#reise reise era

[helinyetille]

Reise Reise official promo 👔

[reiinraus]

ahoi

[fallingforflake]

okay trent reznor... 🙄  

╰⪼ reise, reise era flake lorenz (38 yrs)

╰⪼ 2004-2005 in völkerball, shot by frédéric batier

[endlich-allein]

Till, Festival de Nîmes, Nîmes, France, 23-07-2005 © Orianne Vantin

[morgana-lefay]

Flake Lorenz, live with Rammstein @ Prague (3.12.2004) © author not credited

I realised I don't have enough Flake in this blog. My apologies. I believe fishnet Flake is a good way to solve this problem.

[marimayscarlett]

Just say you want the slut era back. We all want that.

Hello 👀

Ok ok alright, you got me 🤝🏼 But first, I need to know which slut era we're talking about. Because to be fair, there were several:

the slutty silver god era

the slutty Reise Reise vampire era

the slutty "I'd f- this cyborg if he'd ask nicely" era

the short lived but equally as slutty "one hair dye for all, one braincell for all" era (actually, this was a good era for all of them)

the slutty "sleeves for life" era, which later evolved (like a tiny little squishy goth pokemon) into the iconic sleeves and tight vest combo

or the newest edition: the sluttly "the chicken coat: slightly open and teasing" era

Hmm, probably should do a poll someday which era was the best..🤔

[derwahnsinn]

31 Days Rammstein Challenge - Day 30: Favourite Ship

When someone asks me about what my favourite Rammstein ship is, my standard answer is friendship. For me, that's one of the things that make Rammstein so special. They have stuck together for not just the duration of the band, but from long before that.

The majority of the band members have played in Rammstein for more than half of their lives. Some of them have played together in bands for close to 40 years. And still, they seem to have enjoy each other's company and have fun together on stage.

To illustrate this, I have picked the five photos Richard Z. Kruspe posted on his Instagram last June, with the following captions (inspired by Placebo's song Pure Morning):

Oliver: A friend in need Schneider: A friend indeed Paul: A friend so sweet Flake: A friend down the street Till: A friend who bleeds

As Flake Lorenz told Strassenfeger: «I see us as friends who have known each other for a very long time. Who have experienced a lot together. And who will definitely get along very well for quite a while.»

--

Day 1: Favourite Song Day 2: Favourite Era Day 3: Favourite Single Day 4: Favourite Album Day 5: Favourite Music Video Day 6: Favourite Member Day 7: Favourite Lyrics Day 8: Favourite B-side or Unreleased Track Day 9: Favourite Remix Day 10: Favourite Live Photo Day 11: Favourite Live Video Day 12: Favourite Making of Day 13: Favourite Picture Official or Unofficial Day 14: Favourite Vocals Day 15: Favourite Bass, Guitar, Drums, or Keyboard Work Day 16: Favourite Outfit Day 17: Favourite Live Moment Day 18: Favourite Pyro Effect Day 19: Favourite Herzeleid Song Day 20: Favourite Sehnsucht Song Day 21: Favourite Mutter Song Day 22: Favourite Reise, Reise Song Day 23: Favourite Rosenrot Song Day 24: Favourite LIFAD Song Day 25: Favourite Untitled Song Day 26: Favourite Zeit Song Day 27: Favourite Pre-Rammstein Photo Day 28: Favourite Solo Project Day 29: Favourite Merch Stuff

[libriaco]

Sì, viaggiare (28 settembre 1786)

Sul libro del destino era dunque scritto alla mia pagina che il 28 settembre 1786, alle cinque di sera secondo la nostra ora, entrando dal Brenta nella laguna, avrei visto per la prima volta Venezia, e subito dopo avrei toccato e visitato questa meravigliosa città insulare, questa repubblica di castori. Così, a Dio piacendo, Venezia non mi è più una mera parola, il nome vuoto che per me, nemico giurato delle vacue sonorità, fu tante volte motivo d'angoscia. Quando la prima gondola si accostò alla nave (lo fanno per trasportare più presto a Venezia i passeggeri che hanno fretta) mi ricordai d'un giocattolo della mia infanzia al quale non avevo più pensato da almeno vent'anni. Mio padre aveva portato con sé dall'Italia una bella gondola in miniatura, che teneva molto cara, ed era per me un gran privilegio quando mi si permetteva di baloccarmi con essa. Tutto, dai primi rostri di lamiera lucida ai felze neri, mi salutava come una vecchia conoscenza, mi dava una piacevole sensazione di gioventù non più provata da lungo tempo.

