vildewh-blog1

[vildewh-blog1]

FoU-oppgave!

Hei igjen bloggen! Da er det tid for siste innlegg i år. Jeg har da lyst til å dele litt om mitt arbeid med FoU-oppgaven vi nå har hatt.

FoU-oppgave er en individuell eksamen som integrerer pedagogikk og fagdidaktikk med erfaringer fra praksis. Gjennom arbeidet med oppgaven skal du utvikle en viktig kompetanse for en profesjonell og lærende lærer, nemlig å kunne utforske, vurdere kritisk og videreutvikle egen lærerpraksis.

Jeg valgte i min oppgave å undersøke det språklige fenomenet leniserte plosiver. Leniserte plosiver også kjent som bløte konsonanter, er et språktrekk de fleste gjenkjenner som et typisk sørlandsk fenomen. Målet var da å finne ut noe om hvor stor grad disse fortsatt blir brukt.

Jeg fikk igjennom praksis undersøke og observere barn i tale. Fikk bruke forskjellige metoder og oppleve hvordan dette funket i praksis. Jeg fikk analysere og drøfte resultatene og fikk erfaring med dette til videre oppgaver som kommer.

Hovedmålet mitt med FoU-oppgaven var å prøve å beskrive språktrekket leniserte plosiver i mandalsdialekten i dag. Resultatene viste at det er mer bruk av harde konsonanter, enn bløte konsonanter. Selv om jeg fant noen tendenser til dette, ga ikke metoden nok data til å konkludere dette bestemt.

Takk for nå, bloggen!

[vildewh-blog1]

Metaspråklig kompetanse

Læreplanen i norsk sier blant annet at elevene i norsk skole skal kunne «skrive kreative tekster med bruk av ulike språklige virkemidler», «tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster» og «uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk.» Dette er bare et lite utvalg av læreplanmål som ligger til grunnlag for to didaktiske begreper, transformasjon og transduksjon. Når vi gjenforteller en tekst vi har lest ved å skrive en oppsummering, er dette en transformasjon som krever at vi tar et antall valg basert på hvordan vi forstår og engasjerer oss i originalteksten. Lignende valg tas i transduksjon, men her må også skaperen vurdere de forskjellige mulighetene som forskjellige modaliteter gir. Når du tegner for å gjenskape en historie du har lest, må du nødvendigvis engasjere deg sterkt i teksten for å finne ut hva og hvordan du tegner. Det er ikke mulig å gjenskape en tekst uten å involvere den. Dette skaper gode muligheter for læring.

Fra de første klassetrinnene har elevene lang erfaring med forskjellige skriftlige og muntlige aktiviteter. Alt i fra å tegne, synge osv. Når elevene blir eldre, blir skriftspråket stadig mer sentrum for skoleaktiviteter. Elevene lærer å utvikle skriftspråket og utvikler også sin egen språklige metakompetanse. Det vil si evnen til å snakke om sine skriftlige tekster. Å hjelpe elever med å utvikle en slik kompetanse er og bør være en ekstremt viktig oppgave for en norsklærer. 

Læreren må ta aktivt del i elevenes multimodale produksjoner og sette i gang og støtte samtaler om hvordan elevene bruker de forskjellige modalitetene og hvilken effekt de har. Det produktive er et veldig sentralt element i læring. Elevene skal ha mulighet til å utforske og eksperimentere med det multimodale. Ikke bare i forbindelse med prosjektarbeid, men generelt i undervisning. Elevene må gjøre om og skape, enten på grunnlag av skriftlige tekster eller på grunnlag av lærerens, eller andre studenters muntlige presentasjoner av faglig materiale. I et mer generelt perspektiv kan arbeid med overganger fra en modalitet til en annen, transnduksjon, være en læringsfremmende aktivitet som kan knyttes til tekstarbeid i forskjellige fag og også i det norske fagets dominerende fokus på litteratur. 

Kilder har jeg hentet fra boka: Multimodalitet i skolen : analyse og produktion i et socialsemiotisk, scenariedidaktisk perspektiv , 4.-10. klasse. 

[vildewh-blog1]

Utviklingen av språkhistorien!

I dag skal jeg blogge om utviklingen av språkhistorien vår. For å forstå seg på språket vårt i dag, er en nødt til å ha en viss oversikt over hvordan språket og samfunnet har utviklet seg. Den går helt tilbake til der vi har håndfaste kunnskap om hvordan språket var. Altså helt tilbake til norrøn tid. Under dansketiden som begynte på begynnelsen av 1500-tallet ble det dansk skriftspråk i Norge. Etter 1814 var det ingen interesse for å gå over til svensk. De som formulerte grunnloven valgte å skrive at landets språk skulle være norsk. Ingen offentlig språkdebatt i Norge. Ingen folkebevegelse i språkspørsmålet, men etter hvert diskusjoner i små intellektuelle kretser.  Det var da tre hovedsynspunkter på hvordan dette skulle bli. De konservative som ikke hadde noe behov for å reformere skriftspråket. Det var allerede godt nok som det var. De moderate som ville fornorske dansken. Tilslutt har vi de de revolusjonerende som ville bygge et helt norsk skriftspråk fra bunnen av. I dag er spørsmålet om vi skal bruke bokmål eller nynorsk skriftspråk fremdeles noe som engasjerer mange i Norge. I vår tid bidrar globaliseringa til at grensene mellom ulike språk og kulturer delvis viskes ut, og at det oppstår nye språk- og kulturformer som tar opp i seg elementer fra flere folkegrupper. Engelsk er det dominerende språket iblant annet underholdnings- og dataindustri. Som en konsekvens av denne situasjonen blir mange språk anglifisert, det vil si at de tar opp i seg mange engelske ord og uttrykk. Det gjelder også det norske språket.

Som norsklærer må en kunne forstå prinsippene bak norsk rettskrivning, og språkstrid. Språket forandrer seg fortere enn skriftspråket og vi skriver mange ord på en annen måte enn vi uttaler dem. Endringer i talespråket og endringer i skriftspråket eller språksamfunnet danner grunnlag for språkhistorisk periodeinndeling.

Kilder henter fra: https://ndla.no/nb/subjects/subject:19/topic:1:187135og https://www.ark.no/boker/Agnete-Nesse-Innforing-i-norsk-sprakhistorie-9788202400484?fbclid=IwAR3qV2go1fGRVBmZlq2JbawqDcKVd_TmZLWfTpICVEOaH4hKinx6QBoUkoU

Snakkes bloggen! 

[vildewh-blog1]

Hei bloggen!

Velkommen til min blogg.