#velferdsstaten

[almasblogg]

Hva skal staten ha ansvar for?

Staten skal ha ansvar for forskjellige ting å endre folks livet bedre. For eksempel staten skal tilby mennesker støtten hvis de trenger det. Fattigdom må være under kontroll, alle mennesker har rett til verdfull livet.  Staten skal også tilby barnehage steder og utdanning for alle barn. Staten har ansvar for offentlige forsikringsordninger som pensjon og sykepenger. Jeg synes at staten også har  ansvar for helsetjenester og offentlig transport. Velfungerende land kalles velferdsstater. Norge er en velferdsstat. 

[digitallaring]

Dei digitale ressursane

Kva er no eigentleg desse digitale læringsressursane folk masar om heile tida? Det diskuterast opp og ned om kva som er best av blyant og nettbrett, men kva er det no dette nettbrettet har å byde på?

Ein kan eigentleg snakke om digitale læringsressursar som alle digitale verktøy som kan brukast til læring. Datamaskina eller nettbrettet eleven skriv på er ein digital læringsressurs, Word og PowerPoint er digitale læringsressursar, og det er ogso Google oversetter og matematikkvideoar på YouTube. Digitale læringsressursar kan brukast til å innhente, dele, lagre, produsere og formidle kunnskap.

Det mest openberre kjenneteikne ved digitale læringsressursar er at dei erstattar papir og blyant, tavle og krit. Og det er klart det kan føre til dramatiske reaksjonar; vi har trass i alt nytta desse blyantane lenge og kome greitt ut av det. Men ein må nok anerkjenne at digitale læringsressursar opnar for noko meir enn å notere det læraren seier eller skrible ned grafane læraren har teikna på tavla.

Digitale læringsressursar frigjer oss frå tid og rom. Læraren kan leggje ut ein video elevane skal sjå før skuletimen, og so kan ein bruke skuletimen til oppgåver. Det kan gi oss mindre skiler i opplæringa dei som har ingeniørforeldre og dei som har foreldre som ikkje kan hjelpe med matteleksa får. Elevane kan levere ei oppgåve frå kjøkenet heime. Det gjer at ein kan hengje med sjølv om ein har vore sjuk, eller at ein har valet mellom å gjere oppgåva på skulen eller i ro og mak heime.

Eit anna kjenneteikn ved digitale læringsressursar er at dei legg opp til eit fleksibelt læringsmiljø der ein har ulike måtar å lære på, og det har alle elevane og den norske fellesskulen godt av.

Fellesskulen er sentral i velferdsstaten Noreg. Fellesskulen sitt mål er å gi alle, uavhengig av sosioøkonomisk status og ferdigheiter, lik tilgang på opplæring og utdanning. Fellesskulen gjer at alle skal ha tilgang på den same, gode opplæringa - heilt gratis! Når alle går på dei same skulane, tyder det at det er ganske mange ulike elevar med ulike behov og ulike måtar dei lærer best på. Dette gjer digitale læringsressursar høgaktuelt for den norske fellesskulen, nettopp fordi dei gjer det lettare å tilpasse undervisinga til kvar enkelt elev. Når ein elev lærer best av å høyre, ein annan lærer best av å lese, og ein tredje lærer best av å sjå på videoar, gjer dei digitale ressursane det lettare.

Dei digitale læringsressursane er ogso bra for oppfølginga av elevane, fordi dei frigjer lærarane frå å vere den einaste kunnskapsformidlaren i klasserommet, slik at dei får meir tid til å vegleie kvar enkelt elev.

Ein må sjølvsagt snakke om skjermtid og påverknaden det har på elevane, men ein må ikkje gløyme at dei digitale læringsressursane kjem med mange godar òg!

[bodoposten]

Vedum med varme ord om Senterparti-veteranen Anne Enger Lahnsten

Partileder Trygve S. Vedum holdt som vanlig en god og personlig tale til landsmøtet hvor han spesielt takket Anne Enger Lahnsten for hennes bidrag til å bevare det norske selvstyret. Han startet med en personlig historie om hans møte med Norsk helsevesen og velferdsstaten da han i 2019 fikk diagnosen MS.  Vedum roste alle sine statsråder for et godt og solid arbeide i regjering.…

[frankplads]

Det såkalte Stortingspartiet ser ikke ut til å ta hensyn til «arbeiderklassen», mens småpartier som Rødt og Demokratenefremstår som genuint interessert i å snakke for mannen i gata.

