#Nasjonalromantikk

[fjasgames]

What in the world?

The general world concept:

The setting is Norway between year 1200 - 1800. Yeah, this is a huge amount of time, but we’ll narrow it down as we see fit. 

So one really cool thing about Scandinavia is that they, like many other old nations, have their own folklore and myths. I grew up with tales from Asbjørnsen and Moe and these are subjects I am high-key obsessed with still. The insane stuff people used to believe back in the day is something that will forever fascinate me. They really let their creative juices flow in order to conceptualize what they could not explain or understand at the time.

Medieval Norway was poor, uneducated, religious and superstitious - but rich in culture and oddly charming. “Bonderomantikk” and “nasjonalromantikk” are terms that are still present in modern Norwegian culture and literature, and they describe this odd charm medieval Norway had. The world we want to build is grim, somewhat primitive and beautiful. The term “trolsk” comes to mind here. 

The creatures of this world will be elaborated upon in another post when I can be bothered, but some mythological beings that exist in the world are:

- Hulder

- Nøkken

- Troll

- Draug

- Fossegrim

- Ormer (dragonkin)

- Hekser (witches, but more related to Norwegian paganism)

We will, however, start small and expand when and if it feels natural. The key beings our game will be about are the Hulder folk. What is being written about now isn’t necessarily content that will be in the game - this is more for the sake of world building.

- Victoria 

Edit: Sorry some of the sources are in Norwegian. We’ll have to dedicate a post for explaining terminology and such at some point. 

[ingabbs]

Nasjonalromantikken

Daler, fjell, fjorder, skog. Norges nasjonalromantikk. En kunstperiode som oppstod i Tyskland på 1800-tallet, og ankom Norge i 1840-1855. Dette var en veldig pompøs og romantisert periode der man viste sin nasjon fra den beste siden i forhold til natur, opprinnelse og folkelige tradisjoner. For Norge innebar dette fjell, daler, fjorder og bunad. I maleriene skulle denne naturen omfavnes og utrykkes på en måte som sier at dette er Norge, et nydelig land. Kunsten var heller ikke så proporsjonal, og det ble lagt større vekt på at fossen skulle se stor og mektig ut, framfor at den skulle se helt realistisk ut. Etter Nasjonalromantikken kom realismen og naturalismen som en slags motreaksjon på det pompøse og romantiserende. I denne perioden etter ble det lagt mer vekt på livets harde kår, og samfunnet ble mer blottet via kunsten.

Nasjonalromantikken var veldig populær, ikke bare i kunsten, men også arkitekturen, litteraturen, musikken og folkelige tradisjoner ble romantisert. I arkitekturen kan vi se at dragehodene fra vikingtiden kom tilbake, og de gamle stavkirkenes arkitektur kom fram. Folkemusikken ble veldig populær, og litteraturen var også romantisert og fint framstilt.

Figur 1– Et nasjonalromantisk bilde, malt av Theodor Kittelsen. Billedlig framstilling av eventyret Soria Moria slott. Her ser vi fjellene, dalene og en turgåer, som også er veldig typisk norsk. Bildet har en slags ro over seg, en fangende skjønnhet, som gjør at man kan se på det i en evighet, og nettopp det er litt av poenget. At man skal bli fanget i en slags transe av det fine.

I denne perioden kan vi si at et stort kjennetegn er natur, gjerne med innhold av sollys, enten soloppgang eller solnedgang. I malerier av Norge ser vi ofte setrene i fjellheimen, og morgensolen som skinner på dem, gjerne med en regnbue eller to i himmelen. Det er fosser og trær, ofte løvtrær som f.eks. bjørketreet. Naturfenomener er også mye brukt, som f.eks. morgendis i dalene. Mye av grunnen til at denne romantikken oppstod i Norge var fordi mange norske kunstnere dro til Tyskland, og lengtet hjem. Da malte de de gode minnene fra Norge. I tillegg hadde mesteparten av den «norske» kunsten kommet fra Danmark grunnet Kalmarunionen. Derfor hadde ikke Norge en egen stiltype innenfor kunsten, og sånn blusset Nasjonalromantikken veldig opp da vi ble selvstendige.

Kjente kunstnere fra denne tiden er bl.a. Nikolai Astrup, J. C. Dahl, Hans Gude og Adolph Tidemann. Hans Gude o Adolph Tidemann malte sammen kanskje det mest berømte norske nasjonalromantiske bildet «Brudeferd i Hardanger». Dette bildet har mange semiotiske kjennetegn fra denne perioden. Vi ser fjell, dal og fjord. Vi ser de typisk norske trebåtene, hvor det sitter folk i bunad. En annen spiller hardingfele, som er Norges nasjonalinstrument. Båtene ror mot en stavkirke hvor bryllupet antakelig skal ta plass.

Figur 2"Brudeferd i Hardanger" av Hans Gude og Adolph Tidemann

I denne stilperioden så vi det nasjonalromantiske mest i det kunstneriske: Musikk, litteratur og mest av alt maleriene. De mest kjente fra denne perioden henger på nasjonalmuseet i Oslo.

