#Brødre

[liberteqm]

Brødre (2004)

[emiiiliaa]

har købt juletrøjer til mine brødre og jeg 🎅🏼

[litteraturhistorikeren]

Dagene går hurtigt. Jeg har været en uge i Århus, og det har overordnet set været dejligt; jeg har tilbragt en masse tid med både venner og familie, og jeg har ordnet de skolemæssige ting, jeg skulle, mens jeg er her - den fremlæggelse, jeg var en del af, blev afviklet fredag, og jeg fik talt med min underviser om muligt eksamensemne.

Vi har det største fag på kandidaten lige nu, Verdenslitteratur, som er 20 ECTS, og som indebærer en ret stor eksamensopgave. Jeg vil skrive om R.F. Kuangs The Poppy War, hvordan hun som kinesisk-amerikansk forfatter placerer sig som en verdenslitterær forfatter, og hvordan hendes kinesiske rødder viser sig i værket. Det bliver spændende!

Mit andet fag dette semester er Litteraturformidling. Det er egentlig anbefalet, at vi arbejder i grupper i det fag, da det er ret omfattende - vi skal lave et litterært formidlingsprojekt med en samarbejdspartner. Jeg er den eneste, der gør det alene; jeg følte, det var mest fair for alle parter, da jeg så ofte er i Finland. Mit projekt bliver at arrangere et Poetry Slam-event på engelsk ved en studentercafé i den by, jeg var på udveksling i sidste år i Finland. Det bliver super spændende at prøve af.

Men nu til oplevelsen af at være i Århus igen, som desværre altid er ambivalent for mig. I mandags, da jeg ankom, var jeg i byen med mine venner, og jeg rendte ind i ham, der begik seksuelt overgreb på mig i august sidste år, hele to gange, på to forskellige barer. Det greb om sig på den sidste bar, da hans venner overhørte, at jeg fortalte en ven om, hvad der var sket. Og hans venner troede på mig - bare sådan. De forsvarede ham ikke. Det kom ikke bag på dem. Det var... på den ene side ret bekræftende for mig; både for mit imposter syndrome - "Overdrev jeg ikke bare? Var det virkelig så slemt?" - og for min tro på andre mennesker. At hans venner ikke er sådan nogle, der kunne finde på sådan noget. At de troede på mig, selvom jeg ikke meldte ham. Men en ubehagelig aften, i hvert fald den del af det, hvor jeg blev konfronteret med dét traume igen og igen.

Fredag holdt jeg en tidlig fødselsdagsfest for mine venner, fordi min fødselsdag er d. 31. marts, og der er jeg i Finland. 12 af mine venner, plus en af mine brødre, mødte op, og det var bare så rart og hyggeligt! Til gengæld blev jeg lidt skuffet over tre af mine venner; en af dem sendte mig et snap af, at hun havde forstuvet anklen, men skrev, at hun stadig håbede, hun kunne komme. Jeg hørte aldrig fra hende igen. Den anden skrev jeg til kl. 22 - festen var startet kl. 19, og hun og hendes kæreste var stadig ikke mødt op. Ups, de havde glemt tiden, skrev hun. De ville tage en bus til byen kl. 23.42 og møde os i byen omkring midnat. Øv, jeg følte mig nedprioriteret; særligt fordi jeg trods alt har været i Finland i to måneder. Men den tredje var egentlig den mest skuffende - jeg holdt min fødselsdagsfest hos to venner (fordi jeg overnattede hos min mor i denne uge), og de skulle derfor være medværter og havde tilbudt at hjælpe mig med det hele. Da jeg dukkede op, blev jeg kun mødt af min ene ven; min veninde, hans roomie, var inde på sit værelse. Med tømmermænd. Og hun kom ikke ud hele aftenen, ikke engang for at sige hej til mig.

Men på trods af det var det en virkelig god aften, og det var så rart at tilbringe tid med mine venner!

På onsdag tager jeg tilbage til Finland, og jeg glæder mig sådan til at se min kæreste. Hvis alt går efter planen, flytter jeg ind hos ham og hans roomie d. 1. april. Og så tager min kæreste og jeg til Århus sammen i både april og maj, så han kan møde min familie, mine venner og generelt bare se mit bagland. Se min hjerte- og smertensby.

Jeg har travlt. Med skole, med det sociale, både i Århus og i Finland. Jeg har travlt med at arbejde på ansøgningen til det værtsuniversitet, jeg er blevet nomineret til i Belgien til efteråret - et halvt års udveksling i endnu et nyt land. Det bliver så spændende!

