#mulighetsområde

[soppis]

En slump av sopp. Hva nå?

Etter to uker med non-stop snakk om sopp (soppis) lengtet vi etter å utvide horisonten vår litt, og satte derfor i gang med å mappe ut mer. MER. NÅ. 

Vi skal lage et prosjekt om sopp, greit det. Men hvem lager vi tjenesten vår for? Hva slags brukere har vi i samfunnet, la oss dele dem inn i aldersgrupper og notere ned det vi forbinder med dem på unødvendig dyre post-it-lapper. 

Okei, men hvis vi skal ha et prosjekt om sopp, er det ikke da naturlig å lage en tjeneste rundt det å oppmuntre folk til å dra på sopp-tur? Da får man frisk luft, man kommer seg i bevegelse, og man sanker deilig sopp til middagen. Win-win-win, ikke sant? Ja... og flashback til DNT og SATS-prosjektene (oh no).

Ok så la oss se på respekt for mat da. Mat er digg. Man får følelser for mat man liker, og da får man respekt for maten. Respekt for maten man spiser fører til at man respekterer produsenten. Et cetera. 

Eller hva med sanking? Hva med å utforske vår kilde til mat i hverdagen, matbutikken? Vi pratet jo om hvor enkelt det skal være for oss å få tak i mat nå, at vi mister respekten for maten - hva med å bygge en bro mellom matbutikken og sanking?! 

Kanskje svevde vi litt bort fra soppen fordi det plutselig ble for mye “sopp”, og litt for lite “mennesker”? 

Etter en prat med Andrea og Alexandra (veiledere) ble vi oppmuntret til å ikke gi opp på soppen. For den fantastiske soppen kan være så mangt, ikke bare mat. 

Et forsøk på å kartlegge tankeprosessen vår: 

Respekt for soppen! :)

Value proposition (ish)

Vi vil lage en tjeneste hvor folk kan bli bedre kjent med soppen som råvare, som en inngang for å få større respekt for råvarer. 

BONUS

Per hadde feber denne uka. Det var ikke korona, og han skrev (quote) “jeg gidder ikke være syk hvis det ikke skal være covid.” Han kom på skolen dagen etter takket være paracet. Maxi og Tu Vi passet på at mycelet vi kjøpte hos Gruten spiste nok kaffegrut slik at den kan vokse opp til å bli stor og sterk østerssopp. Så ikke glem å følge med på #soppenvår! Vi er veldig stolte av den allerede <3

[matpluss]

Innsiktsarbeid 07/02/22

Oppsummering dag 5

I dag bestemte vi oss for at vi vil jobbe med temaet Lørdagsgodt/lördagsgodis. Vi har mappen ut før, under og etter prosessen, og litt om hva lørdagsgodis er. Vi har sett en del videoer om barn og godteri, bl.a. marshmallow-testen, hva som skjer med kroppen etter å kun ha spist sjokolade i 10 dager, og hva som skjer med Ella når hun må vente til barne TV. 

Vi planlegger å gjøre videre innsikt i morgen, og planlegger en tur til freia:)

Tack for I dag:)  - Vi ❤️

[hannahogsigrid]

Uke 1: U-sving

Prosjektet SOAPBOTTLE, Siri Østvold og Vilde i klassen over oss, fikk oss over på andre tanker. Vi skjønte at vi måtte velge et tema der “ikke alt var gjort fra før” - Norge har allerede en sterk naturidentitet.

Vi ble begge helt sykt gira av SOAPBOTTLE, og så mye potensiale i dette feltet, det føltes med en gang som om brikkene falt på plass. Dette i kombinasjon med vår tids skjønnhetspress (og alt annet press: generasjon PREStasjon) gjorde at vi ble veldig engasjert og motivert! 

Dette ble hvordan vi formulerte vårt mulighetsområde: 

[matpaaveien-prosjektet]

1,2,3...Kjør!

God dag i stuen, og velkommen til vårt lille prosjekt som for øyeblikket har blitt døpt “Mat På Veien”! Sjåførene på denne reisen vil være Ingvild Dekeyser og Silje Larsen. Og med det, la oss gi en kort introduksjon.

I dette semesteret er målet å bli kjent med tjenestedesign og merkevareidentitet, med fokus på design for opplevelser. Vi skal altså utvikle et merkevarekonsept, samt formidle verdier og identitet i en ny merkevare gjennom opplevelser, tjeneste og kontaktflater (kursbeskrivelsen aho.no). 

