#in den gangen

[technotaarer]

Jeg har været en uge på Costa del sol med familien. Nu er jeg hjemme og rask igen. Jeg tror jeg efterhånden er kommet så tæt på den reneste form af mig selv, at ting som Roskilde kan være lidt voldsomme for mig både at overvære, og skulle agere i. Det kan være lidt svært at balancere en ting som festivaler, når man går gennem mellemstationer, udklækninger og det man bare kalder at blive ældre.

Som et throwback, der kan kaste en ud af kurs eller også bekræfte en selv, og de tanker man er nået frem til med årene og erfaring.

Jeg har i år, for første gang søgt ind på antropologi både i kbh og Århus. Det var egentlig bare for at holde dørene åbne, hvis det nu var det jeg ville, når tiden kom. Det er det jeg altid har ville. Og også det, der lyder godt at sige når folk spørg, og det gør de hele tiden. Men jeg har jo godt vidst at jeg ikke skulle på uni nu. Har for lang tid siden lagt et depositum, for at tage en yogalærer uddannelse i Indien. Jeg fik oprigtigt en åbenbaring da vi landede med flyet fra Costa, om at jeg virkelig bare gerne vil være i surfkulturen, og at det er okay. Smilte så meget. Det var som om jeg accepterede mig selv og mit simple liv? Så for nu hedder mit liv altså fuck det der uddannelse, og ikke på sådan en “jeg har sabbat” måde. Mere på sådan en nu er det her mit liv og ikke en pause fra noget ting.

Jeg er så god til at skabe muligheder, venskaber, og passe på mig selv, og jeg kender allerede så mange dejlige surf byer og mennesker, jeg kan tage til og arbejde som yogalærer, og så ellers bare surfe og tage en dag af gangen, og nyde de små ting i livet. Efter mit ophold i Indien, tager jeg hjem pakker alt ned, sælger ting. Og pakker ikke som at jeg skal rejse, men som, om jeg skal bo i udlandet. Gider ikke råbe højt om det til gud og hver mand, men jeg kan mærke inde i mig selv, at det er sådan, det komme til at udfolde sig, og jeg har ikke travlt, for det skal gøres ordentligt. Men det er vidst min sti i livet, i hvert fald i dette kapitel.

[vingefang]

nogle dage føles det virkelig som om, at jeg er blevet revet op med alle rødder og slet ikke ved, hvad jeg skal gøre. synes der har været så meget og jeg kan ikke følge med. for tiden føler jeg mig meget ensom og ved ikke hvad man gør med den følelse. jeg bliver usikker i alle mine relationer og bange for at alle forlader mig, og jeg ved ikke om jeg skal tale med dem om det, eller om det hele bare foregår inde i mig. solen skinner oftere og hver dag går jeg meget lange ture, men jeg kan ikke finde ud af at være ét sted ad gangen og til stede. jeg kan slet ikke huske hvornår jeg sidst lavede noget, som jeg gerne ville, sådan rigtigt eller hvornår jeg sidst slappede helt af, ikke havde den der dumme følelse i maven eller kroppen, ængstelighed eller stress. jeg tror jeg har været meget stresset i lang tid og mit nervesystem er overbelastet. jeg ved ikke, hvordan man lærer det at hvile, hvordan man hviler sig rigtigt. jeg vil øve mig i at slukke min telefon oftere og i længere tid, men jeg er bange for det, bange for at jeg misser noget. en deadline eller et møde eller et opkald. jeg kan få lyst til at tage meget langt væk, men jeg ved ikke hvortil, jeg tror ikke at jeg har nogen steder at tage hen. jeg er begyndt at lyve overfor mine venner og sige at alting går helt okay. på nogle måder gør det også det, med nogle ting, men jeg tør ikke tale om de ting der er svære, fordi jeg er bange for, at jeg har været for besværlig i lang tid. det er det ensomheden kommer af, men jeg ved ikke hvordan jeg stopper

[fleeblesim]

(Translation under "read more")

Buorre beaivi! Mu namma lea Maren, ja— Kødda. Eg kan ikke samisk. For dem som ikke visste det, så e morsmålet mitt norsk. Eg veit ikke om noen merke det, men eg skriv på dialekta mi akkurat no fordi det e det som føles naturlig for meg i uformelle sammenhenga - og fordi dialekt e ganske viktig for nordmenn siden det vise kor du e fra.