J. W. von Goethe, [Italienische Reise, 1816-17], Viaggio in Italia, Milano, Mondadori, 1985 [Trad. E. Castellani]

Goethe aveva compiuto 37 anni esattamente un mese prima.

Immagine: da ebay.

[migueldth2222]

BETTER WITH

Pontevedra, 29 de Abril de 2.’24,

A MENTIRA QUE SE FIXO VERDADE.

Deixéi de pensar nas mesmas

Cousas habituais na rutina cotiá

Na monotonía do, día a día,

Para sairme fóra do mundo diario

Contar os mesmos números semellantes,

As mesmnas cantidades contadas,

Construir oracións interrogativas,

Sen resposta definida. Facer das palabras

Os misterios da fala indefinida e facer

Da lingoaxe habitual, palabras misteriosas

Inventar unha lingoa indefinida para

Nomeala cun nome novo e conciso,

Concisas palabras novas para falar contigo

Si, a tí contarche os contos de sempre,

Debaixo dunha lámpada ateigada de luz

Precisa, dispersión luminosa e constante

Obscuridade forzada polas pantasmas

Invisibles, reises das negras tebras, lugar

Da cor negra irremediable, parede dunha

Mina de antracita ou carbón da pechada

Conca asturiana, pechadas a cal e canto

Lugar ónde moitos mineiros deixaron

As súas vidas enteiras, mineiro castigado

Pola obriga e o pan e castigado polo pan

recibicido Todo está negro menos

O teu corazón branco cheo de gratitude e

Propósitos desexables. Desexo chegar aos

Límites permisibles, cumplir cós propósitos

Permitidos e construir días de felicidade no

Tempo permitido, curto espazo de tempo ante

Dous pontos fixos, teoría de Dous Pontos Fixos

De extremo a extremo, partido por dous e

Multiplicado por raiz cuadra de sesenta e catro,

Unha fórmula “maxica” para saber onde esta

Ou debera estar o Centro da Felicidade ou alomenos

Un Carnet de Supervivenza,

Unha fórmula máxica e real para poder falar

O novo idioma creado falado en minoría.

Era unha

Lingoaxe doce, cantarina e amable

- Tivemos que

Abandonar a lingoaxe agresiva,

A lingoaxe agresiva,

Que en poucas palabras fire,

E insulta, Era constante

O castigo dos Medios de Comunicación

Repetitivos

Agresivos, tan acustamados a repetir os seus

Comunicados, en horas repetitivas,

Os seus programas

De mal gusto, convirtindo os

Medios de Comunicación

En novas para a dor ou programas

Absurdos, camiño

Do absurdo, a banalidade. O feito dos combates

Dial��cticos

En sede parlamentaria, os tremendos

Insultos, que firen,

Os sentimentos do receptor. De qué val o respecto

A educación,

Que deben recibir as persoas

Que dirixen o País?

De xeito, vulgar,

Reciben insultos increíbles dentro dunha política acosadora,

Que escacha topo tipo de “armonía” ,

Nun País que quere medrar

En Paz, dentro dun “respeto”,

Obrigado de obrigada convivenza

Esa tremenda “furia e rabia”,

Desorbitada” que saían polas bocas

Velenosas, carregadas de intensa

Maldade,non sabían utilizar

A nosa linguaxe amable:Dous pontos fixos,

teoría de Dous Pontos Fixos

De extremo a extremo, partido por dous e

Multiplicado por raiz cuadra de sesenta

e catro. Longo nome tiña a nosa

Fala, mais a pesar de todo, cando falábamos,

Deste xeito o Mundo tiña

Sentido e mirabamos o Mundo

De xeito diferente. Non mirabamos

Os Tele Xornais, non escoitabamos

As novas repetitivas das Estacións

De Radio e deseparecía,

Por sorte ese bombardeo informativo,

Perdendo a perspectiva do Mundo Real.

O Congreso dos Dipatados

Converteuse no Congreso dos

Desaparecidos e así evitaba mirar

Como os seres humanos insultábanse,

Pasando momentos desagradables,

Momentos de mal gosto a traveso da

Televisión. Cáseque, sempre os

Programas de mal gosto, non falaban

De si mesmos, falaban, mal ou ben,

Do mundo alleo, do mundo

Que non lles pertecían. Lingoas

Voraces e famentas falaban,

Ou inventaban o “imposible”

E entón a morbosidade era coma

Unha máquina trituradora,

Que remataba sendo unha ensalada

De falsas palabras. No sabían utilizar a nosa lingoaxe

Dous pontos fixos, teoría de Dous Pontos Fixos

De extremo a extremo, partido por dous e

Multiplicado por raiz cuadra de sesenta e catro.

