Don't wanna be here? Send us removal request.
Statistics
We looked inside some of the posts by divideremednull-blog and here's what we found interesting.
Average Info
Notes Per Post
0
Likes Per Post
0
Reblog Per Post
0
Reply Per Post
0
Time Between Posts
9 days
Number of Posts By Type
Text
5
Photo
2
Last Seen Tumblr Blogs
Fun Fact
Tumblr was attacked by a cross-site scripting worm deployed by the Internet troll group GNAA on Dec 3, 2012.
Text
Kontaktinfo og/eller et rop om hjelp
Jeg innså nå at halve poenget med å ha en personlig nettside som skrivende er å ha kontaktinfoen sin allment tilgjengelig for henvendelser. Jeg trenger henvendelser. Jeg trenger jobb. Jeg er blakk. Så dersom du trenger noen til å gjøre en eller annen slags jobb, snakk med meg. Har du eventuelt lyst til å kjøpe noen bøker, ta gjerne kontakt for det også. Jeg har for mange. De er grunnen til at jeg er blakk (blant flere grunner). Bislet Bok var min doplanger i månedsvis, og nå er jeg på avrusning. Vil du hjelpe meg å bli kvitt rusmidlene mine? Ta kontakt.
Jeg kan mye rart. Jeg har gjort transkribering for noen ganske profilerte mennesker. Jeg skriver touch fortere enn du klarer å si “NØRD”. Jeg har armer, som innebærer at jeg kan bære ting, selv om jeg ikke kan skryte av noen muskelkraft. Jeg har ganske god greie på kunst, litteratur og filosofi og sånt også, egentlig, hvis du mot formodning skulle ha bruk for den typen kunnskap. Jeg leser veldig fort. Jeg har ganske pen håndskrift hvis jeg prøver. Jeg snakker og skriver flytende fransk og godt russisk. Noe tysk, italiensk og spansk har jeg også i bakhånd om det skulle trenges. Vil du vite mer? Jeg har også en glimrende CV.
Jeg kan nås her:
Telefon: 91804236. (Vil du mot formodning støtte meg helt uten at jeg gjør noen ting som helst er det bare å vippse.)
E-post: [email protected]
Postadresse (hvis du mot formodning skulle bo under en stein): Studenterhuset Schultz’ gate 29, 0365 OSLO
Sosiale medier: @divideremednull (twitter) evt @haraldnordbo (insta) evt fb.com/haraldnordbo.
0 notes
Text
f’’(angst)
folk spør meg om mitt dikt, og
Hvem er det det handler om?
Hvem handler dette egentlig om, hvem er denne jenta som ikke gir meg angst?
og jeg kan ikke svare. For de som spør tror at de vet svaret,
jeg forteller dem: sett aldri to streker, du vet ikke noenting, jeg
forteller dem: det er ikke A, forteller dem: det er ikke B, forteller dem: det er ikke C
Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her.
men de lytter ikke, de
lytter ikke, lytter ikke, lytter ikke,
lytter ikke, lytter ikke,
LYTTER IKKE.
Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her.
forteller dem: det er ikke D, forteller dem: det er ikke E, forteller dem: det er ikke F
Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her.
men de lytter ikke, de
lytter ikke, lytter ikke, lytter ikke,
lytter ikke, lytter ikke,
LYTTER IKKE.
Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her. Angst her.
forteller dem: det er ikke G, forteller dem: det er ikke H, forteller dem: det er ikke I
forteller dem at jeg ikke lenger har tid til å sitte her og snakke,
forteller dem at jeg ikke lenger har stemme til å sitte her og kope,
forteller dem at jeg ikke lenger har kapasitet til å sitte her og rope,
forteller dem: alfabetet er langt og jeg har ikke tid.
forteller dem: det er ikke noen av dem, sa jeg jo. Det er meg.
0 notes
Text
Symposia. Et knippe taler til Eros
I.
Han sa at hun elsket henne. De sa at han elsket henne. Hen fortalte dem at hen ikke elsket noen. De sa at noen elsket dem, og han sa at de hadde elsket en gang. Men en annen gang elsket han den andre, men hun elsket ikke ham, hun bare elsket med ham for å slutte å elske han andre. Alle gikk og elsket.
Jeg for min del gikk ut døra. Det var jævlig varmt der inne.
II.