 I løpet av de to første ukene har vi funnet et mulighetsområde og begynt på innsiktsfasen. Vi har rettet oss mot yrkessjåførene og forholdet deres rundt mat. Her er beskrivelsen av mulighetsområdet vårt:

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

HVA

Vi ønsker å utforme en tjeneste som kan bedre spisevanene hos yrkessjåfører ved å gjøre sunne alternativer mer tilgjengelig. Vi ønsker også å utforske det sosiale aspektet rundt måltidene og hvordan vi kan inkorporere det med en hektisk hverdag uten faste stoppesteder.

HVEM

Med yrkessjåfører mener vi alt fra bussjåfører og varelevering til ambulansesjåfører. Vi ser for oss å spisse oss inn på en av disse, men først undersøke fellestrekk og se om alle har like utfordringer.

HVORFOR

Samfunnet vårt er i stor grad knyttet til tjenester som omhandler transport og det er mye fokus på effektivisering og at det skal gå raskt. De som arbeider innenfor denne sektoren tilbringer mye tid på veien og spisealternativene er som oftest et gatekjøkken eller på bensinstasjoner. Vi ønsker derfor å utvide transporttjenester til å ha sjåfører og deres velvære i fokus.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Så langt i innsiktsfasen har vi intervjuet 2 lastebilsjåfører, 1 ambulansesjåfør og 1 foodora/just-eat bud. Vi har også vært i kontakt med YTF, NLF og TLF i håp om å kunne få brukerinnsikt fra disse forbundene. Vi har vært på tur til Furuset og besøkt Volvo sitt trailersenter i håp om å komme i kontakt med flere lastebilsjåfører der, men uten hell. Men turen var ikke helt meningsløs likevel fordi vi fant ut at det å huke tak i lastebilsjåfører helt spontant ikke er så lett. Vi fant dermed ut at at neste steg blir å lage kontaktskjemaer som vi kan henge opp på passende bensinstasjoner og trailersentre. 

Men gjennom brukerintervjuene og desk-researchen vi har gjort så langt har vi sett et gjentagende problem på tvers av de ulike yrkessjåførene: nemlig bolle og kaffe for 30kr samtidig koster en grovbaguett 72kr...

Noe vi også har sett antydning til er at det tidligere var mye mer sosialt og man hadde et større felleskap enn i dag.

Ukas 3 viktigste saker for denne gang:

*Bensinstasjonsmat er billig og kjapt

*Vanskelig å finne parkeringsplass til trailere

*Splid mellom norske og utenlandske sjåfører.

[juneandfebruary]

Mulighetsområde. Hvem. Hva. Hvorfor.

Tidlig i prosjektet ble vi enige om å jobbe med problematikk innen helsevesenet. Dette er noe som interesserte begge to, og dermed startet innsnevringen av mulighetsområde allerede her. Vi kom frem til problemområdet «Menn går for sjeldent til legen» etter å ha idémyldret, og undersøkt på nett om dette er et faktisk problem.

HVORFOR VI ER MOTIVERTE

Det finnes en rekke rapporter og forskning som viser at menn går langt mer sjeldent til lege enn kvinner. Flere leger har uttalt seg om dette, og det blir uttrykt en stor bekymring rundt forskjellen. I rapportene kommer det blant annet frem at 9 av 10 menn «ikke vil plage legen». Om en diagnose ikke stilles tidlig nok, eller en skade ikke behandles kan dette føre til komplikasjoner som kunne vært unngått om man hadde oppsøkt lege tidligere. Dette anser vi som et alvorlig problem med konsekvenser som både bør og kan unngås med riktige metoder.

HVA VIL VI GJØRE

Vi vil derfor dykke ned i problematikken rundt dette og kartlegge hvordan og hvorfor menn ikke går ofte nok til legen. Vi ønsker å skape en tjeneste som senker terskelen slik at menn føler seg mer komfortable med å oppsøke helsehjelp. Vi vil også se på løsninger som hjelper menn med å forstå egne symptomer, samt forstå alvoret i kroppens signaler.