Om lidt fylder jeg 26. Jeg har det godt med, hvor jeg er. Jeg glæder mig til, hvor jeg er på vej hen

[ifindus]

Du tror ikke du kunne tenkt deg å tegne Norge og Island som gjør noe fint/hyggelig sammen? Drikker kakao, har en samtale, et eller annet. Synes det er så lite content av de to som har det fint sammen, de er enten alltid irritert på hverandre eller Norge som plager han i hver eneste fanart jeg ser lmao (jeg mener de er brødre kom igjen de kan ikke alltid bare være sure på hverandre)

Såklart! 😁

Just Iceland and Norway hanging out 😊

[remainingkenobi]

Brothers

"Brothers," savaşın etkilerini, aile içindeki dinamikleri ve bireyler arasındaki kişisel mücadeleleri etkileyici bir şekilde ele alan bir dramadır. Danimarkalı yönetmen Susanne Bier'in 2004 yapımı "Brødre" filminin Amerikan uyarlaması olarak ortaya çıkan bu film, savaşın insanlar üzerindeki derin etkilerini ve aile bağlarını keşfederek seyirciyi duygusal bir yolculuğa çıkarır. Hikaye, Afganistan'da görev yapan ve yaşadığı trajik olay sonucu değişen bir askerin yaşamına odaklanır. Jim Sheridan'ın yönetmenlik becerisi, duygusal anları ustalıkla işleyerek seyirciyi hikayeye bağlar. Film, duygusal yoğunluğu, güçlü performansları ve yönetmenlik becerisiyle izleyiciyi etkilemeyi başaran bir çalışma olarak öne çıkar. Ancak politik düzlemde derinlemesine bir analiz yapmaktan kaçındığı için bazı eleştirilere maruz kalabilir. Yine de "Brothers," savaş sonrası travma ve aile içi ilişkiler üzerine güçlü bir hikaye sunarak seyircisine düşündürmeyi ve duygusal bir deneyim yaşatmayı başarıyor.

[firecroft]

– Jeg gikk vanvittig i kjelleren

Bård og Vegard sier det er en selvfølge at lillebroren skulle være med på siste prosjekt. Bjarte Ylvisåker (33) har aldri følt seg bitter i brødrenes skygge – men det er spesielt en ting han angrer på.

VILDE HAUGEN

FREDRIK SOLSTAD (FOTO)

Publisert: 22.10.22 kl. 17:31

– For et års tid siden var jeg nok skuffet over meg selv. Men jeg ville nok ikke ha innrømt det dersom du spurte meg den gang, sier Bjarte Ylvisåker (33).

Ti år yngre enn sin eldste bror er han en solid attpåklatt i familien. Som lillebroren til humorduoen Bård (40) og Vegard Ylvisåker (43) er yngstemann i rekken mest kjent for å være ukjent.

– En gang de ble intervjuet av Rolling Stone, spurte journalisten hva jeg gjorde der sammen med dem. Jeg svarte at jeg var der for å få gratis mat, sier 33-åringen.

– Det var jo derfor vi tok deg med nå. Vi har synes synd på Bjarte lenge. Det var en slags barmhjertelighetsgreie, supplerer Bård Ylvisåker spøkefullt.

Til tross for hustrig oktobervind, er latteren løs og vitsefaktoren høy da VG møter samtlige av brødrene Ylvisåker. Den neste timen skal uttrykket «off the record»bli brukt gjentatte ganger – før det blir servert humorfylte historier som av ulike årsaker ikke egentlig egner seg på trykk.

 Internasjonal suksess

Det er over 20 år siden Ylvis fikk sitt store gjennombrudd i Norge med «Ylvis – en kabaret». Fra 2011 til 2016 ledet Bård og Vegard programmet «I kveld med Ylvis», med komiker og «Ikke lov å le på hytta»-deltager Calle Hellevang-Larsen som sidekick.

Det var på dette talkshowet at musikkvideoen «The Fox (What Does the Fox Say?)» ble født. Stargate-låten tok verden med storm, og satte brødrene på det internasjonale kartet. I et nylig intervju fortalte Vegard blant annet om den surrealistiske Hollywood-opplevelsen som fulgte.