A comunicación é a dificultade non

Se crea por xeración expontaneas,

A complicación é creada, polos

Malos institos dos seres humanos

Parece ser, que viven nese

Mundo complicado é a complicación

E coma o seu alimento,

Non podendo mirar o mundo “pacífico”,

Non todos somos semellantes.

Non utilizamos lingoaxes violentas,

E procuramos estar a ben con noso

Entorno, ser solidarios e practicar

A empatía. As conductas “egoístas”

Van deixándoche soio e ficas coa

Túa soidade e a túa dor.

Por iso, moitas veces, o teu xeito de vivir,

E absurdo. Entrega as túas mans

A outras mans, e aprende o xeito

De amar aos demáis. No xulgues

Aos demáis, lixeiramente. Podes

Estar nun erro, meténdote nun

Eido que non te pertence, meténdote nun

Campo indiscreto. A vida allea non te pertence

E non eres dono de ninguén.

E importante respetar o Mundo Plural,

A Pluralidade, e non pensemos que

As nosas ideas non son as mellores,

Brilando como os raios de Sol, podemos estar

Errados, aínda que o noso xeito

Pensar sexa o mellor. A realidade

Pode ser Universal, pero tamén

Particular. As diferentes ideoloxías

Deben convivir sen chegar a enfrentamos inútiles

Chámase convivir na Pluralidade

Mais cun respeto auténtico e non aparente.

Necesitamos

Ser educados na Pluralidade,

Cun Sistema de Valores Potentes

E un Gran senso

Da Ética. Os sentimentos egoístas son

As fallas da Solieradidade. Un pobo sen fendas ou

Feridas é un pobo polo correcto.

Un pobo que comeza a dividirse é un pobo que

Comeza a baixar a custa que debería subir.

Miguel Dubois.

miguelfranciscomaria53.wordpress.com

[dykepuffs]

More good times with the Rancid Vibes Cards!

Having a deck of Kipperkarten and a deck of Zigeunerwahrsagekarten and a deck of Rancid Vibes Cards, and a 1-metre cutting mat to work on, I am comparing my decks:

First, the cards in all three decks, either with the exact same names or with very very close names (eg "Falsehoods" and "A false person")

I also threw in some Lenormands with the same names, where they really stood out to me, and then I gave up because the board is only so big and my patience is only so finite:

Geschenk//gift, Tod//death, Kind//child, Richter//judge, Falschheit//falsehood, Traurigkeit//sadness, Glück//luck, Reise//journey, Offizier//officer, Haus//house (I will ramble about this later!), Gedank//thoughts, Brief//letter

Then the cards in two decks, with the same or similar names and a couple of interesting thematic contrasts:

The Zigeunerwahrsagekarten and Rancid Vibes Cards share the following:

Geld//cash, Liebe//love, Eifersucht//jealousy, Treue//truth, Frohlichkeit//Happiness, Botschäft//message, Witwe//widow (And then the Zigeunerwahrsagekarten also has Witwer//widower)

Kipperkarten and Rancid Vibes Cards share only (Wohn)Zimmer//parlour uncomplicatedly, without the card also appearing in the ZWK.

And Kipperkarten and Zigeunerwahrsagekarten share Dieb//thief, Krankheit//sickness and Hoffnung//hope (using the same anchor/water motif as the Lenormand too)

But then there's these interesting half-shares:

Both Rancid Vibes and Kipper have a "Change" card where the Zigeunerwahrsagekarten have a "Stability" card: Unbestandigkeit//bestandigkeit//Veränderung

And then the Money cards in Rancid Vibes and Kipper - There was already a Geld card in both, but Reichtum//riches and "Unverhofftes Geld//Unexpected Money" and "Viel Geld Gewinnen//Winning a lot of money" feel very different - Riches could be anything, could be the result of a plan working out, but both of the ones in Kipper sound like just unexpected passive luck.

