#Muntlig fortelling

[heididahlsveen]

Kapittel 1: Hva er muntlig fortellerkunst?

[et_pb_section fb_built=”1″ _builder_version=”4.22.0″ _module_preset=”default” global_colors_info=”{}”][et_pb_row _builder_version=”4.22.0″ _module_preset=”default” global_colors_info=”{}”][et_pb_column type=”4_4″ _builder_version=”4.22.0″ _module_preset=”default” global_colors_info=”{}”][et_pb_text _builder_version=”4.22.0″ _module_preset=”default” global_colors_info=”{}”] En kveld snakket jeg…

[joarbalstad]

Den norske trubadurens melodiske odyssé En musikalsk reise gjennom Norges folketradisjon

I hjertet av Norges fengslende landskap, hvor fjorder skj￦rer seg gjennom majestetiske fjell og nordlyset danser p￥ himmelen, trives en unik og fortryllende musikktradisjon. I skj￦ringspunktet mellom naturens storhet og norsk kulturs rike billedvev, fremst￥r den norske trubaduren som en historieforteller og minstrel, og vever fortellinger gjennom melodiske vers som gir ekko gjennom tiden.

Opprinnelsen til trubadurtradisjonen:

Trubadurtradisjonen i Norge har sine r￸tter dypt forankret i landets folkearv. Disse vandrende musikerne g￥r ￥rhundrer tilbake og var poeter og tekstforfattere som reiste fra landsby til landsby og underholdt og opplyste samfunn med sangene sine. De bar med seg historiene om landet, pr￸velsene til dets folk og den fortryllende skj￸nnheten i den norske landsbygda.

Kjennetegn ved norsk trubadurmusikk:

Musikken til den norske trubaduren er preget av sin enkelhet, autentisitet og en dyp tilknytning til naturen. Tradisjonelle instrumenter som hardingfela, en unik norsk fele med sympatiske strykere, og trekkspill akkompagnerer ofte trubadurens vokal. Melodiene fremkaller det barske landskapet, de vidstrakte fjordene og den norske villmarkens mystiske lokke.

Temaer og historier:

Trubadurens tekster fordyper seg i en myriade av temaer, alt fra kj￦rlighet og tap til fortellinger om legendariske helter og mytiske skapninger. Hver sang forteller en historie, et ￸yeblikksbilde av norsk liv og folklore, og gir lytterne et innblikk i landets kulturelle og historiske fortellinger. Trubaduren fungerer som en kulturell vokter, som bevarer og videref￸rer de muntlige tradisjonene som definerer Norge.

Samtidens vekkelse:

De siste ￥rene har det v￦rt en oppblomstring av interessen for norsk folkemusikk, inkludert trubadurtradisjonen. Samtidsartister utforsker innovative m￥ter ￥ blande tradisjonelle melodier med moderne lyder, og introduserer denne eldgamle musikalske arven til en ny generasjon. Denne vekkelsen er ikke bare en nostalgisk reise inn i fortiden, men en feiring av den varige ￥nden i norsk musikk.

Prominente norske trubadurer:

Flere samtidsmusikere har omfavnet trubadurtradisjonen, tilf￸rt den med sine unike stiler mens de holder seg tro mot r￸ttene. Navn som Unni Boksasp, Sigrid Moldestad og Erlend Apneseth har blitt fakkelb￦rere av norsk folkemusikk, og fengslet publikum over hele verden med sin stemningsfulle historiefortelling og sjeleglade melodier.

Den norske trubaduren st￥r som en vokter av kulturell identitet, og bruker musikk som et fart￸y for ￥ transportere lyttere til hjertet av Norges landskap og historier. I en verden i rask endring fortsetter trubadurtradisjonen ￥ blomstre, og forbinder generasjoner gjennom musikkens tidl￸se kraft. Mens trubadurens melodier gir ekko over fjorder og daler, b￦rer de med seg essensen av Norges fortid, n￥tid og l￸ftet om en melodisk fremtid.

Besøk siden vår for mer informasjon. :-

norsk trubadur

Trubadur

bryllupssanger

Booke bryllupsband

[nordic-language-love]

100 Happy Days (18/100)

Norsk

Ærlig talt glemte jeg å ta et bilde av noe som gjorde meg glad i dag 😅 Men jeg skal fortelle litt om det som gjorde meg gladest i dag! På toppen av lista er at jeg har bestemt meg for å ta mine japanske studier på alvor etter at jeg har tatt Bergenstesten, og jeg har booket min første time på italki. Jeg gleder meg utrolig! Læreren virker veldig snill og morsom. Timen er på tirsdag 5. april.

Selvfølgelig skal jeg fortsette å studere norsk. Jeg innså i dag akkurat hvor forelska jeg er i dette språket! Jeg er så stolt av framgangen jeg har gjort i det siste. Det er sant at jeg fortsatt ikke er så flink til å forstå (eller produsere) muntlig norsk, og jeg har mange skritt igjen før jeg kan si jeg har mestret språket, men hvis de tidligere testene er til å tro, er jeg på høyt B2/lavt C1 nivå. Det var en gang jeg trodde jeg aldri skulle komme opp på B2 nivå, så jeg tror at det å ha nådd dette nivået egentlig er en stor prestasjon (selv om jeg fortsatt gjør mange feil 😅)

Rettelser velkomne, så klart! 😊

[an-american-in-norway]

om

brukes når vi forteller om hvor lenge det er til noe skal skje i framtida, og for å uttrykke at handlinger gjentar seg (skjer igjen og igjen/ofte)

framtid

Vi skal gå om 1,5 timer (til). 

Foreldrene mine kommer om tre dager (til).

Vi blir tante og onkelen til en liten gutt om ca. to uker (til).

Flyet går om tre timer (til).

Om 100 år er jeg nok død. 

gjentakelse (ofte)

Om høsten plukker jeg sopp of bær i skogen.

Familien pleier å gå på ski om vinteren. 

Jentene trener sammen om onsdagen. 

NOTE: I muntlig språk bruker mange “på” med tidspunkt der vi bruker “om” i skriftlig.

