#khmerarkitektur

[opplevkambodsja]

Virkelig en win-win-visitt

To mil nord for hovedstaden Phnom Penh ligger Win Win-minnestedet, eller Win-Win Memorial på engelsk, og i Khmer វិមានឈ្នះឈ្នះ, Vĭméan Chhneăh Chhneăh. Dette minnestedet markerer slutten på over 20 år med borgerkriger og 20 år med forholdsvis vellykket overgang til et fredelig samfunn i vekst og utvikling.

Sentralt i minnestedet står en tresidig 33 meter høy stele med en femkantet base, flankert av statuer og med relieffer som viser veien fram til et fredelig samfunn.

Blant annet et relieff som viser inklusjonen av flere religioner i Kambodsja. Det er litt av et utsagn i et land som regnes som verdens mest buddhistiske, der de andre verdensreligionene har få prosenter.

Totalt er området 8 hektar stort, og hensikten er at det både skal være til minne, avveksling og motivasjon. I tillegg til det sentrale monumentet, er det en egen minnevegg på 117 meter med bas-relieffer som forteller historien fram til fred, 8 store og små vannbasseng, et eget museum, flere skulpturer og nyplantinger av trær og vegetasjon som skal gi området et mer grønt parkpreg.

Mellom inngang og hovedmonument vises overgangen fra krigførende røde khmer gerilja til integrert borger og deltaker i den nasjonale kambodsjanske armeen. Sentralt i Win-Win-strategien er hvordan tilgivelse, benådning og inkludering av den største opprørsfraksjonen skulle gi varig fred. Den tresidige 33 meter høye stelen er et løfte om de tre garantiene gitt til alle Røde Khmer-soldater som overga seg frivillig: Løfter om fritak fra livsstraff, arbeid og rett til egen eiendom.

Symbolikk over alt

Det er mye annen symbolikk og tall bygget inn i de forskjellige delene av monumentet. Mye av dette krever en god del kjennskap til Kambodsjas kultur og historie, og det er også hensikten. Besøkende, khmer og andre, er ment å lære og reflektere av et besøk til Win Win. Et eksempel er en av skulpturene som gjentas på tre sider av monumentbasen. En trehodet elefant med en Garuda på ryggen, som holder en flygende Naga-slangefigur oppe.

Elefantene symboliserer visdom og kongemakt, altså den opplyste enhetsstaten. Garuda-figuren er en fugle/menneske-demiguddom fra hinduismen, som både er en nær tjener til hovedguddommen Vishnu, og en effektiv, fleksibel vernegud som kommer raskt til hjelp. Den trehodete slangefiguren på topp er Naga, som symboliserer både regn, fruktbarhet, nærhet til det åndelige og vern mot usynlig trusler. En trehodet Naga symboliserer både rikdom og velstand, og tre hoder tilsvarer en buddhistisk treenighet: Hodet i midten Buddha, hodet til høyre Dharma (Naturloven, Regelen om det gode liv) og hodet til venstre munkene.

Et annet eksempel er en egen seksjon sør for hovedmonumentet der det er anlagt en egen fredspark. Militærmateriell som jagerfly, stridsvoger, kanoner og pansrete kjøretøy er stilt ut, omplantet av trær og planter som skal gro til over krigsverktøyene.

En nokså heftig symbolikk for et fredsmonument.

Utvikling og framtid

Win-Win-monumentet er også et politisk testamente og minnested for statsminister Hun Sen, som har spilt en sentral rolle gjennom over femti år i ulike posisjoner i landet. Symbolikk knyttet til politikken og strategi for ham og regjeringspartiet han leder er bygd inn i enkeltelementer i minnestedet.

Rett over veien bygges en ny stadion/arena med internasjonale dimensjoner, ment å huse forskjellige større internasjonale idrettsarrangementer. Og andre, nyttige, arrangementer slike arenaer kan brukes til, som konserter og utstillinger.

