christianhaugen-blog

[christianhaugen-blog]

Winter 2011/2012, a set on Flickr.

[christianhaugen-blog]

Nettet tilbyr alle en plass i solen. Eller skyggen. Alle kan skape sitt eget rom, hamre en påle i bakken, og si: “Her skal jeg være.” I utgangspunktet er denne demokratiseringen en positiv greie, men ingen regel uten unntak. Dessverre.

Det eneste kravet for å slippe til er at man har tilgang til...

[christianhaugen-blog]

Ada's feet on Flickr.

[christianhaugen-blog]

Ada just out of a bath on Flickr.

Måtte dele dette bildet av datteren min da det er en del av Sommer 2011 settet på flickr. Da dette primært er en teknologiblogg så lover jeg at jeg ikke følger opp med kostholdstips eller generelle rosablogginnlegg.. uansett, hils på Ada!

[christianhaugen-blog]

Har lekt meg litt med Adobe After Effects og Adobe Premiere samt de gigabytene med råvideo jeg har fra Kilimanjaroturen jeg og fire andre kamerater gjorde i 2008. Føler at jeg endelig er kommet igang med redigeringen selv om det går i snegletempo.. Her er uansett introduksjonen til den lenge planlagte og svæææært forsinkede Kilimanjarofilmen min. Tar gjerne imot kritikk da jeg fort fant ut at den det ikke var den tekniske, men den kreative som var det vanskeligste elementet i redigeringen. Bare å vente på resten som kommer i løpet av dette millenniet!

[christianhaugen-blog]

Jeg reiste selv i 175 dager, dokumentert på www.175days.no, men dette er bare så utrolig laget at jeg nå må vurdere om jeg noensinne skal legge ut noe av det har har filmet :)

[christianhaugen-blog]

Energieffektivisering er tydeligvis ikke spesielt viktig i USA. Til tider så er det vanskelig å bestemme seg for hvem av Onion News og Fox News som er morsomst....

[christianhaugen-blog]

Bokanbefaling: Collapse: How Societies Choose to Fail or Survive

Ble nettopp ferdig med boken Collapse: How Societies Choose to Fail or Survive av Jared Diamond. Boken tar for seg hvordan samfunn som Påskeøya, Grønnland og Mayaindianerene gikk under, og sammenlikner det med dagens globaliserte samfunn. Boka er lett forståelig og gir et veldig godt innblikk i ressursfordelingen i samfunn har gått under samt eksempler på land hvor den samme spiralen er i gang per i dag. Boken er til tider dyster lesing når man i store faktadoser blir klar over hvor godt mennesket er til å ødelegge for seg selv. Visse lyspunkt legger dog Jared Diamond opp til, selv om han selv innrømmer at han hadde både gode og dårlige dager med tanke på optimisme rundt ressursforbruket i verden når han skrev boken. Det er ikke bare land og kulturer som er på vei mot kollaps som Jared tar for seg, men også gode eksempler på land og mindre samfunn som har gjort de riktige valgene for å bevare en bærekraftig ressursutnyttelse. Anbefaler uansett boken til alle som er nyskjerrige på hva som makes or breaks en sivilisasjon og hva vi kan gjøre for at det samme ikke skal skje med oss. Neste bok av Jared Diamond på leselisten min er nå Guns, Germs and Steel: A short history of everybody for the last 13,000 years , men først er det sommerferielesing med Sci-Fi!

[christianhaugen-blog]

Første erfaringer med sanntidsmåling av strøm - Current Cost

Lokket av et bedre brukergrensesnitt valgte jeg for et år siden å bestille meg en AlertMe strømmåler. Denne gikk i stykker og AlertMe har ikke noe support utenfor England. Jeg endte derfor opp med å kjøpe en Current Cost måler som en venn av meg allerede hadde benyttet en periode med stort hell.

En strømmåler er noe som kontinuerlig måler strømforbruket til leiligheten eller eneboligen din, og lagrer statistikk på dette enten lokalt eller i skyen. Forskning viser at ved å synliggjøre forbruket i sanntid, eller tilnærmet sanntid, er det mulig å redusere forbruk fra mellom 5-15% ifølge en metastudie gjort av Nancy Darby. Dette forutsetter en visualisering av forbruket ved for eksempel bruk av en IHD (In House Display).  

Nok teori, har lagt ved noen bilder under som illustrerer hvordan Current Cost måleren ser ut og fungerer.