Det var også på «I kveld med Ylvis» at Bjarte Ylvisåker debuterte med «I Will Never Be a Star» året etter. I låten spøker han med at han aldri vil bli like profilert som sine eldre brødre – eller opptre på en stor scene.

Ironisk nok fremførte han låten både foran et fullsatt Oslo Spektrum – og for 30 000 publikummere i Slovakia.

– Å stå der å synge, med ganske tynn vokal, er teknisk vanskelig når du ikke har gjort det før. Det er det som er så fint med Bjarte. Han er alltid med på ting, uten å stille kritiske spørsmål, sier Bård.

– Burde takket nei

Nå, åtte år senere, gjør yngstemann i rekken et comeback i rampelyset i brødrenes nyeste påfunn, VGTV-serien «Ylvis i Sogn». På to uker skal de tre brødrene lage åtte nye hitlåter i sine forfedres trakter.

Bård omtaler det hele som en «horribelt dårlig idé».

– Jeg takket ja til noe vi absolutt burde takket nei til. Men vi var på et sted hvor det føltes digg å gjøre noe kjapt og ukontrollert, forteller han.

– Og så tar Bård denne ideen og foredler den på en måte bare han kan: Han gjør den enda verre, stemmer Vegard i.

For selv om de tre brødrene vokste opp i Bergen, er foreldrene opprinnelig fra Sogndal.

– Ideen kom ikke ut av det blå. Vi har alltid hatt et slags elsk/hat-forhold til Sogn. Dette var litt nærliggende, og det kunne bli noe annet enn vi hadde gjort tidligere, sier Bård.

Han dytter Bjarte i skulderen, og ber ham komme med et kult sitat til VG.

– Bjarte har ikke medietrening, vet du.

Men fra spøk til alvor: Bård og Vegard understreker i all seriøsitet at det var en selvfølge at Bjarte skulle være med på det nye konseptet.

– Vi har gjentatt det til det kjedsommelige, men da vi startet vår greie, var Bjarte tolv år gammel. Det var ikke naturlig at han skulle bli en del av hva vi fant på den gang. For utenforstående er det nok en stor endring at Bjarte er med nå. Men vi har jo kjent ham hele livet, sier Vegard.

Så tar alvoret slutt:

– Og nå tenkte vi at dette kan jo gå dårlig, så da er det fint å ha noen å skylde på, legger Bård til.

 Attpåklatten Sigrid

Da Bjarte entret livene deres med tittelen «lillebror» i 1989, var det i en turkis barnevogn. At moren ikke var glad i rosa var et heldig sammentreff – de trodde nemlig at Bjarte skulle bli en jente.

– Han hadde jo ikke så mye å skimte med på ultralyden, da. Så vi kaller ham bare for onkel Sigrid, humrer Vegard.

Bjartes eksistens var ikke planlagt. Men den var på mange måter ønsket. Foreldrene Helga og Hans Terje har tilbrakt nærmere åtte år i Afrika til sammen – flere av dem med sønnene – og forsøkte også å adoptere fra Mosambik.

En nyinnført lov i landet forbød imidlertid adopsjon til andre land, forteller moren til VG.

– Vi var veldig klare for å få en til. Da måtte vi bare lage ham selv, sier hun på telefon fra Sogndal.

At deres to eldste sønner skulle bli internasjonalt anerkjent i sitt virke, lå ikke i kortene. Moren forteller at de riktignok støttet dem i ønsket om å prøve seg i «showbiz».

– De hadde studieplasser begge to, men vi ba dem vente. Det var litt skummelt. Men vi kjente jo Vegard og Bård så godt at vi visste at det bodde mye i dem når det gjaldt musikk og gjøgleri.

– Men vi trodde ærlig talt det ville bli et lite blaff, og at de skulle begynne å studere etterpå når de hadde hatt moroa si.

Yngstemann i flokken har delt brødrenes interesse for musikk og teater siden barndommen. Som 13-åring spilte han i en oppsetning av «I Blanke Messingen» i Bergen.

I voksen alder har Bjarte Ylvisåker imidlertid gått andre veier enn sine kjendisbrødre.

– Jeg vil si at vi har et ganske normalt søskenforhold. Det har ikke vært et aktivt valg å ikke være med på det Bård og Vegard gjør. Men jeg er opptatt av at det skal være naturlig. Det er selvsagt gøy å få være med på ting som dette, men jeg har ikke gjort noe for å fortjene det, konstaterer han.

