kristinanodland-blog - Tumblr blog

[kristinanodland-blog]

Nabospråksundervisning

I dette blogginnlegget vil jeg greie ut om hva nabospråk er, hvorfor det er viktig i skolen og gi et eksempel på et undervisningsopplegg som kan brukes i arbeidet med nabospråksopplæring.

"For å bli betegnet som nabospråkeller grannespråkmå relasjonen mellom to språk være slik at brukerne av de to språka i stor grad kan kommunisere med hverandre uten å ha gjennomgått systematisk trening eller skolering først" (Hårstad, 2017, side 18). Vi kan derfor si at svensk og dansk er våre nabospråk, nettopp fordi vi kan forstå hva de sier uten at vi har fått noe opplæring i språket.

Elever bør få kunnskaper om nabospråkene slik at de lettere kan kommunisere med naboene våre. Dette er ikke bare fordi det står oppført i Læreplanen, det vil også gi mange goder. Elevene vil få mulighet til å kommunisere med mange flere mennesker på et språk de er trygge på. Det vil i tillegg gi dem språklig gevinst både i arbeidet med norsk, engelsk og andre språk. 

Et eksempel på et undervisningsopplegg i arbeidet med nabospråk er å bruke trafikklysmetoden (Hårstad, 2017, side 67). Denne går ut på at elevene får tildelt en tekst på svensk eller dansk. Det kan være en sang, et dikt, et utdrag fra en bok eller noe annet. Oppgaven til elevene er å markere ordene i teksten med ulike farger. De ordene som betyr det samme og som skrives helt likt som på norsk skal markeres med grønn farge. De ordene som betyr det samme, men som skrives litt forskjellig skal markeres med gul. De ordene som ikke fins på norsk skal markeres med rød. 

En slik arbeidsmåte kan gi elevene mulighet til å oppdage særpreg både i eget språk og i nabospråket. Det vil også gi dem en mulighet til å diskutere de ulike ordene og se på både mening og staving. Denne oppgaven kan også gjøres tverrfaglig ved å la elevene telle hvor mange ord som er grønne, hvor mange ord som er gule, og hvor mange som er røde. 

Hårstad, S. (2017). Nabospråk og nabospråksundervisning (1. utgave). Oslo: Cappelen Damm akademiske

[kristinanodland-blog]

Kinamann

“Kinamann” av Brynjulf Jung Tjønn handler om Gjermund Brekke som ble adoptert fra Sør-Korea til Norge i 1983. Han vokser opp sammen med foreldrene sine i den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane. Selv om han etter hvert får både kone og barn, plages han av sin adoptivbakgrunn. Han opplever at han er annerledes, og dette er et gjennomgående tema i boken. 

Gjennom en slags dagboksjanger forteller Gjermund om hvordan det er å vokse opp som norsk, men ikke se norsk ut. Han forteller om ulike erfaringer under barndommen, og etter hvert som han blir voksen blir han mer og mer interessert i å finne ut hvor han kommer fra. 

Jeg tror at Brynjulf Jung Tjønn hatt en spesiell målgruppe i sikte da han skrev denne boken. Nemlig andre som gjerne føler at de ser annerledes ut, og andre som føler at de ikke passer inn. Jeg tror også at den kan være relevant for voksne som arbeider med barn. Ved å høre om Gjermund sine erfaringer og opplevelser kan en lettere forstå hvordan barn i samme situasjon kan oppleve det å være adoptert. Jeg tror derfor at denne romanen kan fungere som en tankevekker for mange. En blir gjerne mer obs på ting som en ikke har tenkt over før. 

Som sagt er annerledeshet et tema som går igjen i denne romanen. Den handler også mye om identitet og det å finne ut hvem en er. Det er ikke alltid like lett å være sikker på hvem en er, og det kan gjerne oppleves som ekstra vanskelig når en i tillegg ser annerledes ut enn de rundt seg. 

[kristinanodland-blog]

Lesestrategier

Helt fra vi lærer å lese som små, til vi blir gamle å grå, leser vi. Vi leser fagtekster, skjønnlitteratur, nyheter, skilt osv. Hva som gjør at noen blir gode og noen blir dårlige lesere kan være avhengig av lesestrategiene leseren bruker. Gode lesere bruker gode lesestrategier, mens dårlige lesere gjerne bruker dårlige lesestrategier. Gode lesestrategier er viktig for å forstå innholdet i den aktuelle teksten, særlig fagtekster. 

En god leser klarer å lese selektivt. Det vil si at han eller hun klarer å skille ut hva som er viktig informasjon og hva som er mindre viktig. En dårlig leser kan ha problemer med dette, og da blir det gjerne fort rot i hodet og mye informasjon på en gang. Det trengs øving for å lære seg å lese selektivt, det er ikke noe som kommer av seg selv. Heldigvis er det slik at øvelse gjør mester!

En annen god lesestrategi er å forberede seg før en begynner på lesingen. Det kan være lønnsomt å få en oversikt over hva en faktisk skal lese før en begynner på selve lesingen. Overskifter og underoverskifter forteller ofte mye om hva teksten handler om, og kan dermed gi leseren noen forventinger. 

Som sagt tidligere: øvelse gjør mester, dette gjelder også når en skal finne gode lesestrategier! Det finnes utrolig mange forskjellige lesestrategier, både gode og dårlige. Det som funker for en person trenger ikke funke for den andre. Her må en prøve og feile for å komme frem til den type lesestrategi som funker best for en selv. 

https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Lesedidaktikk/I9788215023090?gclid=EAIaIQobChMImPWB98eO5AIVh6sYCh27zQKGEAAYASAAEgLZMvD_BwE