I dag er blant annet Movember et godt eksempel på en bevegelse som har lykkes i å gjøre menn mer bevisst på egen helse. Gjennom å la barten gro, blir det samlet inn penger til prostatakreft. I tillegg til store summer i pengeinnsamling, har bevegelsen ført til at flere menn har sjekket seg for prostatakreft. Movemberbevegelsen er en viktig inspirasjon for oss til å utvikle en tjeneste for menn.

Hvem

Brukergruppen som er verst på dette er menn mellom 15 og 45 år. Derfor vil rette tjenesten mot denne brukergruppen

For å få større innsikt i mulighetsområdet, kommer vi til å ta kontakt med leger, sykepleiere og andre behandlere. Vi vil også spørre menn i aldersgruppa om problematikken rundt legebesøk for å få en direkte innsikt i tankegangen deres. Videre ser vi for oss at disse møtene kan gi oss tips til å oppsøke andre aktører som også kan være aktuelle.

[prosjekt-matsvinn]

#Uke4 Idéutvikling 

- Første konsept-presentasjon

Videre utover uke 4 skulle vi forberede første presentasjon av konsept som vi fikk i oppgave å vise frem på slutten av uken. Her skulle vi presentere hva vi hadde kommet frem til gjennom første uke med søk etter interessant mulighetsområde, samt de to ukene med innsiktsfasen og starten på idéutviklingen. Vi skulle også legge frem hva vi ønsket å jobbe videre med på bakgrunn av denne researchen. Vi hadde 3 minutter til å vise all arbeid og legge frem alle tanker vi har hatt gjennom de siste 4 ukene. Det er ikke bare lett...Vi skulle ha fokus på å presentere innsikt, ide og prosess. Ideelt sett skulle man ha 1 konsept å vise frem, men så langt hadde vi ikke kommet. I tillegg skulle vi legge frem vår Value proposition, som til nå er: 

“Vi skal utforme en tjeneste for forbrukeren som skal skape bevisstgjøring rundt gjenbruk av restråvarer,  minske matsvinn og opplyse om alternative bruksområder”

Vi hadde nå tatt noen (midlertidige?) valg for konseptet. Noe av dette var at vi spisset prosjektet inn fra restråvarer til å ville gå spesifikt inn på eggeskallet. Vi var litt nysgjerrig på å nå forbrukeren, men ser også at det er et ukjent svinn innen gårdsbruk da dette ikke har blitt registrert tidligere... Vi vil se på hvordan eggeskallet kan bli en ressurs, og hvilke fordeler kan dette gi forbruker og produsenter/bedrifter. Hvordan kan vi innhente eggeskallet? er forbrukerne i hjemmet en realistisk målgruppe? 

Etter presentasjonen fikk vi tilbakemelding på at det virket som et spennende prosjekt, og at det var bra vi hadde spisset det såpass mye inn. Dette vil forhåpentligvis gjøre det lettere i prosessen videre. vi hadde jo ikke noe ferdig konsept å legge frem, så vi kunne ikke få noe tilbakemelding på det, men vi ble anbefalt å endre value proposition hvor vi til fordel integrerer ordet eggeskall.

Neste uke går vi videre til prototyping, testing, noe forelesninger og øvelser/workshops. Vi er spente!

[matlarm]

MULIGHETSOMRÅDE FØRSTEUTKAST

Her er vårt førsteutkast av mulighetsområde: 

[thepowerofthetable]

Med en så bred brief som MAT+ ble første oppgave i introduksjonsuke til semesteroppgaven å identifisere mulighetsområder innen det brede temaet. Dermed begynte arbeidet med å mappe ut alle dimensjoner ved teamet. Hva er mat? Hva er tilknyttet mat? Hvilke dynamikker i samfunnet og verden går dette inn i? Hvilken rolle har mat i samfunnet vårt? Og hvilke sosiale, kulturelle og etiske dimensjoner kommer til uttrykk i mat?

Videre begynte arbeidet med å mappe ut i Miro:

Når jeg hadde fått et overblikksbilde av teamet MAT+ identifiserte jeg to ulike områder jeg syntes var interessante som jeg arbeidet videre med å kartlegge; "ethical eating" og "social eating".

Blant annet fant jeg frem en TV-episode fra "Chef's table" på Netflix om Dan Barber, og under ses elementer av interesse fra denne episoden:

Jeg syntes også at det var særlig interessant hvordan mat er en så fremtredende del av menneskers identitet og kultur, og hvordan måltidet gjennom alle tider har vært et bærende element i samfunnet - og fremdeles har denne funksjonen i store deler av verden.