(Interessant nok har også disse to partiene mye sammenfallende politikk.)

Her skriver Mímir Kristjánsson fra Rødt i Aftenposten om hvordan Nav-systemet ikke ser ut til å fange opp alle som trenger hjelp.

[nordic-language-love]

Langblr Word of the Day Challenge Day 18 - Trust

Artikkel: Tillit skaper velferdsstaten – ikke omvendt

Ifølge denne artikkelen kan den skandinaviske velferdsmodellen ikke eksporteres til andre land fordi høy tillit til andre er særegen til de skandinaviske landene, og den tilliten trenges for modellen å funke. Forskerne bak studien mener tillit er en resultat av politisk stabilitet. Det gir mening - hvis en befolkning ikke stoler på regjeringen, vil de ikke gi dem pengene til å finansiere en slik velferdsstat. Og hvis de ikke stoler på andre, vil de ikke bare “gi bort sine hardt-tjent penger” til folk som “ikke bidra noe til vårt samfunn”. Sånn har jeg hørt fra briter: “jeg har jobbet hardt hele mitt liv, hvorfor må jeg gi opp mine penger for de som bare sitter rundt huset? Jeg fortjener disse pengene!” Det gjør meg trist. Det er en grunn jeg har lyst til å flytte til Norge; jeg vil bli et medlem av et samfunn som bryr seg om og stoler på og passer på andre.

Bare noen få ord jeg ikke kjente i dag:

feide (m) - krig, strid

å kare til seg - å hamstre, å tilegne

å ramle av (v1) - å falle av

Vær snill og fortell meg hvis jeg har gjort noen feil :)

[jeanine011]

Når skurker blir helter i pressehånd, og sensur er normalen i Velferds ånd

Når skurker blir helter i pressehånd, og sensur er normalen i Velferds ånd

Sitat art. Velferdsstatskuppet: For mange år siden møtte jeg daværende arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman til et såkalt portrettintervju. Drøyt ti år tidligere hadde han ledet det såkalte Norman-utvalget med mandat om å se på «effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor». Han måtte gå avpå grunn av innkjøp av et piano til tjenesteleiligheten og noen middager som ble litt…

[cassandrajensensworld]

Media og Kommunikasjon 6.9-19

Journalistikk fulført oppgave 6.september 2019

Medieteori

Demokrati er at folket stemmer på det eller de partiene de ønsker å ha i stortinget.

I Norge så har vi både pressefrihet og ytringsfrihet, men allikevel så kan ikke media komme ut med det de vil. De må fortelle sannheten og ikke publisere propaganda på deres sider. Media er også kjent som den 4 statsmakt der de bestemmer hvilken informasjon som blir sendt ut til befolkningen.

Det står i grunnloven at presse har lov til å publisere kritiske og informerende innhold uten å straffes. Derfor kan pressen publisere stor sett alt uten straff, hvis det ikke er en straff på menneskerettighetene.

Parti

Samfunns Partiet, Sammen for et sterkere samfunn

Våre kjerner saker:

-      Større kollektivt tilbud og billigere priser.

-      Bedre eldreomsorg og tilbud

-      Billigere å leve sundt.

Målgruppen samfunns partiet er etter er nye unge velgere som vil leve i en stat som ønsker å beholde velferdsstaten og som samtidig tenker på miljøet.

På designet på logoen ville jeg gjøre det enkelt og lett gjenkjennelig. Brukte derfor de første initialene i navnet som da er S og P. Valgte å få bunnen til S-en til å være den øverste delen til P-en slik at de henger sammen og dermed får én enkel logo. Fargene får partiet for hvor det ligger i den politiske skalaen.

Journalistikk

Forklar vinkling og redegjør for sjanger og kilder.

