eiriksinteraksjoner

[eiriksinteraksjoner]

Brief 10 - Resultat - Del 2

Her kan man få et inntrykk av hvordan det kunne sett ut om en 9.klassing hadde utforsket diktet “Rulle rundt” av Rolf Jacobsen.

Eller kanskje slik?

Videre ville vi testet hvordan det FAKTISK hadde sett ut om en 9.klassing utforsket diktet. Kanskje vi måtte sett litt på begrensninger (antall, størrelse, plassering, layers osv.)? I et lengre perspektiv hadde det også vært interessant å teste dette interaktive leseformatet på lengre tekster (sangtekster, kapittel fra samfunnsfag osv.). Kanskje lyd ville tilført noe positivt? Enten som høytopplesning av diktet eller egne lyder som assosiasjoner?

[eiriksinteraksjoner]

Brief 10 - Resultat - Del 1

Dypdikt er et digitalt læremiddel hvor man utforsker et dikt i en interaktiv leseopplevelse. Man leser dikt strofe for strofe, formgir teksten, trekker inn assosiasjoner og bruker fagbegreper. Ved å introdusere dette i 9. klasse kan man forhåpentligvis få en mykere overgang til diktanalyse i VG1.

[eiriksinteraksjoner]

Brief 10 - Prosess uke 49 - Del 1

Etter brukertesten valgte vi å adskille assosiasjoner (venstre) fra resten av begrepene (høyre). Siden læremiddelet er ment som en introduksjon til diktanalyse ville vi legge mer til rette for å utforske diktet ved å bruke visuelle medier. Begrepene kan man fortsatt bruke hvis man bruker toggle’en oppe til høyre. Her kan man også aktivere for å skrive notater.

Grensesnittet er ganske minimalistisk, fordi vi fikk tilbakemeldinger om at det var fint med få forstyrrelser underveis. (Også egen opplevelse fra Fish: a tap essay). Vi så også behovet for å kunne se hvor du er i diktet og laget en tidslinje og en oversikt. Også med tanke på veien videre, hvor vi ville testet med lengre tekster!

Mot slutten av prosjektet var det til tider vanskelig å formidle idéer til hverandre som f eks. omhandlet plassering av GIFer, bilder og notater i den tredimensjonale leseopplevelsen. Skal alt snappe til én flate, eller skal det fordeles dynamisk mellom strofene, alt ettersom hvor du har plassert deg? Det er vanskelig å forklare når man ikke har et ferdig produkt og folk var nok litt slitne. Heldigvis lyttet vi godt til hverandre og hadde vi en fin tone og godt humør hele veien, så det forsuret ikke stemningen. Men vi har kanskje noen løse tråder som henger litt i luften. Mot slutten måtte vi også ta noen litt harde avgjørelser. Noen ville utforske litt nye veier (iterasjoner vel begrunnet i funn fra tester), mens andre ville følge planen slik at vi kom “i mål” til presentasjonen. Jeg tror vi fant en fin mellomvei alle var fornøyd med.

Vi prøvde å visualisere hvordan det kunne se ut etter at en 9.klassing har utforsket et dikt. Kanskje det blir så rotete som dette? Det fikk meg i hvert fall til å tenke: hva vil en forfatter ville synes om denne måten å tilnærme seg et dikt på? Vil de føle at vi pisser på diktet deres ved å legge til emojier og GIF’er? Og hva synes en lærer om dette? Og ikke minst eleven? 

[eiriksinteraksjoner]

Brief 10 - Prosess uke 48 - Del 5

[eiriksinteraksjoner]

Brief 10 - Prosess uke 48 - Del 4

[eiriksinteraksjoner]

Brief 10 - Prosess uke 48 - Del 3

[eiriksinteraksjoner]

Brief 10 - Prosess uke 48 - Del 2

Vi jobbet videre med å lage digitale prototyper basert på papirprototypene. I Adobe XD laget vi en prototype hvor man utforsker diktet strofe for strofe, mens Miro-prototypen viste hvordan man kan jobbe på én flate. Den ble tatt med i testen mest for å ha et alternativ til strofe for strofe. Det er lettere å være ærlig, hvis det er flere alternativer (tips fra Erlend!). Vi la også inn diktet i Ludwigtype-nettsiden, slik at elevene kunne få en opplevelse av hvordan det er å scrolle seg inn i diktet. Siden denne hadde mye høyere fidelity, så avsluttet vi brukertesten med denne.