Røverhistoriene fra ungdommen er mange. Som da Vegard mistet busskortet og hevdet han ble ranet av frykt for å få kjeft.

– Den løgnen bare ballet på seg. Å krasje bilen var ingenting i forhold, sier Vegard med en latter.

For med Bjartes ankomst i familien fulgte også innkjøp av ny familiebil – som senere møtte sin undergang takket være en katt, en skrent og et dårlig håndbrekk.

– Vegard totalvraket bilen som 19-åring fordi han måtte ut og klappe en rar katt. Det er den dårligste unnskyldningen noensinne, hevder Bjarte.

– Men dette ble veldig skjevt. Jeg har også gjort mange feil opp igjennom årene, konkluderer Bård.

Det var riktignok Bjarte som ga foreldrene mest hodepine, ifølge Bård og Vegard.

– Bjarte var nok mer bortskjemt enn oss, på godt og vondt.

Takket være sine eldre brødre, lærte Bjarte seg tidlig å ta igjen, sier moren.

– Bjarte hadde et større temperament enn Bård og Vegard. Men han hadde to storebrødre som blandet seg inn, og beskyttet ham. Bjarte lærte seg å svare som en tiåring da han var fem.

 Karrieredrømmen som brast

33-åringen er for tiden ansatt i bedriften Splay Norge, og jobber med video og branded entertainment. Veien til en karriere han trives i, har imidlertid vært kronglete.

– Jeg har aldri hatt noen sånn følelse av at «dette skal jeg bli». For meg har det handlet om å skyte fra hoften og satse på at det går fint.

Ønsket om å bli helikopterpilot førte ham imidlertid til USA i begynnelsen av tyveårene. I fem år tok Bjarte omfattende studier for å realisere drømmen.

– Jeg måtte konvertere pilotutdannelsen til norsk lovgivning da jeg kom hjem. For å gjøre en lang historie kort, viste det seg å være mer komplisert enn jeg trodde, forteller han.

Storbritannias Brexit skulle også stikke kjepper i helikopterrotoren. Bjarte tok fjernstudier i England, da skolen mistet retten til å utdanne utenlandske studenter.

– Da gikk jeg vanvittig i kjelleren, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Å skulle begynne på samme utdannelse for tredje gang, det satt så langt inne, forteller han.

Bjarte innrømmer at det noen ganger har vært vanskelig ikke å sammenligne seg selv med sine eldre brødre.

– Det er vanskelig å komme unna. De har gjort det jævlig bra med mange ting, mens jeg satt med en feilet utdannelse i kassen på KIWI. Men det er ingenting annet enn hvis du har en bror som er lege for eksempel. Det spiller ingen rolle hva grunnlaget for den andre personens suksess er.

– Og det handler jo ikke om at jeg har vært misunnelig og ikke unner dem noe. Det er mer fordi jeg var skuffet over egen prestasjon.

– Du har vært skuffet over deg selv?

– Hadde du spurt meg for ett år siden, hadde jeg neppe sagt ja.

– Men jeg hadde nok tenkt det selv, sier Bjarte.

Han har aldri følt på bitterhet overfor brødrenes suksess.

– Det har aldri vært noe sånn «faen ta de». Om jeg har vært misunnelig, har jeg i så fall tenkt at ting de gjør virker fett og at jeg også vil gjøre det. Men så har jeg jo ikke gjort en innsats for å få det til å skje.

33-åringen mener på ingen måte at han matcher brødrenes talenter når det kommer til musikk, komedie og TV. Men noen ganger kan han kjenne på anger over fortiden.

– Det er irriterende å vite at man har hatt potensialet til å gjøre noe bra, og så har det bare kokt ut i kålen. Det er mange grunner man kan skylde på for at ting har blitt som de har blitt, men til syvende og sist koker det ned til avgjørelser jeg har tatt, sier Bjarte.

– Og det å vite at man ikke alltid har tatt optimale avgjørelser i livet er jo lite fett.

I dag er perspektivet annerledes. En ny jobb som utfordrer ham, tror Bjarte har mye av æren.

– Jeg kommer nok aldri til å jobbe som helikopterpilot. Men om jeg får råd til det, vil jeg i hvert fall få tatt lappen i Norge også.

«Den ukjente broren»

Merkelappen «den ukjente broren» har fulgt Bjarte siden tenårene. For ham har brødrenes suksess blitt en lakmustest som skiller venner fra bekjente.