Eg har ikke nokka særlig tid til å gjøre nokka spesielt for det her opplegget på grunn av eksamensarbeid og semesteroppgave, men eg har jo litt lyst til å være med, så eg tenkte eg kanskje bare kunne skrive nokka om grunnen til at vi alle e her: Sims.

Min første introduksjon til sims va faktisk The Sims 3 for Nintendo DS, av alle steda å starte. Spillet va på engelsk og eg va ganske liten, så eg forsto ikke alt som foregikk. Eg huske ikke en gang kor eg fikk det fra. Men eg huske at eg etter kvert blei opptatt av PC versjonen etter å sedd den på YouTube. Eg e ganske sikker på at det va Jessamica92s "100 baby challenge" lmao. Eg lure på ka ho holde på med no...

Eg huske at eg begynte med den såkalte "starter pack" bundelen, så eg har faktisk aldri bare spilt ts3 base game. Eg va omtrent åtte - trur eg - og skjønte ikke kordan man installerte spill så pappa måtte hjelpe meg kvær gang eg fikk en ny utvidelsespakke. Kvær dag etter skolen satt eg og spilte i fleire tima i strekk uten pause. Det va kanskje et hint om at eg kunne være autistisk lol. Eg spilte på norsk heilt fram til eg joina simblr, og litt etter det før eg gadd å skifte språk.

Eg trur ikke det va så lenge etter da eg begynte å spille at eg oppdaga Lifesimmer, som faktisk endte opp å være den aller første kanalen eg abbonerte på å YouTube. Eg va, som alle andre, besatt. Ho lærte meg ganske mye engelsk. Det va på den her tia at eg begynte å bli god i engelsk. Eg huske enda den gangen eg va den eneste i klassen som visste ka "loppe" va på engelsk fordi eg hadde sedd på Christinas Generasjoner let's play (eller va det kanskje Kjæledyr?).

Jula 2014 fikk eg Sims 4 i julegave. Eg huske det enda. Da va eg elleve, som e heilt sykt å tenke på når eg e tjue-en no og enda holde på. Man glømme litt kor gammelt Sims 4 faktisk e noen ganga.

Eg laga meg ikke en Tumblr bruker før 2017, og det va fordi Lilsimsie snakka om simblr på YouTube kanalen hennes. Ho har ikke posta der på kjempe lenge, men eg følgte det ganske religiøst. Det tok ikke lang tid før eg bestemte meg for å begynne å poste sjøl. Og resten e egentlig historie.

De fleste som eg "kjente" på simblr da e ikke her lenger, men det e heldigvis mange nye folk her.

English:

(Hello! my name is Maren, and—) Just kidding. I can't actually speak Sámi. For those of you who didn't already know, my first language is Norwegian. I don't know if you can tell, but I'm writing in my dialect right now because it's what feels natural to me in unformal contexts - and because dialects are pretty important to Norwegians since it signifies where you're from.

I didn't really have time to do anything fun for this thing because of exam prep and my semesterassignment, but I did really want to participate, so I thought I could write something about the reaason we're all here: The Sims.

My first introduction to The Sims was actually The Sims 3 for the Nintendo DS, of all places to start. The game was in English, and I was fairly young when I got it, so I didn't really understand everything. I don't even remember where I got it from. But I do remember that I eventually became very interested in the PC version after seeing videos of it on YouTube. I'm pretty sure it was Jessamica92's "100 Baby Challenge" specifically lmao. I wonder what She's doing now...