Vi ville finne ut litt om deres lesevaner, om de bruker GIFer og emojier til vanlig (eller noe annet) og hva de syntes om å lese dikt på denne måten. Begge var veldig positive til å lese diktet strofe for strofe, da dette førte til at de ble nysgjerrige og mer tålmodige. De likte også å bruke gifer, bilder og farger, men som gutten sa: “Det kan jo kanskje bli litt mye kødd med GIF’er?” Jenta sa også at “vi er opplært til å skrive tekst, fremfor å bruke bilder”. Dessverre tok det lang tid å legge inn GIF’er på Miro-prototypen og XD-prototypen tillot ikke å legge inn egne GIF’er, så vi fikk egentlig ikke testet hvor køddete og rotete det kan bli hvis de får frie tøyler.

Man kan også stille seg spørsmålet “hvor ærlige var de egentlig?”. Det var helt på slutten av skoledagen og vi var tre voksne og én elev, noe som kanskje ikke var de beste rammene. Etter testen sa også læreren at gutten nok ble med for å slippe unna timen. Dette vet jeg ikke om stemmer, men jeg fikk følelsen av at de ville rose oss underveis i testen.

Vi diskuterte lenge om vi skulle bruke en Cezinando-tekst, men endte på “Jeg ser”, da den kunne fungere som en syretest. Det er også et dikt som brukes av mange norsklærere. Hvis vi hadde brukt Cezinando-teksten, så hadde de kanskje blitt så positivt overrasket over at teksten var “kul” og noe de kjenner til og vi ville kanskje ikke fått riktig fokus på testen.

Miro-prototypen

Slik så det ut da vi protoypet i XD.

[eiriksinteraksjoner]

Brief 10 - Prosess Uke 48 - Del 1

Vi startet uken med et intervju med en norsklærer (9. klasse). Her fikk vi bekreftet hypotesen vår om at mange av elevene finner diktanalyse meningsløst.  Spesielt guttene, sa hun. Dette er nok sammensatt og handler kanskje om modenhet, at gutter sjeldnere snakker om følelsene sine, at diktanalyse ikke er kult i deres øyne osv. Det ble tydelig for oss at overgangen fra ungdomsskolen til VGS også er en overgang fra barn til voksen og at det er stor variasjon i modenhet.

Disse sitatene ga prosjektet vårt retning:

“Mange sliter spesielt med begreper som assosiasjon...”

“Elevene liker å være aktive - å gjøre noe selv!”

“Mange leser nok bare fort igjennom diktet...”

Kanskje litt veiledning underveis vil hjelpe i diktanalysen? Her er en rekke spørsmål/hint man kunne dukket opp underveis i “Jeg ser” av Sigbjørn Obstfelder.

Hvordan skal man få hjelp? Kanskje ikke alle trenger hjelp med analysen? Kan man trykke på en “hjelpe-knapp”? Hvordan skulle denne sett ut?

Vi la vekk idéen om hjelp underveis og fokuserte mer på leseopplevelsen og analysen av diktet. For å kunne gå litt i dybden på noe konkret, så valgte vi å ta med virkemiddel-begreper, men utelot mange andre diktanalyse-verktøy. Vi gikk jo videre med konseptet hvor man beveger seg inn i diktet strofe for strofe, så vi måtte velge verktøy som passer inn i den oppstykkede måten å lese dikt på.

Skal man ha mulighet for et presentasjonsmodus? Dette var noe vi diskuterte, men valgte å nedprioritere i denne omgang.

