#Snaxville | Explore Tumblr Posts and Blogs

omstreifere-blog · 7 years

Text

Slippfest i fjøset

Levi Henriksen & Babylon Badlands musikk satte fyr på publikum under slippfesten for albumet «Verden av i går». Så slukket han brannen med en tårevåt sang.

Tekst og foto: Henning Benjaminsen

Tunet på et velholdt gårdsbruk i Skogbygda i Nes i Akershus er fylt opp av biler. Over ei dør til venstre for låvebrua henger det et lysende skilt; «Tonight Levi» står det.

Det ser ut som et vanlig norsk gårdsbruk. Men dersom man går opp låvetrappa og skyver opp de store dørene kommer man inn i studioet til Snaxville Recordings som drives av brødrene Amund og Henrik Maarud. Her har musiker Levi Henriksen og bandet spilt inn albumet «Verden av i går», og i kveld skal det feires med slippfest.

Levi Henriksen dannet bandet Babylon Badlands for omtrent tre år siden. Dette er deres andre album. Levi Henriksen har spilt i band siden 80-tallet og har alltid definert seg som musiker. For de fleste er han kjent som kritikerrost forfatter.

– Jeg var musiker lenge før jeg begynte å skrive bøker, sier Henriksen før konserten begynner.

Platebad

På veggen i fjøset som tidligere huset kuene til familien Maarud lyser «Snaxville»-logoen mot oss. Foran neonskiltet sitter Levi Henriksen og Henrik Maarud på hver sin stol foran et fullsatt lokale. Henriksen «platebades» av platas produsent Maarud.

- Amund var opptatt, så når denne plata skulle spilles inn måtte vi nøye oss med lillebror, smiler Henriksen og ser bort på produsent Henrik Maarud. Det var nemlig storebror Amund Maarud som var produsent på den første skiva; «Det beste bandet i himmelen».

Henriksen forteller at han tidligere har vært bevisst på å ha et klart skille mellom forfatteren Levi og musikeren Levi. Nå mener han at det ikke er nødvendig, eller mulig, å skille mellom musiker- og forfatterrollen. Denne høsten har han valgt å lansere sin nye roman «Her hos de levende», samtidig med slipp av ny plate. Bok og plate har samme motiv på coveret, og det er også klare paralleller mellom teksten i boka og på plata, ifølge Henriksen. Etter denne slippkonserten har Henriksen og bandet flere oppdrag der både bok og musikk skal presenteres samtidig.

Bestekompiser

Henriksen forteller at bandmedlemmene er favorittmusikere hans, og hans beste venner. I Babylon Badlands er det Finn Lilleseth som spiller trommer.

- Tidligere virket det som en uoppnåelig drøm å spille i band sammen med Finn, sier Levi og ser på trommisen som står bakerst i lokalet.

- Når man skal beskrive gitarister sammenlikner man dem gjerne med andre gitarister man setter pris på. Men jeg sammenlikner ikke Anders med Keith (Ritchard). Bare Anders Bøhnsdalen spiller gitar som Anders Bøhnsdalen, skryter bandlederen.

Bassist Morten Andreassen som har spilt sammen med Henriksen i en årrekke blir beskrevet som en kar laget av hel ved.

Johnny Cash

Etter tjue minutter med småprat om plata, er det klart for konsert i det gamle fjøset.

- Konserten blir tatt opp og tv-overført, siterer Henriksen, med henvisning til de kjente åpningsordene til den legendariske St. Quentin-konserten Johnny Cash gjorde i 1969.

- De har sagt at jeg må spelle den sangen og den sangen, og at jeg må stå slik og bevege meg sånn. Det driter jeg i. Jeg er her for å gjøre det dere vil at jeg skal gjøre, fortsetter Henriksen før han smeller i gang konserten med låta «Jackie Leven sier det snart vil snø» fra fjorårets plate.

- Det er gøy å spelle på et sted det tidligere har bodd kuer, gliser Henriksen etter å ha spilt et par låter.

Fyr i fjøset

Henrik Maarud har tilført Babylon-soundet noen passe doser industriell støy og elektroniske lyder. Produsenten er med som gjestemusiker denne kvelden og har rigget opp diverse bokser og elektroniske duppeditter. Thåstrøm ble nevnt som en viktig inspirasjonskilde under «platebadet», og flere av de nye låtene er tydelig inspirert av svenskens musikalske univers. I tillegg til de faste medlemmene blir vi også introdusert for Kenneth Bjørdal på diverse tangent-instrumenter og Arne Fjeld Rasmussen på munnspill. Munnspill og orgel får lov til å krydre flere av låtene denne kvelden.