Vi skulle snakke med de ulike ungdomspartiene om hva de tenker om flyktningkrisen og innvandring. Vi gikk rundt å snakket med de ulike partiene der vi fikk mye av de samme svarene. Så derfor valgte jeg å velge de to partiene med høyest kontrast av innvandrings politikk som var Rødt og Høyre. Det var ikke så mye informasjon å få ut av de siden alle partiene visste svært lite om deres innvandrings politikk, men fikk nok til å lage en kort tekst.Jeg valgte å lage en journalistisk tekst for å se kontrasten mellom Høyre og Rødt

Refleksjon

Får å være ærlig mener jeg selv at jeg bruke alt for lite tid på dette prosjektet. Skulle ønske at jeg reflekterte mer gjennom hvilke spørsmål som jeg skulle spørre partiene og hadde gjort nærmere research på de ulike partiene. Med alt det sagt, klarte jeg å få litt ut av det jeg har jobbet med og klart å lage en kort tekst.

Journalistisk forarbeid:

Eget parti forarbeid:

[wiadomosciprasowe]

​Hvem tar ledertrøya for fremtidens velferdssamfunn?

https://www.y6.no/%e2%80%8bhvem-tar-ledertroya-for-fremtidens-velferdssamfunn/

​Hvem tar ledertrøya for fremtidens velferdssamfunn?

Hvem tar ledertrøya for morgendagens velferdssamfunn? Dato: 18-05-2017 07:30 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: ​Hvem tar ledertrøya for fremtidens velferdssamfunn? Kategori: , Velferdstjenester Oslo kommune Sosialistisk venstreparti Senterpartiet Arbeiderpartiet Venstre Høyre stortingspolitikere stortinget Resultatrapport2016 politisk debatt debatt Politikk Bærekraft Sosiale Entreprenører Sosial effekt velferdssamfunn Lurer du på hva norske politikere tenker om sosialt entreprenørskap? Ferd Sosiale Entreprenører har invitert stortingspolitikere til Norges første politiske debatt om sosialt entreprenørskap på Litteraturhuset 23. mai.

Lurer du på hva norske politikere tenker om sosialt entreprenørskap? Ferd Sosiale Entreprenører har invitert stortingspolitikere til Norges første politiske debatt om sosialt entreprenørskap på Litteraturhuset 23. mai.

Hva: Politisk debatt om sosialt entreprenørskap/lansering av Resultatrapport 2016 Når: Tirsdag 23. mai kl. 09.30 – 12:00 Hvor: Litteraturhuset, sal Wergeland, Wergelandsveien 29, Oslo Påmelding: Klikk HER. Gratis deltakelse.

– For at de nyskapende løsningene skal skyte fart må politikerne komme på banen med sine visjoner. Det er de som skal peke retningen for velferdssamfunnets utvikling, og vi trenger flere politikere som tør tenke utenfor den tradisjonelle boksen. Med mindre oljepenger inn i velferdsstaten trenger vi innovative løsninger som gir større sosial effekt pr krone. Noen må gå foran, ta på seg ledertrøya – og sikre økt sosial bærekraft, sier Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører.

Stefan Heggelund (H), Ola Elvestuen (V), Bettina Thorvik (AP), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Bård Vegar Solhjell (SV) stiller til debatt. Vi spør politikerne hvordan de vil bidra til økt samarbeid og kjøp av tjenester fra sosiale entreprenører – og hvordan de vil stimulere utviklingen av sosialt entreprenørskap i Norge. Marte Spurkland leder debatten.

Program: 09:30 Dører åpner og kaffeservering 10:00 Innledning Johan H. Andresen (Eier og styreleder Ferd AS) 10:15 Presentasjon av Resultater 2016 10:35 Introduksjon debatt, Katinka Greve Leiner (Direktør Ferd Sosiale Entreprenører) 10:40 Panelet innleder med korte appeller 10:50 Paneldebatt ledet av Marte Spurkland 11:45 Avslutning og oppsummering

Kilde: Pressekontor – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Velferdstjenester Oslo kommune Sosialistisk venstreparti Senterpartiet Arbeiderpartiet Venstre Høyre stortingspolitikere stortinget Resultatrapport2016 politisk debatt debatt Politikk Bærekraft Sosiale Entreprenører Sosial effekt velferdssamfunn Velferdstjenester Oslo kommune Sosialistisk venstreparti Senterpartiet Arbeiderpartiet Venstre Høyre stortingspolitikere stortinget Resultatrapport2016 politisk debatt debatt Politikk Bærekraft Sosiale Entreprenører Sosial effekt velferdssamfunn