And finally, in this section, the love cards:

Rancid Vibes' "Liebesverhältnis//Love affair" is very different from both Zigeunerwahrsagekarten and Kipperkarten's Ehestandigskarte//Wedlock Card and Heirat//Marriage, but is maybe closer to Kipper's "Gute ausgang in der Liebe//Good Outcome In Love" and "Zusammenkunft//togetherness" - That's another thing that points me towards this being a Weimar era deck: The fashionable thing to want isn't marriage and a baby, it's a passionate affair. Notably absent is any card explicitly about marriage, at all, even though there is Love, Jealousy and Affair.

More of the near-matches and conversations:

Baldigst//Soon and the Lange Weg//Long Way and Erwartung//Waiting - The Rancid Vibes' promise of something imminent and fast, feels like the opposite of the Kipperkarten's reminder to be patient.

Likewise Geschäft//Business, contrasted with the blue collar Arbeit//work, illustrated with farmers digging the earth, and The ambiguous Gericht//Focus on a business in a town.

And finally Haus/house, of both Rancid Vibes and Zigeunerwahrsagekarten, which I keep mentally relating to the Big House, the Gefangnis//prison of Kipper in contrast to the comfort or privacy of the Zimmer//room.

And the querents, or the other people who might appear in the Große Tafel: The Lover and Beloved or Hauptperson 1&2, the Querent and their other half, are consistent, but the others aren't, exactly - The ZWK don't have more cards for more people, other than the Widow and Widower, but both the RVC and the Kipper both have six total people:

The Witwe//widow in RVC and ZWK, which also has Witwer//widower, but then the RVC has the Alte Dame//Old Lady - Is the Blonde Dame the twin of the Rich Girl or the Good Lady, or neither? Likewise the Grosser Herr - Is he a Guter Herr//Good Man or a Reiches Herr//Rich Man?

Then there's the cards that don't quite match up at all between decks:

In the Kipper: Kummer//Grief, Traube Gedanken//Cloudy thoughts (Which could be related to the Gedanken that all three decks already have), and "Zu hohes Ehren kommen//To come into hogh honours"

In the Rancid Vibes: The very ambiguous Gewinn//Win and Schicksal//Fate

And the Zigeunerwahrsagekarten has eight: Loss, Desire, Visit, Unexpected Joy (Potentially related to the Unverhofftes Geld//Unexpected Money of the Kipper?), Misfortune (One possible reading of that Schicksal//Fate above, actually), Enemy, Ecclesiastic (Perhaps he's a spiritual Judge?) and Anger.

In total:

The RVC has more cards in common with the ZWK than with the Kipper, but the setup of the Querents and people is more like in the Kipper, and then the ZWK has more cards that completely don't match either the Kipper or the RVC.

So... I still don't know! I'd expected to find that it would be very similar to one of the existing two decks, just missing a few cards, not that it would be a weird synthesis of the two. I wish I had the instruction book that came with it, to explain how it was meant to be read - I assume a Große Tafel, reading all the cards at once in a grid, because of all those people cards, but I just don't know.

If anyone else does - or can think of other decks to compare it to - Give me a shout!

[reiinraus]

2004/11/04 rotterdam

[rammingthestein]

I was tagged by @namelessrammgirl to show you my favourite look of the rammlads!

Pictures are by Frédéric Batier!

I loved all the lederhosen and the oberkörper frei during the AHOI/Reise, Reise era. This tour was also the first and last time they'd play in Ireland. (shocking!!!)

It made such a contrast with the mohawks, silver hair, and prison jumpsuits that we saw in previous tours for Sehnsucht and Mutter and girls, I love some contrast.

Did I mention the lederhosen?

I think anyone that I'd tag has already done this :(

[endlich-allein]

Rammstein, Olympic Sports Complex, Moscow, Russia, 28-11-2004 © Andreï Korioukhine

[firecroft]

Vegard Ylvisåker: − Jeg ble flau av det

I begynnelsen skygget Vegard Ylvisåker litt unna. Nå takler han kjendislivet på en litt annen måte, men det er en risiko han ikke lenger vil ta.

MARIANNE THORSHAUG KRISTIANSEN

THOMAS ANDREASSEN (FOTO)

 Publisert: 03.10.22 kl. 16:51

 – Det eneste jeg tenker på, er om jeg skulle ha gjort ting annerledes. At vi kunne smidd mer mens jernet var varmt på noen ting, sier Vegard Ylvisåker (43) og skjenker seg et glass Pepsi Max.

I år er det 22 år siden han og broren Bård (40) fikk sitt humorgjennombrudd som Ylvis.