Til slutt kom jeg frem til at jeg syntes det var spesielt spennende å utforske det sosiale aspektet ved mat. Utfra dette kom jeg frem til arbeidstittelen for dette prosjektet som jeg har kalt; the power of the table.

Til slutt utformet jeg en beskrivelse av mulighetsområdet jeg ville jobbe videre med inn i innsiktsfasen - HVA / HVEM / HVORFOR?:

[emmmballasje]

Trær - emballasje - småskala - emballasje

Vi snakket med Elling-Olav, professor i produktutvikling ved NMBU og tidligere leder i Mills og Tine. Denne samtalen resulterte i et nytt mulighetsområde: EMBALLASJE (og småskala)

Selvom vi synes trær kan bli bedre utnyttet, føltes det viktigere å jobbe med enten småskala eller emballasje.

Vi var veldig dratt mellom to forskjellige mulighetsområder, men etter en samtale med ernæringsfysiolog Ida Synnøve Grini ble det klart at emballasje var den riktige veien å gå.

[futuraspisiusspekularis]

logg

Onsdag 16.2

I dag har vi jobbet litt med value proposition. Vi har skrevet en mer konkret prosjektskisse, og mappet ut de ulike delene av innleveringen på fredag.

Vi dro på veiledning med godt mot, kom tilbake litt mindre mot. Hva er problemet vi skal fikse? (hvor ligger det? (hvorfor ligger det)) Og gir vår prosjektskisse mening for andre enn oss? Hvor ligger verdien her?

Vi må jobbe med formidlingen av våre egne tanker, og kanskje tenke litt nytt rundt mulighetsområde.

Vi dro heller på Parkteatret og drakk øl.

Plan for i morgen:

Se på mirobrettet med litt nye øyne Finne problemer, kategorisere dem Veiledning

Eirik: Salat fra kantina. Et snitt med Aaas og en bolle fra puben. Tuva: Grøt, smoothie og en flapjack. Et snitt med Aaas Lite. Jenny: Brødskiver med hummus og ost også. En pils. Bolle fra puben

[soppis]

Litt mindre slumpete

Uke 3. Eller 4?

Over helga fikk alle slappet av litt, samtidig som vi hadde prosjektet litt i bakhodet. Da vi kom på mandag startet vi med å prate litt om hvordan hver av oss så for oss fremgangen av prosjektet, og bestemte oss for å kontakte et par flere aktører vi ønsker å prate med.

Third time is a charm! Vi fikk kontakt med Maria fra gründerbedriften Mycela igjen, fikk avtalt et møte med både henne og kollegaen hennes mandagen i uka som kommer. Vi fikk også avtalt et møte med et medlem av Oslo Mycology Group (OMG) på UiO.

Spennende, spennende...

Denne uka følte vi at vi kom oss litt opp fra forrige ukes slump. Fordi vi skulle ha ferdig et konsept til gjennomgang på fredag hadde vi egentlig ikke noe annet valg enn å dra oss opp igjen. Det var da vi begynte å tenke gjennom HVA vi skulle ha med på presentasjonen at ting falt mer på plass - det måtte bare. 

Samme visjon, ny vri. 

Vi ønsker fortsatt å spre kunnskap om sopp fordi vi ønsker å gjøre flere bevisste på soppens potensiale, i nået og fremtiden. Dette potensialet ønsker vi for så vidt å utforske enda mer. Det er grunnen til hvorfor vi skal prate med flere eksperter og aktører i ukene fremover. (Aldri nok med innsikt!) 

Forrige uke, i tillegg til møtet med Norges Sopp- og Nyttevekstforbund, hadde vi også pratet med ernæringsfysiolog Anna Bakka som fortalte oss at soppen ikke tilfører kroppen like mye næring som vi hadde trodd. For selv om enkelte sopp er i stand til å “suge til seg” vitaminer og mineraler eksternt, inneholder ikke soppen seg selv mye næring i utgangspunktet. 

Vi ser derfor for oss å utforske flere aspekter ved soppen - deriblant myceliet. 

Vi vil lage et opplegg for å gjøre folk bedre kjent med soppen som bærekraftig matressurs ved å skape følelser, forståelse og respekt til soppen. 

