mariatryti

[mariatryti]

Ein dag for takksemd og glede! I dag er det siste framsyning av Nære relasjonar - iallfall for no:

NÆRE RELASJONAR Det Norske Teateret våren 2024

Våren 2024 har teaterstykket Nære relasjonar gått for fulle hus på Scene 3. Christian Ruud Kallum har hatt hovudrolla, og Marie Blokhus har hatt regi. I tillegg bidrar Josephine Frida Pettersen, Oddgeir Thune og Tirill Heide-Steen.

Det var eit lukketreff at ein tidleg, teaternær versjon av teksten kom i hendene på Marie Blokhus medan eg var i innspurten av boka. Sjeldan har eg fått følga ein prøveprosess så tett og kjent meg så på nett med dei andre scenekunstnarane. Vi har jobba raskt, fritt og med stor tillit til kvarandre.

Romanen og teaterstykket med same namn er i nær slekt, men dei er sjølvstendige tekstar. Formata inviterer til ulike forteljarstemmer og dramaturgiar, og teaterteksten inneheld scener og situasjonar som er borte frå romanen, og omvendt.

Materialet byrja faktisk som scenetekst, før eg bestemte meg for å skriva roman (noko som var nytt og som tok tid - men som blei ferdig i 2023) - og så blei teaterversjonen henta fram igjen og ferdigstilt rett før premiera i januar 2024.

Stykket har fått mykje omtale. Det meste er lenka til her.

NÆRE RELASJONAR - omtale i Norsk Shakespearetidsskrift

“Velvalgte regigrep og et intenst scenisk nærvær befester den tragiske realismen i Maria Tryti Vennerøds nyanserike og innsiktsfulle tekst om vold i nære relasjoner.”

“Å skrive godt og nyansert om et så ladet tema må være utfordrende, der man balanserer i et minefelt av sjokkartet skandale og velment sosionomi.”

AMUND GRIMSTAD: "Teksten er både truverdig og munnleg, og fell særs naturleg. Og forteljinga og handlinga blir bygd opp dramaturgisk på meisterleg vis. Blokhus følgjer opp dette i regien, og med enkel og kreativ bruk av papirforhenga, skapar ho overraskande vendingar, og sterke brot. Og der romanen sluttar med, om ikkje ei løysing, så i alle fall ei retning, er teateroppsetjinga gitt ei heilt ope ending. Det er eit godt val, for denne oppsetjinga vil for mange i publikum neppe bli avslutta ved teppefall, men halde fram med refleksjonar og diskusjonar i ettertid, slik ei god framsyning skal."

PERIPETI:

"Teksten av Maria Tryti Vennerød er utrolig fin, sårbar og enkel å henge med på. Den belyser skyldfølelse og forholdet mellom makt og avmakt og offer og voldsutøver. Gjennom teksten får publikum også et større innblikk i hva som gjør at noen velger å bli i destruktive forhold, noe jeg tenker er viktig at snakkes om i dagens samfunn. Om ikke alle kan relatere til alt som skjer i forestillingen, så vil jeg tro de aller fleste kan kjenne seg igjen i deler av historien på ulike måter."

[mariatryti]

NÆRE RELASJONAR (Bonnier forlag 2023)

Min første roman Nære relasjonar kom ut i november 2023. Boka er resultat av eit årelangt arbeid med eit spennande, men krevjande tema. Å finna overgangen frå dramatikk til prosa tok tid, og eg har fått hjelp av svært mange undervegs. Avgjerande var likevel redaktør Dan Ramberg Andersen på Bonnier forlag, som følgde meg det siste halvanna året. Det er med stor glede at eg får så mange meldingar frå folk som seier at boka treffer djupt og skarpt.

Les meir om arbeidet med boka her.

Ønsker du å bestilla boka kan du gjera det feks her , eller du kan senda meg ein mail på mtv@getmail.no.

Boka kostar kr 349, - inkludert frakt.

[mariatryti]

SOMMER I P2 - DET INDRE TEATERET Sidan eg nettopp oppdaga (og la ut) ei anonym tilbakemelding på mitt SOMMER I P2 i 2020, tenker eg at eg kan nytta høvet til å dela lenka til programmet!

Dette var det veldig meiningsfylt å vera med på (for snart fire år sidan! men programmet kan stadig lyttast til og eg er stadig opptatt av innhaldet ...)