– Jeg synes ikke at det kjennes som om tiden har flydd. Det er lenge siden 2000, sier Vegard når vi møter ham på en kafé på Grünerløkka i Oslo.

«Ylvis – en kabaret» ble til etter at Peter Brandt oppdaget Bård i en forestilling på Fana Skoleteater.

– Vi hadde aldri noe mål om å lykkes. Det som er digg med det, er at det aldri har kjentes som et usunt jag.

I 2004 solgte guttene billetter for nærmere fem millioner kroner til forestillingen «Ylvis en konsert» i Tønsberg. TV-karrieren skøyt fart da brødrene ledet «Norges herligste» på TVNorge fra 2007. Den voksende kjendisstatusen gjorde Vegard ubekvem.

– Jeg skygget litt unna oppmerksomheten i begynnelsen. Jeg ble flau av det. Nå har jeg funnet ut at om noen vil komme bort og ta bilde, må jeg bare si ja og være hyggelig, ikke late som om det ikke er reelt.

Fremdeles kan han synes det er litt ubehagelig å være på røde løpere og hilse på kjendiser han ikke kjenner.

– Det er litt som å møte en gammel bekjent i Syden. Det er rart å si hei, men det er rarere å ikke si hei. Hvis jeg sier hei til Marius Borg Høiby på en premiere, sier jeg underforstått til ham at «du vet sikkert hvem jeg er». Det synes jeg er ubehagelig.

Internasjonal suksess

Brødrene Ylvisåker har ledet en rekke programmer, og da de lanserte musikkvideoen «What Does the Fox Say?» på «I kveld med Ylvis» september 2013, fikk de dessuten enorm internasjonal oppmerksomhet.

I løpet av en måned hadde videoen over 100 millioner visninger og endte med å bli årets mest spilte på YouTube i 2013. Nå er videoen spilt én milliard ganger.

– Den internasjonale suksessen kom brått på. Det var surrealistisk og veldig uventet. Det var ikke noe vi hadde jobbet for, så det var litt gøy at det skjedde på den måten.

I kjølvannet av «Fox»-suksessen gjestet de blant annet «The Ellen DeGeneres Show», et av USAs største talkshow.

– Jeg husker at vi besøkte henne i garderoben før sending. Hun spilte veldig høy musikk. Litt som Era fra 90-tallet. Sånn munkemusikk med beats, humrer han. Duoen takket ja til å være med på skjult kamera sammen med Hollywood-stjernen.

– Vi gjemte oss i en bås på dass med revemasker. Når det kom inn folk på toalettet, åpnet vi døren og sang. Opptaket tok under ti minutter. Det var litt rart for oss som var vant til at en hel dag kunne gå bort i teknisk kål.

 Møtte Hollywood-stjerner

Like etter opptrådte Ylvis på iHeartRadio-festivalen på MGM Grand i Las Vegas med stjerner som Elton John, Katy Perry og Drake.

– Alle fikk store garderobe-trailerer. Side om side sto «P. Diddy» og «Ylvis» sine trailere. Manageren vår og jeg sto og så på trommesettet til Queen som var utstilt. Ved siden av oss var det noen flere fyrer som beundret trommene. Senere viser det seg at det var Muse som sto der. Så kom Drake gående med entouraget sitt. «Hey guys», sa han til oss. Da tenkte jeg: «Hva faen er vi med på egentlig».

Bård og Vegard deltok også på European Music Awards samme år.

– Vi går inn der og er helt ukjent blant alle artistene som kjenner hverandre. Så nærmer det seg at vi skal på scenen, så vi tar på revedraktene. Da forandrer alt seg. Jeg kjenner at noen hopper opp på ryggen min. Det er Miley Cyrus som sitter der og synger på sangen vår!

 – Var det godt å kunne reise tilbake til «vesle Norge» når alt stormet som verst?

– På den tiden lekte vi med tanken på å prøve oss i USA, men det tok ikke så lang tid før vi kjente på hvor godt det er å bo i Norge. Drømmen om Hollywood går fort over. Det er mye bedre vær der, da. Men når været er det jeg nevner, er kanskje ikke grunnlaget til stede for å flytte, sier han og ler.

– Ikke så mye sammen på fritiden

– Noen har brødre de ikke klarer seg uten, andre brødre de ikke klarer å være sammen med. Jeg tror jeg er midt imellom, forteller Vegard.

– Hvordan vil du beskrive Bård?