'

Klipsen som du ser på det siste bildet legges da rundt en av kablene som går inn i måleren i sikringsskapet og vil dermed måle totalt brukt strøm i leiligheten til enhver tid. Den svarte boksen til venstre kommuniserer trådløst med Current Cost displayet og viser da forbruket med et par sekunders lag. Jeg kjøpte i tillegg en bridge som man kan koble i displayet og i ruteren slik at målingene som blir gjort også blir sendt ut på nettet. Da Google Powermeter nå er lagt ned så kan man se forbruket sitt på my.currentcost.com eller på tjenester tilsvarende Google Powermeter som enio.co.uk eller myenergy.no. Myenergy har enda ikke støtte for CurrentCost APIet, men har lovet at dette skal komme på plass etterhvert.

Både CurrentCost og Enio har sine respektive dashboard med grafiske fremstillinger av forbruk.

Som man ser her er forbruket lavt om natten, med fluktuerende kurver når kjøleskapaggregatet skrur seg av og på, og desto høyere om morgenen.

Enio sin graf gir også muligheten til å sammenligne med andre som også bruker CurrentCost eller liknende strømmålere. Her sammenligner jeg med leiligheten til min søster hvor vi bruker ca like mye strøm i løpet av en dag.

Av negative elementer som jeg har oppdaget så langt er at det ikke finnes noe apps til hverken Android eller iPhone, noe som gjør det vanskeligere å sjekke forbruket når man ikke er ved en pc. Jeg savner også bedre historikk og søkemuligheter i begge bibliotekene samt at det virker ikke som CurrentCost-enheten kommer med noe form for feilkorrigering hvis den har vært nede grunnet mangel på internettilkobling eller liknende. Da vil man bare få et blankt område i grafen som eventuelt kan fikses på ved å manuelt laste opp data, ikke bra. Jeg skulle også gjerne ha hatt muligheten til å sammenligne forbruk med mer enn en person samtidig samt å kunne sammenlikne forbruk for en måned med ens eget forbruk fra samme måneden året før. Dataene er der allerede så spørsmålet er hvordan informasjonstilbyderene velger å vise de frem.

Det å ha en slik enhet i huset har likevel gjort det til litt sport å slå andre sitt forbruk samt å holde sitt eget forbruk så lavt som mulig. Det har direkte ført til at jeg har utført en rekke enkle tiltak for å redusere bunnlinja på forbruket.  Det jeg nå venter på er en integrasjonsmulighet mellom dette og smarthuskontrollere som gjør at alt i huset kan skrus av med et enkelt tastetrykk på telefonen. Dette er mulig og jeg kommer nærmere tilbake til dette når jeg har fått implementert neste steg i smarthusprosjektet mitt.

[christianhaugen-blog]

Geniale fotogadgets på Kickstarter

Det er ikke lenge siden jeg kom over Kickstarter, en side som gjør det lett å legge ut egne ideer og prosjekter for å så få de finansiert gjennom andre folks sin interesse i ditt produkt. Dette åpner for at produkter slipper den lange prosessen med finansiering på egen hånd og gjør det mulig for kreative mennesker å kjapt få nok penger til å finansiere et prosjekt.

Jeg fant fort to geniale fotoprodukter som jeg har kjøpt en andel i. Dette innebærer at jeg får et ferdig produkt når de første prototypene er ferdig. De to prosjektene jeg valgte å støtte er:

Capture Camera Clip System

Trigger Trap: The Universal Camera Trigger

[christianhaugen-blog]

dbox:

I recently did a google search to see if anyone had “converted” instagram filters to photoshop actions. After not finding any results, I decided to see if I could do it myself. I didn’t get a 100% exact match, but it’s pretty close.

Im starting with “Nashville” then will add more soon. Let me...

[christianhaugen-blog]

Svar på tiltale - Elbiler og resirkulering uten miljøeffekt

Etter å ha lest Astrid Melands artikkel i Dagbladet, Elbiler og resirkulering uten miljøeffekt, tenkte jeg at det var greit å gi et motsvar basert på kildehenvisninger og research. Dette er da et forsøk på å gi et saklig resonnement for å bidra i et av mange milljøsakkommentarfelt som preges av en meningsutveksling skremmende lik skyttergravskrigen under første verdenskrig. Budskapet er at det i klimadebatten ofte ytres meninger og påstander uten at det blir referert til kilder. Dette gjør jobben med å vurdere påstandene vanskelig, og debattene koker ofte ned til ord mot ord.