BONUS

Maxi hadde korona denne uka. Per og Tu Vi la frem en kopp hvor folk kan donere kaffegrut de har til overs på kjøkkenet i klasserommet. Takk til alle som donerer! Vi fikk også en bit tørket mycelium av søsteren til Tu Vi som vi har liggende i klasserommet. Vi vet ikke hva vi kan bruke den til, men den er rar og fin å ta på. Så lenge man ikke tar på den altfor mye da den blir brunere og eklere. Ew, men fascinerende :0

Mush love<3

[matpluss]

Mulighetsområde 07/02/22

Hva / Hvem / Hvorfor

Hva er lørdagsgodis? Affix lördag, suffix godis. Lördag, den sjätte dagen (ISO 8601) i veckan (i abramhamisk religion den sjunde dagen), kulturellt kan lördagen ses som en dag för vila. Ergo en dag som primärt folk flest har ledigt från jobb och skola, där vi kan utforska fritidsintressen och spendera vår tid som vi vill. Godis, konfektyr, primär ingrediensen är socker. Godis kan förekomma i många olika former som choklad, tuggummi eller karameller. En sammanslagning av dessa ord ger ett samhällsfenomen som kombinerar vila med socker, en belöning på slutet av veckan

Hvem vil vi fokusere på? Når det kommer til hvem fenomenet lørdagsgodt angår, så er svaret mange. Vi skal se på hvordan det påvirker unge barn og hvordan de forholder seg til søtsaker, mat og kontroll. Vi kan se på langtidseffekter og hvordan eldre barn eller unge voksne har blitt påvirket av å spise, eller ikke spise lørdagsgodt. Foreldre og deres oppdragelsestekninkker og hvorfor de har tatt de valgene de har. Produsenter av godteri og hvordan de forholder seg til fenomenet. Om de utnytter det til markedsføring eller fører til at det er begrensende for salg og produksjon. Vi vil snakke med barnepsykologer, tannleger og andre helseeksperter, for å få et godt faglig innspill.

Hvorfor har vi valgt dette område? Lørdagsgodt har blitt en del av et større rituale blant småbarnsfamilier, men fenomenet selv oppstod på 1950-tallet for å forebygge tannskadene majoriteten av unger i Sverige hadde på denne tiden. Det som fascinerer gruppen vår, er psykologien bak lørdagsgodis. Hva gjør det med vane-dannelsen vår, får vi mindre selvkontroll av en kontrollert diett? Hvilken effekt har fenomenet på kort sikt, og hvilken har den på lang sikt – vil mennesker som vokste opp med lørdagsgodt ha et mer eller mindre anstrengt forhold til mat? Vi vil rett og slett utforske og undersøke om lørdagsgodt er den korrekte tilnærmingen til sukker og søtsaker.

[hannahogsigrid]

Uke 1: mulighetsområdet

Denne uken har vi brainstormet mulighetsområder. Vi tok utgangspunkt i temaer som interesserte oss, til eksempel norsk natur og friluft, samt bærekraftig emballasje. Vi begynte med å orientere oss frem via Internett. 

Vi så på Matsvinn, Materialgjenvinning, reparasjon og materialisme, samt å endre nordmenns reisevaner. I første omgang valgte vi oss nordmenns reisevaner, og ønsket å utvikle en tjeneste som frontet Norge som reisemål for nordmenn (og på denne måten redusere flytrafikken fra Norge). Vi så på mulige samarbeidspartnere som DNT. Vi så for oss en tjeneste som skulle gjøre det attraktiv, billig og miljøvennlig å feriere i eget land. Samtidig ønsket vi å gi Norge en skikkelig naturidentitet blant nordmenn (man har vært flere ganger på ferie i Frankrike, men aldri sett Lofoten). 

Helt frem til torsdag ettermiddag trodde vi at vi hadde landet på mulighetsområdet, men magefølelsen sa noe annet. Vi ønsket å velge et tema som lå litt urørt, hvor det ikke var gjort for mye fra før og der aktørene ikke var for etablerte. 

Vi måtte ta en real usving.