[mariatryti]

Hei. På vei for hente en pizza i dag slo jeg tilfeldigvis på radioen og hørte foredraget ditt i «Sommer i P2» Det var en stor, ytterst lærerik og Inspirerende opplevelse. Takk skal du ha. Jeg fikk ikke henta pizzaen da jeg var redd for å miste stemninga du satte meg i. Nå er nok pizzaen kald, men jeg varm. God sommer.

[mariatryti]

STILLE DRØNN Unni Løvlid på vokal Dette er del av prosjektet #dagbokmtv - unntakstilstand 2020,  som kan følgast på Instagram: HER

God påske!

[mariatryti]

JOSTEDALSRYPA - ein familiemusikal av Maria Tryti Vennerød (tekst) og Julian Skar (musikk) Premiere på Sogn og Fjordane Teater/Teater Vestland 7. november 2019. Nok eit musikaleventyr over. Sogn og Fjordane Teater turnerte med Jostedalsrypa i november og desember 2019, og sette publikumsrekord - Jostedalsrypa er den mest sette turneframsyninga i dette teatrets historie. Julian og eg er takksame og imponerte over Sogn og Fjordane Teater/ Teater Vestland si tunge satsing. Å utvikla musikal er dobbelt ressurskrevjande, med to opphavsmenn, to sett med utøvarar (skodespelarar og orkester) og eit stort arbeid med å la tekst, musikk og visualitet smelta saman og bli éitt. Teatersjef Bodil Kvamme  har følgt oss tett som sjef og dramaturg. I tillegg er vi lukkelege over samarbeidet med regissør Torkil Sandsund. Eit sjeldant sterkt lag av scenekunstnarar og musikarar har levandegjort denne mytiske draumen av ein eventyrmusikal - inspirert av jenta som overlevde svartedauden i Jostedalen i Sogn. Her følger fleire oppsummerande postar om denne musikalen, med saksing frå og lenkar til kritikkar lengre ned. SJÅ TRAILER HER!

MEDVERKANDE: Regissør Torkil Sandsund Musikalsk leiar Kåre Sandvik Scenograf Tormod Lindgren Kostyme- og dokkedesignar Dordi Strøm Lysdesign Krystian Myska Dukkemakar Kari Noreger Maskør og parykkmakar Tonje Lie Koreograf Jon Werede Hope Dramaturg Bodil Kvamme Lyd Robert Tomkiewicz Inspisient Charlotte Prydz Ottesen Skodespelarar: Reidun Melvær Berge Idun Losnegård Kyrre Eikås Ottersen Oda Kirkebø Nyfløtt Eirik Risholm Velle Per Arne Løset Orkester: Kåre Sandvik, Stig Rennestraum, Matias Monsen, Arne Toivo Sandberg Miriam Bergset Hovudsongen Kviskra gjennom veggen: KVISKRA GJENNOM VEGGEN SYNGA GJENNOM VEGGEN GJENNOM TID OG ROM HÅPA GJENNOM TIDA HUGSA GJENNOM TIDA HUGSA TINGA SOM SOM FRAMLEIS FINST, BAK TID OG ROM ALT FINST DER BAKOM; EG TRUR DET FINST BORTANFOR LYSET BAKANFOR MØRKET EIT HEMMELEG MAGISK LAND

[mariatryti]