Skriftlig: Jeg jobber om natta.

Muntlig: Jeg jobber på natta.

Skriftlig: Han pleier å spise jordbær om sommeren.

Muntlig: Han pleier å spise jordbær på sommeren.

[cmiiilla-blog1]

Tonje Glimmerdal

I denne teksten skal vi se på boka “Tonje Glimmerdal”, vi skal også se på hvordan man kan bruke denne boken i undervisning i flere fag på barneskolen. 

Tonje Glimmerdal er skrevet av Maria Parr og ble utgitt i 2009. Romanen gir mange assosiasjoner til Johanna Spyris «Heidi», og mange kaller også Maria Parr for den nye Astrid Lindgren på grunn av måten hun fremstiller og skriver om barnet i denne boka, altså barneperspektivet hun klarer å skrive. Maria Parr er en mester på å skrelle av de voksne refleksjonene i skrivingen sin.

Boka handler om Glimmerdals vesle dunder, Tonje Glimmerdal. Hun bor som kallenavnet tilsier i Glimmerdalen, her er hun det eneste barnet. Hennes beste venn er gamle Gunnvald som er over 70 år gammel, disse to finner på mange rare ting, blant annet bygger og tester de noen raske rattkjelker.

Med tanke på kjønnsrollene vi er vandt med å se så er de litt snudd i denne boka. Faren bor hjemme med Tonje da moren arbeider på Grønland og er mye borte. Ifølge forfatteren selv ble Tonje først skrevet som en gutt, men da forfatteren leste en tekst om kjønnsroller og hvordan vi fremstiller gutter og jenter i litteraturen valgte hun å bytte hovedpersonen til ei jente. Tonje er tøff, aktiv og ikke redd for å stå opp for sine meninger. Med tanke på Tonjes oppførsel og handlinger, kan man ikke enkelt karakterisere boka som verken en «jentebok» eller en «guttebok», både gutter og jenter kan identifisere seg med Tonje. Det er supert med tanke på å bruke den i undervisning på skolen.

Dette er en realistisk fortelling da boka inneholder situasjoner og steder som barn kan kjenne seg igjen i. Boka inneholder også et kart, dette bidrar til at «Glimmerdalen» fremstår mer realistisk og man kan ordentlig se for seg hvordan denne dalen ser ut.

Man kan bruke denne boka på mange møter i undervisning på barneskolen:

I norskfaget kan man arbeide med både lesing, skriving og muntlige ferdigheter. Elevene kan lese boka selv, de kan skrive videre dersom man stopper opp i boka, og man kan samtale om den.

I naturfag kan man bruke den til og for eksempel snakke om miljø og det at havet stiger. Dette er et tema i boka da Tonjes mor arbeider med dette på Grønland, i tillegg inneholder boka mange naturskildringer.

I KRLE kan man samtale om etikk, man kan stoppe opp i boka der det er etiske dilemmaer å samtale om disse.

Kilder:

Maria Parr. (2018). Tonje Glimmerdal (1.utg.). Oslo: Samlaget.

https://samlaget.no/products/tonje-glimmerdal

https://ingridsnettnorsk.weebly.com/analyse-barnebok.html

https://cdn.shopify.com/s/files/1/0721/6979/products/9788252196818_framside_R.jpg?v=1524816474

[monicajiangstudio]

Brief 10: Digital Læreplattform for Gyldendal Forlag (Resultat)

Resultatet av produktet vårt "Learning by Speaking". Det er et produkt som skal engasjere elever til å øve på det muntlige språket om hverdagslige situasjoner. Dette skal de gjøre gjennom å skape et bilde og gjenfortelle hva en har laget til en annen som skal gjenskape bildet ut fra dine beskrivelser.

Produktet er en del av skolestudio

Hvordan det kan se ut hvis elevene går opp i nivå (da handler det mer om å beskrive situasjoner)

Hva har jeg lært?

- Å designe nettsider og interaktive programmer krever mye mer tid og arbeid enn man ser for seg

- Hvordan man kan lage bedre presentasjoner, hva som er (u)nødvendig å ha med, rekkefølge, osv.

- Det er en øvelse å skrelle alt ned til det mest essensielle når man skal fortelle og presentere, eller lage et produkt (fff)

- Å stille meg selv spørsmålet: Hva vil du øve deg på i denne presentasjonen?

- Å stille meg selv spørsmålet: Hva vil du lære av dette prosjektet?

- Valg, valg, valg

- Ingenting er intuitivt.

[wiadomosciprasowe]

Kraftig økning i nabokrangling under korona

https://www.y6.no/kraftig-okning-i-nabokrangling-under-korona/

Kraftig økning i nabokrangling under korona

Tre-felling er en vanlig kilde til nabokrangling. Dato: 04-03-2021 09:33 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Kraftig økning i nabokrangling under korona Kategori: , Bolig Nabokrangling har økt med nærmere 50 prosent fra i fjor til i år, viser ferske tall fra Gjensidige.

Nabokrangling har økt med nærmere 50 prosent fra i fjor til i år, viser ferske tall fra Gjensidige.

– Tallene viser at det er mye småkrangling, det vil si at snittsummen går ned mens antallet øker, forteller kommunikasjonssjef Bjarne Rysstad i Gjensidige. Antall saker (rettshjelp) har gått opp fra 230 til 330 hittil i år sammenlignet med hittil i fjor. Rysstad påpeker at langt fra alle rettshjelpssaker gjelder nabokranglinger, men at trenden er tydelig relatert til korona.

Under pandemien har folk valfartet til hagesentre og byggemarkeder, og mange ser sitt snitt til å få gjort unna oppussing og prosjekter som har ligget på vent.

– Det er bra at folk er med på å stimulere handelen lokalt. Det trenger butikkene. Vi ser nå at denne økte aktiviteten i og rundt hjemmene fører til flere konflikter, sier Rysstad. 

Dette er kun toppen av isfjellet. – Mange saker blir nok  løst mellom naboene før det går så langt som til advokat, eller det fortsetter å skure og gå og forsure naboskapet i mange år fremover, sier han.