[kianoe]

Kunst gjennom tidene

På National museet i Oslo er det flere kjente kunstverk av en håndfull kjente kunstnere som er fra forskjellige tidsperioder. Dette gjør slik at National museet er fullt av forskjellige kunstformer fra forskjellige utrykkstyper.

Kubisme

Kubisme oppsto rundt 1907, navnet kubisme stammer fra det greske ordet kybos, oversetter man kybos så får man ordet terning.  Kunst med inspirasjon fra kubisme inneholder oftest geometriske former. Mange kunstnere innafor kubismen blir kalt kubister. Kubistene var veldig opptatt av afrikansk kunst når de lagde kunstverk og de hadde mye afrikansk kunst som inspirasjon. Et eksempel på et kubistiskverk er olje maleriet Gitar. Gitar ble malt av Pablo Picasso i 1912.

Impresjonisme

Impresjonisme oppstod på 1800-tallet. Impresjonisme la vekt å der og da. Et eksempel på et maleri som er et impresjonistisk maleri er Regnvær malt av Claude Monet i 1886. grunnen til at man kan se at det er impresjonistisk maleri er fordi det har tydelige penselstrøk og lyse farger

Ekspresjonisme

Ekspresjonisme har preget billedkunst, litteratur, dans, teater, arkitektur og film.  Ekspresjonistisk kunst utrykker kunstnerens følelser. Ekspresjonisme kom ca på 1850-1900 tallet og det var mye av det i Tyskland. Edward Munch var kunster som har preget verden med kunsten hans. Det trolig met kjente kunstverket til Munch er et ekspresjonistisk verk. Dette verket er Skrik. Skrik ble datert i 1893 og man kan se at det er et ekspresjonistisk verk ved at Munch brukte sterke farger og grove penselstrøk. Når man ser på maleriet så vekke det følelser i enn selv.

Nasjonalromantikk

Nasjonalromantikk var den dominante kunst stilen i Norden på midten av 1800 tallet. En av de mest kjente Nasjonalromantiske maleriene malt i Norge er Brudeferden i Hardanger. Maleriet er malt av Adolph Tidemand og Hans Gude. Disse kunstnerne samarbeidet så Hans Gude malte landskapet mens Adolph Tidemand malte figurene på maleriet.

Kjennetegn, semiotikk

I Krogh sitt maleri syke pike så kan man finne mange semiotiske tegn. Christian Krogh malte syke pike bevist på hva slags semiotiske tegn han ville ha med. I maleriet ser vi piken holde en rose men det spesielle med rosen er at bladene på stilken faller av. De bladene som er igjen er blitt oransje og brune. Fargen i rosen selv har falmet. Dette er et semiotisk tegn på død. Blikket til Piken er ganske tomt og redd. Øynene ser triste ut men samtidig veldig tomme. Dette kan bety at piken har anerkjent at hun kommer til å død og er derfor trist fordi hun vet hun ikke har mye tid igjen.

Munch og Krogh lagde lignende malerier. Begge maleriene handler om et sykt barn. Det er mye likheter i bildene men samtidig mange forskjeller. Likhetene med maleriene er at de bruker mye semiotiske tegn. Men forskjellen er at i Munch sitt maleri så er det mer synlig at Barnet kommer til å dø fordi en kvinne i sort sitter og sørger over sengen hennes mens i Krogh sin så må du se på de semiotiske tegnene for å se hva som kommer til å skje med Piken.

Sohlberg bruker mye av primærfargene i maleriene sine, dette gjør slik at kontrastene blir større og motivet på maleriet kommer tydeligere frem.

Edward Munch er en av Norges mest anerkjente kunstnere. Når Munch levde møtte han mye motstand og han hadde et turbulent liv. Munch malte mye etter hva han følte og man kunne se på de forskjellige kunstverkene om Munch var glad, frustrert, sint eller deprimert. Et maleri Munch lagde som både har mye semiotiske tegn og som samtidig er ekspresjonisme er Maleriet skrik. De semiotiske tegnene vi kan finne i dette maleriet er måten objektet i maleriet står alene. Dette forteller at objektet i bilde er ensomt og har ingen nærme seg. Noe annet vi kan se som et semiotisk tegn er ansiktsuttrykket til objektet, Ansiktuttrykket viser redsel og fortvilelse. Dette kan tyde på at Munch er objektet i bilde og at han malte dette malerier for å speile sine egne følelser.

[sirisve]

[dokumenteneforteller]

Smil for fotografen!

I bryllup kan tradisjoner være viktige, også i påkledningen. I et bondebryllup i Hardanger på begynnelsen av 1900-tallet var kleskoden tydelig: Kvinner i bunad og menn i dressklær idet gjestene poserer foran kirken. Motivet er hentet fra et postkort fra Narvesen Kioskkompagni.

Arkivreferanse: RA/PA-1522 Narvesen, Un, 4_0022.

English: Image from a peasants' wedding in Hardanger, early 1900s.

Månedens tema i juli 2013: Bryllup Vi setter fokus på bryllup i arkivene