#setninga

[hobbielifes]

Vefsíðugerð

Góð vefsíðuhönnun

Að hanna góða vefsíðu felur í sér blöndu af fagurfræði, virkni og notendaupplifun. Hér eru nokkrar meginreglur sem þarf að hafa í huga þegar þú býrð til vel hannaða vefsíðu:

Tilgangur:

Skilgreindu greinilega tilgang vefsíðunnar þinnar. Notendur ættu fljótt að skilja hvað síðan snýst um og hvaða aðgerðir þú vilt að þeir grípi til.

Einfalt skipulag:

Haltu skipulaginu hreinu og einföldu. Forðastu ringulreið og óhóflega hluti sem geta truflað eða ruglað notendur.

Móttækileg hönnun:

Gakktu úr skugga um að vefsíðan þín sé móttækileg, sem þýðir að hún aðlagar sig að mismunandi skjástærðum og tækjum. Þetta er mikilvægt fyrir jákvæða notendaupplifun á borðtölvum, spjaldtölvum og farsímum.

Litasamsetning:

Veldu samhangandi litasamsetningu sem samræmist vörumerkinu þínu. Notaðu liti beitt til að draga fram mikilvæga þætti og búa til sjónrænt aðlaðandi hönnun.

Letur:

Veldu læsilegt leturgerð fyrir bæði hausa og megintexta. Stöðugt og viðeigandi letur eykur heildar sjónrænt aðdráttarafl og læsileika efnisins.

Bil milli setninga:

Notaðu bil á áhrifaríkan hátt til að bæta læsileika og skapa jafnvægi. Ekki yfirfylla síðuna með of miklu efni eða hönnunarþáttum.

Leiðsögn:

Tryggðu auðvelda leiðsögn með skýrri uppbyggingu valmynda. Notendur ættu að geta fundið það sem þeir leita að án ruglings. 

Sjónræn leiðsögn:

Notaðu á sjónræna leiðsögn til að leiðbeina notendum í gegnum efnið. Notaðu stærra letur, feitletraða liti eða áberandi staðsetningu til að auðkenna mikilvægar upplýsingar.

Myndir og margmiðlun:

Notaðu hágæða myndir og margmiðlunarþætti til að auka sjónrænt aðdráttarafl vefsíðunnar þinnar. Fínstilltu skráarstærðir til að viðhalda hröðum hleðslutíma.

Stöðugt vörumerki:

Haltu stöðugu vörumerki á vefsíðunni þinni. Þetta felur í sér að nota sömu litasamsetningu, leturgerðir og lógó og í öðru markaðsefni þínu.

Ákall til aðgerða (CTA):

Skilgreindu og settu CTA skýrt til að leiðbeina notendum í átt að æskilegum aðgerðum. Hvort sem það er að kaupa, skrá sig eða hafa samband við þig, þá ættu CTAs að skera sig úr.

Hleðsluhraði:

Fínstilltu vefsíðuna þína fyrir hraðan hleðslutíma. Notendur eru ólíklegri til að vera á síðu sem tekur of langan tíma að hlaða.

Aðgengi:

Gakktu úr skugga um að vefsíðan þín sé aðgengileg notendum með fötlun. Notaðu lýsandi alt texta fyrir myndir, gefðu upp textajafngildi fyrir margmiðlunarefni og tryggðu að hægt sé að fletta með lyklaborði.

Prófun á vefsíðu:

Prófaðu vefsíðuna þína reglulega í mismunandi vöfrum og tækjum til að tryggja stöðuga og jákvæða notendaupplifun.

Endurgjöf og endurtekning:

Safnaðu viðbrögðum frá notendum og hagsmunaaðilum og vertu reiðubúinn að gera umbætur. Vefhönnun er endurtekið ferli og stöðug betrumbót er lykillinn að farsælli vefsíðu. Mundu að góð vefsíðuhönnun lítur ekki aðeins aðlaðandi út heldur þjónar einnig þörfum markhóps þíns á áhrifaríkan hátt. Uppfærðu hönnun þína reglulega á grundvelli endurgjöf notenda og þróunar í vefhönnun.

https://vefstofan.com/

[vuoksatravel]

@yar229 river #Setninga 👍🏼 #каякинг #норвегия🇳🇴 #школакаякинга #обучениекаякингу #сплавпогорнойреке #путешествие #каякшкола #Norway #school_ww_losevo #travel #creeking #kayak_school_losevo #kayaking https://www.instagram.com/p/B2onsLiFu4p/?igshid=1882dnuephjje

[valkyrien-allstars]

rullett replied to your post: as much as i complained abt not having a sibling...

what does shoot the shit mean

i’m like 70% sure i used it wrong but that’s how i do with all slang phrases in english tbh

sånn som jeg mente det, er det omtrent det samme som å bare preike/kødde

[nordic-language-love]