[mortenbryne]

via Kredittkort og forbrukslån

[skaug]

1/1 Jakten på "slack" i helsevesenet burde være del av en større diskusjon. Her er my take. Det finnes en majoritet i den norske styringseliten (fra AP og hele veien til høyre) som oppriktig tror at du tar best vare på velferdsstaten ved å tyne dem som jobber der stadig hardere— Bent Sofus Tranøy (@BentSofus) April 11, 2020

http://twitter.com/BentSofus/status/1248927679530913796

[fimreite]

Tenketanker #14 Balladen om velferdsprofitørene

Tenketanker #14 Balladen om velferdsprofitørene. I dagen episode anklager Tøger Fimreite FRP og Høyre for å være sosialister, samt at han vrir og vrenger litt på det merksnodige fenomenet med velferdsprofitører i velferdsstaten Norge.

I dagen episode anklager Tøger Fimreite FRP og Høyre for å være sosialister, samt at han vrir og vrenger litt på det merksnodige fenomenet med velferdsprofitører i velferdsstaten Norge.

[bjoernstaerk]

Mørkt: Nyhetene.

Mørkere: Klimaprognosene.

Bunnløst mørke: "Ja .. nå er det jo sånn at velferdsstaten bare fungerer hvis man er et oljeland som er villig til å leve på bekostning av andre, så da .. tenker .. jeg .. at .. vi bare skal fortsette med det så lenge vi kan, eller hva?"

original post

[bodoposten]

LESERINNLEGG: Velferdsstaten kan ikke overleve uten Frivilligheten

LESERINNLEGG: Velferdsstaten kan ikke overleve uten Frivilligheten

Vi skal feire Frivillighetens år i 2022 – fordi frivilligheten er en av grunnpilarene i den norske Velferdsstaten. Vi skal løfte frem betydningen den har for samfunnet og de som bidrar aktivt med sitt engasjement og fritid. Av Kirsti Saxi (SV), fylkesråd for kultur, klima og miljø Frivilligheten skaper mangfold, den utfordrer og gjør en forskjell i menneskers liv. Det at mennesker engasjerer…

[frankplads]

Spaltist Kjetil Rolness i Aftenposten (+) om arrogansen som gjorde at så mange mislikte den nye reklamefilmen til SAS: http://bit.ly/324lEJj

"Går det an å bli så sint og krenket av en reklame som sier at vi er et nysgjerrig og reisende folk, som har hentet mye bra fra andre land? Nei, for filmen sier ikke bare det. At andre kulturer har beriket vår egen. Den sier at vi ikke har noen annen kultur enn den vi har kopiert. Og at vi ikke skjønner det selv.

Kultur er også noe dypere enn binderser og smörgåsar. Og noe mer enn abstrakte verdier som likhet og likestilling. Den skandinaviske velferdsstaten forutsetter en nasjonalstat, sterk lojalitet mellom individ og stat, tillit mellom borgerne. Forskning i USA viser at etterkommere av skandinaver har høyere tillit til andre mennesker enn den du finner blant andre amerikanerne. Og dette er femte, sjette generasjon."

[nordic-language-love]

Norwegian Speaking Questions: A2-B1

A while ago I made a post of example questions that cover various topics you might be asked on the official Norwegian language test (Norskprøve Muntlig A1-A2), which you can find here. I also collected questions for A2-B1 and B1-B2 levels, so I thought I’d share those as well incase anyone else wants to practise or test themselves to see what they know! All of these are from Norsklærer Karense’s youtube channel; if you watch the videos (A2-B1 Muntlig) she also gives sample answers.

Some of these questions ask specifically about Norway, but you could always talk about your home country instead if you’re really stuck! Or, take it as an opportunity to do some research!

(Also, there may be typos - please point them out to me so I can fix them!)

