siljeiporto

[siljeiporto]

Noen ganger får vi «stygg» frukt og grønt, de som ikke følger standarden til butikker og derfor ikke selges. You know, det som vanligvis kastes.

Kontoret vårt. Brukes hovedsakelig for oppbevaring av dokumenter men og noen møter. 

Kjøkkenet vårt, her skjer all oppvask og tørking. Og for min del hvertfall, her alle de gode samtalene er, for det er når vi vasker og tørker at vi har ordentlig tid til å snakke.  

«Venterommet». Familiene kommer inn døra og setter seg i en av stolene og venter på deres tur. Døra setter i gang en slags alarm i rommet vi er sånn at vi vet at det er kommet noen og kan gå ut og møte dem.

Dette er beholderne vi bruker til å hente mat fra restauranter, butikker, kafeer osv. De står linet opp med riktig lokk sånn at det bare er å dra med seg nødvendig antall.

Liten «wall of fame» med bilder av frivillige, avisartikler og ord som er viktige i organisasjonen. Respeito– Respektere. Compromisso– Engasjement. Tolerância– toleranse. Disponibilidade– tilgjengelighet.

Et av stedene vi henter mat. Dette en mathall nede ved elva. Her får vi blant annet veganske måltider.

Lapper som forteller når maten er fra (dato), hvor det er fra og hva det er, klistres på beholderen med maten.

Her har vi fått egg, julegodt og 150 julekalendere fra ene matbutikken :))

[siljeiporto]

Møt Edgar

Da all kommunikasjon i praksisen (85% hvertfall) skjer på engelsk, får dere bli kjent med kontakten min på engelsk også. Alle (bortsett fra meg) jobber kun ett shift i uka, noe som gjør at jeg kun ser Edgar en gang i uka også. De i manager teamet jobber dog en gang hver i uka, så jeg har alltids noen fra det teamet på jobb om jeg skulle lure på noe. Om ikke er Edgar aldri lengre enn en telefonsamtale eller melding unna, enten det er før eller under arbeidstid. Det samme med resten av manager gjengen - så uansett hva som skulle skje eller hva jeg skulle lure på har jeg alltid et godt støtte apparat rundt meg. 

Anyway, her er litt om organisasjonen og deres mål: 

- What is the Organizations wishes and goals? This is hard to answer from a ReFood perspective (national) but I can answer for our specific operation. Our wish is to fight food waste (Refood perspective). Our goal is to do that in a way that is sustainable in several ways (resources and finance). Also to grow in a sustainable and organic way. I believe one goal for ReFood is also to internationalize the project.

- What does the organization focus on for the future? Once again, I believe their focus (national) is to grow outside of Portugal and ensure compliance with legal obligations. Currently our focus is financial sustentability and get more people to the management team to ensure less effort for everyone and at the same time, bring new ideias and prepare the future.

- What qualities does the team need to function as a team? We need people that are able to lead from bottom to bottom, so people who are able to lead a team. This means that we need leadership in the coordination team, the management team and the shifts itself. There are huge dependencies on all this parts (and that included also among shifts) and if we don't have people that help leading and in a proper way, we (management) spend to much time micro-managing and solving issues.

- In what areas does the organization want more expertise? Depends on people roles. Not all are fitted for managing, shift responsible and even volunteers. But would say that most important expertises would be ability to communication, tolerance and pro-activity.

- What Makes the Workplace a Meaningful Place? Not really sure how I can answer this. What makes it meaningful is not the place but what is performed there (in our specific case). That doesn't mean that workplace should not be nice.

Dette er Edgar. Usikker på hvor gammel han er, men han har 2 mastere og er en ordentlig smarting (selv om han ikke innrømmer det selv). Han har en super søt kone som jeg også jobber med en gang i uka, og har en “alt eller ingenting” mentalitet. Hvilket betyr at selv om han kun har et shift på 2 timer i uka, og kun fungerer som en kontakt for de frivillige som jobber der (få frivillige inn og sørge for at de trives så de blir) så har han uker hvor han kan jobbe opp til 15 timer i uka - og da tror jeg ikke han er helt ærlig, for sånn han forklarer det kan det fort være mer. Alt dette ubetalt og ved siden av fulltids jobb og familieliv. Han går med andre ord all inn i alt han gjør, og brenner for å få sin ReFood avdeling til å gå rundt. 