PERISKOP er eit tverrfagleg tidsskrift om kunst for barn og unge. Judith Dybendal skreiv mellom anna: “Mørkt og poetisk om død og ensomhet Den kvaliteten ved forestillingen som gjør størst inntrykk er den markante viljen til å gå inn i alvorstunge temaer. For det første er det et dramatisk og skremmende portrett av Svartedauden som skisseres: Foruten at familien til Rypa alle sammen plutselig får svarte hender når de bli syke, får publikum også se andre ekle og ubehagelige effekter av pesten når både tanten og kusinen ikke lenger klarer å gå, men kryper rundt, gneldrer og skriker, som om de er besatt av en slags galskap. For det andre gjør skildringen av den gjennomtrengende ensomheten og fortvilelsen Rypa opplever alene på fjellet, med bare ekkoet av sin egen stemme som selskap etter at alle er døde, at handlingen i forestillingens begynnelse er overraskende tungsindig – med tanke på at teaterets nettsider informerer om at Jostedalsrypa er for barn fra 7 år og oppover.Samtidig er styrken ved musikalformen i oppsetningen at den åpner for en nyansert tilnærming til vanskelige temaer som død og tap, nettopp fordi teksten i kombinasjon med musikken evner å formidle stemninger og følelser på en litt annen måte enn ren teatertekst. Et eksempel er en poetisk scene med naturmytiske overtoner, der den døde Tippolde åpenbarer seg på scenen mens hun styrer en hvit snøugle og synger duett med Rypa, som får mot til å fortsette og tenne en fakkel med ild for ikke å fryse ihjel. Selv om Tippolde er død, lever hun videre i naturen i andre former enn før. En liknende, interessant skikkelse som også beveger seg mellom flere sfærer, er en hjort med en sølvskimrende paljettliknende pels som synger den samme melodien hver gang han tar med seg de døde over til «Det magiske landet», altså dødsriket.” HEILE KRITIKKEN KAN LESAST HER

[mariatryti]

Jostedalsrypa vart omfamna av heile Sogn og Fjordane - her Sogn Avis, som såg framsyninga i Årdal.

[mariatryti]

FJORDINGEN ØVERSTE BILETE, FIRDA NEDERSTE BILETE: Veldig kjekt å bli tatt så godt imot i mitt eige fylke. Musikalen Jostedalsrypa gjekk for fulle hus over heile Sogn og Fjordane, og sette publikumsrekord for teateret. Både publikum (i alle aldrar) og avisene var veldig nøgde med korleis den velkjende, men knappe segna om Jostedalsrypa var levandegjort i teateret. Ivar Bruvik Sætre i Firda og skreiv m.a. dette: “Eg kunne sett dette stykket med bind for auga, og framleis kosa meg. Dette var ein produksjon med så mykje sjel og av høgt kunstnerisk nivå. Det beste meldaren har sett av Sogn og Fjordane Teater. Dei leverer ein kvalitet ein ikkje kan forvente frå eit teater av deira storleik og med deira midlar.Dei må passe seg, for no har dei sett ein ny og høg kvalitetsstandard dei må leve opp til. Meldaren foreslår at dei knugar på Kåre Sandvik som musikalsk leiar og lagar endå fleire musikalar. Eg skal gå på alle. Terningkast 6.”

[mariatryti]

Marit Bendz i Scenekunst.no:

“Tidlaust univers Det er forløysande at dramatikar Maria Tryti Vennerød og komponist Julian Skar ikkje har brydd seg så mykje om å vere historisk korrekte eller realistiske. I staden dei har skapt sitt eige tidlause univers og gjev oss stadige overraskingar i denne kritkvite, men samstundes dystre dalen oppunder breen. Til dømes når tjukkaste slekta syner seg å vere ein ganske tanketom og ufordrageleg trollfamilie som bur inne i ei hole. Det er ikkje fullt så trist når dei klumpete fingrane deira også svartnar og ramlar av. Og kven trur du får skulda? Men Rypa sørgjer likevel.Regissør Torkil Sandsund får angsten for å vere åleine til å gjennomsyre handlinga. Enn om ho er den einaste som har overlevd i heile verda? Segna om Jostedalsrypa har klare liner til dagens dystopi- og framtidslitteratur med miljøkollaps og ekstreme klimaendringar som bakteppe. Kva meir er det å leve for når alle andre er borte? Det er ho som allereie er død som held ho oppe. Det er denne overlevingskrafta frå Tippolde som gjer at ho likevel går vidare, godt hjelpt av naturen sjølv, enda so ugjestmild den kan vere.” Heile meldinga kan lesast HER

[mariatryti]

Amund Grimstad i Klassekampen: «Fantasirik og fabulerande”

“Nokre av scenene er små lyriske perler»

[mariatryti]

Kulturreportasjen på P2 søndag 16. desember 2018

Heile programmet handlar om GOLIAT på Vega Scene. Lenka til dette veldig vellaga radioprogrammet ligg HER!

[mariatryti]

GOLIAT Haustens store milepæl for meg er stykket GOLIAT, som vart urframført 1. desember på nye VEGA SCENE i Oslo. Eg er veldig stolt over å ha opna dette nye fine teaterhuset! Takk til regissør Katinka Rydin Berge og dei andre scenekunstnarane som bidrar til framsyninga - les meir HER.

