#Kjetil Furuberg

[omstreifere-blog]

Kjetil Furuberg hadde hodet fullt av sørstatrock. Så oppdaget han tekstene i countrymusikken.

Tekst og bilder: Omstreifere

Kjetil Furuberg trasker inn på Røgden Bruk, i hjertet av Finnskogen. I to bæreposer fulle med LP-plater ligger deler av Furubergs musikalske oppdagelser og historie. Men musikkinteressen starta langt unna sørstatsrock og country.

- Foreldra mine husker at jeg var glad i Sven Ingvars og The Beatles. Jeg liker ikke å prate om Beatles i dag. Jeg synes ikke det er noe givende å høre på, forteller Furuberg

Legendarisk radioprogram

I snart 30 år har Fururberg vært en av bidragsyterne på Radio Kongsvingers legendariske musikkprogram, Capricorn. Mange musikkinteresserte mennesker på Kongsvinger har jobbet med programmet i løpet av disse årene. Sammen med kompis og kollega Bjørn Storeide har Kjetil Furuberg vært med hele veien.

- I begynnelsen kalte vi programmet Sørstats-Rock. Vi mente at dette var en sjanger som var forbigått på norsk radio. Jeg ble lært opp i teknikken og kjørte den i begynnelsen, sier han

Etter hvert begynte Furuberg å lage egne musikkprogram. Han husker ikke hvilket årstal dette var, men han husker det var andre metoder for å lage radio på den tida.

- Jeg husker at vi satt med spolebåndopptakere og skjøta bånda med tape. Idag spiller vi rett fra Spotify eller Youtube, forteller Fururberg.

Etter et år skiftet radioprogrammet navn til Capricorn. Marshall Tucker Band, Allman Brothers Band, Charlie Daniels Band var sørstatsrock Furuberg spilte mye. Men så møtte han Tor Erling Martinsen. Martinsen hadde radioprogrammet “Huset på prærien”. Han bidro med musikk i Capricorn og da var Kjetil Furuberg solgt.

- Jeg husker spesielt at han spilte “Angel from Montgomery” av John Prine. Hvorfor har ikke jeg hørt dette før, tenkte jeg, mimrer Furuberg.

Musikkliv i Kongsvinger

Musikkmiljøet i Kongsvinger var oppegående og aktivt på 70 og 80-tallet. Byen hadde Glåmdalen musikkforum som drev med alternativ rock. Så kom Capricorn.

- Før det ble et radioprogram var det en platesamlerklubb. Vi leide et lite lokale, kom sammen og spilte musikk for hverandre, sier Furuberg.

Kompisen til Furuberg, Bjørn Storeide jobbet en stund i en platebutikk som het Epa foto og musikk. Det var en under pari musikkbutikk, ifølge Furuberg. Men så begynte Storeide å ta inn sørstatsrock og blues langs Glomma.

- Han klarte å skape et miljø i den platebutikken. Han tok inn artister som Marshall Tucker Band og Grateful Dead. Da gikk omsetninga opp. Butikken ble en hovedleverandør til musikkinteresserte på Kongsvinger, mener Furuberg.

En av historien fra Epa musikk og foto er historien om LP-boksen til The Allman Brothers Band fra 1989, “Dreams”. Det var seks LPer i boksen. Bjørn Storeide bestilte 45 bokser fra plateleverandøren. De ble nervøse og mente at platebutikken aldri klarte å selge alle de boksene. Men Storeide hadde allerede forhåndssolgt 40 bokser.

- Hvis det finnes et sted i Norge det det er tettere mellom Dream-boksene til Allman Brothers Band vil jeg se det skriftlig, humrer Furuberg.

Rævkjørt platebransje

Kjetil Furuberg hører også på norsk country. Den siste plata til Roger Græsberg og Foreningen, Triste Sanger og Vals, har Fururberg venta på.

- I sommer hørte jeg de spille et en hel konsert. Da skjønte jeg at dette ville bli bra. Bandet har blitt så tight og fint. Steelgitaristen i bandet, Krister Skadsdammen, har vokst divisjoner, sier Furuberg.

Kjetil Furuberg synger på en sang av Gillian Welch når han oppsummerer hvordan platebransjen har blitt for dagens artister. “Someone hit the big score. They figured it out. That we're gonna do it anyway. Even if it doesn't pay”, synger Furuberg inne på Røgden Bruk. 

- Artister tjener mindre på musikken i dag, og platebransjen er rævkjørt. Det er på turné de gjør penger. Men uansett har musikere et innebygd behov for å skrive og framføre musikken sin, avslutter Kjetil Furuberg.