[designedfood]

Presentasjon av mulighetsområder

Vi presenterte tre mulighetsområder for resten av klassen:

1: Uutnyttede ressurser

2: Variert mat

3: Mat og kultur

Etter presentasjonen for de andre i klassen fikk vi noen tilbakemeldinger på temaene, men følte ikke at vi hadde landet helt på et område. Rett etter gjennomgangen satte vi oss derfor ned og forsøkte å diskutere litt mer konkret hvilken vei de ulike retningene kunne gå.

[mat-i-stilen]

Heia bloggen!

Oppsummering Uke 1: 31.januar-4.februar

I starten av forrige uke ble vi introdusert til dette semesterets brief: MAT+. Ted Matthews satte oss i gang med idegenererering for konsepter knyttet til mat, globale og lokale utfordringer. Dette var en fin arena for å starte en tankeprosess rundt hva som er viktig for oss. 

Da vi møttes som gruppe brukte vi litt tid på å bli kjent med hverandre. Maija og Anna kjenner hverandre godt fra før av, men Theodor er ny. Vi diskuterte vårt forhold til mat. I den samtalen kom det frem at vi alle har et positivt forhold til mat, og ser på mat som en viktig del av våre sosiale liv. Vi oppdaget også raskt at alle tre er ganske engasjerte i lokal mat, kvalitet i mat og hvordan mat produseres. Som studenter føler vi oss ikke inkludert i tilbudet som finnes når det kommer til lokalprodusert mat, da dette ofte er dyrt. 

På onsdag holdt Anna seg hjemme med sår hals. Theodor og Maija brukte morgenen på å jobbe videre med tankekartet vi hadde startet på i Miro. Etter lunsj bestemte vi oss for å gå en tur i sola og snakke da vi begynte å bli lei av å sitte foran skjerm. Dette resulterte i en fin samtale om oss selv, men også om hva vi tenkte om samfunnet, vann, ild og menneske i byen og på skolebenken. Vi utvidet tankekartet noe mer, og forsøkte å strukturere det litt. 

På torsdag var gruppen samlet igjen. Det hadde blitt ganske klart at vi alle tre delte en nyskjerrighet for lokaldyrket mat, metoder som permakultur, kulturarv, kortreisthet, dyreopplevelser, smak, levende mat og mye mer. Vi betente oss for å utforske mulighetsrom knyttet til disse stikkordene.  Vi startet å samle inn interessante nettsider, initiativer, så på Oslo kommune sine tilbud og kule videoer på YouTube om dyrking og lokal mat. Etter lunsj brukte vi en del tid på å tegne. Hva så vi for oss? Hvorfor dyrker ikke alle i Oslo når det finnes finansieringsmuligheter og mange initiativer? Hvorfor er ikke alle opptatt av å delta i parsellhageprosjekter eller å ha en liten kasse med gulrøtter på balkongen? Hvem er det som ikke blir inkludert? Og ikke minst, hvorfor tror vi at folk burde ha det?

Fredag morgen gikk vi igang med å formulere mulighetsområdet vårt: 

Mulighetsområde 04/02-22

Vi vil skape en tjeneste som styrker forholdet mellom byfolk og mat, gjennom dyrking, sanking og kunnskapsformidlig. Vi opplever at unge mennesker har et distansert forhold til maten vi spiser. Mat og matproduksjon er en viktig del av dagens globale utfordringer. Vi tror det å gi unge mennesker et forhold til hvor maten kommer fra, og hvordan den lages, er en sentral del av løsningen.

Helt konkret ønsker vi at urbane unge (19-29) skal engasjeres i lokal mat, få kunnskap og lyst på jord under neglene. Gjennom forståelse og engasjement kan unge folk få en fornyet respekt for planeten vår og maten vi spiser.

Anna og Theodor reflekterte litt rundt hvorfor vi mener unges forhold til mat er distansert:

 - Fremmedgjøring

  -> en pakke kyllingfileter ligner ikke lenger på en kylling

  -> dyrking/produksjon er ikke synlig

  -> vi er vant til at andre produserer maten og håndterer avfallet etter vi er ferdig med å spise den

Hvorfor er det sånn? De eksisterende matsystemene, reduserer mat, i utgangspunktet levende og vitalt, til et sterilt homogent produkt.