[siljeiporto]

Utfordring og mestring

Den største utfordringen var og er tidvis språket. 18-20 skiftet består hovedsakelig av eldre, og engelsk ferdighetene er derfor varierende. Dette skapte i begynnelsen problemer når det kom til kommunikasjon, men og tillit. For å løse dette måtte vi lære hverandre og kjenne på en «annen» måte, for å så lære oss å kommunisere oss imellom uten engelsk, og jeg fra min side måtte vise at jeg faktisk har lyst å være her og jeg har lyst til å bidra så mye som mulig. Noen var mer åpne enn andre for dette, men alt i alt har jeg kommet over denne utfordringen med de aller fleste. 20-24 skiftene har alle flere personer som snakker godt engelsk, så de har hjulpet meg å bli kjent med å kommunisere med de få som ikke er så gode i engelsk. Så på disse skiftene har denne utfordringen vært mye lettere å komme over. 

En annen utfordring har vært at skiftene for hver dag har sine metoder for å gjøre det ene og det andre. Måten de deler ut mat, setter opp «kit» til morgendagen osv. I begynnelsen var det mye rot hvor jeg startet på måten dagen før la det frem, mens de «i dag» rettet opp etter meg. Unødvendig og tidkrevende ekstrajobb. Her måtte jeg bare lære meg å nullstille meg for hver dag, og starte den gitte oppgaven med en annen for å så fortsette alene – sånn at ting ble gjort på riktig måte. Samtidig har det vært samtaler rundt hvordan de andre skiftene gjør det sånn at de også kan lære av de andre dagene, og vi sammen kan finne den mest effektive løsningen på diverse oppgaver.

[siljeiporto]

Læringsmål

- Kan anvende metoder i praksisfelt som er relevant innen fagområdet samfunnsernæring

- Kan planlegge, implementere og utføre helsefremmende arbeid i ulike lokale og globalesettinger

- Kan etablere og vedlikeholde god kontakt med individer og gruppe basert på tillitt og respekt

1.    I høy grad knyttet til sosioøkonomisk status. Selv om vi får ferdige måltider prøver vi å dele ut måltider sånn at alle familiene får i seg alle næringsstoffene de trenger. Blir noe «veiledning» til de frivillige her å da kostrådene her er annerledes enn hjemme. Her anbefales det nemlig å ikke spise mer enn en frukt om dagen pga. sukker mengden i frukt JJ

2.    Organisasjonen gjør jo dette allerede, men det er morro og spennende å få være en del av det – samt få et litt større innblikk i organisasjonen enn de fleste frivillige. Da jeg jobber hverdag og alle andre en dag i uka brukes jeg litt til å finne ut av hva som funker bra og hva som kan gjøres bedre under vakt og i vakt skifte.

3.    Utfordrende å skape tillit hos noen pga. språket, men det jobbes med daglig og føler at jeg nå har tillitt hos de aller fleste av dem, mens noen trenger litt mer tid. Det viktigste for meg var å skape tillit hos manager gruppa og skiftlederne først da det er disse som har størst «rolle» her. Dette føler jeg har gått bra siden jeg stadig får mer og mer ansvar, men jeg føler like vel at jeg har en gjensidig tillit og respekt med resten av de frivillige å enda vi bare sees en gang i uka – utover de jeg møter på fritiden og :))

Liten bursdagsfeirings pause i skiftbytte. 

Untilnexttime folka

[siljeiporto]

Praksis plassen min gjør en viktig jobb på mange måter, noe jeg har visst siden før jeg reiste ned hit. Men da jeg fikk se tallene svart på hvitt i dag, gikk det enda litt mer inn på meg.

I 2019... ... samlet de inn 36’482,24 kg mat. ... donerte de 25’232 måltider. ... ga de 7’828,32 kg mat til div. institusjoner. ... kastet de 381,23 kg mat.

