#eventyrets

[psykedeliskedikt]

KAPITTEL 9: EVENTYRETS PUNKTUM.

And all that is now And all that is gone And all that’s to come And everything under the sun is in tune But the sun is eclipsed by the moon. There is no dark side of the moon, really. Matter of fact, it’s all dark. -Pink Floyd, Eclipse

[jiubilant]

If it is Known that Ravi is never without the Staff of Magnus and also Known that he often visits Laf and also also Known that baby mammoths are fond of brandishing sticks . . . how many times has a baby run away with a powerful artifact

“And that is how,” says the Archmage of Winterhold, gesturing grandly to the Staff of Magnus, “after two hundred years, I found a walking-stick of perfect height. Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.”

“Most people,” says the mammoth-herder, “cut their own to size, Hrafi.”

“Now you tell me.”

Midday, and the rolling Hviting plains gleam golden-green. The mammoth-herder lounges in the tickly grass. Most of her beasts are browsing well downslope, rooting like great gardeners through goosefoot and sedge. They chew with calm deliberation. Only the two calves gambol nearby, trumpeting and treading on each other’s trunks—and turning, every so often, to make sure that their minder is paying attention.

“It is a good walking-stick,” she says, keeping a fond eye on the calves. The sun warms her shoulders. A sleepy breeze ripples through the grasses of the steppe. “And a good story. Wundorlic.”

“Yes, well.” With an embarrassed smile, her friend returns to his lunch. He’d bartered the bread from a passing drover; the mammoth-herder had supplied the cheese, and he’d mortared it all together with fascinating disregard for the proper way to eat anything. “Yarn for yarn. You’ve answered all my questions.”

“No small boast.” The mammoth-herder glances down at the Staff, propped like a broom against the Archmage’s bedroll and bag. It’s a twig like any other, she thinks. Only the blue flame flickering at its tip betrays it as a wizard’s companion. “You found it for the clevermen. Why did you keep it?”

“Had to,” says the Archmage, his voice somewhat muffled by sandwich. (That’s what he’d called it, though the mammoth-herder had witnessed no witchery in its production.) “It’s choosy. Burned my Master Wizard’s hand.”

The mammoth-herder raises her eyebrows. The calves trundle over, cross at being ignored; she coaxes one to her side, deft as a shepherd with a lamb, and scratches it under the chin.

“How does it—ouch,” she says, and makes a face. A wandering trunk had tweaked her beard. “How does it choose?”

“S’a matter of, ah, of might,” says the Archmage with a vague wave of the sandwich. “And—and stature, supposedly, and so forth. Far as I’ve read, anyway—oof—”

He goes down with a helpless laugh. The calf who had butted him tries to climb into his lap, finds it too small, and snuffles with indignation through his hair.

“Gently, lytling,” the mammoth-herder chides it, catching the curious trunk. The calf, out of the corner of its eye, gives her a martyred look.

Then it wriggles free and rummages through the Archmage’s packs. The Staff tips over. A kicked cookpot bounces down the slope. The Archmage, lying limbs akimbo in the grass, stifles an undignified snort as a few notes from his field journal flutter by.

“The mammoth,” he intones with mock solemnity, as if dictating to a scribe, “is a known vandal, and smokes like a chimney—”

“Might, you said,” says the mammoth-herder with a great grin, and plucks the man’s pipe from the calf’s trunk.

The Archmage seems disinclined to sit up. He pillows his head under one arm, smiling, and shuts his eyes. “Mm.”

“Stature.”

“S’what I said.”

“Why, then,” asks the mammoth-herder, not unkindly, “did it choose you?”

The Archmage blinks up at her. He’s wearing his squashed lunch. His hair sticks up in peaks where the calf had mussed it.

“I’ve no notion,” he says.

The calf, with a gleeful toss of its head, seizes the Staff and waves it. The Staff sends forth a delighted shower of sparks.

