mikkethebird-blog - Tumblr blog

mikkethebird-blog · 8 years ago

Text

Orker ikke å skrive på engelsk så ditta får duge. Beklager dialekt og skrivefeil..

Jeg vet godt hva en psykopat er. Har møtt og blitt kjent med flere, men dette er den værste jeg kjenner så langt.

Det startet med baksnakking av mamma, og hennes familie, og sin egen familie, naboer, og basically alle hun kjenner til alle. Ho hadde spesielt nokke mot min mamma. Helt siden e var lita kom ho med stikk piller mot både mamma og pappa, og sa ting som "de er no ikke helt riktige de der" og "får du ikke lov til det? offa stakkars barnebarnet mitt" og en gang jeg hadde kranglet med kusinen min "hun er bare sjalu som ikke har en så god bestemor som du" hun gikk/ går å forteller alle at hun er så flink, hun er så smart, så god og snill, og kjøper ting og skjemmer bort barnebarna sine, og vasker og duller, kommer med stikkpiller mot foreldrene. "kan ikke du bare komme og bo hos farmor" til slutt, som en 3-7åring, lett manipulert bynte jeg å tro at jeg faktisk hadde det fælt hjemme pga av alt som kom ut av den giftige munnen hennes. Som 12-13 åring og ny på facebook, problemer i sosial livet og lite venner, kommenterte hun alltid på facebooken min "så fine du er" "fine barnebarnet mitt" og når jeg postet tegninger "det der har hun fra meg" til slutt spurt jeg henne pent om at hun ikke trengte å kommentere på alt jeg postet, fordi jeg ville ikke bli ydmyket. Ja, slike ting bryr jeg meg ikke om lenger, men på en alder av 12-13 år og som nevnt før med sosial vansker, var det ganske ekkelt for meg. Både å få kommentarer fra bestemor, og veldig vanskelig å si det til henne. Reaksjonen hennes derimot, roper til meg, ringer foreldrene mine og ber dem oppdra meg skikkelig, og blokkere meg på facebook. Flere år gikk, når jeg ble 15-16, skulle jeg være med henne ett par uker i sommeren, fordi foreldrene mine skulle vekk på hytta, og jeg fikk ikke være hjemme alene pga depresjon osv. Joda, greit nåkk, kjøpe ting til meg, skjemme meg bort, dulle og vaske og stakkarsligjør, og de typiske stikkpillene mot mamma og hennes familie "jeg skjønner ikke hvorfor mammaen din ikke liker meg" type kommentarer. (får jeg nevne at hun altid har landet seg borti oppdragelse, hvordan huset skulle innredes og pusses opp, bli kjempesint når mamma får bra karakterer på skole, skjekke hvor ryddig det var og dra fingeren og lete etter støv, slike type ting, og at alt skal bli gjort på hennes måte, fordi det var det eneste rette måten) jeg, ville ikke ha noe komflikt, og hadde nesten glømt den episoda der hun blokket meg på facebook, prøver bare å snakke det vekk.

en stund går, og søstra mi skal på overnatting, jeg var hos psykolog, og tydeligvis så skulle søstra mi ha blitt levert med henne for to timer siden. (mens vi var borte) dette hadde verken mamma, eller isabelle fått noe beskjed om, og ei bestemor som hisser seg opp i tlf, og mamma får til slutt, etter flere år nåkk. og sier at hun legger på før ho sier noe hun ikke bør, og at hun kan glemme å ta kontakt uten at hun kommer med en unnskydling. Farmor ringer søstra mi og avlyser overnattingen, og skylder på mamma, og så ringer hun pappa og prøver å få han på hennes side, det funker ikke. (Får jeg også nevne at pappa hadde en vansklig oppvekst med henne tidligere, og i en periode flyttet han også ut, og bodde med onkelen sin)

en uke går, og så, kommer brevet i posten. Ett hatbrev. gjett hvem det er i fra? Joda, bestemora mi. Hun hadde klippet opp hundrevis av små ord, så det datt ut av brevet. Og hadde skrevet ett langt brev, der hun vridde helt rundt på sannheten på det som skjedde sa ting som "håper du får kniver i mammahjertet ditt" og lignende. Får jeg nevne, jeg satt i bilen og hørte på samtalen mellom mamma og bestemora mi, og det var veldig annaledes fra slik hun beskrev det.

mamma startet å skrive ett langt brev til bestemor, som hun i utgangs punktet ikke hadde tenkt å sende, men skrev det mer som terapi til seg selv. der hun tok opp alt med manipulering av barn til måten hun har oppført seg mot henne og familien hennes opp igjønnom tida, og rettet opp hennes brev. pappa leste det og sa at dette skulle ho ha..

tida går, og dem bestemme seg for å levere det, fordi dette kunne hun ikke slippe unna med. i etterkant hører vi igjen at hun faktisk har sendt flere hatbrev til andre i familien, inkl hennes egen mor og henne egen bror.

dem drar dit, pappa drar inn og leser det høyt, både for bestemor og bestefar, bestemor føler seg truffet, og nekter å ta det til seg. senere blocker de hverandre på facebook. (typisk ikke sant)

tida går igjen, og det blir brylløp og etter det skjer det mer, hun har gjort pappa og onkelen min arvløs, da dem har en annen far, (altså, hun har satt huset, bilen, alle eiendeler på bestefar, som er min ste-bestefar) og sender ett nytt hatbrev, som mamma velger å ikke lese. pappa leser det og informerer om at det er samme tull som sist. dem velger å overse det.