100 Happy Days of Langblr (day 4/100)

Norsk

I dag var en ganske rolig dag, men det er to ting som skiller seg ut som ting som gjorde meg glad (den setninga høres skikkelig klønete ut 😅): for det første, skrev jeg litt for første gang på en stund. For det andre, prøver jeg mitt beste å danne en rutine for leggetid. Den starter mellom kl 21:50 og kl 22. Jeg gjør ferdig hva enn jeg jobber med, så gjør jeg litt husarbeid slik at kjøkkenet er ryddig når jeg begynner dagen min neste morgen. Jeg påser at det ikke står noen tømme glass eller skitne tallerkener igjen noe sted i huset. Så plukker jeg opp alle klærne på gulvet i soverommet. Hvis jeg er nødt til å vaske noen klær påfølgende morgen, setter jeg dem i vaskemaskinen klar for å bli vasket. Når jeg er ferdig og jeg har pusset tennene, ligger jeg i senga og leser litt. Det har vært lenge siden jeg hadde for vane å lese. Jeg gleder meg til å lese noen av bøkene som ligger på hyllene! Dette her er boka jeg leser nå, som er skrevet av en av mine favoritt forfattere.

日本語

今日は書きました。今日の夕方は家事をしました。今、本を読みます。

訂正をお願いします！

[birkelandlinn-blog]

Munnleg forteljing i norskfaget

Fridunn Tørå Karsrud har nyleg hatt eit utruleg inspirerande forteljarkurs for oss. I dag vil eg derfor skriva litt om munnleg forteljing i norskfaget, og kva mulegheiter denne arbeidsforma gjer i skulen.

For elevar på barneskulen har forteljinga stor betyding. Det utviklar blant anna evna til å tenkje, førestilla seg og fantasere. For mange elevar er fantasien i forteljinga nøkkelen til indre motivasjon. For å sjå det frå ei anna side, er motivasjon nødvendig for å kunne leggje til rette for elevers læring og utvikling. Dermed vil munnleg forteljing kunne fremme læring.

Tematikken i forteljingar kan vere mange, til dømes kjærleik, redsel, familieforhold og venskap. Jerome Bruner hevdar at utvikling av empati skjer gjennom forteljingar. Denne utviklinga kan blant anna skje ved at elevane identifiserer seg med helten i forteljinga, lærer å ta del i andres erfaringar og/eller lærer om ulike måtar å leve på. All tematikken nemnt ovanfor vil vere eit godt utgangspunkt for utforskande samtalar i klasserommet.

Det finst mange måtar ein kan ta tak i ein forteljing på. Det er viktig for meg som kommande lærar å arbeida med korleis ein skal fortelje for elevane, og kva teknikkar ein bør bruke. Om læraren er den sentrale aktøren og les ein forteljing for elevane, er det viktig at ein har øvd inn handlinga i forteljinga i forkant. Dette gjer mulegheit for større grad av innleving – noko som er nødvendig for å skape motivasjon hos elevane. For elevar som slit med å forstå omgrep, er det ein fordel å ha rekvisittar slik at dei har noko konkret å ta og sjå på. Dette er noko eg har lyst til å ta mykje i bruk når eg startar i lærarjobben. For å halde på konsentrasjonen til elevane er det lurt å aktivera dei, og eit av Fridunn Tørå Karsruds tips er «stopp» i leseøkta, der elevane får fullføra setningane. Ho stoppa blant anna etter kvar gong ho sa «langt og lenger enn...», der vi skulle fullføra setninga og seie «langt» i kor. Om forteljinga er lang, er dette ein god måte å halde på elevenes konsentrasjon.

I etterkant av forteljinga kan ein til dømes skrive ned forteljingas hovudpunkt, finne verb og substantiv som kan hjelpe oss å hugse detaljar, snakka om kva følelsar ein støyter på, laga teikneserie eller dramatisera. Det finst altså ein haug med måtar ein kan omarbeide ein forteljing på.

Eg vil påstå at munnleg forteljing er viktig for meg som kommande lærar, og dette er ein arbeidsmåte som kan brukast i alle fag i skulen. Teknikkane i dei to avsnitta ovanfor tok me i bruk på forteljarkurset, og eg kjem absolutt til å ta med meg dette vidare inn i arbeidslivet.

Litteratur

Karsrud, Fridunn Tørå (2010). Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til tekst- og tolkningskompetanse. Oslo: Cappelen Akademisk forlag

Karsrud, Fridunn Tørå (2014). Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

[xitsmilla]

Det å skulle skrive på nynorsk

Det er noko med det, det å plutseleg skulle gå over til eit heilt anna skriftspråk. Eit skriftspråk du ikkje brukar med mindre du er heilt og halde nøydd, og der du må sjekke opp kvar ein bøying fordi det er så lenge siden ein hadde om -a og -e-verba på skulen. Det burde jo ikkje vere noke problem, sånn eigentleg. Eg pratar flytande trøndersk (no skal det seiast at det kanskje ikkje kjem som eit stort sjokk. Det hadde vore mykje rarare om eg hadde vore født og oppvaksen i Trøndelag, for så å gå rundt og prate austlandsk, til døme), og dersom ein berre ser på skilnaden mellom dialekta mi og dei to skriftspråka, burde det jo vere så utruleg enklare å berre gå over til nynorsk. Men så enkelt får det jo ikkje vere. I dagliglivet ser ein jo ikkje eingong spor av nynorsken norsklærarane er så oppsette på at vi må lære oss, med mindre ein setter på NRK som tilfeldigvis visar ein gammal, britisk krimserie. Bokmål derimot, finst overalt. Og dette er jo med på å skape ein debatt innetter i vårt langstrakte land. Ikkje at vi eigentleg har nokon orsak til det å gå rundt å klage over å måtte lære to skriftspråk. Det kunne ha vore verre. I India til døme, så har dei meir enn 14 offisielle delstatsspråk - kor ti av språka har eit eiga alfabet. Så heldig er ikkje vi, det er jo knapt nokon skilnad mellom norsk, unnskyld - bokmål, og nynorsk.