I do remember that I started witht eh so called "Starter Pack", so I've never playes ts3 with only base game. I was about eight - I think - and didn't know how to install games - so my dad had to help me every time I got a new expansion pack. Every day I would sit and play for hours without break after school. Probably a hint that I might be autistic lol. I played the game in Norwegian up until I joined simblr, and a little after that before I could be bothered to change the language.

I don't think it was that long after I started playing that I discovered Lifesimmer, who actually ended up being the first ever channel I subscribed to on YouTube. I was, like veryone else, obsessed. She taught me a lot of English. I still remember that time I was the only one in my class who knew what a "flea" was in English because I'd watched her Generations Let's Play (or maybe it was Pets?).

I got The Sims 4 for Christmas in 2014. I still remember it. I was eleven at the time, which is insane to think about when I'm twenty-one now and I'm still playing it. Sometimes you forget how old ts4 really is.

I didn't join Tumblr until 2017, and it was because Lilsimsie talked about simblr on her YouTube Channel. She hasn't posted there in a long time, but I followed it religiously. It didn't take me long before I decided to start posting my own stuff after that. And the rest is history.

Most of the people I "knew" back then aren't here anymore, but there are thankfully a lot of new people here.

[vazgectimwagnerden]

"in den gangen", thomas stuber - 2018 / "love", gaspar noe - 2015

[etfortabtsind]

JEG ER EN FUCKING TABER OG JEG ER SÅ FUCKING TRÆT AF DET

jeg er en mand i mine 20’ere, som opfører sig som et barn. jeg er en voksen mand, som knapt kan rejse mig fra sengen, og som skal tage tilløb til at redde den når jeg endeligt får rejst mig. hvor sølle er jeg ikke lige, når jeg kan ikke rengøre min egen lejlighed. mine altaner har lignet lort siden nytår, men jeg lukker mine øjne når jeg går forbi. jeg kan ikke vælge den sunde løsning over den nemme løsning. jeg er syg i flere uger af gangen, minimum en gang om måneden, og det er så pinligt. jeg går 300 skridt om dagen i gennemsnit, og ikke i længere ruter end ud til min bruser. jeg vasker først mit tøj, når kurven er overfyldt, og jeg bruger det forkerte vaskemiddel hvis jeg ikke har mere af det rigtige tilbage. jeg bestiller wolt fra meny, på trods af det vitterligt tager 30 sekunder at gå derned. jeg spiser kun en gang om dagen, hvis det overhovedet sker - og ikke hvis jeg skal løfte en finger. jeg drikker for lidt vand, og jeg sover for dårligt. jeg svarer for langsomt, og jeg ignorerer alle indtil jeg er nødsaget til at afvise - også dem jeg elsker. jeg skjuler mine hemmeligheder, især de største. jeg er alt for clingy, og jeg er pisse irriterende. jeg kommer for sent til de enkelte aftaler, som jeg ikke kan aflyse, fordi jeg er tvunget til at komme. jeg sover over mit vækkeur, og jeg ignorerer dine opkald. jeg finder på dårlige undskyldninger, som egentligt slet ikke er sande. jeg glemmer at hilse, og jeg dræber stemningen. jeg glemmer at købe hvad du bad mig om, og jeg har ikke fået hentet dine pakker, selvom jeg kørte lige forbi. jeg køber din fødselsdagsgave på dagen, eller bruger undskyldningen at den ikke nåede frem hvis jeg har glemt det.

