#khmerkunst

[opplevkambodsja]

Halloen, sa treet til mauren

Joda, det er ikke fritt for at det er endel overgrodde tempelbygg og ruiner når en reiser rundt i det gamle Khmer-imperiet. Det blir gjerne slik etter et mektig rike som regjerte et stort område i Sørøstasia i over 600 år.

Dette Tempeltårnet er sånn sett eksemplarisk. Banyan-treet finner støtte hos tempeltårnet til å vinne konkurransen om tilgang til mest mulig lys. Med tilhørende omfattende rotsystem for å få nok vann. Og støtte til det flerplantesamfunnet som gror i, på og rundt dette regnskogstreet.

Så har vi prominent i døråpningen en diger maurtue med små og store tråkk. Denne hadde blant annet en tydelig sti i retning av en enda større tue inne i skogen.

Lingapura, Koh Ker, Chok Gargyar

Disse to tårnene står i tempelkomplekset som i dag kalles Preah Koh Ker. Koh Ker var under to konger Khmer-imperiets hovedstad som Lingapura eller Chok Gargyar, "City of Glance", tidlig på 900-tallet EVT. Før hovedstaden igjen ble flyttet til Angkor nord for dagens Siem Reap for de neste 500 årene.

I løpet av i underkant av 80 år ble det bygget over 40 templer i området. De fleste små, men også tre store konstruksjoner. En egen stil av steinhugging ble perfeksjonert her. Denne stilen er også av de mest kjente i verden, av mer tragiske årsaker.

Avstand skaper tjuv

Koh Ker ligger 120 kilometer unna Siem Reap, og det tar et par-tre timer å kjøre dit i dag. Avstanden til det sentrale Angkor har betydd at dette er det mest plyndrete området både i middelalder og nyere tid. Svært mange av khmer-statuene, spesielt de uten føtter, og ofte uten hode som er utstilt i offentlige og private samlinger verden rundt kommer herfra. I likhet med basrelieffer og andre kunstgjenstander.

Det er helt vilt hvor mange steder rundt Koh Ker det står steinfundament med en fot og en halv legg etter at en kunsttjuv røsket med seg resten av statuen. Gjerne samtidig knekke av hodet, og så selge det separat. Eller finne tomme veggarealer med spor av meislene som hugget løs veggrelieffene.

I dag er dette det samme som kunsttyverier og kulturutplyndringer. Det meste av det som vises fram av khmer-kunst internasjonalt er kontraband og resultat av helerier og forfalskete dokumenter.

Heldigvis er det som er igjen virkelig verdt et eget besøk når man er i Kambodsja.

For den som vil vite mer, er det en glimrende John Oliver-gjennomgang fra høsten 2022 på HBO, eller her.

[opplevkambodsja]

Nyttårssesongen

Nyttår er populært i Kambodsja. Det er også endel av dem.

Sjølsagt feires overgang mellom desember og januar, den internasjonale nyttårsmarkeringen. I tråd med den gamle romerske solkalenderen fra den romerske republikkens tid.

Så er det den store vannfestivalen rundt Sangkran, 15. og 16. april, som er khmer nyttår, og ofte regnes som starten på et nytt buddhistisk år.

Nyttårsfestligheter

En svært sjarmerende del av khmer-kulturen er at gode grunner til å samle venner og familie for selskap med god mat og drikke alltid er velkommen. Så nyttår markeres nettopp slik. Uansett hvilken.

Internasjonalt nyttår blant mine khmer-venner er som regel grillfest, på omgang hos familien eller som en picnic. Siden nyttår skjer i de fire ukene i desember og januar med vinter i Kambodsja så ses været an. Temperaturen faller til rundt 20 grader Celsius på kvelden. Men det finnes både hatter, bukser og langermete klær, så de fryser jo ikke.

Med mindre noen får frysninger når jeg deltar, og nyter en ålreit norsk sommerkveld i shorts og kortermet.

