Ekstrainnlegg: Hva skal barnet hete?
I starten av uke 9 bestemte tok vi en rekke med iterasjoner på mulige navn til tjenesten. Det var veldig viktig for oss å ha et navn som kunne gi assosiasjoner til lekenhet, hygge og moro, og ikke minst framheve at både den sosiale og den matlagingsmessige siden av tjenesten. Her er noen av forslagene, med de mer relevant uthevet:
Sammen, hygge, fellesskap, samhold, øyeblikk. Dult, nærhet, samhørighet, bestikk, ice-breaker, kjøkkenprat, mys, avledning, , høre til, tilhørighet, velkommen, invitert, hjemmekjær, kjøkkenkjær, trygg, gøy, eiegod, kjøkkenlage, ilag. Tilsammen, kom sammen.
Nærmere. Tettere, nærhet, et skritt, øyekontakt, varme, vennlighet, gjestmildhet, åpenhet, samtale, dele, trygg, hjertelig, better together, lave skuldre, avslappet, chill, lett. Samhold. Oppdrag, fellesskap, sammen, eiegod, samme plass, community, hello shit, kameratskap, «kamerat», samspill, krets, laug, samskipnaden.
Jojo, samle, bærekraft, miljø, lokalmiljø, her, nabo, naboen, nabobordet, kollektiv, matkollektivet, matgruppen, allmenn, samlet, samlaget, matlaget, spisestua, spiserommet, plassen, spisetorget, spiseplassen, kloster, samspiseriet, mosen. Spiseverk.
Av de navnene vi hadde her, kom vi fram fram til at “Kjøkkenprat” var foreløpig det mest passende navnet til tjenesten. Denne begrunnelsen kom delvis av at vi mente at det ordet både kunne gi assosiasjoner til at vår tjeneste foregikk på kjøkkenet, at det var matlaging med i bildet og at det var sosialt.
Her ser dere en rekke førsteiterasjonsutprøvninger av logo, der vi både utforsker objekter innenfor mat, spising og matlaging, som for eksempel bestikk, grill, kjeler, matlagingsprodukter og så videre.
Videre i uken så utforsket vi videre navnene til tjenesten, og fikk ideer rundt det “å starte” og hvordan få fram hovedintensjonen til tjenesten: Det vil si, å sette i gang samtale og dialog for nylig innflyttede studenter dem imellom.
Her ble vi tiltrukket til ordet “Kick-off”, hvor vi følte den ga assosiasjoner til å “sette i gang noe”, i dette tilfellet noe sosialt. Ordet var også et fotballbegrep, som gjorde at vi fikk hentydninger til at det var litt lekent og uformelt.
Etter veiledningen, derimot, fikk vi tilbakemeldinger på at navnet hadde litt for mange assosiasjoner til revy og fest. Det navnet kunne ha gjort at tjenesten ikke virket like innbydende som vi hadde håpet på.
Tilbake til skolebenken, bestemte vi oss for å ta et overblikk og gå igjennom alle typer brand-navn, deriblant blant annet “de onomatepoetiske”, “de beskrivende” og “de språklige”.
Vi fant ut, med hjelp av tilbakemelding fra klassen, at de onomatepoetiske ordene som “slafs”, “jafse”, “slurp”, ”“gomle” og så videre var ord som passet bedre til vår tjeneste. Vi bestemte oss tilslutt for ordet “Mumse”, som hadde sosiale og matrelaterte konnotasjoner, da mumse kan bety å prate mens man spiser, spise på noe godt. I litt litterært språk har ordet betydning i det å mimre om eldre tider, hvor man tenker og dele på historier fra sin fortid. Alle disse betydningene og assosiasjonene passet til godt til vår tjeneste, som til og med ønsket å framheve det at studenten kunne dele historier, mimre og tenke på sine gode minner relatert til mat.
1 note
·
View note