#smartlæring

[monicafjelldal-blog]

Monica gjør noe hun egentlig ikke tør

Okei, da hopper jeg i det. Dette er skummelt, veldig skummelt men også litt morsomt. Som en del av studiet Smart læring må vi opprette en blogg og skrive et innlegg. Dette er egentlig et godt stykke utenfor komfortsonen min, flere mil faktisk. Men slik var det med Twitter også for to år siden. Den første tweeten var fryktelig skummel, selv om det var en retweet, mens jeg nå kan sende mine egne tweets, Kanskje blir jeg komfortabel med å blogge etter hvert også. Dette studiet er uansett veldig lærerikt og morsomt og anbefales. Les mer om det her https://www.ntnu.no/smartlæring/

Jeg gir meg for i dag, men det er ikke usannsynlig at det dukker opp et utrolig interessant blogginnlegg i tiden som kommer. Derfor vil det være lurt å følge med.

Fortsettelse følger…

[nudi74-blog]

I am always doing that which I can not do. In order that I may learn how to do it.

Pablo Picasso

[marteoien-blog]

Min digitale kompetanseutvikling

Jeg har generelt alltid hatt lite teknologisk innsikt. Interessen for det har vært lite og da er motivasjonen for å lære også minimal. Etterhvert som jeg begynte på høyere utdanning så kom en dag interessen etter en veldig spennende undervisningstime. All undervisningen foregikk i form av videoforelesninger, hvorav vi i ettertid gjorde oppgaver sammen. Oppgavene var gjerne knyttet til at vi skulle søke etter informasjon og skrive oppgaver eller løse caser. Det var ofte også kahoot eller andre former for MCQ. De jeg jobber med det semesteret og foreleseren ga meg en helt ny motivasjon til å lære og sette meg inn i digitale plattformer. I dag bruker jeg Facebook, Instagram og Twitter i stor grad, mest i forbindelse med jobb, men også en del privat. Lærer stadig noe nytt, ivrig etter å prøve nye ting og teste ut de digitale plattformene vi har! 

[ankiblog-blog1]

Må skrive blogg...

Dette hadde jeg aldri forestilt meg, at jeg skulle opprette en blogg. Bare ordet skaper sterk motstand og jeg tenker med en gang Rosa bloggere og fotball-fruer. Men hva gjør man ikke for å komme gjennom et studium i SMART læring. JEG har opprettet en BLOGG.....Det hadde jeg faktisk aldri hatt ønske om. Jeg kan ikke bli annet en positivt overrasket, kanskje er det spennende ?

[supermaybeuniverse-blog]

Smart læring

Etter felleskurset for lærerne i forbindelse med nytt skoleår denne høsten, endte jeg opp med å melde meg opp på MOOC-kurset Smart læring. Hadde ikke planer om dette, men ble tent på ideen etter foredragene til Arne Krokan. 

Kurset gir kunnskap om hvilke konsekvenser den digitale omveltningen med web 2.0 og sosiale medier endrer samfunnet på. Mangel på kompetanse og forståelse for IKT hindrer utviklingen dagens klasserom. IKT blir i hovedsak sett på som et verktøy for å understøtte den eksisterende organiseringen og arbeidsprosesser enn som en kilde for nye læringsprosesser og måter og skape kunnskap på. 

Det å trekke sosiale medier inn i skolen er en ny måte å tenke på. skolen kan ikke velge å stå i mot denne samfunnsutviklingen. Skolen som læringsarena må henge med og heller veilede elevene trygt i dette. Derfor må lærerne kurses for å være rustet til denne viktige jobben!

[mariatingstad]

Welcome

I’ve been using tumblr for many years, although not so much lately. When I got an assignment in one of my classes to create a blog tumblr was the obvious choice as blog-plattform for me because I love the ability to share others posts as well as adding my own. In addition I enjoy the balance between text posts, images, quotes etc. 