Hele området rundt minnested og stadion er tilrettelagt for utvikling av flere større fritidsanlegg. Starten var Win Win Memorial, som siden åpningen i 2018 har hatt over 3 millioner besøkende. Tallet hadde vært mer imponerende om ikke pandemien stengte ned turistvirksomheten i verden 14 måneder etter åpning.

Bildene vist her er fra et besøk jeg hadde med mine khmer-venner i februar 2019, seks uker etter åpning.

Les mer om Win-Win-monumentet her.

[opplevkambodsja]

To uker til forfedrene -og mødrenes- ære

Kambodsja er full av helligdager, religiøse festivaler og feiringer.

En av de mest betydningsfulle skjer hver høst, og kalles Pchum Ben. De femten dagene denne høytiden varer er er en av lengste festivalene i årskalenderen. Klassisk khmerkalender følger månefasene med noen justeringsdager. Resulatet er at disse femten dagene kan komme en gang mellom slutten av august og starten av oktober år om annet.

De femten dagene følger en halv månesyklus, fra fullmåne til nymåne. Hovedmarkeringen er en minnefeiring av familie som er og familie som har levd. Samt hedre minnet til de som har levd og som ikke lenger har noen slekt. Dette innebærer at venner og familie også vil minnes og gi offer på vegne av naboer eller andre slektslinjer som har dødd ut.

Kulturlikheter

Pchum Ben inneholder også elementer som minner om spøkelsesfestival i den kinesiske kulturkretsen, der det finnes enkelte netter der hvileløse sjeler/avdøde inntrer i de levendes verden. Som spøkelsesideer flest er dette ikke av det gode, og disse nettene går ikke folk ute, men holder seg hjemme, og bringer fram offer til eget "åndehus". I templene våkes det, med bønner, resiteringer og støy for å holde spøkelsene unna.

Det hele minner litt om europeisk og nordisk allehelgensfeiring, både klassisk og mer moderne festivitet, eller feiring av hauggubben i norsk kultur. Slik det settes lys på gravene til familiemedlemmer rundt jul og andre klassiske høytider.

Familefeiring

Gjennom disse to ukene holder de buddhistiske munkene seg bare i klostrene og foretar riter, bønner og resiterer skriftstykker. De går også i forbønn og velsigner familier som bringer dem mat og drikkeoffer gjennom hele denne tida. I tillegg ofres det også mat ut i det fri, både til "spøkelser" og andre ånder.

Å bringe mat- og drikkeoffer og delta i bønn i templene foretas som regel minst én gang i løpet av de første 10-12-dagene. Dette organiseres etter et sinnrikt system av avtaler for å sørge for at mat og drikke kommer i en jevn strøm, og ikke i topper som fører til at mat må kastes.

I tillegg avsluttes det gjerne med forbønn ved hovedfamiliegravstedene, gjerne med hele storfamilien til stede. Dette skjer de siste tre-fire dagene av Pchum Ben, og familier drar gjerne til andre greiner av familien bosatt i andre byer og regioner etter en type avtalt rullering. På familiegravstedene bringes det ekstra gaver til munkene som utfører ritene, det deles ut gaver til de yngste, og det brennes røkelse, tennes lys og og settes fram offer av mat og drikke.

Disse tre-fire siste dagene er offentlige fridager, og forretninger og offentlige kontor holder helt eller delvis stengt. Enkelte år så gjøres også de statsdrevne jernbanelinjene gratis for de reisende for å reduserer trykket på bilveiene.

Etter seremoniene i tempel og familiegravsteder skiftes det til litt mindre høytidsklær, og så samles de forskjellige familiene hjemme hos venner og familie for å spise og drikke. I khmer betyr også pchum møte eller samling, mens ben betyr en pakke, ball eller liten porsjon av noe, som regel mat som ris eller kjøtt.

Her æres gjerne den/de eldste ved bordet med ekstra god mat og gaver, samt barna i familien får gaver (igjen som regel penger) fra de voksne. Som de reker avgårde med for å kjøpe brus og snop. Og så er det leker for barna, med voksent tilsyn.

Minner litt om julefeiring og 17. mai i Norge.