jeg tjener en fandens masse penge, som jeg på ingen måde har fortjent, og jeg udnytter andre folks motivation - for så at bruge dem på dumme ting. jeg tanker først min bil, når nødlampen blinker, for jeg orker simpelthen ikke at holde ind i 3 minutter. jeg vejer alt for meget, og jeg dyrker ikke motion. jeg har ingen muskler, og jeg bilder mig selv ind at min krop bare er anderledes og ikke er i stand til at have dem. jeg ryger for mange cigaretter, og bruger det som undskyldning for at være træt. jeg stirrer ud i luften og tænker om natten, men bilder folk ind at jeg knokler når de spørger hvorfor jeg ser så træt ud. jeg lyver for alt og alle, og jeg er ikke til at stole på. jeg lader mit vasketøj ligge lidt for længe i vaskemaskinen, fordi jeg er for fucking doven til at hænge det op. jeg udskyder min frisør-tid, jeg plukker ikke mine øjenbryn og jeg møder op til tandlægen på den forkerte dato. jeg betaler mig ud af de mindste problemer, og bestikker dig til at gøre dumme ting. jeg lover guld og grønne skove, og leverer ikke andet end skuffelser. jeg er altid forkert på den, og jeg tager altid fejl. jeg gemmer mig bag forskellige brugernavne, og bruger min skærm som et skjold. jeg spiller alt for smart, og jeg har intet at have det i. jeg udskyder vores middag, fordi jeg ikke kunne orke at støvsuge i dag. jeg er bange for at snakke, og jeg fejer alle spørgsmål væk med et kort og simpelt svar. jeg tør ikke møde dine venner, og jeg tør ikke at ringe til lægen. jeg ryster når jeg møder op, og du vil altid føle at jeg ikke bryder mig om dig. jeg skriver mine tanker og følelser ned, fordi jeg ikke tør snakke om dem. jeg ødelægger mit liv, og jeg lader det gå ud over dig.

nok er nok. jeg er træt af at være en taber. jeg er fucking færdig.

[corvid-language-library]

Norwegian Word of the Day 13/03/24

labb (m), pote (m) - paw

en labb | labben | labber | labbene

en pote | poten | poter | potene

Usage note: en labb refers to the whole foot, while en pote is usually used to talk about the soft squishy part. You know. The part you gently squeeze while your pet is asleep because it's just so squishable.

Fortalte jeg dere om den gangen katten min stakk labben sin i munnen min? (Have I told you guys about the time my cat stuck his paw in my mouth?)

Veisalt kan skade hundepotene, så du må være forsiktig om vinteren. (Road salt can hurt dogs' paws, so you have to be careful in winter)

[linglinginjapan]

Uke 15: Nytt skoleår, ny klasse, nye muligheter?

Etter noe som føltes alt for kort ut til å kalle en ferie, begynte skolen på igjen på mandagen. Fikk nesten ikke sove noe dagen før, for var så spent på den nye klassen jeg skulle få. Vil jeg komme i samme klasse med noen fra den gamle klassen? Eller vil jeg komme i en klasse med bare nye fjes? Prøvde å ikke tenke for mye på det, for det ville ikke endret noe uansett.

Da jeg fikk vite hvem som var i den nye klassen, var jeg både glad og trist på samme tid. Jeg var glad for at Mei-Chan fra gamle klassen fulgte meg videre i den nye, og for at Yukki fra tennis var i samme klasse. På den andre siden var det trist å ta farvel med Yuna og Marika som jeg dro til Yomiuriland sammen med. Vi har ikke noen felles timer sammen, så at vi ikke kom i samme klasse vil bety at vi ikke kommer til å krysse hverandre så mye på skolen lenger, utenom da vi ellers møtes i gangen for å bytte time eller bare tilfeldigvis. Så klart det er trist, men kan ikke gjøre så mye med det. For bare håpe på at de vil finne på noe med meg i ny og ned, utenom skoletiden.

Fikk andreplass på Engelsk lyttetest. Den var faktisk veldig vanskelig, spesielt der lydfilen bare spilles av én gang, og du fortsatt sitter igjen på det forrige spørsmålet mens den nye spilles av. Allikevel hadde jeg lykken med meg, selv om jeg ikke klarte å slå Alesia med hun og hennes full score.