Støy og tre-felling er mest betent I en tidligere undersøkelse for Gjensidige, svarer en av tre at de har vært i konflikt med naboen. En av ti har måtte ty til advokat for å løse konflikten, og ytterligere ti prosent har vurdert advokathjelp. I undersøkelsen svarer flest at det er støy som er årsak, etterfulgt av beplantning, vei og tomtegrenser.

– Et typisk eksempel er når nye naboer flytter inn, og ikke har samme oppfatning om trær og beplantning, eller ikke er klar over muntlige vei- og eiendomsrettigheter forrige eier hadde med naboene. Å kappe ned trær mens naboen er borte er et annet eksempel. Vår erfaring er at det spesielt er i saker med trær, veirettigheter og uklare eiendomsgrenser, det oftest går så langt at advokater blir koblet inn i saken, sier Rysstad.

Det krangles for flere titalls millioner kroner i året.

– De sakene som meldes til oss, er der kunden har behov for hjelp til å dekke rettsutgifter. Går saken til retten begynner kostnadene å løpe. Innboforsikringen har en dekning på inntil 100 000 kroner til rettshjelp. I snitt koster en nabotvist rundt 40 000 kroner, men enkelte saker kan bli mye dyrere, sier Rysstad.

Rettshjelpsforsikring er inkludert i innboforsikringen og kan være med å dekke utgifter til for eksempel advokat, retten, sakkyndige og vitner.

Vanligste nabotvister som blir meldt til Gjensidige:

Trær og busker til sjenanse for utsikt eller sol, eller som blir hogd ned av naboen. Uklare grenser på eiendom. Vedlikeholdsutgifter på privat vei. Nabotvister fra virkeligheten

Eksempler Hekk til besvær: To naboer kranglet om en hekk som delte eiendommene. Saken endte i et forlik som sa at nabo 1 hadde ansvaret for å holde hekken «presentabel», mens nabo 2 selv kunne beskjære hekken dersom nabo 1 ikke opprettholdt forliket. Det oppsto en tvist etter at nabo 2 «tok seg til rette» etter forliket, mens nabo 1 ikke mente at han hadde vanskjøttet hekken og at den ville bli fin når den fikk vokse vilt.

Krangel om utsikt: Huseier var uenig med naboen om utsikten fra huset sitt. Krangelen eskalerte så mye at naboen dumpet et lass med søppel for å hindre utsikten enda mer.

Skog uten trær: Hytta lå fint til i skogen, med mange trær som skjermet for innsyn, vær og vind. Da hytteeier kom tilbake etter et tids fravær, oppdaget han at skogeieren hadde hugd ned hele skogen og hytta sto alene tilbake i et hogstfelt.

Kilde: Pressekontor Gjensidige Forsikring ASA – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Bolig Bolig

[leselystfrogn]

Grunnleggeren av «Subjekt»

Foto: https://soundcloud.com/danbychoi

Han er mediegründer, droppet ut av videregående som 17 åring og satset alt han hadde på nettsiden «Subjekt». Vi har snakket med Danby Choi.

Kan du fortelle oss noe om bakgrunnen din?

Jeg heter Danby Choi, er 26 år gammel og er sjefredaktør og ansvarlig utgiver av kulturavisen Subjekt. På videregående gikk jeg medier og kommunikasjon i ett år, før jeg «droppet ut» og tok alle eksamenene som privatist. Etter det, tok jeg en bachelorgrad i journalistikk.

Som sjefredaktør og ansvarlig utgiver for Subjekt, så er jeg ansvarlig for alt som publiseres i vår avis. Samtidig må jeg sørge for Subjekt vokser, både kommersielt og redaksjonelt. Det er en stor oppgave jeg ikke ville klart uten de mange redaksjonsmedlemmene, journalistene, som skriver og publiserer i Subjekt hver eneste dag. Sammen skal vi kritisere kulturlivet på forskjellige måter, fordi vi tror at kulturlivet blir bedre dersom noen hele tiden følger med på hva som rører seg og stiller kritiske spørsmål til hvorfor ting er som de er.

Hvorfor droppet du ut av videregående?

Choi forteller at dette er en ganske kul historie som han vil dele med oss:

Grunnen er fordi vi begynte med et magasin-prosjekt på skolen, i begynnelsen av første semester i andreklasse. Jeg begynte da, som en skoleoppgave, å lage magasinet Subjekt. Jeg hadde så lyst til å fullføre det, at jeg ikke klarte å fokusere da vi på skolen begynte på neste oppgave. Så jeg kontaktet folk i bransjen og sørget for å gjøre ekte greie ut av Subjekt, og fikk til og med litt pengestøtte fra Fritt ord for å fullføre det. Men jeg ble ferdig på VGS like etterpå, fordi jeg meldte meg opp til tredjeklasse-eksamener som privatist og bestod alle fagene. Jeg falt mange karakterer i snitt, fordi jeg måtte ta 13 eksamener på et semester.

En av gangene måtte jeg møte opp til en matteeksamen fra klokken 09.00 til klokken 14.00 i Bærum, men så hadde jeg en muntlig naturfags-eksamen klokken 13.00 på Kolbotn. Det gikk jo egentlig ikke opp, og matte-eksamenen var inndelt i to deler. Den andre delen fikk jeg ikke før klokken 12.00, men bussen min til Kolbotn måtte jeg rekke klokken 12.06. Jeg husker det så godt, fordi sensoren sa at jeg måtte levere noe på Del 2 av matte-eksamenen for å bestå. Jeg svarte på én oppgave, som jeg fikk rett og dermed endte jeg på en toer i matte. Jeg rakk bussen og bestod naturfaget også. Fra før av hadde jeg egentlig sekser i matte, så det er ikke akkurat en anbefalt løsning. Jeg tok jo tredjeklasse-eksamener i andreklasse. Men jeg bestod og det var målet mitt. Jeg kan ikke anbefale dette til andre fordi det er veldig risikofylt.