Men ja, debatten rasar. No skal ikkje eg debattere for nokon av sidene, for eg har det alt for travelt med å sjølv måtte lese meg opp til ein heildags i sidemål, til å skulle gå rundt og meine noko. Eg kunne sikkert hatt tid til å ha ein meining med gode argument som ikkje inneheld ord som «tortur» og «tvang» , om vi istaden for å bruke dei allereie travle norsktimane til å terpe på eit skriftspråk vi ikkje får bruk for med mindre vi flytter til Bergen, til å gå igjennom norskfaget skikkelig. På hovudmål. Men sånn er det ikkje, så då får dei berre ha det så godt dei politikarane.

Og debatten får berre rase utan meg.

For det får den faktisk berre gjere for min del, eg reknar med at det er svært så lite eg får gjort med det uansett. Og om det no skulle kome eit historisk vedtak frå stortinget, som plutseleg har funne ut at dei kanskje skal gjere kvardagen mykje enklare for elevar flest, kjem det nok alt for seint for min del. Dei klarar ikkje avskaffe nynorsk før eg kan komme opp i eksamen i det. Og då får det jo berre vere å, tenkjer eg. Så då må eg berre halde fram med å lese til heildags to gongar i året. Ikkje at det er så utruleg vanskeleg om ein fyrst har knekt koden. Og då tenkjer eg ikkje nødvendigvis på alt grammatiske, sjølv om det også er viktig, sjølvsagt. Løyndommen er rett og slett å bruke så nynorske ord som mogeleg. Dei trong ikkje gi meining, så lenge dei høyrast nynorsk ut. «Eg vil tilrå deg min løyndom medan eg gir tilhøve til at me skaffar ein nykel.» Det fyrste eg tenkjer er at no har eg vorte smitta av all den analysen vi har hatt i timane. Funksjon, omgrep og ikkje gløym eksempel! Det er heilt feil, sjølvsagt, for no er det nynorsk som gjeld. Det andre som slår meg, er at eg ikkje eigentleg skjønner bæret. Å tilrå ein løyndom. Eg kan tilrå deg ein løyndom, det gjer vondt å sjå på setninga. Men den høyrast jo utruleg nynorsk ut. Og det er viktig at den gjer. Det er det viktigaste. Og kan du ikkje nynorsk, slår ikkje svensk feil heller. Berre hugs at «man» er forboden. Det same er «kvorfor.» Kvorfor det er sånn, veit eg ikkje, for det høyras jo nynorsk ut. «Kvorfor.» Kven, kor og «kvorfor».

Til slutt, er det berre eit tips som gjeld når ein skal skrive nynorsk, uansett situasjon. Norsklærarar, og særleg dei som underviser i nynorsk, elskar Are Kalvø, og eit godt svar på oppgåva har ein eller anna referanse til eit av hans mange kåseri. Eller til døme prate fint om skriftspråket dei fleste hatar så inderleg. For ein ting skal jo nynorsken, og også Are Kalvø ha. Ein høyrast faktisk meir poetisk ut viss ein brukar nynorsk. Kunnskapsrik og eksotisk også. Det er kanskje derfor politikken i Noreg i dag går føre seg på bokmål..

Neste gong eg har nokon form for nynorsk heildags eller liknande, kjem det vel ein liknande tekst. Med eit liknande motiv, og eit liknande bodskap. For når det kjem til nynorsk, er det berre ein ting å seie. Alt var betre før.

Først publisert 08.05.2016, kl. 18:58

[roaldhan]

Platearbeidarens 2017, sånn var det, utanlandske plater - Topp 40 3. “God Like The Sun” med JIMMER kjem ut på rett side av årsbestelista, det vil seie nær toppen. Etter å ha venta i 23 år på Jimmer Podrasky, låtskrivar og vokalist i det fantastiske 80-tals-bandet The Rave-Ups, si førre plate, brukte han “berre” 4,5 år på denne. Og leste du første setninga over her, skjønar du at dette er gode greier.

[sylvilel]

#Forfatterlivhøst - Dag 10: Første setninga fra boka • • • #forfatterliv #forfatterspire #writerslife #wannabewriter #skriving #writing #førsteord #firstwords #hopeneverdies #derdeterliverdethåp #HadriansApprentice #skriverier #bookstagrammer #bookstagram #geekstagram