Omtalar: “Maria Tryti Vennerød knytter store ideer sammen i enkle, nære replikker, så tilforlatelig direkte at de, om de blir løsrevet sitert, kan lyde som om alt blir sagt og ingenting ligger usagt igjen. Men undertekst er her rikelig av, i lag på lag og i sirkler inni sirkler. Ingen av situasjonene trenger å tolkes realistisk eller bokstavelig, heller ikke de der dialogen knyttes direkte til situasjonene ordene blir sagt i. Trådene går til det bibelske, ikke bare historien om David og Goliat, men også Kain og Abel, og den dobbelthet av «lam og løve» som hører til beskrivelser av Jesus. Humoristisk snert, musikalske forstørrelser og fysiske kontrastscener, som i sekvensen der Anette blir født, gjør det dessuten svært underholdende ... (... ) ... Dette er teater som formidler både psykologiske innsikter og samfunnsinsikter. " Lillian Bikset, Dagbladet

“... Maria Tryti Vennerød har skrevet en poetisk, stramt organisert tekst med mange åpninger og potensial for fortolkninger... (...)...Historien og spillet i Goliat utvikler seg likevel til en burlesk tragedie med noen overraskende, absurde vendinger som gjør at det ikke stivner og blir kjedelig. “ Chris Eriksen, Scenekunst.no

“Det interessante med Maria Tryti Vennerød er at ho tar dei store temaa om skuld, om straff, om soning ...(...) ... til ein diskusjon rundt kven vi er, kven vi blir gjort til, kven gjer forteljingane oss til og korleis brukar vi forteljingar til å skapa sanning ...(...) ... ein svært dyktig norsk dramatikar” Karen Nystøyl Frøsland, NRK

Stykket kom ut i bokform på Gloria forlag i september. 

Teksten har òg vore del av Bergman Studio på Dramaten, og blitt presentert under Bergmanfestivalen i august i Stockoholm. Stykket er no kjøpt av Dramaten, og eg gler meg til å fortelja meir om dette seinare. 6. desember vart stykket presentert hos Scandinavian American Theatre Company i New York, i May-Brit Akerholt si fine og presise omsetjing. Takk til Vega Scene, Gloria Forlag, Dramatikkens Hus, Bergman Studio, Cecilia Ölveczky, Anne Fløtaker og Julian Skar for gode innspel under arbeidet arbeidet.

[mariatryti]

GOLIAT: Omtale av Hedda Fredly i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift

“Der fortellingen i Goliat åpner med et bilde på det gjennomgående onde i naturen (de kalkulerende og torturerende kråkene) slutter det i en motsatt tone. Anette – som nå er ute i verden og ute i lyset – avslutter med et dikt om alle tings gjennomgående godhet ...  ...  Der Maria Tryti Vennerøds tekst og Katinka Rydin Berges regi ved første øyekast virker kalkulert og kjølig, viser Goliat seg etter hvert seg å romme både nære, mangefasetterte og dyptloddende temaer. Det stilles spørsmål ved hvem som egentlig er svak og hvem som er sterk, hvori styrke og svakhet ligger, om svakhet kan brukes fordelaktig, hvem som bør få merkelapper som martyr og hvem som egentlig kan kalles ond. Styrke, svakhet og handikap er ikke nødvendigvis evige og uforanderlige størrelser. Vi er alle vekselvis sårbare og sterke. Lista er lagt for Oslos nye teaterscene. “ Hedda Fredy, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift

[mariatryti]

SNØKVIT - på COLOMBINE TEATERFORLAG

Musikalen SNØKVIT er no representert av Colombine. Eg er stolt og spent på dette samarbeidet, og akkurat no er Snøkvit hovudoppslaget på Colombine si heimeside! Musikalen Snøkvit (skriven saman med komponist Julian Skar) spelte for 23 000 publikumarar på Det Norske Teatret i 2017 og 2018. Charlotte Frogner hadde hovudrolla, og scenograf Unni Walstad og regissør Kjersti Haugen skapte det fantastiske scenerommet. I desse dagar blir teksten omsett til tysk, og det er grunn til å håpa at musikalen får eit vidare liv på fleire scener.