A2-B1 Spørsmål

1. Kan du fortelle litt om deg selv? 2. Kan du fortelle om forskjellige familieformer? 3. Kan du fortelle om forskjellige boligtyper? 4. Kan du fortelle hva du bruker penger på? 5. Kan du fortelle om forskjellige religioner i Norge? 6. Kan du fortelle om norske tradisjoner? 7. Kan du fortelle om tradisjoner i hjemlandet ditt? 8. Kan dere snakke sammen om hva dere liker å gjøre på fritiden? 9. Kan du fortelle hvordan du bruker sosiale medier? 10. Kan du fortelle hva nettvett er? 11. Kan du fortelle om en høytid i Norge? 12. Kan du fortelle om en høytid i hjemlandet ditt? 13. Kan du fortelle om norsk natur? 14. Kan du fortelle om NAV? 15. Kan du fortelle om norsk politi? 16. Kan du fortelle om sykehus i Norge? 17. Hvordan kildesorterer du? 18. Kan du fortelle om forskjellige kulturtilbud der du bor? 19. Kan dere snakke sammen om norsk skolesystem? 20. Kan dere snakke sammen om hvordan kan skolen og hjemmet samarbeide på en god måte? 21. Hvilken utdanning har du? 22. Hvilke utdanningsmuligheter finnes i Norge? 23. Hvilke læringsplattformer kjenner du? 24. Kan dere snakke sammen om hva en CV inneholder? 25. Hvordan er jobbintervjuer i Norge? 26. Hva er taushetsplikt? 27. Kan dere snakke sammen om HMS på norske arbeidsplasser? 28. Hva har arbeidstaker rett på i Norge? 29. Hvilke yrkesmuligheter finnes for deg i Norge? 30. Hva har du jobbet som? 31. Snakk om klimaet i Norge. 32. Hva er bra med velferdsstaten? 33. Hva er bra/dårlig med facebook? 34. Hvordan kan man lære norsk? 35. Hva er et godt arbeidsmiljø? 36. Hva er fordelene og ulempene med å være gift? 37. Hva synes du om prisene på ting i Norge? 38. Hva liker du med norsk kultur? 39. Hva bør være aldergrense for å kjøpe alkohol? 40. Hvordan kan man være en god venn? 41. Hvilken periode i livet er best: barndom, voksenliv eller alderdom? 42. Hva synes du om at mange kjører bil i Norge? 43. Mange barn i Norge får ukepenger - hva synes du om det? 44. Hva synes du om netthandel? 45. Er det best å eie eller leie en bolig? 46. Hva synes du sosiale medier bør fokusere på?

[jeanine011]

Arbeid eller brød – historien bak NAV- reformen av Ebba Wergeland. Lege og spesialist i arbeidsmedisin.

Skammen er tilbake i stønadssystemet. Gammel rettighetsorientering konkurrerer med den offentlige debattens pekefingermoralisering. Det nye budskapet er at du kan hvis du vil, hvis vi bare truer med å kutte ytelsene. Den nye sosialpolitikken bygger på at det er den individuelle viljen det må gjøres noe med, ikke mulighetene i arbeidsmarkedet.

Arbeidslinja skal med NAV som viktigste redskap, bidra til at flest mulig er mest mulig og lengst mulig disponibel på arbeidsmarkedet, men uten rett til å få arbeid.

NAV-reformen er siste fase i den sosialpolitiske snuoperasjonen som i Norge har gitt oss «arbeidslinja». Nesten uten debatt har Norges politiske ledelse tatt farvel med etterkrigstidens sosialpolitikk og gått tilbake til modeller som vi trodde hørte historien til.

Målet om full sysselsetting er oppgitt, og retten til arbeid eller trygd er avløst av plikt til å søke arbeid, uten rett til å få arbeid.

Trygd er ikke lenger en kompensasjon til dem som fratas retten til arbeid for å gi dem en viss økonomisk trygghet. Nå er trygd en stønad som bør være så dårlig som mulig for ikke å ødelegge arbeidsmoralen.

Det Halvorsen kaller større vekt på tilbudssiden, betød at myndighetene ble mindre opptatt av å sikre etterspørselen etter arbeidskraft, tilstrekkelig jobbmuligheter til å sikre full sysselsetting. Det ble viktigere å tilfredsstille kjøperne i arbeidsmarkedet, og de vil alltid ha større «arbeidskrafttilbud», flere ledige hender.

Vi har opplevd at det som før var positivt, full sysselsetting, blir beskrevet som et samfunnsproblem: «stramt arbeidsmarked, mangel på arbeidskraft». Og motsatt blir arbeidsløshet beskrevet i positive vendinger som «høyt tilbud av arbeidskraft».