Skal man kunne legge flere dikt etter hverandre, slik at man får mengdetrening på å identifisere virkemidler? Vi valgte å konsentrere oss om et dikt (i loop) om gangen for å kunne gå mer i dybden. (Også mtp brukertest!) Det er uansett interessant å tenke på hvordan konseptet ville funket med et langt dikt. Eller en sangtekst? Eller et helt kapittel fra et helt annet fag? Jeg sitter med en følelse av at det er et stort potensiale for overførbarhet.

Skal man ha en kladdeside på slutten av diktet (før det går i loop) eller kan man bare notere hvor man vil i diktet? 

Vi diskuterte også lærerens perspektiv som sekundærbruker. Er det læreren eller eleven som legger inn tekster? Hvordan deles teksten opp i strofer?  Vi valgte å ikke fokusere på dette i videre.

En illustrasjon (nederst) av diktanalysen i det norske skolesystemet. Satt på spissen! Og hvor vårt læremiddel kan introduseres og (forhåpentligvis) gi en mykere overgang til diktanalyse i VG1.

Hvordan kan vi gjøre diktet relevant for elevene? Vil de foretrekke emojier, bitmoji, GIFer, bilder, farger osv? Bruker de i det hele tatt GIFer? Dette var ting vi ville finne ut av i brukertester.

Jeg ble veldig inspirert av å lese Fish: a tap essay.

Det ble klart for oss at vi måtte designe en leseopplevelse med få forstyrrelser. Beklager for bruken av ordet enkelt i notatene, hehe.

Digital prototyping i XD. 

Her kunne vi etterlikne scrolleeffekten. Mer om det i videoen

[eiriksinteraksjoner]

Brief 10 - Prosess uke 47 - DEL 3

Iterasjon av prosjekt-hypotese

Brukertester

Vi testet de tre ulike papirprototypene på elever på skolen (dessverre fikk vi ikke testet på UGS-VGS-elever denne uken). Noe av det viktigste vi ville teste var selve leseopplevelsen i de tre forskjellige prototypene. Hvilke verktøy vil de foretrekke?

Funn:

- Ikke bruk tralle! (Da blir det morsomt uansett og man får mindre fokus på selve konseptet)

- “Hva skal jeg gjøre her” gikk mye igjen.

- Skal vi bevege oss i retning fri utforskning/tolkning (som en introduksjon til diktanalyse) eller klassisk/tradisjonell analyse?

- Test på primærbrukere

[eiriksinteraksjoner]

Prototype 2

Brief 10 - Prosess uke 47 - DEL 2

[eiriksinteraksjoner]

Papirprototype 1

Brief 10 - Prosess uke 47 - DEL 1

Vi bestemte oss for å gå videre med diktanalyse-konspetet da dette kan være overførbart til andre fag/tekstskriving. Det har også en romlighet og plastisitet som er spennende å utforske. Vi vil jo tross alt lage noe som utnytter det digitale og ikke bare etterlikner boken/tavla.

Hvor mange forskjellige måter kan man lese et dikt på? Og kan forskjellige måter å oppleve dikt på føre til at man sitter igjen med en annen forståelse? Bare én måte å finne det ut på!

Idémyldring for funksjoner, verktøy og grensesnitt. 

Hva skjer med diktet hvis du kan forstørre og forminske enkeltord? Hva skjer hvis et forstørrelsesglass gjør alt annet enn det som er inni glasset utydelig? Eller hvis man kan bruke en lommelykt og alt annet rundt blir mørkt? Kan dette kombineres med mer klassiske analyseverktøy (f eks. markere ord, bruke farger, post-it-lapper osv). Kanskje man kan sette inn egne bilder rett fra sitt eget personlige bildebibliotek. Hvordan oppleves diktet da? Vil det være til hjelp i en presentasjonssituasjon? Kanskje man kan trykke på en presentasjonsknapp og så wrapper programmet opp all innhold du har puttet inn og lager en presentasjon for deg? Eller samler sammen analyse-teksten din?

Tryllestav! Kanskje en overraskende funksjon kan skape nysgjerrighet? 

To papirprototyper jeg ville lage. 

1) En som utforsker diktet på én flate, men hvor du kan zoome deg inn og oppdage/putte inn innhold mellom linjene (eller inni bokstaver for den saks skyld).