Vi lever i et samfunn hvor vi er adskilte fra hverandre, våre røtter og omgivelser. Store industrier med fokus på vekst, hvor målet er monopol, appellerer til våre svakheter, raskt, enkelt, et tilfredstillende dopamin hit, som tillater oss å fortsette vår egne narsissistiske individuelle kappløp mot finansiell overflod og makt. Produktene som selges undergraver vår helse. Sterile produkter, fattige på tradisjon og mikroorganismer. Systemet tjener på svake, apatiske, usunne, mennesker som ikke klarer å føle seg vell uten produktene systemet tilbyr. Metodene er utviktlet med mål om individets vektst og fortjeneste, heller enn det beste for folkehelsa og kloden. Jo større og billigere, jo bedre. Desto mindre menneskelig kontakt, arbeidskrav, kunnskap og innsikt og dermed lavere lønn. Tvinge ut så mye mat som mulig, så billig som mulig, ved å bruke olje. Kunstig gjødsling og sprøytemidler. Store bedrifter har tatt over matsystemene og gjør det stadig vanskeligere for bønder å konkurrere. I de eksisterende systemene blir sunn og lokal mat til et dyrt og utilgjengelig produkt for mange. Løsningen kan ligge i et nytt paradigme hvor vi kjenner igjen andre former for verdi, annet enn økonomisk. Unge mennesker er svært resurssterke, dersom man klarer å vekke nysgjerrighet og engasjement. Vi må komme vekk fra mangel-mentalitet og forstå at vi er rike på kreativitet, energi, arbeidskraft og arbeidsvilje. Ved å investere seg selv, i noe meningsfullt vil man kunne få igjen mer enn man gir.

I gjennomgangen fikk vi tilbakemelding på at hovedvekten vår bør ligge på hvordan man kan engasjere unge, hvordan gjør man det “fett”? Hvordan kan vi “snik-arnifisere” unge? Hvordan kan vi avmystifisere? Det kom også frem noen fine refleksjoner om at matvanene til folk former byen. Vi ble også bedt om å tenke på om kanskje vi skal ha en noe yngre målgruppe. 

Nå er det mandag morgen, og vi har nettopp hørt to inspirerende foredrag fra tidligere elever. Det ene prosjektet, Oslo Living Lab, hadde mye av det samme utgangspunktet som vårt, så det har vært veldig inspirerende. Neste steg blir å iterere mulighetsrommet vårt, og sende mails til MASSE folk sånn at vi kan komme oss ut og snakke sammen. 

[matlarm]

UKE EN

Tirsdag ble semester fire på AHO kicket i gang og vi var veldig gira på hva vi skulle jobbe med denne våren. Og det ble ... (trommevirvel) ... MAT+! Det passet oss bra fant vi ut, da vi begge elsker mat. Vi ble sparket i gang av Ted Matthews som ga oss noen idémyldringsoppgaver i forskjellige grupper i klassen. Dette resulterte i mange kreative løsninger og tankene våre begynte å spinne. Videre startet hele prosjektet vårt med total brainstorming og mapping på MAT + alt mulig vi kunne komme på. 

Vi gravde oss dypere inn i tre temaer som vi tenkte var interessante: 

* 5 om dagen (hvordan gjøre dette mer fresht og få folk til å faktisk spise 5 om dagen)

* matsvinn/matredderen på butikken (hvordan få flere til å kjøpe disse varene / dandere de på en måte som er mer innbydende) 

* farger og fargepsykologi (hvordan det kan påvirke hva vi spiser / fylle handlekurven med hele regnbuens farger)

Vi tok kontakt med rundt 20-30 personer på sosiale medier som i en eller annen sammenheng jobber med mat, som for eksempel kokker og matinfluencere. Vi fikk noen svar og det var spesielt et vi synes var interessant. Denne personen gjorde oss oppmerksom på et problem i forbindelse med dagligvarehandel og dette var noe vi tenkte kunne ha potensiale til å bli undersøkt videre:

Fredagen kom og vi skulle presentere vårt mulighetsområde. Vi valgte å presentere alle fire temaene vi hadde vært inne på, med best følelse på at vi kom til å gå videre med det sistnevnte: En tjeneste som kan samle og vise produkter i forskjellige dagligvarebutikker for å legge til rette for brukeren. MEN.. når vi lot idéene våre prosessere over helgen var vi begge enige om at vi hadde låst oss alt for mye i tanken på en løsning, fremfor å la grundigere research og prosess gjøre oss bevisst på hva som er problemet - og deretter la det føre oss i retning mot en løsning.