu sa puno stranaka i malih diktatora. Primjer? Trump ne može smiriti nerede, dok ne dobije službeni zahtjev od guvernera koji su redom DEMONkrati. Jer nereda nije bilo niti u jednoj državi gdje vladaju republikanci.

Nakon dužeg vremena, oglasio se i papa Franja. Pa kaže: "Vrijeme je da što prije popravimo štetu nanesenu Zemlji (čitaj: globalno zagrijavanje). Nemamo više vremena i na to nas podsjećaju naši mladi (čitaj: Greta). Zanimljivo je da potpuno istu priču slušamo i od čelnika Novog svjetskog poretka. Znači li to da ćemo se ubuduće klanjati solarnim panelima, umjesto Amazonskim poganskim simbolima? Krajnje je vrijeme da i KP Vatikana, konačno izda svoj Manifest.

Primjetio sam a i rekoše mi tako, da nije poželjno pisati o nepravilnostima glede naše Crkve. Navodno je to tabu tema? Je li tako? E upravo su mi takve najdraže. Čim budem imao volje probat ću napisati malo opširniji tekst o crvenom papi, pederskom lobiju na čelu s kardinalom Mccarrick-om i Mafiji iz Saint Gallena. Ovakve stvari nisu ugodne za čitati, ali istina se mora znati. Jer 8. Božja zapovijed kaže: "Ne reci lažna svjedočanstva". I toga se treba držati pod svaku cijenu.

Nakon pederske Cockte, pojavila se i homoseksualna Pipi. Normalno da bojkotiram, ali ovo više nema smisla. Na kraju će mi ostat samo domaći kruv i voda. I to iz čatrnje. A ruke ću prat pepelom i brijat se nožem ko' Clint Eastwood. Jer i Gillette odavno izbjegavam iz sličnog razloga. Sve je otišlo u 3 PM i iskreno zavidim onima koji ništa ne znaju, niti hoće da znaju.

Kristalno je jasno, da je "stožer" samo produžena ruka globalista. I da ih se živo jebe za naše zdravlje. Toliko idiotskih i nelogičnih informacija, nisam čuo još od titinih vremena. Ova smiješna skupina je stvorena isključivo sa jednim ciljem. Da trpi i amortizira udarce. A u principu su totalno nebitni. Poput sitnih dilera drogom. Glavni problem su Pablo Escobar i njegov kartel, a ne neki balavac sa 10 dkg trave. Jer riba se čisti od glave. Tako kažu. Konačno sve više ljudi počinje misliti svojom glavom. U Subotu su diljem svijeta održani prosvjedi protiv lažne PLANdemije. Za divno čudo, i mi smo sudjelovali. U Zagrebu je nekoliko tisuća ljudi čekalo tramvaj i jasno dalo do znanja, da nismo svi debili. Činjenica da su svi lijevi portali i stranke bili protiv, znači da je prosvjed potpuno uspio. Svaka čast. Još uvijek ne postoji kritična masa za veće promjene, ali ništa se ne mijenja preko noći. Nadam se da će nakon 3.11., stvari polako doći na svoje mjesto.

Od jeseni nam pripremaju nove mjere. Osim maske, morat ćemo nositi i crni povez preko očiju. Da ne vidimo što se stvarno događa. Gđa Alemka kaže, da ćemo prave posljedice corone moći vidjeti tek za 5 godina. Bojim se da ćemo posljedice stožera osjećati slijedećih 20. Tko preživi, pričat će.

Rekla je i da upale pluća postaju sve ozbiljnije. Čuj to? Još nisam vidio "neozbiljnu upalu pluća". Uvijek spremnu za šalu i pošalicu. Ali ako eksperti i uglednici tako tvrde, tko sam ja da sumnjam? Jedan od takvih je i nova zvijezda "EKIPE ZA SIJANJE STRAHA". Izvjesni Branko Kolarić. Čovjek je odmah shvatio u kojem zecu leži grm. "U Hrvatskoj su problem ljudi, koji ne vjeruju u koronu" - kaže ugledni Soroševac. Pravilno druže. U Hrvatskoj NORMALNI ljudi vjeruju samo u Boga. A coroni se klanjanju "teoretičari zavjere". Što ćemo sad momčino? Ovako ih treba konstantno podjebavat i tući njihovim oružjem. Još da imamo svoj TV kanal, gdje bi nam kraj bio? Ne bi stali do Zemuna...