I use online plattforms to express myself quite a lot, especially on twitter, but also on pages like tumblr, facebook, instragram etc. In my field (theatre) most people are very active online, and creating a network is very important. The course I’m taking is mostly aimed for teachers, but it is a great way for everyone to truly understand the importance of online tools, both in teaching and in other work-related situations. 

[larsmath]

Dannelse og relevans

(This post in Norwegian, as part of a course assignment) Studenter har generelt sett mye lærestoff å forholde seg til, og må prioritere etter sine vurderinger av relevans og kvalitet for å gjennomføre studiene. Dette er en kort refleksjon over studenters læring om læring - hvordan trenes evnen til å vurdere relevans og kvalitet? Litt mer utfyllende spørsmål er

Hvordan kan utdanningsprogram forbedres med tanke på interessen for å arbeide med lærestoffet (øke det spesifikke læringsutbyttet), og samtidig oppnå økt generell kompetanse for livslang læring (dannelsesaspektet)?  Hvordan kan jeg selv fornye min kompetanse til å arbeide med programutvikling, når dannelsesaspektet i høyere utdanning er utfordret av fragmentering av kunnskap, og rask tilgang på “silt” informasjon? 

Fragmentering inntrer for eksempel når oppgaveløsning i gruppe blir til individuelle deloppgaver uten en rød tråd, altså innsikter uten oversikt. Rask tilgang på informasjon gjennom nettverk kan stimulere til fragmentering. Ved å øve en fragmentert løsningsmodell, begrunnet med effektivitet, avlæres behovet for kritisk vurdering av et samlet resultat. Emneutviking må derfor omfatte gode studiespørsmål, gi retning for veiledning, og etablere vurderingsformer som belønner effektivitet men avslører fragmentering.

Bred tilgang på informasjon er en forutsetning for gode beslutninger. Kuratert (”silt”) informasjon via internett er på godt og vondt påvirket av eksterne verdi- og kvalitetsvurderinger gjennom algoritmer med ideelle og/eller kommersielle formål. Ansatte i høyere utdanning tror på verdien av den frie, akademiske diskurs, men kan ha skylapper for omfanget av informasjonsstyring i kanaler som studenter anvender - spesielt når en innleveringsfrist nærmer seg. Utdanningene må kvalifisere til en kritisk spørrende posisjon til det mangfoldet av verdier, interessenter, og maktstrukturer som manifesterer seg i en digital tid. Og da må det, ned på emnenivå, være mulig å knytte slik kompetanse så tett til eksamen at studenter lykkes i sin relevansvurdering av lærestoffet og oppnår vekst i digital dømmekraft.      

Digital dannelse i høyere utdanning skal kvalifisere til å forstå og håndtere styrker og svakheter ved nettbasert, kuratert informasjonsformidling. Vekstfeltet for innovasjon, sonen mellom empirisk kunnskap og nye ideer, gjødsles av tanker om hvilke verdier man vil være med å realisere. Da står transparens i utvalg og vekting av informasjon fram som en grunnleggende verdi, uansett oppdragets omfang. Kanskje er kombinasjonen av informasjonshåndtering og etikk et felt hvor bibliotekansatte og kommunikasjonsmedarbeidere i enda sterkere grad kan bidra i emneutvikling for å møte kravet til dannelse og metodevalg i digitale læringsmiljø.  

[barslettjudith-blog]

Nå er jeg jaggu på blogg også!

#smartlæring Som student må jeg på blogg - så here we go!

[kuriositet1-blog]

Det siste halve året har jeg oppdaget MOOC (Massive Open Online Courses), og det har vært svært nevenyttig for meg! Informasjonskompetanse var det første kurset jeg deltok i. Det var en flott innføring for meg som nå skal ta en bachelorgrad fra våren av, for kurset tok blant annet for seg temaer som kildebruk og innhenting av informasjon, hvilke krav og forventninger høyere utdanning har til deg som student, hvordan kunne tilegne informasjon og innhente korrekt informasjon med tanke på studiene etc. Anbefales på det sterkeste for de av dere som nå skal begynne studier i høyere utdanning!