– Enten er jeg bare Bjarte, eller så er jeg «broren til Ylvis». Og det er jo greit det, men noen ganger tenker jeg at «ok, skal vi gå gjennom denne runddansen nå igjen?».

– Mest tenker jeg at de er jo ikke SÅ interessante. Han ene skylder meg penger på Vipps, liksom.

Sjargongen mellom de tre er tydelig preget av humor, selvironi og god gammeldags erting. Bjarte sparer ikke på kruttet da han får spørsmål om brødrenes mest irriterende egenskaper.

 – Jeg føler at Bård slipper lett unna med ting. Det er utrolig irriterende at han kan parkere hvor som helst uten å få en bot. Og Vegard har en tendens til å krangle på alt jeg sier. Alle påstander jeg kommer med, skal faktasjekkes.

– Men jeg stoler jo ikke på noen, så det er ikke så rart, protesterer Vegard.

Selv om lovordene tar lengre tid å hente frem, dukker de også opp med litt innsats:

– Hvis det er en ting jeg beundrer med dem, så er det kanskje arbeidskapasiteten og den viljen de har til å kverne på ting til det er ferdig. Jeg tror få personer forstår det aspektet ved det Bård og Vegard driver på med, sier Bjarte.

Han mener han har tjent godt på å være brødrene til Bård og Vegard.

– Det har gitt meg mange kule opplevelser.

Som da han kappkjørte med filmregissøren Harald Zwart nedover Sunset Boulevard – med Zwarts kone Veslemøy i passasjersetet.

– Jeg bodde i Portland, og fikk komme for å henge med Bård og Vegard i L.A. Vi bodde hos Harald, og skulle ut og spise middag sammen med dem. Da spurte han om jeg ville ta med Veslemøy og kjøre Porschen hans, forteller Bjarte.

– Så møtes vi i et lyskryss, og jeg bruser motoren min litt på kødd. Så gjør han plutselig det samme. Å dragrace mot Harald Zwart i hans egen Porsche er nok en opplevelse jeg aldri vil få igjen.

Møtte kjæresten på premierefest

Storebrødrenes invitasjon til en premierefest for «Ex On The Beach» viste seg også å være en fulltreffer. Det var nemlig her Bjarte traff YouTuberen Cornelia Thorsen.

– Det var hun som tok initiativ til å bli bedre kjent. Jeg er veldig pysete på slike ting, forteller Bjarte.

Paret har vært samboere i over tre år, og har en hund sammen. 33-åringen omtaler seg selv om veldig hjemmekjær.

– Jeg blir fort sliten av sosiale settinger, og trives godt hjemme. Der er Cornelia ganske lik meg. Det høres teit ut, men vi er glade i å dra hjem tidlig, sier han.

– Men vi er også ulike på mange områder. Hun er mye mer varm og omsorgsfull enn meg. Jeg bryr meg jo om meg og mine, men jeg er kanskje ikke så god til å vise det.

Bjarte ønsker imidlertid ikke å gå i Bård og Vegards fotspor når det gjelder å stifte familie.

– Jeg tror rett og slett at jeg er for egoistisk til å ville ha barn. Jeg ble tidlig onkel, og har alltid likt barn – men jeg har også likt å trekke meg tilbake når jeg blir lei.

Storebrødrene håper Bjarte forblir i rollen som «onkel Sigrid». De omtaler ham som en mye kulere onkel enn dem selv.

– Ingen har noen gang blitt kulere av å få barn. Og så er det ganske fett at han kan fly helikopter, da, innrømmer Vegard.

– Men etter hvert som Bjarte har fått seg fast jobb og dame, så har han jo blitt mindre fet. Jeg håper han ikke blir for streit, legger Bård til.

Selv har han vært sammen med kona Maria siden han var 15.

– Jeg har jo aldri vært singel, så om jeg kunne blitt kul, får vi aldri vite.

«Dritten i midten»

Bjarte kan beskrives som en hybrid av sine brødre. «Dritten i midten», som de kaller ham – men med et smittende vesen og godt humør.

– Jeg tror nok Bjarte ligner mer på meg i kraft av at man ikke kan ligne så mye på Vegard. Vegard er sin egen fyr, og Bjarte og jeg prøver kanskje å passe mer inn i verden, sier Bård – til latter fra de to andre.

Minstemann selv er enig i at han er en god blanding av de to.