KULTURA: Bijaše neka izložba u Zagrebu i jedna tuka dođe u grudnjaku. Borna Kotromanić se zvaše. Taj znameniti događaj je dva dana bio udarna vijest, na svim progresivnim portalima. Moraš znati što "slavni" (celebrities) rade, inače nećeš moći zaspati. Pogledam sliku, kad tamo neko jadno, žgoljavo čeljade osušeno ko' bakalar. Više liči na škarambeža, nego na žensko. Ajde mislim ako već nije lijepa, biće je po nečemu poznata? K*rca graha. Zna pofrigat jaja i to je to. Prosječna težina mozga ovih samozvanih "influencera" je 1 (insta)GRAM. A njihovih pratitelja puno manja. Samo zamisli život, u kome ti je Ella Dvornik idol? Misovo...

SPORT: Nakon utakmice u Portugalu, više mi nije žao što je EP odgođeno za slijedeću godinu. Nemam pravo nikoga kritizirati, jer svi ovi momci na čelu s Dalićem imaju veliki, veliki kredit. Uspjeli su razveseliti i učiniti naciju ponosnom. A to se ne zaboravlja tako lako. Prognoza za Utorak protiv Francuza? Ako nitko ne pobijedi bit će neriješeno.

VRIJEME: U krajevima gdje ne bude padala kiša, ostat će suho.

"Bolje piva u ruci, nego golub na grani"- onomad reče Mahatma Ghandi.

Nažalost, nitko ga nije jebavo' ni 2%. A da su ga shvatili ozbiljno, možda bi danas sve bilo drugačije?

"ZA DOMOVINU SPREMNI"

0 notes

finnajorkjen · 5 years

Text

kontroller

en tekst om å gi slipp

og om å holde igjen

Finn Adrian Jorkjen

MA Graduation Essay Oslo National Academy of the Arts 2020

Innledning

Jeg begynte å lese boken Handbook in Motion - An Account of an Ongoing Personal Discourse and It’s Manifestations in Dance av Simone Forti. Jeg leste den aldri ferdig, men likte ideen om å samle små feltnotater og gjenfortellinger av kroppslige opplevelser i et journalformat. Jeg vil gjøre et forsøk på å belyse bakgrunnnen for min kunstneriske praksis, ved å dele konkrete minner og tanker rundt sentrale hendelser. Min kunstneriske utforskning handler om å iscenesette kropper i situasjoner. Teksten er et forsøk på å organisere tankene mine rundt fremførelse, planlegging og min kunstneriske prosess.

Fallet

Bas Jan Ader faller.

Peter Land faller.

Marina Abramovic hoppet opp og ned til hun falt.

Mesteparten av America's Funniest Home Videos.

“Men dette handler om døden, gjør det ikke?” Øynene til veilederen min på Einar Granum Kunstfagskole gransket meg. Jeg lagde en video med sekvenser der jeg faller på ned en seng, faller ned på et linoleumsgulv og lar kroppen kollapse mens jeg sitter på en stol. Jeg hadde på meg et pannebånd og husker jeg kalkulerte hvor lenge man kunne se på en livløs kropp ligge på et gulv, før det ble for lenge. Jeg hadde for tiden en greie for aerobic videoer fra 80-tallet. Det er noe gledelig med å følge instruksjoner planlagt av et annet menneske. Det å følge bestemte bevegelser i takt, mens man smiler og svetter om hverandre. Idéen om å gjøre kroppen bedre, gjennom smerte og glede. På den tiden hadde jeg en holdning om at performance og videokunst burde se ut som Bruce Nauman mens han går keitete rundt en firkant. Når jeg tenker på kunstnerene som alt er nevnt i denne teksten husker jeg på følsen i kroppen når man opplever arbeidene deres for første gang. Destilleringen av en enkel handling, som vekker til live ulike kroppslige reaksjoner. Tanken om at kunstnerens kropp er like mye verktøy som materiale, og de grensene man kan utforske etter kunstnerens egen visjon.