Essensen i Astrid Meland sin artikkel er at forbrukerpåvirkningen rundt miljøsaken er uvesentlig. Hun lister opp en rekke punkter som anses for å være tiltak som privatpersoner kan utføre for å bidra til at samfunnet blir mer bærekraftig og argumenterer for at disse tiltakene ikke er verdt å utføre eller i verste fall motvirker sin hensikt. Under følger en liste over de tiltakene som Meland ser som ubrukelige:

1. El-biler 2. Resirkulering 3. Høyhastighetstog 4. Vindmøller 5. Biodrivstoff 6. CO2-Rensing

Det er lett for en teknologioptimistisk miljøverner å se på argumentene som totalt ubrukelige etter at jeg må innrømme å være rimelig overbevist om hva grønn teknologi kan utrette og mulighetene de har. Det er likevel ikke lett utifra artikkelens ståsted å se om Meland ser alternative løsninger da hun ikke lister opp noe annet alternativ enn å fortsette status quo.

Grønnvasking av produkter og tjenester virkelig er et problem ønsker jeg dermed å se nøyere på Meland sitt resonnement, da faktum er om hun har rett hjelper det ikke miljøet å stå på barrikadene å proklamere vår felles miljøbevissthet basert på tiltak som ikke har målbar effekt. Et overveiende vitenskaplig bevis basert på et stort antall studier med målbare resultater er i mine øyne den eneste måten å klart bevise noe. Det er med samme resonnement jeg stiller meg bak IPCC sine rapporter da disse er basert på store antall forskningsarbeider gjort av et stort antall forskere. Jeg skal dermed forsøke å ta for meg Meland sine punkter ett og ett: 1. El-biler: Meland kommer med følgende utsagn "En ny, konvensjonell bil slipper ut to tredeler av CO2-partiklene en elbil slipper ut når elbilen går på strøm produsert av olje, kull eller gass som to tredeler av verdens energi kommer fra." Meland viser ikke til hvilke kjøretøy hun sammenlikner med så jeg tar meg friheten å se på fjorårets og mest sannsynlig årets mest solgte bil, Volkswagen Passat. Den har i den minste motorstørrelsen et CO2 utslipp per km på 142 for bensin og 116 for diesel [Volkswagen]. Som moteksempler bruker jeg Opel Ampera som hybrid og den helelektriske bilen Mitsubishi i-MiEV. Opel Ampera har et utslipp på 40 g CO2 per km [Opel]. Dette er ifølge Opel etter at elbatteriet har gjort at bilen allerede har kjørt 40-80km på ren batterikraft. Når vi kommer til den rene elbilen i-MiEV er det spørsmålet blir vanskelig. I-MiEV har en testet rekkevidde på 121 km under amerikanske forhold [Wikipedia]. Ser man på en metastudie gjort av 103 livsløpsanalyser utført av Benjamin K. Sovacool ser man at vindkraft offshore har et utslipp på 9 g CO2/kWh mens vind på land, vannkraft og sol har henholdsvis utslipp på 10, 13 og 32 g CO2/kWh. Naturgass, olje og kull har henholdsvis utslipp på 443, 778 og 960 g CO2/kWh (med scrubbing). Regner man disse tallene om med I-MiEV som eksempel får man følgende: 13 kWh batteri med 120 km rekkevidde gir 0,108 kWh/km som gir følgende resultater for vind på land, vannkraft, sol, naturgass, olje og kull: (1,08), (1,4), (3,46), (47,84,) (84) og (103,68) g/km CO2. Det er altså ekstremt viktig å se på energibæreren. I en presentasjon skrevet for Regjeringen peker Norconsult på energimiksen i de ulike landene i Europa [Norconsult for Regjeringen]. Her sammenliknes Norge, Norden og Europas energimiks som henholdsvis ligger på 50, 210 og 560 g/kWh. Her ser man ikke bare at den norske energimiksen består av relativ ren energi, men også at det bare er ren gasskraft som kan konkurrere med den vanlige europeiske miksen av kraft. Så spørsmålet blir da hvor Meland har fått dataene sine fra som tilsier at en konvensjonell bil slipper ut to tredjedeler av utslippet til en elbil?

Melands påstand nevnt overfor kan ikke stemme da det er en veldig stor forskjell i utslipp mellom olje, kull og gass. Undersøkelsen hun så refererer til "Electric vehicle and plug-in hybrid energy efficiency and life cycle emissions" tar for seg en livsløpsanalyse av fire forskjellige biltyper, diesel, bensin, hybrid og fullelektrisk. Rapporten tar for seg flere ulike scenarioer for hybrid- og elbilene med tanke på hvilken type strøm de får kraften sin fra. Meland har her plukket ut et tilfelle, nemlig en fullelektrisk bil som blir ladet med kraft fra en eldre type kullkraftverk og sammenlikner den med en dieselbil. Hun nevner heller ikke at rapporten påpeker at ved bruk av fornybar energi er CO2-utslippet til elbilen redusert til 30% av utslippet til den samme dieselbilen.