Gammel som jula i Norden

Pchum Ben er en veldig gammel feiring. Elementene av animisme/paganisme tyder på at denne sannsynligvis har sitt opphav fra før hinduismen ble introdusert til indokina i starten av vår felles tidsregning. Nå er det en feiring som knyttes nært til buddhisme.

Les mer om kulturbæreren Pchum Ben her.

[opplevkambodsja]

Ut på Kulen dagstur, aldri sur

"Enig og tro til Dovre faller" er en kjent referanse for alle som har lest klassisk Grunnlovshistorie fra Eidsvoll 1814. Dovre står som det mytiske grunnfjellet for den norske staten, kulturen og nasjonen.

Kambodsja har Koulen, eller Kulen, Mountains. Denne fjellrekka ligger nord for Angkor Arkeologiske Park, Siem Reap by og tilhørende provins. Området som er kjernen for det gamle Angkor Imperiet er rammet inn av fjell i nord, og innsjøen Ton Le Sap i sør.

På klare dager med fritt utsyn over flatlandet, ligger Kulen som en gråblå mørk silhuett som rammer inn hele området.

Khmer-rikets vugge

Det var i Kulen den første khmer-kongen Jayavarman II proklamerte et uavhengig, sjølstendig rike i 802CE. Samtidig etablerte han seg selv og etterfølgerne som gude-konger med absolutt imperium. Med det var grunnsteinen lagt for over 500 år med khmer-rike.

På sitt største strakk Khmer-riket seg fra Andaman-havet sør i dagens Burma til Sør-kina-havet og Viet Nam, fra Laos i nord til langt inn i dagens Fastlands-Malaysia. Hovedbyen Angkor Thom ble den største byen i verden før den industrielle revolusjonen endret europeiske byer til metropoliser. På et tidspunkt bodde hvert tusende menneske på jorden i området som vi i dag er kaller Angkor Park.

Og det kulturelle og religiøse fundamentet var i Kulen-fjellene.

På et tidspunkt var Kulen hovedstad også hovedstad i Khmer-riket. Kulen-fjellene er opphav til flere elver som renner gjennom Angkor og Siem Reap, og var og er en kilde til matproduksjonen i og rundt byen og landsbyene på sletta. Hele fjellet er sandstein, og khmer-riket brøt stein her for å bygge flere av de hundrevis av templer og andre bygg i Angkor.

Familieutflukt

Fjellet er ikke bare et turistmål. Det er også et utfartssted for lokale familier og grupper med unge, som tar en dagstur for avveksling fra hverdagsliv. For buddhister og hinduister er det et hellig fjell, med både templer og munkeordener.

En dagstur med khmerfamilien innebærer et besøk til den største liggende Buddha-statuen i Kambodsja, i Preah Ang Thom, og offer og bønner til munkene, mat og drikke for familie og kjente, og forskjellige sosiale aktiviterer samt leker for barna.

Det er i det hele noe som nærmest kan beskrives som koselig, et uttrykk som ikke har noe eget ord utenfor Skandinavia.

På veien tilbake til Siem Reap er det nesten umulig å ikke stoppe og handle lokale spesialiteter av frukt og grønt som trives bedre i den kjølige høyden enn i varmen nede i flatlandet.

Personlig så er alltid de røde bananene på innkjøpslista. Søte dessertbananer, men ikke overdrevent søte, og med en fin fasthet. Gjerne solgt fortsatt festet til klasen, noe som gjør holdbarheten lengre og oppbevaringen enklere. De henges skyggefullt hjemme, eller på hotellrommet.

Kulturarv

Turen fra Siem Reap tar en time til halvannen med bil. Det hele er avhengig av trafikk, på populære utfartsdager går trafikken om lag som en fin snø- og skidag ut av norske byer.

Store deler av de kulturelle bygningene og landskapet er vernet som nasjonalpark. Kambodsja forsøker også å få området på verdensarvlista til UNESCO. Kulen har mange severdigheter og aktiviteter ut over et basalt besøk. Det skal vi se på i seinere innlegg.

Les mer om kulturarvstedet Kulen Mountains her.