Siden han fullførte VGS et helt år før kullet hans, hadde han nå kjøpt seg en del god samvittighet og tid til å drive med Subjekt, noe han har gjort. Ved siden av noen jobber her og der, og et helt studium i journalistikk.

Hva tenkte foreldrene dine om at du droppet ut?

De var ganske fortvilte. Fordi jeg jo hadde lagt ut på en ganske risikofylt reise. Jeg sluttet på VGS fordi jeg virkelig hadde lyst til å jobbe med Subjekt. Ikke fordi jeg virkelig hadde trua på Subjekt. Jeg ante ikke om det kom til å bli en trygg vei å gå, ikke på noen som helst måte. Men jeg hadde skikkelig lyst. Og i noen tilfeller så holder det å ha en skikkelig sterk vilje, forteller Danby.

Hvordan fikk du ideen om Subjekt?

Det var det navnet jeg kom på som 16-åring. Det var fordi at jeg mente verden var subjektivt oppfattet og fordi at jeg skulle lage magasinet alene. Jeg mente at alle mennesker så på temaer på forskjellige måter, og at intervjuobjektene skulle reflektere dette. Men det er også fordi at magasinet skulle handle om kunst og kultur, og da tenkte jeg at «subjekt» var interessant både filosofisk og grammatisk. Filosofisk betyr subjekt «det anerkjente jeg» og i setningsanalysen er jo subjektet den/det/de som utfører handlingen i en fullstendig setning. Vi skulle intervju de som utfører handlingene.

Hva slags rolle spilte de tidligere jobbene dine i grunnleggingen av Subjekt?

Mye. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe i mediebransjen, og på videregående skole fikk jeg virkelig blod på tann. Jeg husker jeg ble så inspirert og syntes det var veldig gøy å lære om mediekommunikasjon. Bildeanalyse, det gyldne snitt, hvorfor journalister skriver annerledes enn reklamefolk, og så videre. Siden den gangen har jeg hatt lyst til å jobbe i media, og jeg har hatt litt forskjellige roller som journalist og reklame-gutt i forskjellige bedrifter. Etter at jeg studerte journalistikk, har jeg stort sett jobbet med det. Det var viktig erfaring for å lansere Subjekt, fordi erfaring – både teoretisk og praktisk – gir deg selvtillit, noe som er viktig hvis du skal starte noe eget.

Tror du rettssaken som foregår mot denne medietoppen, som du har vitnet i, har påvirket Subjekt?

Artig spørsmål! Hmm. Ja, det tror jeg, men ikke for godt. Subjekt publiserer mellom to og fire artikler hver eneste dag. Vi bygger merkevare over lang tid. Jeg tror dette er en episode som kommer til å bli glemt oppi de mange kontroversielle tingene som skjer i Subjekt. For det første har de jo en litt kontroversiell redaktør, blant fordi jeg har uttalt meg i en brennhet rettssak som er preget av mange sterke følelser og mye moral. Men vi i Subjekt skriver en del kontroversielle ting hele tiden, også skriver vi noen ganger om noen kontroversielle folk. Det er jo på en måte det vi skal. Subjekt er borgen vår. Den skal beskytte oss. Det hadde vært kritisk for samfunnet hvis mediene, redaktørene og journalistene hele tiden skulle skrive kose-saker og ikke uttale seg i kontroversielle saker bare for å holde stien sin ren. Vår plikt er å snakke om de vanskelige sakene også. Derfor tenker jeg at hvis denne episoden påvirker Subjekt, så påvirker den Subjekt på en positiv måte. Fordi folk skal forstå at vi virkelig ikke legger skjul på de vanskelige sakene. Men så er det jo ikke sånn at vi bråker bare for å bråke heller. Det er også vår plikt å sørge for at samfunnsdebatten er ryddig og at det er rom for flest mulig til å ytre seg. Det er en hårfin balansegang som beveger seg hele tiden. Det er derfor det er viktig å debattere dette temaet hele tiden.

Hvordan synes du det var å komme på jobben og se hærverk etter at du stilte som vitne?

Forferdelig! «Voldtekt» er jo virkelig verdens styggeste ord! Men jeg synes det er verre at de har gått til angrep på et redaksjonelt medium og en redaktør, i dette tilfellet et vitne, fordi at hærverk etter en uttalelse i media kan bidra til at andre vegrer seg mot å uttale seg i slike saker. Det er kjempealvorlig. Hvis folk skal begynne å hevne seg på de som uttaler seg kontroversielt i media, så vil vi se en «chilling effect». Det er allerede vanskelig nok å få intervjuobjekter til å stille opp. Hvis folk etter hvert ikke bidrar til samfunnsoppdraget som mediene har, har vi et stort problem. Men når det er sagt, så er vi heldige i Norge som har medier med integritet og presseforeninger som Redaktørforeningen som tar slike saker på alvor. VG-redaktør Gard Steiro og generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen, har støttet meg siden, og det synes jeg var veldig fint og inspirerende for egen redaktørgjerning. Vi kan ikke tie bare fordi at noen vil det.

Hva tenker du om fremtiden til Subjekt?

Jeg har trua! Kulturjournalistikk blir stadig viktigere, og da må vi bare benytte behovet.

- Tinne Haugland Tonås, Ousman Aslam, Linnea Bolstad Kolderup og Fredrik Voldene

[bransjetryner]

Historiefortelleren

Jahn Helge Lillevik er en Fantasy-forfatter og skrivekonsulent som har jobbet med en rekke forskjellige bøker, filmmanus og hjelpe andre forstå historiefortelling bedre. Se mer informasjon på hans nettside Benign Images. Jeg har fått muligheten å snakke litt med Jahn Helge og jeg stilte han par spørsmål om det han jobber med.

Hva nøyaktig er det du jobber med?

Jeg jobber med tekst, både film, bøker og for firmaer. Men det jeg elsker mest å jobbe med er filmmanus og bokskriving, og hjelpe andre forstå historiefortelling bedre, derav skrivekonsulent.