Rundt klokka 1200 om kvelden er fyrverkeri i de største byene, og for yngre khmer rundt 20 er det en kjempefest. Den feires ofte i bysentrene sammen med turister og besøkende slik nyttår feires i des fleste større byene verden rundt.

Sol og måne, CE og BE

Buddhas fødselsdag som prins Siddharta Gautama i Nepal er satt til 543 år før vår tidsregning. Så 2023 etter vår tidsregning/Common Era (CE) er 2565 Buddhist Era (BE) til 16. april 2023, da 2566 BE starter. I motsetning til verdens nest mest buddhistiske land Thailand, så bruker det mest buddhistiske Kambodsja internasjonal tidsregning og datering. Unntakene er i klostrene.

Kinesisk nyttår, eller Vietnamesisk Têt, følger månekalenderen, og overgangen skjer en gang mellom slutten av januar og starten av februar. Dette er en større fest enn desember/januar-festen, men ikke like stor som khmer-nyttår.

Khmerene henger opp de røde kinesiske lyktene og pynter med rødt og gull rundt og i hus og arbeidsplasser. Forretninger som eies av den anseelige minoriteten med kinesiske aner i Kambodsja har også store offermarkeringer rundt åndehusene som ofte er inne i butikklokalene.

Det foregår også bønnehandlinger i klostrene, siden buddhistkalenderen også følger månefasene. I likhet med den kinesiske.

Kinesisk nyttår feires av khmerene med venner og familie, men menyen har gjerne et større innslag av kinesisk søtsaker og drikke enn nyttår måneden før. Ofte serveres også helstekt gris.

Tiger, katt, kanin

I måneden opp mot kinesisk nyttår byttes jule- og nyttårspynt og effekter ut i butikkene, med sterk vekt på hvilket dyr i den kinesiske zodiaken som vil prege det neste året. Inneværende år er Tigerens år, og den avløses av Kaninens år den 21. januar.

Vietnameserne har en av sine zodiak-avvik, og dyresymbolet for neste år er Katt.

Tenker det blir Têt-markering for meg i år.

Nyttårssesongen avsluttes med khmer-nyttår, som gjerne er tre-fire dager med sukssesive festligheter på rundgang mellom familiemedlemmer. Med mat og drikke i utvalg og mengder.

Avveksling og variasjon

Dersom det fortsatt er behov for feiringspåskudd gjennom året, så er det gode muligheter for det.

I tråd med utvalget av minoritetsreligioner så markeres både muslimsk nyttår og hinduistisk nyttår mer avdempet. Men det er mulig å finne feiringene markert i de indiske og muslimske restaurantene i Kambodsja rundt disse høytidene også. Mens persisk Newroz er mer sjelden. Og tamilsk nyttår er dagen før khmer nyttår, så det går opp i opp.

Og sjølsagt markeres de kristne høytidene, fra de kristnes jul/kristmesse, til fastestart, påske og pinse.

Kambodsja har et mål om å bli et reisemål for de som trenger nyttårsfeiring som et avbrekk fra snø og kulde. Les mer her.

[opplevkambodsja]

Nattevandring i Siem Reap

Kunstnattmarkedet øst for elva er stedet for et større utvalg av lokal kunst.

Kveldstur i Siem Reap er en hyggelig affære. Med eller uten kamera. I sesongen er det også et sted der de fleste besøkende har brukt tid på de forskjellige severdigheheter. Om det nå er inne i Angkor-parken, en tur til Tonle Sap-innsjøen, eller en av de andre kulturaktivitene som er mulig i denne kulturhovedstaden i Kambodsja.

Inkludert byvandringer eller en sykkeltur på leid sykkel. Enten tråkkbar eller elektrisk.

Mat, drikke og shopping

Det er det tid for kveldsliv, som grovt sett betyr å finne seg noe god mat og drikke etter smak og behov. Og mer shopping i de mange nattmarkedene og kveldsåpne butikkene og bodene.

Shopping i nattmarkedet.