Dette gjør de uten noe statlig støtte. De hadde noe ala et lotteri i julen hvor de samlet inn 1’015 euro. Dette er nok til ca. 10 mnd strøm. Ellers får de noen donasjoner fra bedrifter, noe bidrag fra butikker ol. i form av papir, såpe, toalettruller osv. Ellers er det ingen penger inn i organisasjonen. Og bare for å ha nevnt det, alle i “leder teamet” jobber fulltid til vanlig, og noen av de jobber opp til 15-20 timer i uka hos ReFood. Ubetalt. 

Organisasjonene som får maten varierer. Men 2 av dem er for eksempel et “suppekjøkken” for hjemløse og bolig for funksjonhemmede.

Maten som blir kasta er enten mat som er dårlig, eller mat fra matpakker som familiene ikke henter. At de da ikke har møtt opp på 2 dager uten å si i fra før dagen er omme. Men den kastes sjeldent i søpla. Er det brød, kjøtt eller lignende går maten til kattene som bor på gata.

Selv om de ikke får noe statlig støtte samarbeider de godt med disse som styrer trygden ol. Så gjengen som kommer og får mat er inne i et system, og det er på denne måten de kommer i kontakt med organisasjonen.

Videre er organisasjonen også til stor hjelp for de som jobber frivillig her. Noen bidrar fordi de har tid til overs, er privilegerte og vil bidra med noe til de som ikke er like heldige. Men det er også til hjelp for de som føler seg ensomme. Mange av de eldre som «jobber» der har pensjonert seg, mistet flere venner, har ikke mann/kone og har fått et helt nytt liv etter at de startet som frivillige. Fra og være ensom og alene til å få venner og noen å bruke dagen med.

Organisasjonen gjør med andre ord mye godt. Både i kampen mot sult og matsvinn. Men også for den mentale helsen til de som jobber der frivillig.

[siljeiporto]

Bildeblogg

Glemmer alltid å ta disse bildene siden jeg ikke går rundt med mobilen på meg, men her er et lite glimt i hvordan dagene går på “jobb”: 

De flotte kollegaene mine er opptatt av at jeg skal smake på alt, mat og søtsaker. Klarer ikke helt å si nei når de insisterer alt for mange ganger og det alltid er noe nytt. Kan fort komme rullende hjem igjen :))

Maten  legges i posen til en familie som de snart kan ta med seg hjem. Dette er til en familie med to voksne. Ser lite ut, men garanterer at det er mer enn nok!

Og sånn her ser det ut når vi har ryddet og linet opp matboksene på brettene til hver familie - klart til neste dag.

I disse 3 søppelsekkene er det brød/rundstykker fra en og samme butikk, hentet på samme dag. Og vi henter fra samme butikk hverdag og får like mye hver dag.

tilslutt - veiings og registrerings stasjonen. Hvor alt som kommer inn og er til overs veies og registreres, hver dag etter hver matreddings tur :))))

[siljeiporto]

En dag i Porto

Dagene på jobb ser ganske like ut fra dag til dag. Det samme gjøres hver dag, men med en liten rullering på oppgavene. 

Fra 17.30 - 18.00 er det noen som er ute og henter mat fra div. restauranter. Dette har ikke jeg vært med på enda etter som de drar rett hjemmefra og er et stykke unna “kontoret”. Men dette betyr også at de starter senere enn oss andre på “huset/kontoret”. 

Gruppe 1: Fra 18.00 fordeler vi mat i matbokser til de diverse familiene. Hver familie får suppe, hovedrett (bestående av fisk, kjøtt, karbohydrater og grønnsaker), dessert og noe salt snacks - som for den vanlige nordmannen hadde vært lunsj. 

18.45 kommer den første familien. Da møter en dem i “stua”, henter pose/sekk/tralle aka hva enn de har med, tar ut brukte matbokser og legger i nye fulle matpakker før de leveres til familien og de drar igjen. Også kommer familiene en etter en, og vi fortsetter med matfordelingen. Hver familie har hvert sitt tidspunkt å komme på, og på denne måten har vi et bedre system på hvor i matpakke mekkinga vi starter. Siste familie kommer ca. 20.15.