– Det er sammensatt å beskrive ham. Vi er like på mye, men også veldig ulike. Han er veldig opptatt av komfort og å være varm. Der er vi fysiologisk forskjellige. Vi er begge glade i å oppleve mye forskjellig, og vi blir nok aldri lei av livet!

Med intense innspillingsperioder får søsknene dekket det sosiale behovet seg imellom.

– Vi er ikke så mye sammen på fritiden. Det blir mest bursdager og konfirmasjoner. Det var veldig greit å være på «71 grader nord» uten bror også, forteller Vegard.

Han er en av årets profiler som kjemper om tittelen Norges tøffeste kjendis».

– Jeg har faktisk hatt lyst til å delta i «71 grader nord» helt siden jeg så første sesong i 1999. Da satt jeg i befalsmessen i militæret og så på det. Jeg er veldig glad i å gå tur, det var derfor jeg var i forsvaret. Jeg ble lønnet for å gå tur langsmed grensen i et halvt år.

 Deltar i realityserie

Han beskriver deltagelsen som å gå på en tastingmeny på en Michelin-restaurant uten å måtte betale.

– Det var helt fantastisk. Spektakulære turer som andre hadde lagt opp og som jeg ikke måtte betale for. Samtidig var det slitsomt også. Skulle jeg gjort det privat, hadde jeg tatt det litt roligere, samt ikke vært ute og gått i drittvær.

Vegard er ikke i tvil om hva det var han fryktet mest før oppholdet.

– Jeg var mest redd for det sosiale. Hvordan skulle jeg klare å komme overens med så mange forskjellige personer? Jeg hadde ikke lyst til å «klikke» på TV, så jeg var redd jeg måtte moderere meg for å unngå det, men det trengte jeg ikke. Det fungerte helt fint.

– Hva overrasket deg mest med deg selv?

– At jeg kunne bli så sterkt knyttet til andre mennesker på kort tid. Jeg har alltid sett på sånne reality-greier som stusslige, og det er det sikkert fortsatt, selv om jeg har blitt utsatt for det, gliser han og fortsetter:

– Vi var så tett og intenst sammen, så når en person dro hjem, gikk det mye mer inn på meg enn jeg skulle tro.

– Får vi se tårer på TV?

– Ja, det får du. Men jeg røper ikke årsaken. Kanskje det er en stor stein på tåa?

Trivdes i militæret

– Jeg føler at jeg kom meg gjennom det uten å fremstå feil, men guarden forsvant fort. Jeg var nedbrutt fysisk og på noen tidspunkt tenkte jeg bare på eksistens.

Han tenker seg om et kort øyeblikk.

– Jeg tok av meg på overkroppen der det kanskje ikke var naturlig, men jeg orket ikke å være så varm. Det gruer jeg meg til å se på TV.

Vegard ser bort på en gruppe med eldre som er ute på tur med rullatorene sine.

– Det handler bare om å komme seg ut på tur. Formen blir ikke bedre. Jeg hadde vondt «histen og pisten» før jeg dro, men det gikk veldig fint.

Ylvis-profilen tror hans halvannet år i militæret var med på å stramme ham opp mentalt før voksenlivet.

– Jeg lærte mye om meg selv og egne grenser. Når du føler du er i kjelleren, er du bare halvveis i kjelleren. Det er ganske jævlig å få høre. Det var ingenting på «71» som kom i nærheten av militæret.

Han humrer når han forteller en historie fra tiden ute i felt.

– 1200 soldater skulle bli til 150. Øvelsen var helt jævlig, og jeg hadde bestemt meg for å gi meg. Jeg så ned på eksemen på hendene og tenkte at jeg like gjerne fikk bli potetskreller. Etter at vi var ferdige med å pusse våpnene, var det felles middag i messen. Kompanisjefen holdt en tale der han sa at vi var «the shit». At vi hadde klart det. Det gikk rett til hjertet på meg og jeg følte meg spesiell. Jeg bestemte meg for å bli. Jeg hadde blitt flau om jeg hadde hørt talen nå, men det funket.

 Utdannet pilot

Det få kanskje vet, er at Vegard er utdannet pilot. De siste årene har han derimot ikke våget seg ut på flytur.

– Jeg har lagt flygingen litt på hyllen. Det er ikke realistisk å drive med det. Det går både på tidsmangel og at det er en risiko ved aktiviteten. Det er et faremoment ved det. Skal jeg risikere at noen andre skal miste meg for det?