[eventyrforalle]

Ukjent/Unknown

Illustrasjoner til det norske folkeeventyret “Pannekaka” fra Asbjørnsen & Moe.

Les eventyret på EventyrForAlle.no: https://eventyrforalle.no/asbjornsen-moe/am138

Illustrations for the Norwegian folk tale “” from Asbjørnsen & Moe.

[litteraturhistorikeren]

Jeg har ordnet mit sidste vasketøj, inden jeg rejser, det hænger i stuen ved siden af flyttekasserne med mine flytteting. I stuen ovenpå står flere flyttekasser, flest fyldt med bøger. Mine to kufferter står åbne, jeg har pladsproblemer, vil have for meget med, forstår ikke, hvordan jeg rejste så minimalistisk for et år siden. På lørdag kommer mine flyttehjælpere, en blanding af familie og venner, nogle ting skal køres til depotrummet, jeg har lejet, nogle skal hjem til min mor at stå. Søndag tager jeg til København, og mandag morgen flyver jeg. Eventyret venter

[wagonlitcommunitytheatregroup]

Translating "Viking" Fra Norge til Amerika

So long story short, my grandmother (Not related but close enough to be called my grandmother) gave me some of her family's old books as a gift. The book I listed in the title was written in 1894 and brought over from her grandfather, Thor, to Odin, Minnesota from Oslo. It tells the story of the "Viking" which was a replica longship that was sailed to the Chicago World's Fair in 1893 from Bergen. I have been doing my best to translate it with the intention of giving it to her, at least in part.

I don't know Norwegian, so I've been doing my best to type what I'm finding into Google Translate and edit from there, while learning to read the language along the way. I have only gotten through a page so far and I think I'm running into syntax issues and some words that the translator simply isn't understanding. I was wondering if anyone could read this and let me know if this feels like it's going down the right track and maybe give some clarification. I'm assuming some of my issues are due to the fact that this is written in a style that's over 100 years old and thus uses obsolete spellings or words. I'm vaguely aware of the language split that happened around this time and think that's what's causing my issues.

I'm attaching an image of the page from the book as well in case anyone notices that I identified a letter incorrectly.

This is what I have input into the translator based on my reading

Saavel på denne jom på hin Side Atlanterhavet blir jeg ofte møtt med spørsmålet: Hva fikk deg til å ta del i dette eventyret?

Som Svar på disje spørsmålet jfal Jeg tillater meg følgende forklaringer:

"Bergens Havnemisjion" beghndte jin Birfjomhed 21de januar 1890. Denne Misjions Formaal er at være hiemmeværende sømænd til støtte og hælp jaavel i legemlig jom aandelig henfeede. On jådan misjionsgren er her jædeles nødvendig. I en jom Bergen med jå livlig søjart er her til enjver Tid aj Uaret en hel del søjolf. Under jit dels fortere, dels længere Ophold er her mange aj dem, fom de timelig og aandelig trænger, at der ræffes dem en hiælpende Hånd. Dette jar "Bergens Havnemisjion" jorjøgt. Og det er mit haab og min Tro, at Gjerningen her gud vedfjendt jig, jå den er blevet iffe jå jå til Beljigndlje.

Men den har navt meget at, fjælig hvad bed øfonomijfe angår, jå det aj Mangel på Midler ojte har jaldt nofjå hårdt at holde Gjerningen gående.

______________________________________________________________________________________---

This is what the translator gave back with some notes I've added.