Når jeg skriver dette har det jo egentlig godt nokså én uke siden skolen begynte på igjen. Tenke jeg skulle deler mine tanker om den nye klassen. Skal jeg være helt ærlig så var det ingenting å bekymre seg om i det hele tatt. Heller motsatt, jeg kom faktisk til å like den nye klassen bedre enn den forrige, og jeg har jo bare vært i den nye klassen i en drøy uke. Det er kanskje fordi at alle i den nye klassen er ikke kjent med hverandre fra før av, så det er ikke dannet så mange grupper og slikt enda. Føler også på at den nye klassen er litt mer avslappet enn den forrige, siden forrige klasse var jo klasse 2-1, der de smarte elevene oppholder seg i. Nå går jeg i klasse 3-4.

Har til og med snakket litt med guttene også, som for eksempel snille Nabeken som sitter foran meg, pluss Shige som jeg kom i samme gruppe med da vi spilte badminton. En annen positiv ting er at jeg sitter bakerst i klasserommet igjen! <3 Tror jeg skal komme til å få en god tid de siste tre månedene jeg har igjen her. I japan.

Tennis treneren som kommer innom av og til ga oss dango på mandagen.

Hadde ikke skole eller klubb på Tirsdagen, som betyr at jeg har tid til å finne på noe med Hotaru. Dro han med ut på karaoke og kattekafe da han kom hjem igjen fra skolen.

Har tatt ett veldig stort valg igjen. I juli så holdes testen som jeg ville ta; JLTP (Japanese-language Proficiency test, men påmeldingen til den avsluttet torsdagen denne uken. Jeg har brukt mye tid på å tenkte over hvilket nivå jeg vil ta, siden det er 5 stykker. JLPT N5 er den enkleste, mens JLPT N1 er den vanskeligste. Mitt nivå er nok mellom JLPT N3 og N2, så læreren min fra Japansk klassen sa til meg at jeg mest sannsynlig ville bestå JLPT N3 med en ganske grei poengsum om jeg tok den. Hun sa også til meg at om jeg ville satse høyere kunne jeg prøve å ta N2, men med de prøve eksamene vi har tatt i timene så var det 50 prosent sjanse for godkjent bestått.

Etter vi vandring fram og tilbake om hvilket nivå jeg skulle velge, så endte det opp på N2. Hvorfor? jeg ville ha noe å strekke meg etter, så velger helder ett nivå høyere enn det som er trygt for meg her og nå. Ved at jeg valgte N2 istedenfor N3, vil bety at jeg MÅ gjøre en stor innsats fremover for å i det hele tatt ha en sjanse til å bestå. Bare tenk! om jeg skal være så heldig å bestå vil det gi meg muligheten til å få meg jobb her i Japan, men min grunn er heller bare det at jeg vil ha det på CVen min. Ville ikke det ha vært veldig kult å skryte om?

Neida, den største grunnen til at jeg valgte N2 er fordi jeg ikke bryr meg så mye om resultatet, men heller om selvforbedring i språket. Det kommer som en selvfølge at en forbedrer seg mer ved å satse høyt enn lavt tror jeg.

Ut med TottoChan på torsdagen for å spise soba før Hippo.

Søndagsselfie imens vi ser på Tokyo Revengers.

[33-sansan]

Hva jeg gjør for å forberede en kapittelprøve

Kapittelprøver er vanlige i norskopplæringen. En kapittelprøve er en nyttig måte for deg å finne ut hva du kan og hva du er god i. Selvfølgelig at det er godt å finne ut hva du glemte eller hva du ikke forstår også. Så kan du gå tilbake, øve mer og gjøre det bedre den neste gangen. På skolen min er det vanligvis kapittelprøve omtrent annenhver uke. En voksen kan ha et travelt liv. Noen har jobb eller praksis utenfor skolen. Noen har familie eller barn som hun eller han må ta vare på. Og TING TAR TID! Jeg har ikke barn ennå, men jeg har arbeidstrening 2 dager hver uke og det er en 8-4 jobb. Jeg skal trekke fram flere ting som jeg gjør for å forberede disse prøvene. 

