#Frem Baker | Explore Tumblr Posts and Blogs

toparommen · 6 years

Text

Velkommen til Siargao

For et par dager siden fløy vi fra Siquijor til Siargao. Planen var egentlig å dra mot Coron og El Nido, men på grunn av hvor mye tid, krefter og penger det gikk med på å komme seg dit, fant vi ut at det var mye bedre å dra til Siargao. Siargao er kjent som et av de beste stedenei verden å surfe, og det tok ikke lang tid før vi så Filippinske «australiere» med dreads og surfebrettet under armen. De første to dagene på øya ble brukt på noe som kjedelig som søknader til skole for Synne (Hanna utforsket området på egenhånd og besøkte det populære stedet Cloud 9). Det er vel ikke søknader vi helst vil bruke tid på når vi er her, men fristen er det ikke noe å gjøre med. Heldigvis har vi hele 14 dager på samme øya. Og godt er det. For nå har vi hatt 48 timer med mer uflaks enn Donald Duck og Trond Giske til sammen (ikke det at vi får med oss noe som helst av norske nyheter).

Dag nr.2 på hostellet kom en av de ansatte og banket på døren, og fortalte at de hadde dobbeltbooket rommet. Dermed måtte vi pakke sekkene og komme oss ut av rommet i samme sekund. Vi ble stappet inn i verdens minste tricycle som skulle frakte oss til nytt hostell. Ingen av tricyclene i Asia er konstruert for norske kropper, men denne diskriminerte de fleste. Veien til hostellet kan vel også beskrives som mindre komfortabel, så vi endte opp med å sende bagasjen med tricycelen, mens vi selv valgte å gå. Da vi kom frem til hostellet var det tydelig at vi hadde tatt dem på senga. Det var nemlig ingen nøkkel å finne til rommet. Etter et par beklagende smil og mange bare mager (dette gjør alle asiatere når de blir varme, gamle som unge, smale som store), kom nøkkelen til rette. Rommet var greit nok, men ikke så greit at vi ville bli flere netter. Vi booket oss dermed inn på et helt nytt hotell for neste natt. Det var så nytt at de ikke har gjort alt ferdig eller fått opp et ordentlig system, derfor var det heller ikke så dyrt som det snart kommer til å bli. Dermed fikk vi et rom som ingen har bodd på før. Det var jo ganske greit. Nå kunne vi slappe av og nyte en god seng og litt luft. Da vi kom frem til dette nydelige, store rommet slet vi noe voldsomt med å få på lysene. Vi kan begge være litt klønete, så vi krøp bort til resepsjonisten med halen mellom bena og spurte om hjelp. Hun kunne fortelle oss at det ikke var noe elektrisistet å finne. På hele øya. Det skulle derimot komme tilbake et par timer senere. Med jevne mellomrom skrus elektrisiteten av på hele øya for å spare strøm. Det var da enda godt at vi begge hadde ventet med å dusje til vi kom til det nye hotellet.. Tiden gikk og det ble kveld og mørkt. Fremdeles ingen elektrisitet. Det fine med «ingen elektrisitet» er ingen lys, ingen luft, ingen do. Vi fikk virkelig kjenne på hvor avhengige vi faktisk er av alle disse luksuriøse ting da vi satt i et bekmørkt, glovarmt rom, uten strøm på mobilen, powerbanken eller pc’en. Sulten meldte seg og vi tok turen bort til en av de mange pizzarestaurantene. Inspirert av en samtale overhørt av noen norske turister som hadde funnet ut at det var strømbrudd «vi kan jo spise mat som man baker, her på øya bruker de faktisk en stor ovn med flammer i». Der satt vi i skinnet av et lite stearinlys og spiste det vi håpte var en pizza. På den tiden hadde vi fått vite at varigheten på strømbruddet skyldtes en brann på en naboøy. Tanken på å ikke kunne gå på do eller dusje på flere døgn begynte å melde seg. Stemningen var mildt sagt laber da vi fant en restaurant med nødaggregat og tok oss noe å drikke. Men plutselig kom strømmen tilbake og det brøt ut i applaus! Nå kan vel ting bare bli bedre! Vi kom oss hjem og bestemte oss for å dra til Magpupungko rock pools dagen etter.

Vi startet med friskt mot og kjørte den humpete veien bort til vår nye favorittrestaurant «Kermit». Med store smil meddelte vi at vi gjerne ville ha våre nye favorittretter til frokost. Dette var de tom for. Men frokost ble det før vi begynte på den nokså lange veien til rock pools. Da vi hadde kjørt et lite stykke fant vi ut at det kanskje var lurt å dobbeltsjekke kartet, for å være sikker på hvor vi skulle ta av veien. Da hadde vi plutselig kjørt i stikk motsatt retning. Og fordi dette er en relativt liten øy, er det bare én hovedvei. Vi snudde på hælen og begynte å kjøre i riktig retning. Det var sol og varmt og langs veien var det heldigvis masse fint å se. Disse positive tankene må noen der oppe ha fått med seg, for ut av ingenting falt himmelen sammen, og det tok ikke lang tid før vi var gjennomvåte og ganske desperate. Etter en liten stund klarte vi å finne en liten kafé langs veien der alle mennesker i nærheten søkte ly. Krøllet inn i et håndkle fikk vi oss hver vår kaffe og ventet til det verste regnværet var over.