As well (I think this must mean "Even on this side of the Atlantic" but I'm not sure) on this side of the Atlantic I am often met with the question: What made you take part in this adventure? As an answer to this question, I allow myself the following explanations:

"Bergens Havnemisjion" (Bergen's Harbor Mission ?) began in Birfjomhed on 21st January 1890. The purpose of this mission is to be a support and help for sailors staying at home, both physically and spiritually. Yes, a missionary branch is absolutely necessary here. In Bergen, with its lively sea life, there are quite a few sea elves (Possible slang for sailors? It gave me similar results in Danish and Norwegian) here at any time of the year. During jit partly faster, partly longer stay, there are many of them here, for they are temporally and spiritually in need, that a helping hand is given to them. (This sentence seems to be saying that some are in Bergen for a long time, some for a short time and they require assistance or work) This year "Bergens Havnemisjion" was founded. And it is my hope and my faith that the deed here, God forbid, yes it has become iffe yes yes to Beljigndlje. (No idea what is going on with this sentence. I think something structural like word order is messing me up.) But it has known a lot that, as far as the economy is concerned, the lack of funds has made it hard enough to keep the work going.

[an-american-in-norway]

brann i rosenes leir

stort opptsyr på et (tilsynelatende) rolig og idyllisk sted a big mess in an (apparently) quiet and idyllic place

Det er tydelig tegn på brann i rosenes leir. Ingen av partitoppene viser seg i media, med få unntak om gla-nyheter og sløyfeklipping. There are clear signs of trouble in paradise. None of the party leaders have appeared in the media, with a few exceptions about fluff news and ribbon cutting.

Dette uttrykket stammer fra Henrik Wergelands eventry Røde og graa Dompaper, som ble trykt i 1844, altså året før Wergeland døde. Det er en av Wergelands mange barnefortellinger som ble utgitt. Eventyret handler om tilhørighet, mobbing og offermot, og om 'kaade Skabninger' som forstyrrer paradisets harmoni og fred. Uttrykket brukes fortsatt i tilfeller der det oppstår splittelse og uro i en tilsynelatende idyllisk og harmonisk situasjon.

This expression originates from Henrik Wergeland's eventry Røde og graa Dompaper, which was printed in 1844, i.e. the year before Wergeland died. It is one of Wergeland's many children's stories that were published. The adventure is about belonging, bullying and sacrifice, and about 'bad creatures' who disturb the harmony and peace of paradise. The expression is still used in cases where division and unrest arise in an apparently idyllic and harmonious situation.

*Source: Prikken over i-en og andre uttrykk av Kjell Ivar Vannebo

[nemusnail]

snøskritt i motsatt retning på en tom gate

som jeg går rett på og over

jeg er snøbelagt,

krysser isen under meg, harde tråkk som forstørrer knaset

det synges rundt meg, i ørene mine

som snøengler og gnistene fra gatelampene,

trukket tungt ned, stakkars, slitne, sikkert?

hviler da jeg åpner porten, jobben gjennomført

de sukker med meg, stille hvisker vinden snøen videre

eventyret fortsetter mens jeg stenger døra, sakte,

snøbelagte gatelys med nattens jobb foran seg,

ønsker verden god natt

[designlabben]

Brief 02 Storytelling, Stopmotion! Lag en stopmotion film hvor du gir en/flere “død(e)” gjenstand(er) liv.

Første gangen jeg kastet meg ut i stop motion-eventyret, startet jeg med å skisse enkle ideer. Da jeg var klar, filmet jeg mitt aller første forsøk, Selv om den første innsatsen ikke helt levde opp til mine forventninger, viste den seg å være en veldig lærerik opplevelse.

Å analysere feilene i den første forsøket hjalp meg med å forstå prosessen dypere. Jeg justerte teknikker, optimaliserte belysning, og finjusterte bevegelsene for å skape en mer strømlinjeformet og tilfredsstillende stop motion. Resultatet av den innsatsen ble en film jeg er stolt av.

Storyboard:

Første forsøk!