Følge godt med på læreren i forelesningen

Jeg synes at det er veldig viktig å gjøre det. Læreren viser oss de viktigste tingene i forelesning, og det er hvorfor du kommer på skolen i stedet for å studere alene hjemme. Det er veldig viktig å fokusere når læreren snakker. Det betyr at du må lytte godt og se på tavla. Jeg tar selvfølgelig også notater. Men ikke på alt. Hvis jeg fortsetter å skrive, klarer jeg ikke å fokusere på det læreren sier. 

2. Gjøre lekser og oppgaver

Du finner faktisk læringsmålene i oppgavene. De er de viktigste. Gjør lekser, og tenke på hva det er disse oppgavene vil at du skal øve på. Hvis du får problemer, skal du diskutere med andre i gruppen eller stille spørsmål til læreren. Jeg synes også at diskusjoner er nyttige. Når vi studerer sammen i en gruppe, kan vi løfte hverandre opp og hjelpe hverandre. 

3. Få mest mulig ut av fragmentert tid

Det er ikke lett å finne nok tid til å sette seg ned og gjøre lekser og studere i noen timer. Men du kan bruke fragmentert tid her og der. For eksempel, jeg skriver ned alle nye ord i en liten notisbok, så kan jeg lese litt når jeg har tid. Det er en lomme notatbok som jeg kan ta med meg hvor som helst. Noen ganger hører jeg podkast på vei til skolen eller hjem. Nylig begynte jeg å lytte til God i Norsk boka fordi jeg ikke har mye tid til å gjøre det hjemme. Du kan gjøre det på mobilen din, så lett. 

Etter min mening, er dette tre ting som jeg gjør for å forberede kapittelprøver. Hvis du gjør det du må gjøre, trenger du ikke å være nervøs for prøven. Du bør fokusere på hva du kan gjøre hver dag, og ikke dagen før prøven. 😂

[febrilsktype]

Hvordan går det med dig og baby? 🫶🏻

Tusind tak fordi du spørger ❤️

Det går rigtig godt. Beklager jeg ikke har givet en life update, troede ikke rigtig at folk læste med længere haha. Men der er sket rigtig meget siden sidst, så jeg har også haft travlt. Baby har det rigtig godt, og det har jeg generelt også. Jeg døjer med en masse bækkensmerter og halsbrand for tiden, men det er hvad man kan forvente. Jeg glæder mig så meget til at kunne gå på barsel - jeg har lige omkring 3 uger tilbage.

Jeg har lige været til scanning i dag, og alt ser godt ud og hun vokser fortsat som hun skal. Udover det, så er jeg blevet fastansat på mit arbejde, så jeg kan få løn under barsel i stedet for dagpenge, så det er jo dejligt.

Vi har også fået ny lejlighed (😭😭) hvilket jeg er så lykkelig og taknemmelig for. Vi flytter d. 1 juni, samme dag jeg fylder 30, så det er virkelig bare den bedste fødselsdagsgave jeg kunne ønske mig! Det er bare lidt stress, da jeg kommer til at være højgravid på det tidspunkt, så håber virkelig ikke at jeg føder alt for tidligt. Jeg er også lidt bekymret for om indflytningsdatoen bliver rykket en måned, for så er det efter min terminsdato og vi vil selvfølgelig helst gerne flytte inden jeg føder. Men vi krydser for, at det ikke bliver rykket 🤞🏽