[lasanderse-blog]

Smart læring gir inspirasjon

Kurset smart læring er godt i gang. I fellesskap med andre lærere og studenter så er vi i full gang med å utforske og teste ut ulike digitale verktøy, ressurser og hjelpemidler både for oss selv og ute i klasserommet. For min egen del var jeg kjent med en del av dette fra før, men i dette kurset har jeg sett og lært at det grå an å benytte seg av ressursene på forskjellige måter.

Jeg er kontaktlærer for en 10. klasse og underviser i 5 fag i denne klassen; KRLE, samfunnsfag, matematikk, kroppsøving og valgfag. Dermed har jeg gode muligheter til å få testet ut alternative arbeidsmetoder, både i enkeltfag og tverrfaglig. Blant annet har vi forsøkt å samskrive oppgaver i GoogleDocs. Elevene jobbet i grupper med en oppgave og leverte et ferdig produkt. Det var både fordeler og ulemper med denne arbeidsmetoden. En fordel er at man ikke er avhengig av å sitte sammen for å arbeide, mens en annen er at arbeidet så ut til å gå mye mer effektivt for seg. Ulemper var at det ofte ble ujevn arbeidsfordeling, og at enkelte ikke har den nødvendige kunnskapen og kompetansen til å arbeide med et slikt verktøy. (Selvfølgelig kan det læres inn)

Quiz-siden Socrative har jeg blitt svært glad i, og det har vist seg å være populært blant elevene også. Her er det mulig å opprette mange forskjellige typer quizzer. Jeg bruker det til alt fra "fredagskonkurranser" til glose- og begrepstester. Jeg har også forsøkt å gjennomføre en hel prøve i KRLE, noe som viste seg å fungere helt greit. Rettearbeidet går veldig raskt og smertefritt, men det krever en del forarbeid.  

Jeg ser frem til de videre modulene i kurset, og har flere planer for elevene mine. Blant annet vil jeg teste ut bloggskriving i KRLE og historiske twittermeldinger i samfunnsfag. Dette blir lærerikt og gøy!

[superidaslaererhverdag-blog]

Har allerede begynt å se nærmere på neste års undervisning. Planen er å bli smartere

[eivstra-blog]

Nesten alle barn er født med evne og vilje til å lære, for dette er selve det genetiske grunnlaget for suksess senere i livet. Når det likevel oppstår betydelige forskjeller mellom barn i den tiden de går på skolen, skyldes dette delvis at skolens måte å organisere læreprosesser på favoriserer bestemte egenskaper, og synes å ha mindre evne til å utvikle noen typer barn.

Smart læring, Arne Krokan

[kadalsaune]

Tidstyven fraværsføring

Bilde: iu.dk

En ting som ikke er gjort mye mer effektivt av digitalisering i skolen er fraværsføring. Nå har jeg ikke jobbet som lærer før tiden med LMS og digital fraværsføring, og jeg vet at mange lærere sier det er mye lettere etter at fraværsføringen ble digitalisert, men jeg syns fortsatt det er unødvendig tungvindt. Hver eneste undervisningsøkt må jeg bruke flere minutter på å kontrollere hvem som er til stede for så å legge inn fravær på de som er borte. Hvis noen kommer etter at jeg har tatt fraværet, må jeg inn igjen og endre fraværet. Har jeg vikartime i en klasse jeg ikke kjenner godt, må jeg enten studere bilder av elevene og lete etter dem i klasserommet (en vanskelig oppgave, siden elevene sjelden ligner på bildet), eller ta et godt gammeldags opprop. Dette stjeler tid jeg heller kunne brukt til undervisning eller veiledning.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor fraværsføringen er 100% lærerens ansvar. Det er jo elevenes ansvar å møte opp. Hvorfor har ikke LMS-ene en mulighet for at elevene kan registrere tilstedeværelse selv? I It's Learning, som vi bruker på min skole, har elevene mulighet til å registrere fravær, men da kommer det bare opp som en kommentar - læreren må registrere fraværet på vanlig måte. Jeg ønsker at vi snur på det. La elevene registrere tilstedeværelse selv. Da trenger læreren bare å kontrollere at ingen har jukset og lagt inn tilstedeværelse hjemmefra. Dette ville spart inn mye tid i løpet av et skoleår.