Så det blir mye skriving på deg da? Har du alltid likt å skrive siden du var barn eller er dette noe som kom senere i livet ditt?

Skriving er ikke det jeg liker best med jobben min, selv om det er det som det er mest arbeid rundt. Jeg elsker å fortelle historier. De er som små veier inn til hvordan jeg tenker, og jeg synes det er den beste måten for meg å få folk til å skjønne de problemene og spørsmålene jeg sliter med. Skriving er bare et nødvendig verktøy for meg.

Som guttunge likte jeg ikke skriving i det hele tatt. Om jeg hadde kunne levert mine historier muntlig til norsklæreren min, så hadde jeg gjort det. Jeg begynt først å skrive ned ting når jeg var rundt 16-17, for det var da jeg begynte å skjønne at ikke alle ville høre på meg fortelle ting direkte.

Hvor komme disse historiene fra? Er det noen form for personlige opplevelser eller er det ting som bare kommer til deg ut av det blå? Fra den kreative siden av hjernen?

Det er egentlig et veldig godt spørsmål. Jeg er ikke alltid sikker på hvor ideene mine kommer fra. Noen ganger kommer de fra opplevelser hvor jeg har sett noe en dag, eller diskutert noe med en venn eller ei venninne. Det kan være så utrolig mye. Av og til så dukker bare spørsmål utifra en tanke som slår meg uten at jeg helt klart kan spore den tilbake til noe spesifikt, men av og til så kan det være noe som har plaget meg over mange år som til slutt kommer ut i frustrasjon, etter at jeg har tenkt over det lenge.

De beste historiene etter min mening er de som stiller spørsmål ved hva du allerede tror, og så har spørsmål rundt det dukket opp som du ikke har svar på.

Ja det er jeg egentlig enig i. Og så en siste ting jeg lurte på, er det kanskje noen filmmanus eller bøker som du jobber på nå som du er veldig fornøyd med som vi burde glede oss til?

Jeg må jo si at oppfølgeren til min første bok i Ismark-serien er noe jeg er veldig fornøyd med så langt. Føler jeg har fått til protagonisten veldig bra og han virker som en mer fullstendig karakter.

Og så jobber jeg med å utvikle min måte å analysere andres verk, som jeg føler er veldig konstruktiv for både forfattere og lesere.

- Luka Dekanovic

[birkelandlinn-blog]

Refleksjonar frå praksis

I praksis gjennomførde eg eit forteljingsprosjekt der me skulle fortelje eit eventyr for klassa, der elevane vidare skulle gjennomføra eit relevant etterarbeid. I dette blogginnlegget skal eg reflektera over eigne val og vurderingar før, under og etter dette forteljingsprosjektet.

Eg valde å fortelje elevane eventyret om Jack og bønnestengelen. Dette er eit eventyr eg sjølv synast er både spanande og morosamt, og praksisgruppa mi vart samde om at det vart mogleg å gjere noko gøy ut av det aktuelle eventyret. Etter at me fortalde og dramatiserte eventyret skulle elevane sjølv teikne og skriva om noko frå eventyret som dei hugsa godt.

Før prosjektet

Praksisgruppa mi bestod av tre personar, og me hadde eit ynske om å gjennomføra forteljingsprosjektet saman. Elevgruppa bestod av 65 elevar, og me tok eit val om å dela opp gruppa og gjennomføre prosjektet i fire omgangar på ca. 60 minutt med kvar gruppe. Elevgruppene vart varierte, med blant anna sterke elevar, elevar med norsk som andrespråk og elevar som streva med lesing og skriving. Difor vart me bevisste på at me måtte vere tydelege i forteljingssituasjonen og i gjennomgang av oppgåvene til etterarbeidet. For at alle elevane skal føla mestring må dei få god tilpassing. Difor valde me å leggje fram konkretane som vart brukt i dramatiseringa, slik at elevane fikk inspirasjon til kva dei kunne teikne og skriva om. I tillegg skreiv me opp døme på tavla slik at dei som slit med skrivinga kunne skrive av nokon av desse setningane. Me gav dei ulike kriterium til etterarbeidet, til dømes at dei på teikneoppgåva måtte fargeleggje heile arket. Omfanget på skriveoppgåva vart tilpassa kvar enkelt elev, men alle måtte til dømes ha overskrift.

Under prosjektet

Me samla elevane på golvet rundt oss, og starta timen med å seie kort at dei no skulle få høyre et eventyr. Deretter vart det rett på forteljingsdelen og dramatiseringa av «Jack og bønnestengelen». Me vart spente på korleis elevane ville oppføre seg under forteljingsdelen, i og med at enkelte av elevane til vanleg kan laga mykje uro og slite med konsentrasjonen. Elevane vart heilt med, og det vart ein utruleg fin oppleving.

Deretter gjekk me gjennom eventyret i plenum, og stilte opne spørsmål for å få elevane til å reflektere over handlinga. Elevane fikk moglegheita til å fortelje resten av elevgruppa kva for ein del av eventyret dei synst vart ekstra spanande, morosam eller skummel. Slik fekk elevane inspirasjon til kva dei kunne teikne, i og med at teikneoppgåva gjekk ut på å teikne det dei la spesielt merke til ved eventyret. Dei elevane som følte det vart vanskeleg å koma i gong, kunne sjå på konkretane frå dramatiseringa eller det me skreiv på tavla. Dei kreative fekk i skriveoppgåva ei utfordring om å skrive fleire og lengre setningar enn det som stod på tavla. Alle elevane vart ivrige og fokuserte på teiknedelen, men me la merke til at enkelte sleit når dei skulle starte på skrivinga.

Etterarbeidet

Før elevane fikk setje i gong med skriveoppgåva fortalde me at me ønskja at alle brukte god tid på teikninga si fordi vi ville hengje dei opp i klasserommet. Teikneøkta resulterte i 65 fine, fargerike og varierte teikningar som vi til slutt hang opp i klasserommet. Det tok ikkje mykje tid før desse vart lagt merke til, og elevane så utruleg stolte ut!