19.30 starter førstemann å vaske på kjøkkenet. Retteresagt sette på oppvaskmaskina og vaske alle matpakker og beholdere. For vi bruker samme beholderen igjen, og igjen, og igjen og igjen. 

Gruppe 2: Kommer 20.00. Her går vakta til tørking av beholderne og matpakkene. Familiene vasker matpakkene selv, også vasker vi dem nok en gang for sikkerhets skyld. Når beholderne er tørre leker vi den morsomme leken “finn riktig lokk til riktig boks”. 

Samtidig som dette skjer veier og registrerer noen maten som kom på forrige skift - og hvis nødvendig (noe det ofte er) legger det i nye bokser. Dette for å gjøre det lettere for gjengen dagen etter og være effektiv med matpakke lagingen. 

Kl. 21 drar noen ut og henter mat igjen på en matbutikk og en restaurant. Matbutikken får vi masse brød og søtsaker, mens fra restauranten (kalt PiriPiri) får vi kylling, pølser og spareribs. Alt ettersom hva som er igjen. Når disse kommer tilbake er det enda litt mer veiing og registrering. 

Gruppe 3: Denne gjengen kommer 22.00 og jobber til midnatt, og på denne vakta vasker noen ned lokalet mens noen er ute og henter mat. Her drar de i 3 grupper til 3 forskjellige steder, jeg har enn så lenge kun vært med på et kjøpe senter på storkjøkkenet der. Her kan vi stå i 1-1,5 time når vi henter mat. Når vi kommer tilbake derifra er det nok en gang veiing og registrering, før alt settes i kjøleskapet og er klart til gjengen (og jeg) kommer tilbake kl. 18.00 dagen etter. 

Etter som jeg kun jobber 6-timer her, gjør jeg også noe kostholds veiledning på siden. Når og hvor lenge jeg gjør dette varierer veldig fra dag til dag. Noen ganger sitter jeg 4 timer før jobb med det, andre dager sitter jeg to timer etter jobb med det. Det kan med andre ord bli litt sene kvelder her nede :))) Good helg Norge!

[siljeiporto]

ReFood

Vil si at jeg er godt inn i praksis perioden nå og begynner og bli relativt godt kjent med alle kollegaene mine. Er nye folk hver dag, og selv om språket kan være utfordrende til tider er alle interessert i å bli kjent med meg – samt at alle er veldig inkluderende.

Praksisstedet er en plass kalt ReFood. Her samler de inn mat og deler det ut til familier med litt større behov. For øyeblikket er det vel 22 faste familier som kommer og får mat, og skulle det være mat til overs leveres dette til kirker, steder som gir mat til hjemløse, skoler, boliger for funksjonshemmede og lignende.

De har et system for alt, og vi skriver ned alt vi gjør. Hva hver enkelt familie får – type rett og fra hvilken restaurant. Dette for å kunne finne ut av kilden om noen skulle bli dårlige. Videre registrerer de hvor mye mat de henter inn, hvor mye mat de gir videre (utover de faste familiene) og evt. hvor mye mat som må kastes om noe er dårlig. For å gi et lite inntrykk «reddet» vi over 170 kg mat den ene dagen denne uken.

Lokalet for praksisstedet er et gammelt bygg som tidligere var en skole. Bygget er dårlig isolert, så med 3 store kjøleskap blir det relativt kaldt der inne. De som «jobber» her har vanligvis 2-timers vakter før skifter de med en ny gruppe, og hver gruppe har hver sine oppgaver. Dagene mine er derfor veldig variert, både i oppgaver og mennesker ettersom jeg jobber hver vakt. Oppgavene varierer fra å hente mat, dele mat, ta oppvask, veie, registrere osv.

Håper dette ga et lite inntrykk av hva som gjøres og hvorfor - se frem til flere porto-praksis-updates next week

[siljeiporto]

Jenta bak skjermen

Óla gjengen!

Jeg heter Silje Marita Leirvik og studerer samfunnsernæring på OsloMet. Jeg har nå startet på mitt siste semester av bacheloren og er nå i Portugal på praksis gjennom et program kalt “Fighting Food Waste and Hunger.

Denne bloggen kommer til å oppdateres underveis i praksis perioden med litt av hvert :)

Snx xx