2) En annen som kan gi en opplevelse av hvordan det er å lese et dikt ved å scrolle seg innover. Kanskje man har halvtransparente lag mellom linjene også, som man kan kladde eller skrive på.

Henge i taket eller under bordet?

Hva vil vi teste med prototypene (work-in-progress)?

Tidlig versjon av prototype 1

Papirprototype 1. 

(Arkene trenger mye lengre avstand!)

Per tester prototypen. Julia holder verktøyene og følger etter testpersonen (wizard of oz). Alt klart for brukertester i morgen formiddag!

[eiriksinteraksjoner]

Brief 10 - PROSESS UKE 46

Refleksjon første dag av prosjektet: Hvordan lærer jeg best?

Intervju med min mor (ungdomskolelærer). På hennes skole ser hele skolen på nyhetene (kurert av lærer) hver dag kl 12.00 og diskuterer deretter klassevis. Elevene elsker dette og storyline-uker (rollespill) med tverrfaglig innhold: Annerledesuker!

Vi ble inspirert til å jobbe med komplisert og tverrfaglig tematikk, særlig demokrati og borgerskap. Vi satt litt fast en stund, da det var vanskelig å bestemme seg for konkret innhold. Tanken “hvorfor føles så mye innhold i skolen så meningsløst for så mange?” og “hva er et godt eksempel på slikt innhold” førte oss til dypere læring, tidslinjer (på tvers av fag) og diktanalyse/tekstanalyse/tekstskriving.

Her er resultatet av en kreativ øvelse hvor vi hadde 1 minutt på å tegne/skrive ut én ide/konsept hvor vi knyttet diktanalyse/diktskriving/tidslinjer til ulike fokusområder (tverrfaglig/motivasjon). De fleste arkene har fire idéer (én i hvert hjørne). Mine bidrag er for det meste med blå penn. Noe er tull - vi har hatt det gøy!

 En fot i bakken - skop/innsikt

10 idéer raffinert etter den kreative øvelsen. (bilde av Pers bok, men idéer fra Victor, Per og meg).

Under: 3 utvalgte idéer:

Konsept 1

Konsept 2

Konsept 3

Prosjekt-hypotese pr. uke 46

[eiriksinteraksjoner]

Brief 9 - RESULTAT - Del 2

Her ser man et scenario hvor det er meldt 8 m/s vind. Lyd og bilde speedes da opp 100% og blir kun et irritasjonsmoment for brukeren. (Obs: Lav lyd)

[eiriksinteraksjoner]

Brief 9 - RESULTAT - Del 1

I videoen ser man resultatet av Anna, Hobbe og mitt prosjekt i Brief 9 “Designing with APIs”.

Man kan se hvordan en video og tilhørende lyd (fra f eks en instagram-konto) blir manipulert på en nettside (kodet av Hobbe) i samsvar med datapunkter (Lokalisering, tid og vindhastighet) fra Meteorologisk Institutts API. I eksempelet er det meldt 1 m/s vind den neste timen og videoen viser hvordan denne tørre dataen kan overføres til et annet medium og gi en helt annen opplevelse av informasjonen. Videoen spilles av i originalt tempo i to sekunder, før den manipuleres av vindhastigheten. Vi valgte at videoen skulle være i fullskjerm og uten tekst, da vi ville at brukeren skal tolke manipulasjonen og oversette det til vindhastighet. Hvis det står hvor mange meter i sekundet det blåser på skjermen (tekst), så har man jo ikke så sterkt insentiv for å fortsette å høre/se. Det er jo veldig ukonvensjonelt, så konseptet må læres over tid. 

Vi tok utgangspunkt i min leilighet i Bentsegata 10. Hvis jeg skal sjekke vindforholdene (som er en stor del av væropplevelsen!), kan jeg ikke bare åpne døren og ta et skritt ut. Da må jeg løpe opp og ned trapper, og det har jeg sjeldent tid til når jeg er på vei ut. Man kan selvsagt sjekke på yr.no, men vi ville formidle vindhastigheten på en annen måte.

