#Scandinaviantour | Explore Tumblr Posts and Blogs

omstreifere-blog · 6 years

Text

Sanger fra ei tom whiskeyflaske

Sarah Shook synger om alle feilene hun har gjort i livet. Om rotete forhold og et liv som har havnet i grøfta igjen og igjen. Publikum er de hun kan dele historiene med.

Sarah Shook & The Disarmers spilte på John Dee i slutten mai. Etter konserten fikk Omstreifere en prat med frontfiguren i bandet.

Tekst og foto: Henning Benjaminsen

John Dee i Oslo er ikke stappfullt, men det har samla seg en god gjeng foran scenen. Etter å ha vært på mange country-og americanakonserter i hovedstaden de siste årene begynner jeg å kjenne igjen fjesene som har dukket opp i kveld. Sarah Shook skal spille for Oslos country-og americanamenighet.

Med trange jeans og Gretsch-gitaren over skuldra smeller hun og bandet i gang konserten. Sarah Shook er en vever skikkelse med en ubestemmelig alder. Hun ser ut som en tenåring samtidig som hun utstråler levd liv. Øynene hennes, de gangene vi skimter dem bak det lange håret, er intense og man blir raskt sugd inn i de utleverende tekstene hennes.

Sarah Shook synger fra bunnen av ei whiskeyflaske. Det høres i hvert fall slik ut. Tekstene handler om å gå på trynet, reise seg igjen, for så å gjøre de samme feilene en gang til. Etter 3-4 låter har Sarah Shook & The Disarmers satt fyr på et overopphetet publikum.

- I hate fucking bullshit, flirer hun før bandet teller opp på ny.

Kontrakt med Bloodshot Records

Sarah Shook og gjengen hennes slapp debutalbumet «Sidelong» i 2015. De ga ut albumet sjøl og begynte å turnere. Men det var først i 2017 da anerkjente Bloodshot Records skrev kontrakt og ga ut albumet på nytt at jungeltelegrafen begynte å rope om dette særegne bandet. Musikkblogger og forskjellige nettmagasiner har skrytt av musikken og bandet har fått rykte på seg for å holde minneverdige konserter. Albumet «Sidelong» dukka opp på diverse årsbeste-lister på tampen av fjoråret.

I april i år slapp bandet sitt andre album, «Years». Et album som har mottatt mange godord fra anerkjente musikkforståsegpåere. Countrypunk er en betegnelse som går igjen når journalister skal forsøke å beskrive musikken til Sarah Shook & The Disarmers.

Kø for signering av plata

Etter et par røyk og en samtale med noen svært begeistrede publikummere finner jeg meg et bord i en krok ved baren. Der sitter jeg og noterer litt i boka mi, mens jeg innimellom studerer signeringskøen borte ved scena. En smilende frontfigur sitter henslengt på scenekanten, mens hun villig signerer vinylcovere, deler ut klemmer og kikker inn i mobilkameraer. Jeg har blitt lova en prat når signeringskøen er unnagjort.

Spilte gitar i trærne

Sarah Shook forteller at hun ville bli musiker, eller i alle fall at hun ville skrive sanger, fra hun var rundt ni år. Kanskje tidligere. Hun forteller at hun vokste opp i en fundamentalistisk kristen familie, et livssyn som ikke hadde mye rom for annet en klassisk musikk og kristne sanger.

- Vi hadde et piano som det var greit å spille på, men det var ikke spesielt populært at jeg begynte å spille gitar, smiler hun.

Hun lærte seg å spille gitar i smug, helst sittende høyt oppe i et tre. Jeg klatra mye i trær i oppveksten, ler hun.

I trærne fikk hun være i fred. Hun forteller at hun følte seg ensom som barn og hun var ekstremt sjenert. Foreldrene ble bekymra da hun slutta å snakke. Sarah Shook ble sendt til forskjellige psykologer og terapeuter.

- Det hjalp ikke akkurat at vi flytta så mye rundt. Når jeg endelig hadde fått kontakt med noen måtte jeg si adjø. Det ble en del tunge brudd, sier hun og kikker ned i bordet.

Gifta seg etter to uker

Sarah Shook har et intenst blikk og hun snakker nærmest uten filter. Det virker som om ordene kommer rett fra hjertet. Sarah Shook ler mye når hun prater, men plutselig må hun holde tårene tilbake. På et tidspunkt, da hun var rundt 20, måtte hun bryte med det livet hun levde. Det var for mange fordommer og for få muligheter til «å se utenfor boksen».

- Kristendommen jeg var omgitt av var veldig begrensende for meg, forklarer hun.

Sarah Shook ville bort og vekk hjemmefra. Hun møtte en fyr på nettet som hun gifta seg med.

- Vi gifta oss etter et par uker, etter to måneder var jeg gravid etter et år var jeg skilt, smiler hun og tar seg en slurk av plastglasset på bordet foran seg. Plastglasset er skjenka godt opp med whiskey.

- Jeg har alltid følt meg annerledes, ja, så lenge jeg kan huske. Jeg forstod tidlig at miljøet jeg vokste opp i var feil. Jeg kom meg i alle fall bort, fortsetter hun.