– Bård er veldig karismatisk, vittig og «likandes». Vegard er mer musikalsk, men også analytisk og nerdete. Det er et trekk som går igjen hos oss alle tre. Vi liker å snakke om ting som ingen andre bryr seg om, forteller Bjarte.

Påstanden blir senere bevist da en forbipasserende hund gjør sitt fornødne rett ved siden av, og intervjuspørsmål må vike for en diskusjon om hunders evolusjon og overlevelsesevne.

– Nå sporet vi veldig av her. Hvordan gikk det egentlig i Sogn?

– Det ble jo noe, da. Vi tenkte at enten ble det bra, eller så ble det morsomt. Folk får jo se hvordan det går som det går, svarer Bjarte.

– Vi sov jo ikke et sekund på de ukene, men det er jo dette vi elsker å holde på med, å sitte og jazze og lage noe ut av ingenting, supplerer Bård.

– Dere har lagt åtte låter på kort tid. Ble dere fornøyde med resultatet?

– Noen av låtene fortjener i hvert fall å finnes. Om folk kjøper konseptet og synes det er hyggelig å være med til Sogn, gjenstår å se. Det er narsissistisk å tenke at folk skal sitte å være interessert i vår prosess, sier Vegard.

– Men det var ekte, da. Vi har ikke gjort oss til eller planlagt ting som vi vanligvis gjør, og det var litt gøy.

Alle tre er unisont enige i spesielt en ting: Jo mindre publikumet blir, jo verre føles det å opptre.

– I en av episodene er vi på et eldrehjem. Det eneste jeg klarer å tenke mens vi står der, og Bjarte roper ut: «Er det noen her som liker Trap/EDM?», er at dette er en stor feilbooking, utbryter Vegard.

– Men det var også veldig morsomt, da.

Ylvis har ingen planer om å trappe ned med det første.

– Vi tre er ganske like på at vi aldri kommer til å kjede oss i livet. Uansett hva vi finner på, blir det interessant, sier Vegard.

Og lillebror? Han tar ting som det kommer.

– Om jeg får flere muligheter til å være med på noe kult, er jeg jo selvsagt med, men jeg har ingenting planlagt. Jeg lar meg ikke stresse av å tenke på fremtiden.

[fatherlanddenmark]

and "söta bror" is the term for norway and sweden (as a duo)🇳🇴✨🇸🇪

do you have a brotherly nickname like that in denmark, for either sweden or norway?🧐

It really depends if you mean In a Hetalia way or what does a danish person call and swedish and norwegian person... because the answer would be very different XD I mean Denmark would call them "Mine Brødre" (My bothers) BUUUUT....

Danish people loves to tease sweden and Norway... as far as a jyde would call a person from Copenhagen a "reserve svensker" Which means.. "a spare Swedish person...." which is only mean as a joke... but still... not great...

We don't have a sweet name to called them other that "vores brødre i norden" (Our bothers of the north)

[svanhildbogseth]

Familielivet av nenetsere

Jeg liker å lese bøker og se filmer om nenetsere (eller juraker, jurak-samojeder), fordi livet deres er veldig spennende. Det er absolutt annerledes enn livet mitt.

Nenetsere er et folk som bor i den russiske taigaen, de passer på tamreiner og jager til å livberge seg og barna sine. Nenetsere har ikke vanlige hus som bor vi i, men de lever i telter som de bygger av reinas pelsen og tar med seg når de flytter til et nytt sted. Familiene deres er vanligvis store. Nenetsere tror at jo mer barna desto bedre. Tre generasjoner (besteforeldre, foreldre og deres barn) bor sammen i et telt.

Det er viktig i nenetseres kultur at barna alltid vører eldre. Slektninger bor i en kommune og hjelper hverandre, derfor lærer barna å være hjelpsom og snill. Når menn er på jakt, tar kvinner seg av barna. Jenter hjelper deres mødre å gjøre hjemmearbeid, og gutter, da de har blitt større, går på jakt med fedrene deres.

Fedre spiller ei særlig viktig roll i sønners liv. Hvis en gutt har mistet faren sin, nenetsere pleier å si at han "har mistet hans første rein".

Foreldrene er opptatt med det at deres barn vet alt om deres religion. Nenetsere er hedninger, de har sjamaner i kommunene deres og deltar i ritualer. Barna lærer å være vennlig med dyr, særlig hvaler, for religion deres sier at mennesker og hvaler er brødre.