Jeg tror det finnes samfunnsmessige forventninger om at man ikke skal falle. Mennesket skal holde seg oppreist store deler av dagen og være en produktiv del av samfunnet. Kroppen bør ikke svikte. Føttene bør aldri miste fotfeste. Så fort man bryter denne avtalen, oppstår det en overskridelse. Mennesket som ligger horisontalt er enten i søvn, død eller på vei. Snubler man en gang er det morsomt, mens hvis man faller hundre ganger etter hverandre blir det vondt og til et punkt uutholdelig. Jeg er ofte redd for å feile i flere aspekter av livet mitt. Men det er i kunsten jeg opplever et frirom, der man kan dyrke “forsøket”. Og for meg er det noe utrolig vakkert med dette.

Kroppen

Jeg var på en workshop ledet av Carol Duillard, der hun ba allle fortelle en historie relatert til temaet “body-mind”. Hjernen min jobbet hurtig. En middelaldrende mann fortalte at han satt på et fly over Atlanterhavet og at de holdt på å styrte. Han disassosierte til et vakkert naturlandskap med sol og smaragd-grønt gress, de overlevde. En yngre fyr med bartbert hode fortalte om da han løp fra politiet på grunn av tagging, og opplevde at han på mirakuløst vis klatret gjerder og et alt for stort hopp ble dempet av en klynge med søppelposer.

Da det ble min tur begynte jeg å fortelle om en gang jeg skulle gjøre performance i Trondheim. Jeg hadde skrevet et enkelt manus som besto av at jeg skulle blit dratt inn i rommet etter armene for så å reise meg og si følgende “Jeg hadde en drøm om en bjørn i en skog. Men så ble det hele litt personlig-” og deretter improvisere meg gjennom resten. På den tiden var jeg ganske uerfaren, og ville kjenne folks blikk på kroppen. “1 mississippi, 2 mississippi, 3 mississippi” mens jeg følte ubehaget krype oppover ryggen. Luften i rommet ble tung av forventning og betraktere ble usikre.

I helsepsykologi-faget ved NTNU lærte jeg at stress kan manifestere seg i en flight, fight eller freeze respons. Det som skjedde var litt uklart i etterkant. Jeg stod helt stille i noe som føltes som en evighet (men trolig kun 2 minutter). Kroppen begynte å skjelve før adrenalinet i kroppen tok overhånd. Jeg begynte å danse frenetisk, jeg snakket og sang høyt. Det hele var høyst ukontrollert og jeg husker få detaljer. Det var som om kroppen prøvde å innfri en uskreven kontrakt mellom utdøver og betrakter. Denne performancen skulle bli til et show. Jeg endte opp med å løpe ut av gallerirommet og stod på en søppelkonteiner mens jeg skrek ulike utsagn av full hals. Kontrollen hadde jeg mistet for lenge siden. Rett over gata satt en dansk mann og drakk øl og begynte å rope tilbake til meg. Det var en utveksling, som to brøleaper som forsøkte å etablere dominans, forran et stille kunstpublikum. Etter at jeg bukket og applausen forsvant, følte jeg større smerter over hele buken. Spenningen og anstrengelsen hadde gjort skade på kroppen min. Det var flere som ga oppriktige positive tilbakemeldinger, men alle som snakket til meg hadde et rart tusen-meter-blikk. Jeg satt igjen med følelsen av skam og nederlag. “Jeg har lyst til å slutte med performance” sa jeg til meg selv en uke senere. Jeg delte studio med en svenske som ba meg ta meg sammen, og hun hadde rett. Etter den performancen fikk jeg et innblikk i hvordan man kan gi seg hen til en situasjon, samt behovet for å finne metoder for å ivareta seg selv på.

Travel Piece

Make a key.

Find a lock that fits.

If you find it, burn the house

that is attached to it.

1964 spring

Yoko Ono

Manus

Jeg skriver ofte tekster, men leser sjeldent bøker. Jeg skriver ofte korte og komprimerte tekster, men er usikker på korrekt rettskriving. Når jeg vil forstå en tekst, må jeg lese den høyt med min egen stemme, for at den skal kunne resonnere i kroppen min. Interessen min for tekst ligger ikke i det som er faktabasert, men i det subjektive og poetiske. Mesteparten av skriveerfaringen min kommer fra å sitte timesvis i chatterom og MMORPG-er, som fungerte som en evig øvelse i å rekonstruere ens egen identitet. De gangene jeg skriver notater for meg selv, føles det ofte som en nødvendighet. Det er ofte observasjoner, sitater eller metaforer som får meg til å stoppe opp, både på godt og vondt.