Dette er et av NHOs næringspolitiske krav, men vi får det presentert som et samfunnsbehov.

Kjersti Ericsson; «Regjeringas mål er å gjøre velferdsstatens ytelser mindre universelle. Den vil gjøre dem vanskeligere å oppnå, og den vil senke satsene. Og ytelsene skal konsentreres til det lille mindretallet som har det aller vanskeligst. Det betyr også at stigmaet ved å motta offentlige ytelser, øker. Sosialpolitikken skal virke avskrekkende, slik at folk prøver å slå seg igjennom på arbeidsmarkedet, uansett hvor problematisk dette er.»

Målet er å binde oss sterkere til markedet, og gjøre oss mer avhengige av å tilby varen vår på det kapitalistiske markedet. Livet blir vanskeligere for dem som av en eller annen grunn ikke vil eller kan selge arbeidskraften sin.

Politikken har vært prøvd før. Gamle dagers brutale fattiglover er blitt beskrevet som et ledd i skapingen av det kapitalistiske arbeidsmarkedet. De tvang menneskene til å bli varer – ved den arbeidskraften hver og en representerte. «Vi står overfor en ny utgave av innskjerpinga av fattiglovene på 1800-tallet,» skriver Ericsson.

«Situasjonen er annerledes, midlene og retorikken er også litt annerledes. Men kjerna i det hele er lett å kjenne igjen: Hvis det blir for lett å få trygd og sosialhjelp, og hvis satsene er for høye, vil folk velge det istedet for å ta seg jobb.

Den som vinner kampen om virkelighetsbeskrivelsen, vinner valget, sa partiet Moderaternas kommunikasjonsrådgiver foran et av de siste valgene i Sverige.

Noe av det mest påfallende med den samfunnsmessige snuoperasjonen som brakte den nye arbeidslinja inn i sosialpolitikken, er at den har kunnet foregå nesten uten debatt. Den kritikken som er kommet, har vært fra funksjonshemmetes organisasjoner, fra Datatilsynet og Advokatforeningen.

De har pekt på svakheter når det gjaldt rettssikkerhet og personvern, og at reformen er så ensidig rettet mot arbeidsmarkedets behov, at det går utover alle som ikke er etterspurt i dette markedet.

Det er interessant at en av konklusjonene da det ble gjort forsøk med samling av tjenestene på 90-tallet, nettopp hadde å gjøre med rettsikkerheten for stønadssøkeren i forhold til en mektig etat som hadde tilgang og tolkningsmonopol på alle typer personinformasjon.

Det ble til og med foreslått at stønadssøkerne skulle ha tilgang til egen advokat.

Helse- og sosialombudet i Oslo er inne på det samme når han etterlyser et eget NAV-ombud for dem som føler seg dårlig behandlet (Aftenposten 1.07.2008).

Ellers befinner de kritiske røstene seg stort sett på internasjonale konferanser for samfunnsforskere og økonomer, der de utveksler erfaringer – uendelig langt borte fra RedaksjonEN og Tabloid. Dette er en reform som med litt ulik kraft og effekt gjelder hele OECD-området.

Blant de såkalte aktørene i den offentlige debatten i Norge, stortingspolitikere og ledere for organisasjonene i arbeidslivet, er reformen nærmest klappet igjennom.

JOURNALISTENE HAR RASKT LÆRT SEG DE NYE FORMULERINGENE, POSITIVT LADEDE UTTRYKK SOM INGEN KAN VÆRE UENIGE I (Mine uthevinger).

Et interessant trekk ved kommunikasjonsrådgivernes fraser, er tvetydigheten. Og da snakker vi ikke bare om Norge, men også om engelske og franske varianter.

I første omgang lyder de som noe alle kan slutte seg til, i neste omgang viser det seg at de kan tolkes diametralt motsatt, spesielt av partene i arbeidslivet.

Men da er avtalen inngått og den politisk nødvendige partsenigheten oppnådd.

Prøvde fagbevegelsens representanter å tekkes myndighetene og sine egne på samme tid, ved å dekke seg bak tvetydigheten og velge sin egen tolkning da de la avtalen fram for medlemmene?