Vi ser for at tjenesten vår passer godt i yttergangen og at man kan bruke f eks en gammel smart-telefon som ikke brukes lengre. Her kan man få informasjon om vinden mens man kler seg (og få hjelp til å vite hva man bør kle seg med. Type jakke osv.), speiler seg eller knytter skoene.

Etter å ha testet tempomanipulasjon, kom vi frem til denne løsningen. Er det gjennomsnittlig vind, så spilles videoen av i vanlig tempo. Blåser det mye, speedes lyd og bilde opp. Videoen (og lyd) virker da parodisk og kaotisk, litt som når det blåser mye. Blåser det lite, speedes lyd og bilde ned. Spesielt det lydlige resultatet høres rolig ut, det føles som tiden nesten står stille og kan gi assosiasjoner til at det er lite vind.

Tilbakemeldinger vi fikk etter presentasjonen, var at det spesielt lå potensiale i ambientdelen av skalaen. Det er jeg helt enig i, da videoen og lyden fort bare blir irriterende når den speedes opp. Kanskje et konsept som kun fokuserer på når det er mindre vind enn gjennomsnittet (eller annet gitt vindhastighet) kunne vært interessant. Man kan nesten se for seg ambient-soundtracket som et lite rituale hver morgen, i en hektisk hverdag. 

Datapunkter fra Meteorologisk Institutts datasett.

Tidslinje, laget av Anna.

[eiriksinteraksjoner]

Utforskning av lyd-manipulasjon. (Eks. -800%)

Instagram-data. Ikke Open Source API (veldig begrenset datasett), så dette gikk vi ikke videre med. Uansett interessant å få et innblikk i hva instagram tror jeg er interessert i. (Your topics) Street racing? Car racing?

Og hva slags reklamer de pusher på meg.. Jewlery, Fish (animal) (!?)

5 Idéer basert på værdata. Idéen om Orgone-boksen (2) var Anna sin.

Enkle skisser på hvordan nettsiden kan se ut

Test: Manipulasjon av lyd og bilde.

Hypotese 1: Hvis lyd og bilde spilles av i originaltempo i to sekunder, før det manipuleres, vil man bli mer obs på endringen i tempo og lettere tolke vindhastigheten.

Hypotese 2: Lyden er viktigst i den valgte konteksten (yttergangen/man kler seg/er på vei ut).

Vi tok utgangspunkt i dette datasettet fra Meteorologisk institutt. Spesielt interessant fant vi datapunktet “vind-hastighet”. Kan så tørr data gjøres til noe morsomt?

[eiriksinteraksjoner]

Brief 8 - RESULT

Kode

[eiriksinteraksjoner]

Brief 8 - RESULT

Med utgangspunkt i HTML/CSS skulle vi lage en nettside som fortalte en historie som var relatert til verdensrommet.

Min (første!) nettside tok utgangspunkt i et konsept hvor google forteller historien til en låt. Dette gjøres ved at hvert ord i låten googles individuelt og settes sammen i en sekvens, slik at man kan scrolle seg gjennom sangen.

Jeg fikk hjelp av noen i klassen med å sette opp en hover-funksjon over det første ordet. I ettertid ser jeg at jeg ble litt låst til denne hover-løsningen og at det kunne vært løst på veldig mange andre (og smidigere) måter. Kanskje jeg kunne laget to rader, én rad hvor David Bowie forteller historien og én hvor Google forteller historien? Kanskje scrolling fra venstre til høyre ville funket bedre? Når formatet har større bredde enn høyde, så vil man jo få bedre tid på seg når man scroller (da man kan se mer av det som kommer)

Jeg hadde også tenkt til å få inn flere elementer fra låten; rakett-lift-off (ved bruk av sticky) og en sekvens hvor Tom farer alene rundt i verdensrommet.

Kanskje jeg kunne lagt inn et felt hvor man kunne lime inn URL’en til hvilken som helst sang? Og en dropdown-meny hvor man kan velge hvilket bildesøk-nummer man vil ha?