Denne praksisperioden har det verkeleg gått opp for meg at munnleg forteljing er ein utruleg fin måte å lære bort på. Min oppleving og erfaring når det kjem til munnleg forteljing er at det kan brukast i alle fag og kan vere ein stor motivasjon for alle elevar, både svake og sterke. I Fridunns bok står det at forteljingsskjemaet er det sterkaste kognitive skjemaet me har. Dette bør vere grunn nok til å ta det i bruk i mykje større grad enn det blir gjort nå til dags. Eg skal absolutt fortsette med å fortelje!

Kjelder

Karsrud, F. (2010). Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til tekst- og tolkningskompetanse

[maritemilieg-blog]

Ord og omgrepsforståing i forteljarstunda

Vi har den siste tiden hatt eit forteljarkurs på skulen. Der har vi lært om munnleg forteljing og korleis dette kan hjelpe elevar med blant anna å utvikle ord og omgrepsforståing. I dette blogginnlegget vil eg bruke kapittel 4 «Muntlig fortelling og utvikling av literacy», i boka «Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til danning, livsmot og literacy» av Fridun T. Karsrud, til å sjå på dette med ord og omgrep. Sjølv om boka fokusere på barnehagen, er mykje av dette sentralt dei første åra på skulen.

Boka kan du finne her

Her finnar du biletet.

Karsrud skriv at ord er symbol som viser til noko i omverda, og bak disse orda ligg dei førestillingane vi har om det ordet referer til, omgrepa. Disse førestillingane fester seg som mentale bildar, om det som «finnast i verda». Indre bildar lagrast i langtidsminnet, og er sentrale for seinare leseforståing. Derfor er det viktig å stimulere barnas indre bildeskaping. Abstrakte omgrep som vennskap, kjærleik og sjalusi kan ein finne igjen i eventyra. Disse omgrepa vil i større grad være farga av personens kjensler og erfaringar.

Ordkunnskapen byggjast gradvis opp, og vert lagra i barnets indre leksikon. Både lydsekvens og meiningsinnhald må være tilstede for at eit barn lærar seg eit nytt ord. Karsrud viser til tre komponentar i denne læringsprosessen; å oppfatte, å produsere lydane i språket og å lære innhaldet eller omgrepet ordet stiller seg til. Dette vil altså sei form og innhald. Barnet dannar seg hypotesar om betydingsinnhaldet i orda, ved å utforske gjenstandar og gjennom samtalar med andre. Dette kan du lese meir om på side 83 og 84 i boka!

Det er nokre grep ein kan gjere i forteljarstunda for å skape forståing hos elevane. Det første er å stoppe opp ved vanskelege ord. I ein munnleg forteljarstund er det lett å stoppe opp ved vanskelege ord og forklare dei. Gjer ein ikkje det, vil barna kanskje gå glipp av hovudmoment i forteljinga, fordi dei ikkje forstår kva det handlar om. Karsrud skriv at når barn møter nye ord og omgrep, er det viktig at disse ver knytt saman med og byggjer på noko barn har erfaring med frå tidlegare, også når barnet møter tekster om fenomen barnet ikkje har noko tidlege erfaringar med. Derfor er eit annet grep å knytte vanskelege ord opp mot elevanes tidlegare erfaringar. Repetisjon er også eit viktig grep for at ordkunnskapen skal feste seg. I boka til Karsrud skriv ho at undersøkingar viser at seks til sju repetisjonar må til for at ord skal lærast. Eventyr er supre å bruke til slik repetisjon! Til dømes i regleeventyr, blir ord og språklege vendingar gjentatt gang på gang. I undereventyra gjentas også hendingar og handlingar fleire gonger. Eventyr kan også brukast til repetisjon, da barn ofte vil høyre same eventyr fleire gonger.

Eg håpar du synes dette var interessant, og at du tar med deg dette ut når du sjølve skal lese eventyr!

Her finnar du biletet.

Kilde: 

Kapittel 4. Muntlig fortelling og utvikling av literacy. Karsrud, Fridunn Tørå (2014) Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til sanning, livsmot og literacy. Cappelen Damm Akademisk

https://www.cappelendamm.no/_muntlig-fortelling-i-barnehagen-fridunn-tora-karsrud-9788202449551

[heididahlsveen]

Å finne en fortelling

[et_pb_section fb_built=”1″ _builder_version=”4.24.0″ _module_preset=”default” global_colors_info=”{}”][et_pb_row _builder_version=”4.24.0″ _module_preset=”default” global_colors_info=”{}”][et_pb_column type=”4_4″ _builder_version=”4.24.0″ _module_preset=”default” global_colors_info=”{}”][et_pb_text _builder_version=”4.24.0″ _module_preset=”default” global_colors_info=”{}”] Den første handlingen…

[karinaholen-blog]

Munnleg forteljing

Etter eit interessant og lærerikt forteljarkurs på UiA som gjekk over tre dagar sit ein igjen med ein god del fleire kunnskapar og erfaringar omkring temaet forteljing enn før. På forteljarkurset lærte ein mellom anna korleis ein kan fortelje ei forteljing utan å måtte ty til manus. Det var i tillegg interessant å observere oss studentane og sjå at det var mykje meir fengjande når læraren fortalde på denne måten. Dette gjeld forteljingar som eventyr, segn, mytar, religiøse – og kulturelle forteljingar og så vidare.

Ein av dei første dagane gjorde me ei oppgåve som hadde vore like relevant for elevane på barneskulen å gjennomføre. Den gjekk ut på at læraren fortalde eit eventyr som me studentane skulle arbeide med vidare. Etter eventyret var formidla gjekk me gjennom forteljinga for å finne omkring sju til åtte hovudpunkt. Læraren gjorde det saman med oss i og med at det var første gongen. Etter det skulle me finne fem substantiv, fem verb og fem kjensleord. Vidare laga me kvar vår teikneserie av eventyret. Neste steg var å fortelje det same eventyret for kvarandre i par, men i staden for fekk me nye eventyr vi skulle arbeide med, med den same framgangsmåten som nettopp er forklart. To og to fekk lik forteljing og skulle til slutt fortelje den for kvarandre etter me hadde gått gjennom punkta saman. For å gå eit skritt vidare blei vi delt i grupper med dei andre i klassen som hadde ulike eventyr for så å fortelje eventyret for dei andre som ikkje hadde høyrd det.