TV-profilen har vært gift med kona Helene Helgesen Ylvisåker siden 2011, og sammen har de tre barn i alderen åtte til 15 år.

På grunn av Vegards lange innspillingsperioder og mye reising i jobben, har Helene vært hjemmeværende siden barna var små.

– Nå begynner ungene å bli så store at det er enklere, men det har vært en kabal som må gå opp hele tiden. Vi er en familiebusiness som gjør det som er best for familien.

Hjemme i huset på Ormøya i Oslo drømmer han om et stort verksted der han kan mekke på ting eller bygge noe, men enn så lenge nøyer han seg med YouTube.

– Jeg er interessert i så mye forskjellig, og da er det fint å kunne se på videoer for å få et innblikk i andres liv.

 Afrikansk barndom

I oppveksten bodde familien Ylvisåker i Afrika i to perioder, først i Mosambik, så i Angola.

– Jeg skulle ønske at jeg kunne tilby mine barn å bo i utlandet i en periode. Vi fikk oppleve veldig mye. Jeg var syv år da vi flyttet til Afrika første gang.

– Hvordan tror du årene i Afrika har vært med på å forme deg?

– Jeg tror kanskje det har vært med på å gjøre meg mer tolerant, sier han og utdyper:

– Likevel var det en del stereotypier som ble underbygget av europeerne som kom ned. Vi er mennesker som har med oss vår trygghet hjemmefra, og så dømmer vi de andre som lever et helt annet liv.

For noen år siden var Bård og Vegard tilbake i Mosambik for å besøke sin far. – Vi hadde bare 22 timer der, men det var veldig fint. Barneskolen vår hadde krympet noe vanvittig da, sier han spøkefullt.

De møtte også gamle kjente under besøket. På vei hjem fra besøket, sa faren at han var stolt av sønnene.

– Jeg lurte veldig på hva det var han siktet til, men det viste seg at han var imponert over at vi våget å snakke så jævlig dårlig portugisisk. Sammen følte vi oss trygge. He, he.

 Vegard Ylvisåker (43)

Kjent som: Programleder og artist.

Sivilstatus: Gift med Helene Helgesen Ylvisåker.

Aktuell med: «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis»

Hører på: Jeg hører mye på podkaster. Jeg er veldig glad i de gode, gamle «Radioresepsjonen»-gutta. Det er også digg å slå på radioen og bare bli foret med det som kommer.

Ser på: Det kommer på om det er alene eller sammen med konemor. Sammen med henne ser jeg på «Game of Thrones». Jeg ser bare på dokumentarer på YouTube. Gjerne romfart og vitenskapsting. I det siste har det gått mye i sjøslag fra Andre verdenskrig.

Smaker på: Mat og drikke. Vi har ikke noe spesielt i helgene, men ungene er veldig glade i tacofredag og pizza på lørdag.

Reiser til: Jeg kan tenke meg å seile eller padle mellom noen sydhavsøyer.

[marimayscarlett]

By all means *eyes emoji*

Hi 👋

I took this ask as an invitation to figuratively dive into Richard's coat closet, and tried to compile every coat he wore in the last 30 years.

And oh boy, this man surely loves a good coat. He's the one member of this band who consecutively wore a coat on almost every tour and really takes a liking in the dramaturgical effect of wearing long (often times dark in color) coats and later reveiling additional outfits underneath, especially in later years. It fits his somewhat dramatic stage presence and he started quite early with these kind of stage outfits!

I subdevided this overview in two sub-topics to give this post somewhat of a structure, because this will be long.

1.) Richard's coats on stage (organized by year and tour)

1.1) Firstly, the plain black coat from the Herzeleid tour which he wore in 1995/1996. It's from what I could find the first time he wore a coat on stage while playing for Rammstein.

1.2) Addtionally, he wore the shiny red and silver coat during the Herzeleid tour as well as partly on the Sehnsucht tour in 1997. Same as the black coat before, he forwent any additional outfit underneath.

1.3) Also on the Sehnsucht tour, Richard wore the somewhat futuristic (reminded me a little bit of Star Treck costumes) black and silver coat which is clearly visible in Live aus Berlin. It suited the whole style of this era quite nicely and fit into the vibe of Till's cyborg/futuristic jacket as well.

1.4) For his outfit during the Reise Reise tour in 2004/2005, Richard settled for a black military-style coat. The button rows seem to be reminiscent of french military uniforms from the 17th and 18th century (as well as the button lines and the embroidery on the collar of the underjacket) and his pants were designed in a similar style. The lining of the coat is bright red, a theme which would occur numerous times over the years.