Skal vi tenke muligheter kan vi se for oss et system der elevene skanner skolekortet sitt når de går inn i klasserommet for å registrere tilstedeværelse hver time. Vi lever tross alt i framtiden - hvorfor ikke ta nytte av de mulighetene vi har?

[hefrecs-blog]

I følge statistikk fra USA er Instagram det desidert mest populære sosiale nettverket blant ungdom. Jeg har ikke inntrykket at det er sånn her i Norge, men kanskje jeg bare er i feil aldersgruppe? Gi meg gjerne innspill! #instagram #SoMe #selfie #ungdom #smartlæring

[morjoh]

Erfaringer med EDpuzzle (oppdatert)

EDpuzzle er en digital tjeneste designet for å lettere innføre flipped classroom i sin undervisningspraksis. Tjenesten er i tillegg kostnadsfri.

Tjenesten lover mange løsninger for å gjøre undervisningsformen mer sømløs. Man kan:

Opprette et virituelt klasserom og invitere sine elever gjennom en unik kode.

Tilby muligheter for å finne et passende videoklipp fra YouTube, Khan Academy eller andre tjenester slik at man slipper å lage sin egen videoleksjon (man kan også laste opp sine egne).

Spille inn sin egen stemme framfor originalen.

Legge inn lyd - og tekstkommentarer underveis i videoleksjonen.

Legge til spørsmål underveis.

Gjennom klasseromsoversikten få oversikt over hva elevene har sett, hvor mye og hva de har svart på spørsmålene.

Laste ned resultatet i .csv (per dags dato et salig rot).

Slik ser det ut for elevene

I sum er dette en relativ stor tjeneste med tanke på at den er kostnadsfri. Flere og flere lærere rundt om i verden har lagt merke til EDpuzzle og tilbakemeldingene virker så langt til å være enstemmig positive.

Til nå har jeg benyttet tjenesten i ca. 6 måneder, og har stort sett komponert leksjoner for temaer i samfunnsfag. Det er planer om å benytte EDpuzzle til neste skoleår også, og disse erfaringene vil jeg ha med meg videre:

Bli enige med elevene om å benytte brukernavn og passord de husker godt. Det er mulig for læreren å fortelle brukernavnet til elevene om de glemmer det, og passordet kan settes på nytt. Det man vil unngå er at elever begynner å lage nye kontoer i klasserommet slik at man eksempelvis får tre av samme elev som har sett tre ulike videoleksjoner. Et grusomt kaos med andre ord.

Om man laster opp egen video; konverter den til en lav oppløsning før man laster den opp i EDpuzzle. Det er ikke sikkert at alle elevene har fibernett hjemme som streamer HD-kvalitet uten problemer. Å konvertere til iPhone-format fungerer godt. Det er uansett lurt å laste opp på Youtube først, og deretter finne igjen sine egne videoer i EDpuzzle.

Tren elevene i å feilsøke. Det er ikke alltid tjenesten (som med alt annet her i verden) fungerer, men ofte er de fleste bagateller løst ved å bytte nettleser eller logge ut/inn. Opprett varselsrutiner når elever får problemer. I verste fall får elevene gjøre en avtale om å se leksjonen på skolen. Det skal ikke være lov å skylde på "tekniske problemer" når læreren selv må spørre om hvorfor videoen ikke er sett til fristen.