Det nye med velferdskontrakt og arbeidsplikt for sosialklienter er ikke plikten til å forsøke å forsørge seg gjennom arbeid. Den har alltid vært der. Det nye (eller bortimot hundre år gamle) er typen aktivitet man kan bli satt til, vekten på tvang framfor rettighet, og straffen for ikke å akseptere kontrakten. Hvis valget står mellom sosialhjelp og 2G blir det lett «an offer you cannot refuse».

En slik moraliserende forskjellsbehandling av dem i forhold til resten av befolkningen kan bare rettferdiggjøres hvis man mener situasjonen deres i hovedsak skyldes deres egne valg. Dette kan vanskelig underbygges med kunnskap, men det er utvilsomt en utbredt fordom, særlig blant dem som aldri vil behøve sosialhjelp.

Arbeidslinja ble for alvor lansert for norsk publikum med Attføringsmeldinga i 1992 (St.meld. nr. 39 1991–92). Den markerte en fullstendig revisjon av hvordan arbeidsløshet og utstøting ble forklart og forstått av myndighetene.

Mens det i mange år hadde vært politisk enighet om at arbeidsløshet var et systemproblem, var det nå en like bred politisk enighet om de individuelle forklaringene, med tendensene til moralisering og stigmatisering som alltid har fulgt denne forståelsesmåten. Forfatterne av stortingsmeldingen beskriver helomvendingen nærmest som naturens gang. Ingen har ansvar, ingen har påvirket. De som deltar i «den offentlige debatten», har bare skiftet mening (…)”.

Arbeidslinja har brakt skammen tilbake i stønadssystemet.

Mange var sinte på trygdeetat og arbeidskontor i gamle dager også, men trygdens interne slagord om «rett ytelse» minte om at man ikke bare var opptatt av misbruk, men også av underforbruk. Både arbeid og trygd var rettigheter. Når målsettingen i stedet er «færrest mulig på trygd» med sterkt fokus på misbrukskontroll, kan det lett påvirke holdninger. Gammel rettighetsorientering konkurrerer med den offentlige debattens pekefingermoralisering.

Sosialklientene står lavest på rangstigen og er mest utsatt. Slik beskrev professor Espen Dahl i et intervju konsekvensene av arbeidslinja for sosialtjenesten:

«Kjennetegn ved arbeidslinja i sosialtjenesten er ofte paternalisme, strenge vilkår, sanksjonering, tett oppfølging og overvåking, behovsprøving og målretting. På denne bakgrunnen må vi spørre om arbeidslinja er en «skamprodusent» som øker sosialhjelpmottakerens helsemessige problemer.» (Professor Espen Dahl, Høgskolen i Oslo, 2005).

I Sverige som selvsagt er rammet av samme nye sosialpolitikk og samme arbeidslinje, kaller de det «den strukturelle skammen» – den skammen som oppstår fordi alle myndighetspersoner og politikere bringer samme budskap: den som ikke er i arbeid, har først og fremst seg selv å takke.

Det er viljen, ikke evnen det står på. Det er et budskap som setter spor.

Slik snakker arbeidslinjas tilhengere når de skal drøfte hvilke tiltak som virker best for å få arbeidsløse i arbeid:

«Konklusjonen fra OECD er at effekten av aktivitetskrav som beslaglegger fritid gjennom blant annet krav til søkeadferd, innkalling til konsultasjon med arbeidsmarkedsmyndighetene og krav om tiltaksdeltakelse (gjerne av typen jobbklubb) synes å være mer effektive for overgang til arbeid enn effekter av ulike kvalifiseringstiltak.» (St.meld. nr. 9. Arbeid, velferd og inkludering, s.128).

Hvordan opplever den NAV-ansatte å skulle administrere et aktiviseringsprogram som er laget etter denne malen?

Jeg tror det finnes en yrkesetikk som forteller de fleste NAV-ansatte at dette er en nedverdigende behandling av folk som ikke har gjort annet galt enn å bli arbeidsløse. Men tenkemåten slår igjennom i planer, dokumenter og offentlige uttalelser.

Det mest effektive for å få folk i arbeid, er å disiplinere dem med «krav til søkeratferd» ved å legge beslag fritida deres, kreve hyppige stemplinger og tidlig oppmøte og jobbsøkingslogg. Det er ingen grunn til å bruke penger og tid på kvalifisering. De kommer raskere i arbeid uten.