1.5) During the LIFAD tour, Richard wore a grey-mottled coat made out of a somewhat leathery material, adorned with silver buttons and a red armband - again he incorporated a red element in this coat, just like with the one before. On a sidenote: He once mentioned that Michael Jackson was an inspiration for this armband because Richard liked the cool look of it - his leg-belts (visible in the right picture) also kind of resemble the harness Michael wore on stage and in some videos during his Bad era.

1.6) An absolute personal favourite of mine: The studded coat Richard chose for the 2013 part of the Made in Germany tour, oftentimes paired with the torn black and red top underneath. This one also got red lining, as well as a fine red line near the cuffs of the coat.

1.7) In 2016 for the Festival tour, Richard wore coat in a more cosy and snuggly style, which marked a break in the clean cut coat-aesthetic up to this point. It was more in the style of a cardigan with a zipper instead of buttons. The armband made a reappearance as the signature red element (mirrored by a red band on his pants), and red lines along the seams added this colourful accent.

1.8) For the 2019 tour leg of the Stadium tour, Richard mixed things up by wearing a two piece combo made out of a leathery material, with a studded cap on the right shoulder and red elements in form of the usual arm band and a red folding in the front. The lower part of this outfit was removable, so the upper part remained as a jacket.

1.9) In 2022, he wore an all black coat with a belt and flaps along the shoulders, as well as snap fasteners as buttons; it overall resembled the typical look of a trenchcoat and seemed less rigid then the previous ensemble.

1.10) A true fandom favourite appeared on the scene in 2022 when he presented the infamous chicken coat. This one was already known from the "Freeze my mind" music video (from 2021) from Richard's side project and other band Emigrate. Different than in the music video, where a vest completed the look, Richard again after years went on stage without any outfit under it. This coat was used by him also during this year's tour leg.

1.11) Another personal favourite of mine is the black coat with red lining which he wore during this year's tour. Affectionatly dubbed "the vampire coat", this coat appears to be quite clean cut and simple, but has a very nice and dramatic effect on him (choosing gifs this time to underline this sentiment).

2.) Richard's coats off stage

Here are some of the coats Richard wore off stage during band fotoshoots and outings. Not counting normal jackets or parcas here.

2.1) The fur-lined coat during the Rosenrot fotoshooting:

2.2) The reoccuring black coat with fluffy fur elements, worn by him while being presented with awards in 2005 in Berlin as well as during the Echo award show in 2009:

2.3) He wore another black coat which looked pretty similar to the one before but is still slightly different during a signing in Paris 2004:

2.4) And a brown/beige kind of trenchcoat was his style of choice for the Fashion rock night in 2009:

2.5) During the outdoor shooting for the LIFAD album, Richard wore another black coat:

2.6) And lastly, the fancy embroidered coat Richard chose for promotion pictures for (I think) his first album with his band Emigrate:

Not sure if I was thouroughly enough and found every coat he ever wore, but I think the presented ones here really express his love for this piece of clothing in general 😊 I'm looking forward to either seeing a new coat on Richard next year or a return of his vampire coat 🦇 (Still hoping to see the studded coat someday again).

(Used picture sources: Rammwiki and the Rammsteinworld gallery - wonderful rabbit holes to get lost in.)

[rammbles]

DAY #4: 𝐟𝐚𝐯𝐨𝐫𝐢𝐭𝐞 𝐚𝐥𝐛𝐮𝐦

I was pretty sure I knew the answer to this before refreshing my memory by looking through every album's discography, but man that shit only made it harder lmfao :''''''''( But I have to go with Zeit, followed by Mutter, and then Reise, Reise and Untitled (idk which of those I like more why is everything great </3).

It really is hard to pick a favorite album when each one has multiple songs that I'm crazy about, but Zeit is that one album where there's literally not a single song I don't notably like, like I will tear the house down to every track, ha. Even for your favorite bands, I think it's very normal for it to not be an easy achievement for the band to release a full album where EVERY song you're really excited to hear come on. Doesn't necessarily mean the songs you're not hyped over are bad, they're just not that cup of tea that you'd regularly willingly reach for, y'know?

I already cannot wait to see what album comes next, though the boys deserve a majorly well-earned break, if they need or even just want it. 'Til then Zeit's gonna be fresh for a long while!

previous days: 　1.) favorite song 　2.) favorite era 　3.) favorite single