Vi kjørte videre og nærmet oss endelig målet. Det som møtte oss var et stort skilt med beskjeden om at hele området var stengt. Ikke permanent, men i denne korte tidsperioden vi er her. Selvfølgelig.

Vi kjørte derfor videre og møtte en eldre, lokal mann som viste oss stedet der de hadde «fantastisk god pizza». Det var ingenting som fristet mer enn en varm pizza og noe varmt å drikke. Urutinerte som vi er hadde vi selvfølgelig ikke med oss noe mer enn badetøy og håndkle. Regnjakke og ullgenser lå trygt igjen på hotellrommet. Etter vi hadde bestilt hver vår pizza kunne den lokale mannen fortelle oss at de kun hadde én liten ovn som de lagde all mat i. Det betydde med andre ord en times venting og spising på tur. Etter et par timer var maten fordøyet og varmen var tilbake i skrotten. Det var på tide å tenke på hjemveien. Det tok ca ti minutter før fem menn kom ridende på bøfler og en høne kom pilende ut i veien- og siktet seg inn på fremhjulet til Hanna. Den bommet heldigvis, og kun derfor kunne jeg tillate meg å le- både av hvor dumme høner er og hvorfor dette må skje med akkurat oss. Regnet begynte deretter å dette ned igjen og vi stoppet på samme kafé for en kaffe på vei tilbake. Vi prøvde oss på noen provisoriske løsninger med sarong og håndkle som beskyttelse mot vind og regn, men endte opp med å se mer ut som en dårlig versjon av supermann og en ganske så forkommen masai.

Vi kom omsider hjem til hotellet og begge fikk seg en varm dusj og hoppet rett i seng. Her har vi ligget siden og lurt på når flaksen skal snu. Vi har bestemt oss for at den snur i morgen, og har planer om å finne oss en båt for å dra på øyhopping. Vi krysser fingrene for fint vær og ledig båt!

2 notes · View notes

soniafragadias · 3 years

Photo

Como estão os preparativos para o Natal de vocês? Hoje eu só coloquei minha guirlanda na porta. E vai ser só assim,porque viajo e só volto em Fevereiro. Na Noruega, em Burgen,Birthe optou por uma árvore bem tradicional,mas acho que foi do ano passado. Eu amei,inspiram e deslizem para ver mais. Boa noite pessoas queridas. _____________________________________________________ @villakildal . . . Follow 👉@soniafragadias👈 . . villakildal LAST CHRISTIMAS. Årets første julebilde fra meg ~ av fjorårets julestue🎄 Jeg gleder meg til å finne frem julepynten igjen, men foreløpig koser jeg meg med alle de lekre bildene fra dere som har begynt🎄 I fjor startet jeg tidlig ~ og gikk på en smell. Helt ærlig, så var jeg møkk lei alt som hadde med jul og gjøre lenge før julekvelden kom😬 I år skal jeg holde igjen litt til, sånn at juletreet kan få stå lengre enn til 1. juledag🎄 Nå skal jeg fokusere på advent ~ den koseligste tiden i mine øyne. Da baker jeg ~ MYE😅 Jeg flyttet til Nord-Norge knappe 19 år gammel, og ble fort invitert inn i tradisjonen familien til mannen hadde. Der laget de julekaker sammen ~ svigermor, døtre og svigerinne 🤍 Vi bakte forskjellige sorter som ble fordelt broderlig🍪 Nå er dessverre den tradisjonen borte, men jeg har tatt med meg bakegleden til Vestlandet ✨ Vi er storspisere av julekaker, og vi har noen faste sorter vi alltid lager. Hvert år plukker mannen og ungdommen ut noen nye sorter, som vi tester ut 🤭 Som oftes blir det 12-14 kakebokser, og når julen er over er det stort sett bare smuler igjen 🍪 Hvordan er din tradisjon på julekaker? Baker du selv, får du av en julekakebaker i familien eller kjøper du 🥰 Hvis du har en julekake du vil dele med meg ~ som ikke er av de tradisjonelle (de har vi jobbet oss gjennom), blir jeg veldig glad ♥️ . . . . . . . #christmashome #xmas #xmastree #xmas2021 #xmasiscoming #juletre #jul2021 #nordicchristmas #advent #nordichomes #vakrejul #julestemning #julepynt #inspirasjonsguidenjul#secretsofahostess #soniafragadiasdesigner #soniafrdias #soniafrdiasdesinerdeinteriores (em Noruega/Bergen) https://www.instagram.com/p/CWeLjaIrrGo/?utm_medium=tumblr

#christmashome #xmas #xmastree #xmas2021 #xmasiscoming #juletre #jul2021 #nordicchristmas #advent #nordichomes #vakrejul #julestemning #julepynt #inspirasjonsguidenjul #secretsofahostess #soniafragadiasdesigner #soniafrdias #soniafrdiasdesinerdeinteriores

0 notes