Jeg satt på en sofa med en jeg elsket, så en jeg elsket kysse noen hun elsket. Hun jeg virkelig elsket var ikke der, hun var i et annet rom og elsket noen andre, elsket med noen andre, kanskje var hun på Elsker? Er dette ordet oppbrukt enda, eller må jeg si det et par hundre ganger til, må jeg si det til hundre jenter uten å mene det, må jeg si det til et fåtall jenter og faktisk mene det, må jeg si det i det hele tatt, kan vi ikke kvitte oss med det jævla ordet, siden alt det gjør er å ødelegge liv? Jeg elsker ingen. Jeg liker mange. Er det ikke flott at på norsk har vi uttrykket jeg er glad i deg som ikke har noe å gjøre med romantisk kjærlighet eller parforhold men som gjelder uansett, utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt, etc. (Gud Skaperen 2006: 205), kan vi ikke si det litt oftere, slutte med dette brysomme e-ordet?
III.
Vet du hva flørting egentlig er? Det er å være så hyggelig mot noen at de får lyst til å ta deg med hjem og gjøre deg enda litt mere fysisk lykkelig. Hvorfor fysisk, hvorfor ikke psykisk, spør du? Vel, er det noen forskjell? Er det noen forskjell? Finnes forskjeller i det hele tatt? Nei. Hvorfor flørter man? For å få seg et ligg. Hvorfor vil man ha seg et ligg? Fordi det ligger i vår natur. Hvorfor ligger det i vår natur? Nei, si det. Føkk. Alt. Det er vel først og fremst det som ligger i vår natur? Altså: Føkk alt! Er det ikke sånn det egentlig funker, mennesket er det kåteste dyret, ikke den som vet homo sapiens men heller noe sånt som homo copulans, dyret som FØKKER OPP ALT?!
IV.
KJÆRLIGHETEN! Dette vakre ordet, KJÆRLIGHETEN! Som er vakkert fordi det inneholder ordet kjær (som i: «jeg har deg kjær») og ordet kjærlig (som I: «jeg berører nesetippen din kjærlig med min») og ordet heten (som i: «fy faen nå var det varmt ute, jeg orker ikke denne heten»), dessuten ordet ærlig (som i: «jeg er ærlig når jeg sier at jeg ikke elsker deg»), for ikke å snakke om ordet ete (som i: «i dag er jeg så nedbrutt av kjærlighetssorg og frustrasjon av både generell og seksuell art at jeg ikke engang klarer å ete middagen min»).
V.
A: Elskovssyken er den høyeste formen for angst.
B: Angst er den høyeste formen for elskov.
A: Er ikke heller elskov en funksjon av angst?
B: Jeg vil heller si at kjærlighet er en funksjon av elskovsangst.
C: Hva faen snakker dere om? Betyr disse ordene noen ting som helst i det hele tatt?
VI.
Jeg satt her om dagen og tenkte på deg, og så tenkte jeg så lenge på deg at jeg plutselig skjønte at det ikke var deg jeg tenkte på, jeg satt jo der og tenkte på meg! Som om du og jeg var avhengige av hverandre, som om pronomener er overflødige, som om «du og jeg» kan sammentrekkes til «vi», men det kan det jo ikke. Av og til når jeg er med deg hender det at folk omtaler oss som «dere», og da blir jeg alltid forvirra, fordi for å være et «dere» må vi være et «vi», og det har vi aldri snakket om at vi er. Når noen ser oss på avstand kan det til og med hende at de bruker ordet «de», som om vi ikke var til stede, for det er vi jo ikke, vi er på avstand.
LITTERATUR
FORFATTERNAVN: Gud Skaperen, den allmektige, himmelens og jordens skaper, Jehova, Jesus Kristus, Allfader, Han, Faderen, Sønnen, Den Hellige Ånd, YHWH, fisk, ett av disse her ja.
TITTEL PÅ VERKET: Bibelen, Boka, Det hellige Skrift, Skriftene.
KAPITTEL: Det nye testamentet, Paulus 2. brev til korinterne, kapittel 13.
UTGIVER: Det norske Bibelselskab, 2006.
0 notes
Text
f’(bare trær) =
lange turer i skævven 08.00
lange turer i skævven
lange turer i skævven
lange turer i skævven uten mål,
fotballmål i skævven, hvorfor det?
Jeg spiller ikke fotball. Da jeg prøvde å spille fotball, 09.00
fikk jeg det ikke til, fordi ballen var aldri der jeg var,
jeg var vel rundt seks år gammel og fikk det ikke til.