De ferske låtene fra «Verden av i går» veksler mellom heftig rockeøs, til mer nedstrippede og nære. «33 1/3» er et eksempel på førstnevnte og det er under fremføringa av den at fjøset tar fyr.

- Jeg er larmen og vreden i et rockeband, messer Levi Henriksen mens resten av musikerne presser instrumentene til bristepunktet.

Storebror

Det var ikke alltid så greit å være pinsevenn i Kongsvinger og på Granli på 70-tallet, forteller Levi Henriksen fra scenen. Det ble en del mobbing, de store gutta trua med bank og rappa skolesekken min og slikt, fortsetter han. Da var det greit å komme til et sted der man følte seg hjemme. I musikken. Det var viktig å kunne dra inn til Kongsvinger og bla seg gjennom en bunke plater på platebutikken. I bunkene med plater fant jeg meg noen storebrødre, Tom Petty var en slik storebror og nå er storebroren min død, sier en rørt Henriksen fra scenen.

Plata «Verden av i går» ble gitt ut på Tom Pettys 67 års dag. Låta «Thomas Earls salme # 209» fra Babylons debutalbum, som er Henriksens hyllest til denne artisten, blir spilt med en ekstra dose fandenivoldskhet denne kvelden.

- Det at vi kun har gitt ut albumet på cd og vinyl, og foreløpig ikke digitalt, kan sees som en gest til Tom Petty. Petty var veldig skeptisk til platebransjen. Dette er vår hyllest til det fysiske formatet, sier en svett Henriksen.

Brillesangen

Konserten går mot slutten. Polyesterskjorta til Levi Henriksen sitter klistret til kroppen. Han og bandet mottar heftig applaus etter å ha fremført nok en rockelåt. Bandet forlater rampelyset. Levi Henriksen kommer tilbake alene med et ark i hånda. Han forteller at det nå er tid for å spille låta «Brillesangen». Under «platebadet» tidligere på kvelden, fortalte han at han foreløpig kun hadde fått strålende anmeldelser for det nye albumet. I forbindelse med dette fortalte Henriksen at alle anmelderne spesielt hadde nevnt platas siste låt, en låt som hadde fått samtlige anmeldere til å gråte.

- Til og med jeg klarer ikke å lære meg alle sangene utenat, sier han og setter på seg noen store lesebriller.

«Brillesangen» begynner rolig med noen merkelige hval-aktige lyder signert produsent Maarud. «Vi har opplevd noen begynnelser sammen, det er slik jeg ser for meg slutten», snakkesynger Henriksen på sin karakteristiske måte. Henriksen fremfører en hymne fra et tenkt dødsleie. En kjærlighetshistorie fortalt fra en døendes manns perspektiv.

- Jeg skal legge meg ned og vente på deg en siste gang, sier den døende mannen i et lystig refreng som står i sterk kontrast den tårevåte historien. Låta avsluttes med en virvar av elektroniske lyder, før den plutselig bråstopper.

I likhet med anmelderne som Henriksen refererte til tidligere denne kvelden, renner tårene hos publikum i det gamle fjøset.

«Tårer» og «Trampeklapp i fjøset»

Etter «Brillesangen» står publikum og klapper. Levi Henriksen og bandet tar sats for enda et ekstranummer. Eller var de allerede unnagjort? Jeg husker ikke. «Brillesangen», eller «Legge meg ned å vente» som den heter på baksiden av coveret, satte meg såpass ut at jeg glemte å notere mer på blokka. Ordene «Tårer» og «trampeklapp i fjøset» er det siste som står er notert på blokka mi.

Klokka er nesten halv to da jeg parkerer bilen utenfor blokka vår på Nesodden. Den nye skiva til Levi Henriksen & Babylon Badlands har snurra to og en halv gang på vei hjem. Rockeren Levi Henriksen har aldri vært bedre enn han var i kveld. Og bandet har aldri vært tøffere.

#Levi Henriksen & Babylon Badlands #Levi Henriksen #Verden av i går #plateslipp #skogbygda #Snaxville #Henrik Maarud #Omstreifere #Henning Benjaminsen

0 notes