[ulvespill]

Se første glimt av Troy Baker som Indiana Jones

I et spennende øyeblikk for gamere og eventyrlystne sjeler overalt, har vi endelig fått de første glimtene av det kommende spillet “Indiana Jones and The Great Circle”. Utviklet av den kritikerroste gjengen bak Wolfenstein-serien, MachineGames, i samarbeid med Lucasfilm Games og executive producer Todd Howard fra Bethesda Game Studios, ser dette første-persons, singleplayer-eventyret ut til å gi…

[nils-elmark]

To operettehelte på farligt Nimbuseventyr

På 59 dage kørte skuespillerne Palle Huld og Elith Foss i 1935 gennem 19 lande på en 18.000 km lang køretur på deres Nimbus motorcykel rundt om Middelhavet.

Jeg har fået fingrene i den svenske udgave af bogen 'Vor Nimbusfærd', hvor de to unge skuespillere Palle Huld og Elith Foss fortæller om deres eventyrlige motorcykel-ekspedition rundt om Middelhavet i sommeren 1935. Bogen er håbløst naivt skrevet i en friskfyrsagtig skolestil, men den er fascinerende at læse - et autentisk dokument fra en tid, hvor enhver spejderdreng drømte at drage på eventyr i den store verden og ingen endnu havde kørt på motorcykel over den libiske ørken.

Men det gør de to danske skuespillere altså i deres sommerferie. De har fået overtalt direktør Fisker fra Nilfisk fabrikken til at give dem en ny Nimbus motorcykel med specialbygget sidevogn. De forbereder sig lidt bedre end en søndagstur til Greve Strand og suser ned gennem et heilende Nazi-Tyskland og et Spanien, som kun er et år fra borgerkrig. Over Gibraltar Strædet og herfran hele vejen tværs over Nord-Afrika til Ægyptens pyramider.

Det er en stor ting: Elendige veje, der sandede ting, ingen veje, mangel på benzin, frygt for overfald, problemer med at skaffe kontanter undervejs, mangel på vand, frygt for skorpioner og slanger, når de overnattede i deres telte og hele vejen måtte de kæmpe sig igennem en eneløs strøm af grænsevagter, politifolk og soldater, som bad om papirer og bestikkelse.

Men de unge skuspillere med deres nyindkøbte solhjælme klemmer på videre op gennem Palæstina mellem stridende jøder og arabere og et brutalt Tyrkiet hele vejen tilbage gennem et endnu ikke-krigshærget Europa til de tusindvis af ventende københavnere på Rådhuspladsen.

Det var i øvrigt ikke første gang Palle Huld var på stort eventyr: Han rejste som 15-årig jorden rundt på 44 dage efter at have vundet en konkurrence i Politiken og blev inspiration til Hergé's belgiske Tintin tegneserien. Og i 1937 to år efter "Vor Nimbusfærd" stak Palle Huld og Elith Foss igen afsted på motorcykeleventyr, denne gang til Iran (Med Palle & Foss til Orienten)

"Vår Nimbusfärd" er en beretning fra en anden tid og verden, end den vi har idag. Men netop derfor er den inspirerende! Den handler om unge mennesker med mod på eventyret og tro på fremtiden i en tid, hvor fremtiden var lige så usikker, som vi synes, den er idag.

[grandteatret]

Tryllefløjten

🎭 SOMMER OPERAKINO ’23: Velkommen til en enestående opsætning af Tryllefløjten med en sand stjernebesætning. En ypperlig visuel- og musikalskopvisning, der bringer eventyret til live. Trods alt hvad personerne skal gennemgå, sejrer det gode over det onde. Dette er regieteater når det er bedst, noget man i Bregenz er eksperter i. Det er en opera opført i skønne omgivelser fra den berømte store…

[neskoooo]

Brief 7: Game jam

Kom og opplev den interaktive gleden med Snakkis - det revolusjonerende spillet som tar samtaler til nye høyder! I dette unike og engasjerende spillet får hver spiller tildelt et hemmelig ord på en app. Målet er å snakke med de andre spillerne og avsløre ordene de har fått tildelt, samtidig som du aktivt bruker ditt eget ord under samtalene. Det er gjennom interaksjon og dialog at hemmelighetene blir avslørt.