Ikke vær redd for å bruke flervalgsspørsmålene. Elevene får da øyeblikkelig tilbakemelding på om de har rett eller galt. Det er mulighet for å legge inn åpne spørsmål også, og det er supert. Og, ja; slik får man testet elevenes kunnskaper i større grad. Det innebærer dermed mer arbeid for læreren, og man kan heller spare slike oppgavetyper til klasserommet på skolen.

Ikke lag for lange leksjoner. Etter min erfaring er 10 minutter smertegrensen for mange, 3-5 minutter er muligens det beste. Har riktignok ingen rakettforskning i ryggen på dette...

Følg opp videoene i etterkant. Det trenger ikke å være enorme oppgaver med det første. Ofte har jeg en Kahoot som venter dagen etter at de skal ha sett videoleksjonen. 

Videoleksjonene elevene setter mest pris på, er oppsummerende leksjoner. Det er i alle fall min lille erfaring. En overordnet leksjon kan ha den nytteverdien at den forbereder elevene på fagteksten som de møter i læreboka. For mange er fagtekster en uoversiktlig vegg med ukjente begreper. Dette kan også gi større mulighet for å gå mer i dybden i temaer når man er i klasserommet.

Elevene vil trolig ikke ta imot tjenesten med åpne armer. De er kanskje vant til den mer analoge tilnærmingen av læring, og trives med det. Hvorfor fjerne denne tryggheten? Ikke gi deg, for de vil vokse med tjenesten, og etter hvert sette pris på den. 

Dette er noe jeg har troen på, og det handler om å bruke det riktig. Etter hvert vil det nok komme flere slike gode tjenester. Educanon likner veldig på EDpuzzle, men er derimot ikke kostnadsfri. 

EDpuzzle legger stadig ut nye funksjoner, og siste nytt er at man kan hindre elevene i å spole framover, og at man kan sortere sine videoer i mapper. Det jeg fortsatt venter på, er en løsning på å få en mer makrooversikt over elevene - hvordan de har gjort det på alle videoleksjonene. 

[eivstra-blog]

Dataspill i skolen

Dataspill i skolen er for meg rimelig upløyd mark. Jeg har brukt enkle, behavouristiske spill mye i undervisningen, i form av enkle iPad-apper og tjenester som Salaby og Multi. Dragonbox har jeg også tatt i bruk, og jeg tenker vel at det går inn i samme kategori, kanskje i en mer raffinert form. I tillegg ser jeg stort engasjement hos elevene hver gang jeg spiller av en Kahoot i klasserommet. Elevene lager sågar egne Kahoots på fritiden; det sier meg at det er noe som treffer elevene godt.

Underholdningsspill og programmering har jeg mye erfaring med som privatperson. Jeg startet å spille og programmere på Commodore64 tidlig på 90-tallet. Siden har jeg holdt det gående med flere typer spill, i særlig grad fotballrelaterte strategispill som www.hattrick.org og Football Manager-serien. Programmeringskarrieren ble lagt på hylla tidlig, men får visse utløp i form av mer eller mindre avanserte Excel-ark og klipp- og limbaserte kodesnutter i jobbsammenheng.

I egen undervisning er bruken av underholdningsspill og programmering begrenset til noen økter Minecraft (geometri i flere former) og et par runder med kodetimen. Jeg ser virkelig at det har noe for seg, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva. Uansett er jeg fast bestemt på å utfordre meg sjøl til å bruke spill av denne typen og programmering i egen undervisningspraksis.

For å ta sjansen på å benytte dataspill i større grad, trenger jeg mer kjøtt på beinet. Jeg veit det er skoler og lærere i nærområdet som er gode på bruk av dataspill i undervisningen. Denne praksisen skal observeres. I tillegg har jeg meldt meg på en MOOC om dataspill og programmering i skolen. Dette for å lære mer om hvilken effekt dette kan ha på elevenes læring. Jeg tør ikke helt å hive meg ut i det ukjente. Men får jeg på meg en fallskjerm av kunnskap, engster jeg meg ikke så voldsomt for å slippe meg løs.