Samhold med publikum

Virkeligheten er ofte brutal og jævlig, mener Sarah Shook. Hun forteller at det hun har opplevd i livet gir henne kraft og en mening med det hun holder på med. Når hun er på scenen og synger opplever hun et samhold med publikum. De er noen hun kan dele sine historier med.

- Hver eneste gang jeg står på en scene og ser utover publikum, ser jeg at tekstene mine treffe folk. Jeg ser at folk kjenner seg igjen i tekstene mine. Vi har opplevd de samme tingene, eller ting som likner. Jeg ser det i øynene deres, forteller hun.

Da den amerikansk musikkbloggen Saving Country Music skrev om den siste plata hennes. Var det en mann som kommenterte under artikkelen. Han kom med både homofobiske og sexsistiske uttalelser mot hennes livsstil, men han skrev også at han likte plata og ble berørt av tekstene. Shook mener dette gir håp. Hun tror musikken hennes traff noe i den mannen og håper hun det fikk han til å tenke seg om.

- Kanskje folk kan innse at det ikke betyr så forbanna mye hvem man ligger med likevel, sier hun.

Sarah Shook er politisk aktiv og har engasjert seg spesielt i saker vedrørende LHBT-bevegelsen. «I’m a vegan, bisexual, atheist, civil rights activist, female in a country band in the South», skriver hun på hjemmesida si.

Amerikanerne holder fasaden

Shook mener at det amerikanske samfunnet og musikkbransjen er preget av å holde en fin fasade med «candy og kaker», sier hun.

Shook reagerer på at innholdet i både de gamle og nyere countrysangene vi hører på radio er så fjernt fra virkeligheten. Hun mener at hovedpersonen i sangene, som oftest en mann, nesten alltid blir fremstilt som et offer. Mannsfigurene i tekstene oppdager at kjæresten har ligget med en annen og Shook har ofte spurt seg hva jeg-personen i sangen har gjort. Hva var det som gjorde at kjæresten dro eller at hun fant seg en annen? I tillegg mener hun at mange av sangtekstene i den tradisjonelle countryen er urealistisk, det blir for rosenrødt.

- Et brudd er jævlig. Det kan være noe av det kjipeste du har opplevd, noe som er med å prege deg resten av livet. Jeg har driti meg ut mange ganger, ja og det har vel de fleste andre også, sier hun engasjert.

Shook forteller at det er slike følelser vil skrive om. Hun vil at de som hører på musikken hennes skal forstå at det hun synger om er ekte.

Punkinspirert

Sarah Shook sier hun ikke hører så mye på tradisjonell countrymusikk, det går mest i gammel punk. Men hun elsker Hank senior.

- Det første bandet skikkelige bandet jeg spilte i, Sarah Shook & The Devil, gjorde halvparten med Hank senior låter og resten var egne låter. Da var også mitt eget materiale nærmere tradisjonell countrymusikk. Punk-elementene i musikken kom helt naturlig da jeg for alvor begynte å konsentrere meg om å lage mitt eget materiale, sier hun.

Sønnen er hennes største helt

Sarah Shook sier hun elsker å være på turné og hun elsker å være på vei fra sted til sted, men hun savner sønnen sin noe skrekkelig. For annen gang under intervjuet sliter hun med å holde tårene tilbake. Den 11 år gamle sønnen er hennes største helt. Det er han som gir henne kraft til å karre seg opp igjen, sier hun.

Bandet er familien min

Sarah Shook synes Skandinavia har vært helt fantastisk. Shook beskriver midnattssola hun og bandet opplevde nord i Sverige som en helt ekstraordinær opplevelse.

- Jeg trodde det skulle bli kaldt her og pakka luer, tykke gensere og et par jakker, men det er jo t-skjortevær. Jeg fryser vanligvis hele tida men her kan til og med jeg gå ute i t-skjorte. In fucking Norway, utbryter hun.

På gata utenfor John Dee tenner hun en røyk, Sarah Shook vil videre. Hun har fått anbefalt puben Revolver. På veien snakker vi om musikkmiljøet i hjembyen hennes, Chapel Hill i North Carolina. Hun forteller om mange bra spillesteder som er samlet i en del av byen. Hun er glad for at folk der er åpne for ny musikk og nye impulser. Slik jeg forstår det var det i dette miljøet hun traff resten av bandet sitt. Gitarist Eric Peterson og bassist Aaron Oliva er passert 50 og har vært aktive musikere siden begynnelsen av 90-tallet.

- Jeg elsker bandet mitt, sier hun og veiver med sigaretten. De er familien min, de er «freaks» akkurat som meg, sier Shook.

Sarah Shook & The Disarmers er fortsatt i Skandinavia. Bandet har spilt en rekke konserter i Sverige og Norge, pluss en liten tur innom Danmark. Turnelista viser at bandet spiller i Gøteborg 13 juni, i Uppsala 15 juni for så å avslutte denne turneen i Stockholm 16 juni.

#Sarah Shook & The Disarmers #Sarah Shook #interview #Years #Concert #Oslo #John Dee #Scandinaviantour #Omstreifere #Henning Benjaminsen

3 notes · View notes