Andre arbeidsmetodar ein kan bruke i skolen etter ein som lærar har fortalt ei forteljing er til døme å la elevane skrive eit samandrag. Da får både dei sterke og svake elevane prøvd seg kor dei sterke kan skrive så langt dei klare utan avgrensing, medan dei aller svakaste kan få hjelp i frå ein lærar til å skrive det eleven seier. Står elevane fast kan læraren stille spørsmål omkring teksta for å hjelpe dei i gong. Ein annan metode er å teikne noko i får forteljinga. Dette er noko dei aller fleste får til. Ein mogelegheit er at omkring tre og tre går saman i gruppe for å teikne forteljinga i saman, for så å vise for resten av klassen etterpå. Ein utfordring kan vere å fortelje att saman i gruppe for klassen. Også drama, forteljarkort og leik kan vert brukt.

Slike arbeidsmetodar er berre noko av alt ein kan gjere i ein klasse omkring emnet forteljing. Å arbeide med ulike forteljingar på denne måten bidrar til å skape motivasjon og skaper indre bilete i hovudet hos elevane, også hos dei med lærevanskar og med fleirkulturell bakgrunn. Det er også med på å utvikle deira munnlege ferdigheiter og leseforståing, og dei får brukt fantasien.

Litteratur:

Karsrud, F. T. (2010). Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til tekst – og tolkningskompetanse. Oslo: Cappelen Damm AS.

Biletet (link)

[nordic-language-love]

(Jeg har ikke peiling hvordan å oversette «mid-month review» - hvis noen har noen ideer som ikke er for lange og kompliserte, vær snill og fortell meg!)

Legge 300 ord til ordforrådsdatabasen min - [90/300]

Skrive minst 2 referat (helst 4) - [1/2]

Skrive minst 2 essayer (helst 4) - [1/2]

Fortsette å ta norsktimer to ganger i uka - Gjennomført

Øve på minst to forskjellige ferdigheter (dvs skriftlig, muntlig, leseforståelse, lytteforståelse, grammatikk og ordforråd) hver dag - Ikke gjennomført

Jaså... jeg er litt bak målene mine. Jeg har hatt nok tid, men jeg har blitt dårlig organisert. Måneden begynte veldig bra, og forrige uke klarte jeg å skrive både et referat og et essay, men dessverre fikk jeg ikke muligheten denne uka fordi jeg måtte forberede timeplaner og materialer. Dessuten har jeg brukt mye tid på å se på tv med kjæresten min. Vi ser på Star Trek akkurat nå, og jeg er litt hekta på det 😅

Jeg håper jeg kan få skrevet tre essayer og referat - jeg tror det er mulig. To hvert gjør jeg sikkert. Og hvis jeg kan legge 150 ord til databasen min, blir jeg fornøyd. 300 var kanskje litt ambisiøst!

Tilbakemelding velkommen :)

[norskbloggen123-blog]

Munnleg forteljing

Etter forteljarkurset med Fridunn Tørå Karsrud sit eg igjen med mange tankar og refleksjonar gjort undervegs og i ettertid. Det var godt å bli inspirert på denne måten, og det er noko eg ynskjer å ta med meg i praksis no, og vidare ta med meg ut i arbeidslivet.

Noko av det eg har tenkt aller mest på, er kor viktig munnleg forteljing er for dagens barn spesielt med tanke på all informasjon og visuelle inntrykk de får «gratis» gjennom skjermar. Å skape indre bilete er noko Fridunn skriv om i boka si, og ho vektlegger Vygotskys forsking på området for å grunngje kvifor det er viktig. Vygotsky hevdar at erfaringar har stor betyding for barns evne til å skape mentale bilete, og at fantasien er grunnlagt på erfaringar frå verkelegheita. Å evne å skape indre bilete som overskrid eigen erfaring er ein føresetnad for menneskes skapande handlingar, og dette visar i følge Karsrud kor fundamentalt viktig vektlegging av aktivitetar som stimulera barnets evne til å utvikle sitt biletspråk er (Karsrud, 2010, s. 24).

Eg trur at mange barn i dag er blitt veldig passiviserte i utviklinga av eige biletspråk. I dag er vi alle bombarderte av bilete over alt. Vi finner bilete i alle reklamar, vi har alle TV, telefonar og mange barn har eigne skjermbrett. På den eine sida gjer det at vi får mange erfaringar med multimodale tekstar, men på ei anna side forsvinn viktigheita av å utvikle eit eige, personleg biletspråk. Å berre ta i mot alle dei multimodale inntrykka er enkelt, og mottakaren er ofte passiv i mottakinga. Munnleg forteljing opnar ei dør for barn til å øve seg på å vere aktive i biletskapinga, og dei blir naturleg «tvungen» ut i det. Å øve seg på dette vil få mange positive verkingar for barnet vidare i skulegangen og i livet. Vi må ikkje gløyme verdien litteratur, forteljing og vidare indre biletskaping har for oss.

Å bruke og arbeide med forteljing i skulen har også mange andre positive effektar. Elevane får muligheita til å flykte frå verkelegheita, utvikle fantasien og biletspråket og ikkje minst utvikle evnar til empati og sympati (Karsrud, 2010, 25). Får elevane muligheita til å arbeide aktivt med forteljingar, øve seg på å fortelje sjølv, fortelje igjen det dei har høyrd, teikne og arbeide tverrfagleg med forteljingar vil dei bli trygge og motiverte, også i andre fag og vidare i skulegangen (Karsrud, 2010, s. 38).

Bilete frå arbeidd med forteljing på kurset. Her har vi arbeid sammen fire studentar om å tegne etter hukommelsen frå det Fridunn har fortalt. 