Meland fortsetter videre med en vurdering om at vannkraftenergien som elbilene bruker kunne vært eksportert til Europa og erstattet kull- og gasskraft der. Det er en utbredt misforståelse at kraftnettet kan reguleres på den måten. For å åpne for markedskreftene er det norske kraftmarkedet deregulert og det importeres og eksporteres basert på behov og forbruk. Fra 2005-2008 eksporterte vi 6,5% av produsert kraft [Norconsult], vi importerte en mindre mengde i perioder hvor strømforbruket var større en produksjon. Dette er tegn på et sunt system som har potensiale for videre utbygging og videre salg av kraft til kontinentet.

Meland fortsetter å hakke på elbiler ved å se på den negative effekten de har på kollektivbruk, redusert gåing og bruk av sykkel. Det er vanskelig å forholde seg saklig til et slikt argument, da jeg sterkt betviler at personer som kjøper seg en konvensjonell bil ikke opplever den samme reduksjon i kollektiv, gange og sykkelbruk.

SSB-forsker og økonom Bjart Holtsmark, blir så sitert på å se i krystallkulen og estimere når elbiler vil kunne være bil nummer 1. Dette blir estimert til å være 30-40 år unna uten kildereferanser. Når en rapport fra TØI [Regjeringen.no] estimerer at gjennomsnittlig kjørelengde for en personbil i Norge per dag er 43 km så er et tidsestimat på 30-40 år ekstremt konservativt.

Det er ikke slik at vi skal vente til kraftproduksjonen er 100% fornybar før vi hopper over fra fossile drivstoff til fornybare energibærere. Dette er en løpende utvikling som vil ta tid og gjøre elbilen til et alternativ som er enda mer gunstig for miljøet enn det er i dag. Elbiler har i dag begrenset rekkevidde grunnet batteriteknologi, men det finnes ikke hold i det hele tatt i argumentasjonen gjort i Dagbladets artikkel for at konvensjonelle biler er mer miljøvennlige en elbiler.  Elbiler flytter ikke bare det lokale utslippet ut av byene, men gjør det også lettere å fjerne utslippet fra produksjonen av elektrisitet istedenfor i bruken av den.

Neste punkt blir resirkulering.

[christianhaugen-blog]

Hvordan tjene penger på strøm?

Med tanke på all klagingen som dagens strømpriser volder det norske folk har jeg tenkt til å skrive et par poster her som går inn på hva vi som forbrukere kan gjøre for å redusere strømforbruket og eventuelt produsere strøm selv.

Dagens situasjon i Norge for privatkunder er relativt enkel, nettselskapene tilbyr oss strøm og vi forbruker den. Det er mye snakk om passivhus i dag, altså hus som er bygd så tett og med så mye isolasjon at strømforbruket er drastisk redusert. Plusshus er enda litt lenger frem i tid selv om det første energipositive næringsbygget er under planlegging i Trondheim. Plusshus er altså bygg som produserer mer strøm enn de forbruker. For at det skal være økonomisk å bygge hus som er enegipositive er det behov for en tilrettelagt infrastruktur som gjør det mulig å selge denne overskuddsstrømmen. Dette har nå Hafslund begynt å tilby i Oslo-området og ifølge deres facebookside er den første plusskunden igang med å produsere strøm. Diagrammet under viser overgangen fra dagens kraftnett til et kraftnett med distribuert kraftproduksjon som betyr at kraftproduksjonen foregår andre steder enn bare kraftverkene, i dette tilfellet i boligen til forbrukeren.

Hva innebærer det egentlig å produsere strøm selv? Det er rett og slett bruk av solceller eller vind som i perioder produserer mer enn huset selv forbruker. En enkel måte å identifisere hvordan forbruket sitt utarter seg er å investere i en strømmåler som f.eks Current Cost sin Envir, som kan kobles mot Google Powermeter. Jeg har selv bestilt en slik og vil poste litt erfaringer etterhvert. Poenget med en slik måler er rett og slett å visualisere forbruket, noe som gjør at man selv blir mer bevisst på hva enheter i huset bruker av strøm. Disse strømmålerne er temporære da de med stor sannsynlighet vil bli erstattet av displayer som er koblet direkte til de nye strømmålerene, som blir obligatoriske fra 2017 (NVE). Det er uansett gøy for statistikkjunkies som meg som elsker å logge alt.. Med disse smarte energimålerene vil det også bli mulig å mate strøm inn i nettet igjen. NVE refererer til smarte energimålere som AMS (Avanserte måle og styringssystemer)