Når alle spillernes ord er avslørt, fyller dere dem inn i appen og beveger dere videre til neste utfordring. Plutselig får dere et bilde av noe i omgivelsene deres, og nå gjelder det å være lynrask! Vær den første til å berøre eller ta på tingen fra bildet, og du sikrer deg seieren. Men vær oppmerksom, for den som blir sist, taper runden, og spillet starter på nytt med nye ord og én spiller færre.

Snakkis tar sosial interaksjon til nye nivåer og skaper minneverdige øyeblikk fullt av spenning og moro. Samle vennene dine, la samtaler og oppdagelser bringe dere nærmere hverandre, og se hvem som kan bevise at de virkelig er Snakkis-mesteren!

Bli med på Snakkis-eventyret og la ordene flyte, samtalene blomstre og gleden vare!

-ChatGPT (Promt: Ja kan du lage en annen reklamer for et interaktivt spill som heter Snakkis. Spillet går ut på at alle får tildelt et ord på en app, også skal alle prate med hverandre for å finne ut ordene alle har blitt tildelt, man må bruke ordet sitt aktivt under samtalene med andre. Når man har funnet ut ordene til alle spillerene så fyller man det ut på appen også går man videre. Man får da et bilde av noe i omgivelsene, da er det om å være først å ta på tingen fra bildet. Sistemann taper og spillet begynner på nytt med nye ord og en mindre spiller)

Vi begynte med å lage en prototype på papir før vi startet med figma. Vi prøvde å brukerteste med bare papir prototype, hvor spillerne får utdelt et ord og må tekste "Gamemasteren" det riktige svaret. Det gikk ikke som planlagt da det ble litt kaos og vanskelig å holde styr på alle. Samtidig som testerene fra 2 klasse hadde dårlig tid og ble ikke invistert i spillet. Men frett not! Vi fortsatte med godt moral!

Progress pics

Da vi fikk appen til å fungere fikk vi vellykket brukertest. Folk engasjerte seg og syntes det var en morsom lek. Vi fikk tilbakemeldig, men hadde dessverre ikke tid til å forbedre appen drastisk, små justeringer fikk vi til.

Et morsomt og lærerikt prosjekt! Det jeg fikk mest ut av dette prosjektet var å se hva slags påvirkning en brukertest kan ha, og hvor viktig det er å brukerteste underveis. Man finner ut at ting fungerer ikke som det skal veldig tidlig om man gjør det. Skulle ønske vi hadde litt mer tid på dette prosjektet slik at vi fikk finjustert appen og prøvd på nytt med brukertestene.

[eventyrforalle]

Erik Werenskiold (1855-1938)

Illustrasjoner til det norske folkeeventyret “Tyrihans som fikk kongsdattera til å le” fra Asbjørnsen & Moe.

Les eventyret på EventyrForAlle.no: https://eventyrforalle.no/asbjornsen-moe/am077

Illustrations for the Norwegian folk tale “Taper Tom - Who Made the Princess Laugh” from Asbjørnsen & Moe.

[litteraturhistorikeren]

Jeg har et crush, og jeg kan mærke, at det får mig til at panikke lidt - og ikke fordi jeg skal på udveksling lige om lidt. Jeg har ikke været forelsket i tre år siden mit sidste og eneste reelle forhold, og i hele min hoe-periode har jeg kun haft ét reelt crush. Jeg prøver at være i det lige nu, selvom de her følelser får mig til at måtte se nogle ting i øjnene; jeg havde ikke commitment issues, da jeg var yngre, men jeg må indse, at mit sidste forhold gav mig det. Der er stadig noget at arbejde med dér.