Kjelder Karsrud, Fridunn Tørå. (2010). Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til tekst- og tolkningskompetanse (1. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

[bokbrekk]

99 sammenhenger

mellom ord og hånd

mellom det høyeste og det laveste

mellom menneske og maskin

mellom litterær form og teknologi

mellom arkitektur og sivilisasjon

mellom fornuft, språklig (kommunikativ) kompetanse og praxis (og theoria)

mellom det psykiske og det samfunnsmessige

dellom diktet og boka som helhet

mellom materielle kår og daglig virke, mellom liv og eksistens

mellom de religiøse bildene og naturbildene: de illustrerer begge Rustes

motsetningsfylte bilder

mellom diktets første og siste strofe og jeg-personens fortelling

mellom fangeproblematikken og opplevelsen av det nye samfunn mennesket er i ferd med å skape

mellom språk og verden og å være i stand til å skape seg selv, sitt eget liv

mellom den folkelige, muntlige og den dannede, skriftlige tradisjonen

mellom surrealismens spontane automatisme og de strengt forutbestemte mønstrene innenfor genrekunsten

mellom dette konkrete klasse- og yrkesmessige utgangs- og utkikkspunktet og de mer abstrakte, filosofiske og poetologiske overveielsene i forfatterskapet

mellom ord og hånd

mellom natur og menneskehet, og The whole earth, this cold, impassive, voiceless earth, shall be completely justified

mellom det sanselige og det konseptuelle i poesien

mellom smakspreferanse og personlighet

mellom opplevelser i hverdagen og i drømmene

mellom kropp og sjel

mellom deres intellektuelle virksomhet og deres vilkår som produsenter

mellom sykdom og kunst

mellom diktning og vitenskap

mellom seksualitet og religion

mellom kunst og ikke-kunst

mellom dem selv og deres forgjengere

mellom liv og død

mellom treet og kunnskapen: vi snakker om kunnskapens tre

mellom da og nå

mellom det ubevisstes innhold og strukturer, på den ene side, og på den annen side, religionens verdier.

mellom natur og mennesker.

mellom drømmen og den tilfeldige stimulus

mellom gull og ekskrementer

mellom hysteri og perversjonene

mellom legemlig og sjelelig forstyrrelse

mellom psykoanalytisk og annen forskning, særlig når det gjelder sprogets og tenkningens utvikling

mellom drømmen og den drømmendes liv, og hele den sjelelige situasjon som drømmen hører inn i

mellom dette inntrykk og den påfølgende symptombehandling

mellom tvangshandlingen og scenen etter bryllupsnatten

mellom infantil seksualitet og seksuelle perversjoner, mellom angst og truende fare

mellom hans drømmer og hans symptomer

mellom legemlig og sjelelig forstyrrelse

mellom tvetydighet og forskyvning

mellom penger, død og erotikk

mellom sjelelige og legemlige egenskaper

mellom Fichtes læresetninger og Schlegels form for ironi

mellom form og innhold som avhengig kun av større eller mindre dyktighet til å oppfatte og avbilde ytre naturformer

mellom kunstens åndelige innhold og dens sanselige materiale

mellom eldre norsk filosofi og dagens kontinentalfilosofi

mellom karakterenes psykologi og dikterisk stil

mellom "samlingstanken" i dette diktet og tilsvarende i f.eks. "Ved tusenårsfesten" og skuespillet Kongs-Emnerne

mellom dette solskinns-håret og det visne nebbet mitt

mellom deres kritikk og deres egne materielle omgivelser

mellom naturbegrepet og den allegoriske bildekarakteren

mellom jord og luft, det underjordiske, jordiske og himmelske

mellom drømmer og søvnproblemer

mellom minnestyrke og bøyningsendringer

mellom Draumkvedet og visjonsdiktning fra irsk og engelsk område

mellom struktur og materiale

mellom den og faget, mellom de små underverk i naturen og de store ord på papiret

mellom karakter og sted, og den språklige særegenhet

mellom den rituelle kulturen og de virkningene stoffene har på menneskets psyke

mellom rosen og tornen

mellom den terapeutiske kultur og den sosiale mobilitet som tiden behøver for at vi kan skifte arbeidssted, arbeid og bosted etter utviklingens behov

mellom fortid og samtid

mellom rolle og virkelighet

mellom våre stilgrep og disses teoretiske begrunnelse

mellom kritikk og forherligelse, eller kjærlighet om man vil

mellom disse spørsmål og de økonomiske

mellom pliktfølelse og militærmarsjer

mellom nyrene og nasjonen som helhet

mellom foretning og diktning

mellom det å føle og det å handle

mellom det beroligende middelet Thalidomid og det store antall deformerte spedbarn født i 1960-61

mellom menneskets karakteregenskaper og hjernens struktur

mellom motgang i selskapslivet og visse litterære kvaliteter

mellom oppmerksomhetsbehovet og tilbakemeldingene fra de sosiale mediene

mellom det uendelig lille og det uendelig store, mellom kirken ved havet og himmelkirken hinsides Andromedatåkens ytterste slør

mellom ubevisste infantile driftsimpulser og resultatet av menneskeåndens høyeste virksomhetsformer i kunst

mellom samfunnsforholdene og deres innflytelse på personligheten

mellom slangene og kassene med nyfødte kyllinger som sto på et bord utenfor burene

mellom Jonas' øyne og Jonas' tunge

mellom stedene

mellom liv og følelser, og "kjærlighet"

mellom pornografi og mer spesielle seksuelle overgrep

mellom bildet og det som bildet avbilder

mellom ritualer og stein

mellom den yngre og den eldre Takvams dikt om aldring

mellom Ardipithecus ramidus og nestemann på scenen, Australopithecus anamensis

mellom hjernestørrelse og flokkstørrelse

mellom 28 og 46

mellom konkurransen og trojanernes "odyssé"

mellom mål og midler

mellom hans livsproblemer og hans filosofiske tenkemåte

mellom kunst og etikk

mellom premisser og konklusjon

mellom jordens liv og alt dens vann