I løpet av pandemien har bybildet endret seg, blir jeg fortalt. Mange utesteder og butikker er stengt eller har skiftet eier og profil. I tillegg har et stort statlig sysselsettingsprosjekt vært å oppdatere de viktigste ferdselsårene med bedre fast dekke, fortau og sykkelbaner.

Sikrere på sykkel, og mindre støv og søle gjør Siem Reap triveligere enn før.

Ta en pust, sparke av skoa og sjekke hva som har skjedd er en yndet kveldsaktivitet.

Siem Reap er mer klar for nye besøk og opplevelser enn før. Eller verdt en gjenvisitt.

Mat og drikke etter smak og behov. Det er middags- og kveldsmulighetene i Siem Reap.

[opplevkambodsja]

Soga om en folkehelt og tronrøver med stav, mot prinsen og den flygende hesten

De bemerkelseverdige statuene rundt de forskjellige hovedveiene inn til Battambang er en av flere særpreg for den største grensebyen nordvest i Kambodsja.

Den mest kjent er den svarte/blå statuen av Ta Dambong og den magiske staven som gav ham et kongerike.

Lok Ta Dambong Kra Nhoung Shrine er en av de mest besøkte hellige stedene i Battambang, og besøkende stopper gjerne for en bønn og gir offer av mat og drikke, røkelse og penger for lykke og en sikker reise.

Ta Dambong- statuen står ved innfarten til byen via hovedveien fra Phnom Penh i sørøst. På den andre siden av byen, ved innfarten i nordvest er en rytterstatue av en prins på en flygende hvit hest i Mohatep Park Aveny. Disse to knytter sammen et eventyr som ble til til en religiøs myte og et folkeeventyr. Og en by.

Ta Dumbong var en gjeter som fant en magisk stav, som ga ham makt og styrke til å styrte kongen og ta over kongeriket. Kongens sønner stakk alle av fra kongens palass og søkte vern i kloster som munker.

Den nye kongen hadde en drøm om at han ville miste tronen til en munk som ville komme ridende på en flygende hvit hest. I redsel for å miste tronen, beordret han alle munker i riket til å innfinne seg hos ham for summarisk henretting.

Sjølsagt gikk det galt. I én versjon er den første munken på retterstedet også en ekstra hellig person, og når kongen forsøker å henrette ham med en maktstaven, forsvinner staven i løse lufta og kongen mister makten.

I en annen versjon hører en hellig mann, en eremitt, om planene, og oppsøker en av prinsene i kloster og gir ham en flygende hvit hest. Prinsen bruker hesten og flyr til kongen, som i forsvar og desperasjon kaster maktstaven mot prinsen og bommer. Både stav og Ta Dumbong forsvinner magisk i løse lufta, og prinsen tar tilbake tronen faren mistet.

Ta betyr mistet eller forsvunnet, og Dumbong betyr stav i khmer.

Sjøl om eventyret både sier noe om rett til kongemakt, sosiale klasser og den høye statusen munker og hellige menn har i Kambodsjas historie og kultur, så er Ta Dumbong også en folkehelt.

Bat-dam-bong by ble oppkalt etter Ta Dumbong, og skikkelsen assosieres med lykke og sikker reise.

Mens de franske styrte verre i Indokina fikk byen en fransk vri, og navnet ble til Battambang.

Byen ble etablert under Khmer-rikets storhetstid på 1100-tallet. Mens Siam under det ferske Chakri-dynastiet og Frankrike kranglet om overhøyhet over Kambodsja, ble byen senter for risproduksjon og handel vest i Kambodsja. Den var også en stund senter for kongen i Siams krav på land i Kambodsja med en thai-guvernør.

I dag er Battambang en grenseby med khmerdominans med tydelige innslag av thai, laot, vietnamesere og kineser. Den er også en av de få byene i Indokina som har sammenhengende strøk med franskdominert koloniarkitektur.

Les mer om Ta Dumbong her.