Når jeg skriver tekster for arbeidene mine, prøver jeg å oppnå en “flow state”. Gjennom ulike øvelser eller stress og søvnmangel, oppnår jeg tilstander der det er lettere å skrive usensurert og ærlig. Freuds ide om underbevisstheten kan være en utdatert måte å fremstille den menneskelige psyke, men jeg finner det praktisk å tenke at det er der jeg ofte henter råmaterialet mitt fra. Det er i det spontane, assosiative og irrasjonelle jeg finner materie og tematikk som kan være en pekepinn på hva som er viktig for meg. Meste parten av arbeidet ligger i å redigere og lappe sammen lapskauser med tekst.

En av metodene mine for å produsere kunst, er å skrive manus. De inneholder beskrivelser om hvordan noe starter, avslutter og alt som skjer i midten. Manusene mine inneholder instruksjoner og beskrivelser av bevegelser. Noen ganger kan de fungere mer som regler i et spill. Jeg tenker på denne prosessen som om jeg komponerer musikk, bare at det nødvendigvis ikke handler om lyd. For meg er dette en øvelse i å ta valg.

Det hadde vært lett å påstå at jeg programmerer remser med instruksjoner kun på grunnnlag av Fluxuskunstnere på 70-tallet, men det hadde vært en løgn. Sannheten er at jeg brukte 11 år på å spille i skolekorps, og det har påvirket måten jeg føler musikk på kroppen, og hvordan jeg strukturerer tanker. Noe av det første man lærer er å telle til fire mens man følger tidslinjer på noteark til tidens ende. Jeg vil påstå at man føler tid annerledes når man håndterer musikk. Og etter at man har spilt diverse temasanger fra utallige filmer med musikk av John Williams, begynner man å forstå en indre logikk om repitisjon og emosjonelle vendinger som oppstår i kroppen.

Performance

“For meg er performance en utveksling av energi, mellom kropper… -i et rom.” Opptakskomiteen for masterprogrammet i performance bøyer hodet mot kopiarkene sine, mens de noterer hurtig. På togturen hjem, tenkte jeg på hvordan stemmen min blir lysere og mer artikulert for å virke serviceminded, når jeg snakker i kundeservice situasjoner. Dette fungerer best med eldre damer og dårligst med tenåringer. Jeg tenkte også på den berusende følelsen når man er midt i en performance, og virkelig kan føle på kontakten med publikum. Og den rare ubalansen som oppstår i kroppen rett etter en krevende performance.

Jeg husker at jeg så Marina Abramović holde et foredrag på Folketeateret. Hun holdt et kræsjkurs i performance og snakket om fenomenet “body drama”. Som en illustrasjon viste hun et video opptak av en operasanger som nettopp hadde sunget ferdig en arie. Så fort publikum begynte å applaudere, virket som om hele kroppen hennes var som en ballong som mistet luften sin. Fra en skikkelse større enn livet selv til en ydmyk krøket utøver. Abramović mente at grunnen til at så mange rockestjerner ruset seg var fordi “vesten” ikke hadde gode teknikker for å håndtere denne formen for uttapping av energi. Hun hadde en utviklet en “metode”, men den var ikke viktig nok til å huske.

Jeg gjør performance fordi jeg ikke vet. Hver eneste performance er et nytt forsøk. Og den dagen jeg slutter å være nysgjerrig, forsvinner poenget med utforskningen. Uansett hvor detaljert manus jeg kan finne på å skrive, vil det alltid være elementer man ikke kan styre. Og det er i møte med det uforutsette eller levende, jeg føler at man oppleve noe ekte. Bruce Lee sa en gang noe om å tilpasse seg situasjoner, som å være formløs som vann.

Jeg stod med mobiltelefonen i hånden. På det tidspunktet hadde jeg kjærlighetssorg og hadde registrert meg på alle mulige dating tjenester og apper. Jeg var fiksert på profilteksten som et dokument for menneskelige behov og drifter. Et atferdsmønster jeg har når jeg prøver å lære mer om noe, er å sanke inn større mengder av den tingen. Jeg hadde samlet så mange profiltekster jeg orket og klippet dem sammen til en sammenhengende tekst. I det jeg leser høyt tekstene går jeg sakte i sirkel. Meste parten av teksten bestod av klisjeer om å like musikk, se på serier og å henge med venner. Det føltes vittig og gjenkjennelig. Men etter en stund kom jeg til et segment med:

I tend to be an introvert when I first meet someone, and it can be difficult for me to show trust. It's not that I don't like people, very much to the contrary, I've just had many unpleasant experiences and I'm simply not as forthcoming as I have been in the past. I understand that it may come off as having 'baggage' or not being able get over something, I don't really see it that way. I listen more than I talk, and I like to take care of people. But I'm also pretty good at speaking up when I need someone to take care of me…

Før jeg hadde kommet halveis inn i den delen, begynte jeg å skjelve, stemmen sprakk og tårekanalene mine fylte seg opp. Jeg stod stille og følte på sårbarheten for første gang i den teksten. Jeg hadde sett for meg at jeg raste gjennom teksten som en kjølig ironiker, men ble tatt på sengen av fremmed persons profiltekst. Min praksis tvinger meg til å grave i materiale som føles litt for “close to home”.

Den beste måten å bli bedre på performance er å gjøre performance. Men når jeg ikke gjør performance, liker jeg å gjøre øvelser. Det er som om jeg forbereder meg til en fremtidig hypotetisk situasjon. Jeg kartlegger svakheter jeg føler at jeg har, og konstruerer øvelser deretter. Og det er ofte kroppen og stemmen jeg setter et fokus på. En lytte øvelse jeg har, er å skru på NRK P2 og gjøre en lyrisk dans til stemmen som snakker, helt til jeg føler at jeg forstår talemønsteret og bevegelsene føles tilnærmet naturlig. Jeg har en lese øvelse som består av å skru på en vilkårlig video på Youtube under søket “instrumental hip hop beat” og lese høyt fra en tilfeldig bok fra nærmeste hyllle. I beste tilfelle tvinger det meg til å lese på nye måter.

Jeg studerer ofte stand up komikere og poeter som fremføre sitt eget materiale. Det ligger noe potent i å lytte til en stemme og det jeg setter pris på er leken med språk, oppbygging av spenning og forventninger som oppløses. Jeg mistenker at en grunn til at det er så mye tekst i praksisen min, er oppdagelsen om at man kan fremkalle en hel verden ved hjelp av noen settninger og refferanser.

Øyet

I mine øyne er video den høyeste kunstformen for kontroll eller manipulasjon. Alt betrakteren ser og hører har man på forhånd bevisst valgt og redigert inn. Årsaken til at jeg bruker ordet manipulasjon er ideene til Sergej Eisenstein og russisk montasjefilm. I grunnen har jeg ikke dypere kunnskap om Eisenstein enn det man får tildelt på medie-og informasjonskunnskap valgfag på videregående skole, men det oppleves i praksis hver gang man velger å se på en reklamefilm eller en tilfeldig video på Youtube. Jeg hadde en samtale med en venn som ønsket at han kunne spole tiden tilbake for å endre valg han hadde tatt i livet. Det er en tanke man lett kan sympatisere med, men på mange måter er det slik man klipper sammen en video. Man observerer sekvenser om og om igjen, og gjør endringer til ønsket resultat er oppnådd. Som i filmen Groundhog Day (1993).

Sammarbeidet

Jeg føler at det nærmeste jeg kommer til en ferie fra min egen praksis er å sammarbeide med andre. Det som oppstår er en slags sammensmeltning av identiteter. Jeg får tilgang på deler av meg selv, som jeg ellers ikke kan bruke i solo praksisen min. På mange måter opplever jeg at et godt sammarbeidsprosjekt krever mange av de samme variablene som et velykket romantisk forhold. Det er et behov for en gjensidig tillitt, et felles språk eller referansegrunnlag og en kreativ kjemi. Når jeg er i sammarbeidsprosjektet “Koppen & Jorkjen” har vi omtalt konstellasjonen som å ta på seg et dragqueen-persona. Det er en tilstand der vi kan undersøke det skeive, maksimalistiske gjennom en lupe av camp sensibilitet.

Avsluttninger

Personen fremfor deg avbryter brått eller gradvis handlingsmønsteret sitt, trekker inn pusten og gjør et lite nikk. Det er som om fokuset i øynene kommer tilbake. Lyset endrer seg. Musikken er langt forbi punktet med stillhet. Likevel er luften tung. Som betrakter hever du hendene dine sakte opp for å finne et kollektivt tidspunkt der du, sammen med de andre med-betrakterene skal presse hendene sammen hurtig. Om man er i et nordisk land kan dette skje i takt. Man opphever felleskapet som alle i rommet har tatt en del i.

0 notes