tida går igjen, og for over ett halvt år siden no, skilte foreldrene mine seg, mamma trengte å finne ut av følelsene sine, og bevise for seg selv at hun klarer å gjøre ting på egenhånd. det var ingen krangling, bare godhet, dem sammarbeidet, snakket hver dag, mamma tenkte at det var en god mulighet at dem kunne finne tilbake til hverandre etterhvert, men hun trengte tid for seg selv. dem for på trening i lag som før, og besøkte hverandre og dro på bilturer. men pappa, var knust av kjærlighets sorg. det og diabetes, dårlig matlyst, lav blodsukker, pappa klarte ikke tenke klart, og såg alt svart hvitt, uten mamma kom han ikke til å klare å leve.

det endte med at pappa hengte seg. mamma fann han, og ho og naboen knuste vinduet for å komme seg inn, de gjorde alt de kunne for å redde han, men det var for sent. pappa var død.

husker fortsatt dagen ambulansen kom, og jeg våknet fra min daglige soving.. mamma kom inn og hadde tårer i øynene og var i skjokk. tok meg med på stua og holdt rundt meg. og fortalte meg at pappa hadde tatt livet sitt. alle sammen samlet seg, jeg skjønte ikke hva som skjedde, i etasjoen oppe hørte jeg kusina mi skrike ett hjerteskjærende skrik, alle samlet seg på stua og holdt rundt hverandre. jeg vill bare trekke meg tilbake å være i fred, men ambulant teamet kunne ikke tillate låste dører. alle kom og holdt rundt meg og jeg skjønte ikke hva som fåregikk. jeg var i skjokk. og det er jeg enda den dag i dag, sliter jeg med mareritt, og drømmer der han bare later som han er død og kommer tilbake fordi han er lei av å gjemme seg. presten kommer, krise teamet kommer. alt er ett kaos.

alt skjer så fort

innen en uke, drar vi for å se pappa en siste gang. gul, kald død hud i fjeset, blå fingertupper. har altid følt at pappa var stor og sterk, men i kista såg han så liten å fredfull ut. nesten som ett lite barn.

og med tida, hadde mamma og oss tenkt å slå fred med mesteforeldrene mine, fordi no trenger vi hverandre som mest. dem inviterer oss på besøk, så vi skal få plukke ut krans til begravelsen. og holder rundt oss....

så kommer begravelsen, en helt annen krans enn jeg og søstra mi ville ha. jaja tenker vi, det er vel sikkert sesong blomster...

etter begravelsen drar søstra mi på overnatting, og dagen etter ringer hun til skolen hennes og lyger om at oss ikke får lov å besøke henne, og at hun vil at skolen skal ha et møte med oss, og ingå en avtale om fast møte tid. der jeg og søstra mi må besøke henne en gang i uken. skolen vil ikke høre, og hun ringer videre til rektor, og prøver å så beskymring, og prøver å få henne kontakte barneværende. rektor vil ikke høre, hun mener vi har gått igjennom nåkk, og vet at vi ikke er en sann type familie.

alt dette får mamma beskjed om, så vi vet alt som skjer. hun har også ringt advokaten til meg og søstra mi, sier mamma ikke har peiling og prøver å stjele arva vår, noe som absolutt ikke er tilfelle.

til slutt går hun til legen og anonymt kontakter barneværende, så de kommer på døra dagen før lillejulaften, med annklagelser mot mamma om at hun har drevet med fysisk og psykisk vold mot pappa, og at vi ikke har mat, og at mamma har tvunget oss til å hive pappa sine ting, ingen ting av dette er sant. og det var samme dagen jeg og mamma og søstra mi hadde lagt godviljen til for å gå ned med julegaver, tross i allt dem har gjort mot oss, men da de kom, da ble det endring i planene.

farmor ender opp med å trakkasere meg og søstra mi, sender melding på melding, bak mamma sin rygg, mamma gir henne beskjed etter beskjed om å slutte å kontakte oss, fordi verken jeg eller søstra mi vil ha kontakt med henne mer. Manipulere, og kjører rundt i bygda, spionerer og roper på søstra mi, prøver å lokke henne med seg på båt tur bak ryggen til mamma (kidnapping??) mamma har i senere tid fått barneværende på vår side, og snakket med lensmannen, og skolen, og sakt at om hun viser opp på skolen og nermer seg søstra mi at dem må kontakte politiet.

det har gått så langt, at jeg personlig svarte henne og ga henne streng beskjed om å ikke sende meg mld flere ganger, og å slutte å plage søstra mi, som hun selvfølgelig bare setter fyr på bålet ved å sende melding til henne igjen.

hun har også gått rundt på bygda, og invitert tidligere venner av foreldrene mine på besøk, og spredd hat, og løgner, og hisser seg opp når folk er uenige.

no har det kommet til ett sann stadie, at jeg kommer til å kontakte politiet selv å få besøk og kontakt forbud dersom hun prøver å kontakte meg igjen.

Så ja, jeg vet godt hva en psykopat er. Og slike folk, bør man holde seg unna. Før det går så gale som det har godt her.

1 note · View note