[mariatryti]

BERGMAN STUDIO Det er travle tider - eg gløymer å informera om kva eg held på med. Sidan oktober 2017 har eg hatt æra av å vera med i BERGMAN STUDIO - eit nytt nettverk for dramatikarar tilknytta Dramaten  i Stockholm. Sidan da har det vore månadlege treff der vi deler og diskuterer kvarandres arbeid. Dei andre dramatikarane er svenske, og mi deltaking som einaste utlending er mogleggjort av Dramatikkens Hus. Takk! Første offentlege presentasjon av arbeida våre vil skje under Bergmanfestivalen på seinsommaren. Da vil tekstane presenterast i ein heilskap tilrettelagt av Lena Endre (som er ein viktig medspelar i Bergman Studio). Meir informasjon følger!

[mariatryti]

SNØKVIT - ein spegelvendt musikal

... tre veker sidan premiere. Inntrykket mitt er at musikalen trefffer folk i alle aldrar. Mange vaksne er begeistra, nokre vaksne er rysta - og barna kjem ut med stjerner i auga.

Kritikkane har vore mange og positive. Eg er stolt over at Julian Skar (komponist) og eg har makta å få vel i hamn vår første musikal - rett på hovudscenen på Det Norske Teatret. I USA er det vanleg at musikalane går mange rundar, med mange premierar og omskrivingar før dei når eit så stort format. Det hadde vore noko :) Eg drøymer om at SNØKVIT får leva lenge, kanskje i fleire format - og kanskje med nye grep som kan gjera musikalen enda betre... men først og fremst er eg lukkeleg over at musikalen no går godt på Det Norske Teatret. Enno mogleg å få billettar - og til ein overkommeleg pris.

“Maria Tryti Vennerød tar beretningen tilbake til dette opprinnelige universet. Fortegnet til det gjenkjennelige, så å si. Noe Unni Walstads skakke scenografi og barokke bekledning underbygger. Det visuelle er like forvrengt som holdningene forestillingen problematiserer, som jo er fasade og det ytre. Vår Snøkvit møter allerede i første scene et uttrykt kroppspress og krav om å oppfylle idealer noen andre har definert. Som erfarne teatergjengere vet er ingen kamparena mer utforsket og beskrevet i verdensdramatikken enn familien. Det finnes ikke farligere sted å vokse opp. Ei heller i Snøkvits eventyrverden.“ Yngve Kvistad, VG “Det modige manuset sprenger bokstavelig talt større spillerom for Snehvit. “ Kjersti Juul, Vårt land.

“vanskelig ikke å la  seg  berøre  av  dette,  uansett    aldersgruppe. “  Inger Marie Kjølstadmyr, Dagsavisen

“riv godt  i eit morshjarte... fantastisk å sjå på, ei framsyning vel verd å få med seg” Karen Frøsland Nystøyl, NRK Kulturnytt

“Tryti Vennerøds tekst er sylskarp, poengtert og utforsker på en intelligent måte forholdet mellom mor og datter, med referanser til blant annet Bibelens paradisfortelling og barneklassikeren Den hemmelige hagen. Musikken er fengende, kraftfull og godt tilpasset de ulike dramatiske situasjonene den skal gi liv til. Den er godt integrert med teksten og styrker forestillingen på en måte som gir mening også for et publikum som ikke har hørt musikken før. Tematisk undersøker verket hva som skjer med et barn som kun elskes på betingelsen av at hun oppfører seg slik moren vil, og den skildrer løsrivelsen fra en slik relasjon som en kamp på liv og død.“  Lisa Nagel, periskop

“This original and colorful «Snow White» shows the everlasting potential in the old story. The most beautiful princess, the mirror, the poisoned apple, the evil queen and the seven dwarfs, – it is a classic story during two hundred years. In the Grimm fairytale the mirror tells the truth about who is the fairest. This new musical continues the story and let the princess go outside the mirror palace.   The queen insists that beauty is enough, but Snow White is a modern girl searching for identiy and her own thruth in the garden.

The daughter is revolting against the demanding queen mother. The fundamental conflict is about two generations fighting about control and freedom. And in that conflict the audience may recognize something from their own lives.

Instead of the traditional prince Snow White meets the gardener boy Jan Grøn (Green) who shows her the wonderful world. Together they try to answer the fundamental question: «Who am I?».” Torkil Baden, Kulturkompasset

Foto: Gisle Bjørneby