Den nye sosialpolitikkens talemåter er ikke tilfeldig valgt. Hvis du spør mannen om når han slo kona sist, tar du for gitt at han driver med den slags. Hvis du sier at vi skal gjøre arbeid til folks førstevalg, tar du det for gitt at trygdesøkere vanligvis ikke har arbeid som førstevalg. Da er det rimelig at trygdekutt må til for at de skal «velge» arbeid framfor trygd.

Når vi får høre at trygdene må reduseres fordi «det skal lønne seg å arbeide», må vi jo tro at det til nå har lønt seg bedre å gå på trygd enn å arbeide. Igjen får vi forståelse for at trygdene må kuttes. Hver gang noen gjentar slike fraser, følger det underliggende budskapet med om at de fleste trygdesøkere er arbeidssky. Til slutt blir det en del av det vi tar for gitt.

    Ordbruken er et ledd i kampen om virkelighetsoppfatningen.

I land med demokratisk styresett er kapitalen avhengig av å framstille sine interesser som flertallets interesser.

Når alle tror at trygdeordningene våre misbrukes og at sykefraværet er et samfunnsproblem, er de i neste omgang klare til å stemme for nedskjæringer og kutt. Kapitalen er alltid tjent med å få samfunnet til å tro at kapitalens problemer er samfunnets problemer.

I gamle dager snakket man om å teste de fattiges arbeidsvilje. For det måtte jo være noe med arbeidsmoralen når de gikk uten arbeid. Nå er det arbeidsevnen som skal vurderes. Har du ikke en viss restarbeidsevne?

Hvilke utrolige kontrollmuligheter ligger det ikke i systemet når man kan koble informasjonen fra arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor?

Økt kunnskap kan også gi bedre tjenester, men ikke når utgangspunktet for informasjonsinnhentingen er at arbeid må gjøres til trygdesøkerens førstevalg. I «arbeidslinjas» verden starter vi alle ut som potensielle unnasluntrere.

Man bør «undersøke om barrierer mot utveksling av informasjon og opplysninger mellom forvaltninger kan fjernes eller dempes», står det i Rattsø-utvalgets utredning, og «utnytte stordriftsfordelene ved informasjonsinnhenting og -utveksling» (s.184).

    NÅ SKJØNNER VI BEDRE HVORFOR NAV OPPSØKER LEGEKONTORENE FOR Å FÅ TILGANG TIL JOURNALENE. LEGENES TAUSHETSPLIKT ER ÅPENBART EN ”BARRIERE” SOM MÅ ”FJERNES ELLER DEMPES” (Mine uthevinger).

Hvis dette er tidenes største brukerreform, er det kanskje på tide å spørre hva slags brukere det er snakk om, eller hvilke brukere NAV primært skal tjene?

Hva er det «alle vet» i 2009 om arbeidsløse og trygdesøkere?

At de først og fremst er arbeidssky, eller at de er nektet en grunnlovsfestet rettighet til arbeid i samsvar med egne forutsetninger?

Jo mer regjeringene har gjort oss mer avhengige av arbeidsmarkedet igjen, jo mer svekkes arbeidernes forhandlingsposisjon i krisetider. Med økende arbeidsløshet vil det komme krav fra kapitalen om å redusere arbeidsløshetsstønadene enda mer, under henvisning til at utgiftene øker.

De vil si det er nødvendig å skape økt «incitament til jobbsøking» og tvinge folk til å godta underbetalt arbeid, flytting over lange avstander (kalt økt mobilitet) og midlertidige ansettelser.

Hvis «arbeidslinjas» tenkning vinner kampen om virkelighetsbeskrivelsen i befolkningen, kan kapitalen få sine krav i gjennom med demokratisk flertall. Da kan vi komme ut av krisen med et mye mer brutalt arbeidsmarked og en mye svakere fagbevegelse enn i dag.

Det må bli dyrt for staten å la mange gå arbeidsløse. Høy arbeidsløshet må ikke framstå som den enkleste og billigste kriseløsningen for samfunnet, selv om det er slik for kapitalen.

http://marxisme.no/?s=ebba+wergeland

  Gamle dagers brutale fattiglover er innført igjen. Arbeid eller brød – historien bak NAV- reformen av Ebba Wergeland. Lege og spesialist i arbeidsmedisin.