Ikke fordi jeg skal committe lige nu, det ville være frygtelig timing. Men jeg bruger også min udveksling som undskyldning for ikke at lade nogen komme for tæt på, tror jeg. Jeg har haft masser af undskyldninger det sidste års tid for ikke at komme tæt på nogen - mest af alt har jeg datet fuckboys og mænd, der var følelsesmæssigt utilgængelige, for så var der ingen risiko for, at nogen blev sårede. Og helt ærligt, det kan tælles på én hånd, hvor mange af mine eskapader var mere end et engangsknald i løbet af det sidste år. Det har bare føltes nemmere.

Nu har jeg så mødt goth boy. En sød, sexet, kinky mand, der udfordrer mig og tænder mig. Vi skriver hele tiden sammen. Vi har set hinanden fire gange indenfor en uge. Og jeg øver mig i at være i det. Ånde ind: det er okay at have et crush. Ånde ud: og bare nyde det lige nu og så give slip igen, når jeg rejser.

Jeg er ikke forelsket, det sker ikke så hurtigt, og der en stor forskel på at være fascineret af nogen og være reelt forelsket. Men jeg crusher, og det føles jo som en efterligning af forelskelse.

I fredags indrømmede jeg over for en af mine venner, at min ekskæreste virkelig fuckede mig op, og at jeg ubevidst har været guarded lige siden. Han sagde: “Selvfølgelig har du commitment issues. Er du først nu ved at indse det?”

Når nogen bare kommer lidt tæt på - når det ikke bare er sex, men fx da jeg så film med goth boy i går, og han bare sad og holdt om mig og nussede mig - så panikker jeg. Mit instinkt er at lukke ned og løbe min vej.

Jeg har en følelse af, at hvis nogen rører blidt ved mig, så går jeg i stykker.

Jeg havde aldrig troet, at jeg ville få det sådan. Jeg er jo en håbløs romantiker. Jeg vil have hele eventyret en dag.

Men nu øver jeg mig i bare at være i de her følelser, selvom jeg ikke kan lide at være sårbar. Have en masse god sex og gode samtaler med goth boy og endda lade ham holde om mig og se på mig på en måde, der gør mig blød i knæene. Øve mig i at lukke en lille smule op, for det vil jeg gerne kunne, når jeg møder den rigtige for mig en dag. Det her med goth boy har en udløbsdato, der hedder 1. januar, og jeg vil gerne bare nyde det indtil da uden at overtænke

[psykedeliskedikt]

Eventyrets punktum.

kaller på alle ånder, guder, hellige menn hele jævla universet i sin evige tilværelse av ingenting

ser opp mot skyene månen skinner atter en gang jeg ser på den atter en gang venter på at du skal komme ut bli med meg, en galaktisk oppdagelsesferd

kanskje månefolket ser meg ser at jeg trenger hjelp så livsviktig hjelp i mørkets natt synger jeg på gamle viser salmer om hjelpen som aldri kom intet håp igjen å betro seg til

er dette eventyrets ende?

et punktum i midten. av en setning

stjernene faller fra det blå til en sahara milevis unna forbi tusenvis hender i lufta slipes og fortæres luftens bitre grønne edderkopper det var ikke oppspinn eller fiksjon edderkopper overalt i luften nå, i lungene det svir det brenner det bobler

en fiolett bevisst oppvåkning vitenskapen bak det forståelige uforståelige det som skjuler seg bak siste kapittel

eventyret er nå over men edderkoppene

er der fortsatt

INGEN SER

INGEN HØRER

INGEN GIR FAEN

[bodoposten]

Fotballheltene letter på sløret i ny TV 2-serie

Fotballnasjonen Norge har aldri vært så stolt som på 1990-tallet. Men hele historien er ennå ikke fortalt. Den får du i den nye TV 2-serien «Våre beste menn», hvor eventyret fra virkeligheten blir fortalt av hovedpersonene fra den gang, og med flere av sønnene som i dag kan ta Norge til en ny storhetstid. Da Egil «Drillo» Olsen overtok som landslagssjef i 1990, hadde ikke herrelandslaget i…