Når ei ung kvinne gifter seg, flytter hun ut av familiens telt. Familiens eldst sønnen bor med kvinna si og foreldrene sine hele livet. Andre sønner flytter ut når de inngår ekteskap.

[christineforevigt]

kære søstre og brødre

hvad skal der til for at vi mærker jeres smerte som vores egen

som en del af os selv

så vi tør ændre på vores leveveje

og forandring kan ske

[monstertruck18824]

Træt af hvide mennesker og træt af white guilt begravet dybt i “jeg ejer hele verdenen” selvom de er så dybt middelmådige og kedelige. Nogle gange græder jeg andre gange er jeg ikke asiatisk nok til at blive prikket til. Jeg tænker på mine muslimske brødre og søstre, hvor hårdt de vs mig har det i danmark. Jeg vil gerne danse i vietnam og køre på dirt bikes i dong nai. min eneste internetven jeg ikke kommunikerer med længere, kalder ud efter mig hver anden måned. han siger, kom til vn og spil musik med mig

[liberteqm]

Connie Nielsen in Brødre(2004)

[er-du-hogne]

Jeg heter Elias Hogne Sukkerklump, men vennene mine kaller meg Odd. Jeg er 25 år gammel, og bor jeg i Oslo. Jeg er en arm kunstner – en skulptør – men heldigvis er foreldrene mine rik. Jeg er yndlingsbarn mine foreldrene, men de liker min gamle brødre også.

Det er veldig bra fordi om dagen jeg lager ikke mat, og vi kan spise lunsj sammen. Om kveldene prøver jeg å jobbe litt, men vanligvis jeg gjør det ikke. Heller sover jeg.

[theartificialdane]

Det her bliver lige til den meget eksklusive skare af mine nordiske brødre og søster for fuck mig jeg var da slet ikke forberedt på nyt Branjie content. Altså hvad fanden sker der? Vi skriver det herrens år 2022, og så fejrer idioterne fødselsdag sammen??? Aner ikke hvad jeg skal gøre af mig selv. Det her er vildere end dagen hvor de var i byen og badekarsvideoen tilsammen. Jeg skal jo forestille at være et voksent menneske, og det eneste jeg har lyst til er at pjække fra arbejde så jeg kan få nok ro i hovedet til faktisk at skrive en fanfic.

Skyd mig 🥲

[musicdiaries]

Smerz & GAEA - Tidligere den dagen (2024)

[thequeenofsheba-blog]

Foodie adventures in Bornholm

Kadeau: The meal was incredible. Most of the dishes were 3*- melding incredible unique flavors and ingredients with the highest level of technique, leading to mind-bendingly genius dishes. Highlights include an oyster, greens and fig dish; a ham and strawberry tart; a crab, cauliflower and brown butter dish that was just beyond; a stunning scallop and caviar dish; and frozen berries and pine. Slight disappointments were the space itself, which isn't the most atmospheric at least where we were seated in the corner, and the main meat course- a large piece of pork that was classical and boring. But overall, stunning, stunning meal. And they served up a fantastic non-alcoholic pairing- one very much worth paying what is always a hefty price for https://www.instagram.com/p/C-NbMk3ODt6/?img_index=1

Vinøst wine bar & restaurant: the food here is excellent. Really delicious yet simple dishes made with excellent produce.

Brødre Bageri: the pizza they make here in the afternoons is BOMB. Awesome dough, awesome flavor. The best one we had was the one with potato and prosciutto.

Provianten: Lovely place for lunch, with delicious bites.

Nexø Gammel Røgeri: The smoked salmon here is excellent, and they also make one of the best fish and chips we have ever eaten.

Norresân: Their smørrebrød are delicious

Dinner atHotel Siemsens Gaard: The food here really is nothing special. I dont recommend it. 

dinner at Râzapâz: despite all the great reviews, the food here was meh

Kalas Is: people seem to love this place. I really don’t think the ice cream is any good though.

[lyrics365]

Nidingaslakt

[Tekst: Grutle Kjellson] Horna gjallar, vinden bles Trommer dundrar, vinded bles Med spjut og boge meter til strid Me går i bresjen brødre gjennom blod. Med von om ëre i galskapens namn Me vert aldri slegn sjøl om me fell Me reiser ei til Folkvang til, vanedronnings famn, våre fedre skal me møta om me fell i dag. Me flytar ei frå var lagnad sjølv om vinden ikkje bles vår vei. Til valfaders hall…