Men jeg fikk til å gå på tur,
og du fikk bli med
Og vi leita etter en hvitoransje greie,
og fant bare hverandre. 10.00
vi var vel rundt tolv år gamle,
og fikk hverandre.
Hva skulle vi med ballen? den var jo aldri der vi var.
Hva skulle vi med idealtid? det var jo aldri tida vår. 11.00
så vi bare gikk rundt i skævven helt aleine bare vi to gikk rundt og stirra på trærne og bare på trærne hva faen er greia med disse trærne masse SværeLangeHøye greier som stikker opp av hele verden rundt omkring de er visst jævlig gamle jeg vil også bli jævlig gammel skal vi bli jævlig gamle begge to to trær som stikker rett opp av bakken et eller annet sted i en eller annen mark et eller annet sted kanskje i skævven utafor Oslo kanskje i skævven utafor kanskje i skævven utafor Trondheim kanskje
12.00
og så stoppa vi opp, og
tida gikk.
og vi gikk. gikk. gikk. gikk. gikk. gikk.
gikk! gikk. gikk! gikk. gikk!
og så på trærne, så på skogen, så skogen, skogen, skogen 13.00
14.00
vi rulla rundt i skogen gjorde vi, lekte, og skogen så slik ut:
bladerblader konglekonglekongle blader pinne kongle
,bladerblader blader pinne blad, pinne
bladerblader konglen, blad blad pinne
blad. stamme blad, pinne. blad pinne pinne
pinne kongle, blad stamme, blad blad
blad blad stamme. blad blad blad blad kongle, pinne.
stamme pinne trestamme
trestamme.
15.00 blad. stamme blad pinne blad kongle
kongler blad. stamme blad blad
blad blad stamme blad blad
stammetre
stamme på tide å komme seg til målstreken nå kanskje,
på tide å orientere kartet, finne de andre, finne fram, ta beina fatt, sæla på, vel, vel. vel, hvor mye er klokka nå?
XX.XX står det på min, hva står det på din?
XX.XX på din òg?
ja, ja. Da får vi vel bli her, bli trær:
la hvert hår bli en grein.
enorme greiner,
La håret vokse ut til la hvert hår bli en grein.
enorme greiner,
La håret vokse ut til
la hvert hår bli en grein.
enorme greiner, La håret vokse ut til
La håret vokse ut til
la hvert hår bli en grein.
enorme greiner, La håret vokse ut til
0 notes
Text
f’(angst)=
folk spør meg om min angst og hvorfor jeg ligger i fosterstilling,
og så forteller jeg om angsten min og hvem jeg sender meldinger til
og så spør de: Hvem denne jenta er som gir meg angst? så svarer jeg: Det er ikke ei jente som gir meg angst! Det er jeg selv som gir meg angst,
og denne stakkars jenta blir utsatt for angsten
og angsten er bare en funksjon av min selvfølelse som er en funksjon av min manglende frokost som er en funksjon av min bakrus som er en funksjon av min rus som er en funksjon av min manglende evne til å stoppe meg selv fra å ta det femte glasset med øl selv om jenta rett foran meg mer eller mindre aktivt spør meg om vi skal dra hjem sammen (om hun ikke gjør det med ord, gjør hun det med blikk, med beinflørt, med smil),
og jeg bare stopper helt opp.
Så starter jeg igjen og jenta foran meg ser på meg med lysende øyne og løvetann i munnvikene og jeg bare går hjem og legger meg.
Må behandle dette her nå, må se ting med nye øyne,
kanskje burde jeg kysset henne
kanskje burde jeg holdt kjeft
kanskje burde jeg latt sekken min ligge igjen i baren,
kan jo hente den seinere. Angst her?
Angst her? Angst her?
?
Angst her. Hvorfor svarer jeg ikke? Jeg kan ikke svare. Svaret er en funksjon av min manglende selvfølelse, som er en funksjon av min manglende kaffekopp, som er en funksjon av min manglende evne til å stå opp om morran når jeg føler meg som et hælvete, som er en funksjon.
Jeg studerer ikke matematikk, så spør ikke meg om funksjoner,
spør meg om kjærlighet,
spør meg om dikt,
spør meg om vakker filosofi og skjønne ord og solnedganger, men svare?
Svar kan du finne annensteds. Spørsmål kan du finne hos meg.
0 notes