Man kan altså tjene penger på å selge strøm hvis man i perioder produserer mer enn man forbruker. En annen mulighet åpner seg hvis man har en elbil, nemlig strømspekulasjon. Det er mulig i Vehicle2Grid sammenheng å se for seg at forbrukstopper i Norge kan jevnes ut ved at forbrukere kan selge strømmen som ligger lagret i bilbatteriet på elbilen sin. På denne måten kan da forbrukere kjøpe strøm fra blant annet vind om natten når det er billig og selge den igjen om dagen da etterspørselen er høyere. Dette åpner for å begrense oppstart av nødvarmekraft (gass) i tilfeller hvor forbruket er veldig høyt.

Dette krever imidlertid investeringer i nettet fra dagens kraftnett til et smart grid. Hvis du har lyst på mer detaljer rundt dette så ta gjerne en titt på min masteroppgave rundt temaet.

[christianhaugen-blog]

Praktisk energisparing - Vaskemaskinkjøp

Da jeg plutselig har blitt bitt av strømforbruksversjonen av hypermiling går det nå sport i å redusere strømforbruket så mye som mulig. Da vår betrodde vaskemaskin ikke lenger klarte å vaske rent, uten å legge igjen strategisk plasserte flekker av vaskemiddel, var det klart for å bytte den ut i en versjon 2.0. Vi endte opp med en Siemens IQ700 som er enhver som lider av vaskefobi sin våte drøm. Du heller i flytende vaskemiddel og tøymykner for en måned og trykker på automatic. Vaskemaskinen analyserer vekt og mengde klær og doserer så vann og vaskemiddel i forhold til hva du vasker. Reduksjon av vaskemiddel, vann og tidsforbruk på å sette på en vask samtidig, instant gadget love.

Poenget med denne posten var heller å sammenligne den tidligere Cortina vaskemaskinen vår med det nye vidunderet med tanke på energiforbruk. For å ta en kort oppfriskning i strømforbruk så måles dette i watt. Tusen watt er en kilowatt, og står en kilowatt på i en time så har du brukt 1 kilowatttime (kWh).

Den gamle vaskemaskine brukte 2,06 KWh per 60C vaskeprogram. Den nye bruker 1,03 KWh på et tilsvarende program. Jeg antar at vi vasker ca. 3 maskiner i uken som gir oss disse tallene:

3 vask i uken *52 *1,03KWh = 160,68 kWh

3 vask i uken *52 *2,03KWh=  316,68 kWh

Energireduksjonen er altså på hele 50,7%. Hvis alle husstander i Norge hadde hatt et liknende besparingspotensiale ville det årlige strømsparingspotensialet ved 3 vask per uke per husholdning i Norge vært 343,2 gWh. Til sammenlikning er strømforbruket i Kristiansand hvert år = 551,9 gWh [Trondheimsmartcity] Jeg har her tatt utgangspunkt i SSB sine statistikker rundt husholdninger.

Poenger her er ikke at alle skal bytte ut vaskemaskinene sine med nye med en gang, da produksjon av vaskemaskiner og resurkuleringen av de fortsatt bruker mye energi. Poenget er å ha et bevisst forhold til hva energimerking av hvitevarer innebærer og hva små energikutt hjemme utgjør i den store sammenhengen. Skal du altså kjøpe deg nye hvitevarer så se godt på energimerkingen, den har garantert noe å si på strømregningen din.

[christianhaugen-blog]

Sunset Nidaros Cathedral Trondheim on Flickr.

Måtte inkludere denne også da jeg var så godt igang. Mitt første HDR bilde tatt i Trondheim av Nidarosdomen sett fra andre siden av Nidelva.

[christianhaugen-blog]

Har endelig fått laget ferdig, bestilt og mottatt min første fotobok! Boka er rett og slett en forsiktig redigert versjon av reisebloggen jeg skrev på gjennom 6 måneders reise. Legger dette ut for å vise hva man kan gjøre med enkle verktøy som jeg personlig mener er mye mer brukervennlig enn de norske fotobutikkene sine fotobokløsninger.

Kvaliteten på boka er overraskende bra og føles rett og slett ut som en ordentlig bok og ikke noe jeg skrapet sammen en sen kveld forran pcen. Anbefaler alle å vurdere å bruke www.blurb.com hvis du vurdere å lage en fotobok. For en titt på det ferdige produktet jeg endte opp med sjekk her!