Alt i alt, så kører tingene sgu. Der sker en masse ændringer i vores liv, men det er heldigvis kun på den positive måde. Vi har valgt at rykke brylluppet, da vi lige har betalt en masse penge i depositum, men det går nok. Jeg tager én dag ad gangen, og så er jeg bare virkelig fucking taknemmelig for det hele. Det har været en hård rejse, men det har virkelig også gjort mig stærkere og tvunget mig ud af min comfort zone. Jeg har snart en lille datter jeg skal tage mig af, så nu er det også på tide at gribe fat og gøre mit bedste på at give hende det liv og den opvækst jeg aldrig havde. We’re growing up baby 🫶🏽

Og nåh ja, hun skal forresten hedde Leah 🥹💕

[johnprine69]

"Jeg hadde alltid savnet diskusjonene vi hadde, åpenheten mot verden og livet. Den var kanskje naiv, men det var også genuin. Den gangen trodde jeg at det var slik at livet ville bli. Vi ødslet med tiden og med tankene, og først da det var over, forstod jeg at det hadde vært unikt og aldri ville komme tilbake. Det er slik livet er, er det ikke -- som unge tror vi at det kommer mer, at dette bare er begynnelsen på noe, mens det i virkeligheten er alt, og at det vi uten å tenke på det har, snart blir det eneste vi hadde. [...] at livet var mer absolutt, betydde ikke bare at det var sannere, men også at det ikke var noen veier bort fra det. Ingenting stod lenger åpent, som det hadde gjort da vi var i begynnelsen av tjueårene."

"I had always missed the discussions we had, the openness towards the world and life. Maybe it was naive, but it was also genuine. Back then, I believed that this was how life would be. We squandered our time and our thoughts, and only when it was over did I understand that what we had was unique, and would never come back. This is how life is, isn't it -- as young people we believe that more is coming, that this is just the beginning of something, while in reality this is everything, and that thing which we had without appreciating soon becomes the only we ever had. [...] that life was more absolute meant not only that it was truer, but also that there were no ways away from it. Nothing remained open anymore, like it had been when we were in the beginning of our twenties."

-Karl Ove Knausgård, Morgenstjernen/The Morning Star

[fiveshrimper]

denne posten skal være på norsk fordi jeg ikke orker å forklare norsk politikk til alle andre (og ingen andre følger meg uansett så dgb)💝🫁

dette blir en to i en storytime post yay!!😊😊

Tenkte nettopp på den gangen exen min (SV-stemmer) snakka om at de som stemmer Rødt er gærninger eller noe. Kanskje ikke helt frasa sånn, men det var noe innen den duren. Sånn, "alle han har møtt". Og at de som stemmer SV er cool og chill. Dere kan tenke om det det dere vil for å si det sånn🚶

Jeg fortalte han, "du vet at [felles venn (gutt) som han ser opp til, tror jeg] stemmer Rødt ikkesant?"

Jeg merka laggen i hjernen hans as.. Det var en whole ass loading screen sånn der:

og da måtte han så klart stille hans tankegang over på "faktisk det er JENTENE som stemmer Rødt som er gærne!!"

Sånn gottamn noen må ringe alle de kritiske samfunnsteoretikerne!!!

Jeg vil si jeg vipper mellom Rødt og SV, men stemte rødt i år (jeg støtter ostemannen😍🤰🏼), så kanskje han mente det som en liten jab mot meg..? Det var en annen venn til stedet, men hun reagerte ikke på det, idk kanskje hun ignorerte eller bare ikke tenkte over det eller hva men uansett.

Det var min story time nr. 1💝 nå skal jeg snakke om den andre sida av mynten. som kanskje eller kanskje ikke beviser exen min sitt (første) poeng...

Tilbake på vgs. En av de da klassekameratene mine er en relativt stor fan av Rødt. Han er hyggelig, er enig med et godt stykke av meningene hans, men på den tida så hadde han en liten tendens til å... reagere følelsesfullt? I løpet av samtaler (eller debatter) han hadde om politikk.

Tenker på spesifikt en gang da ei jente snakka om å være enig med Høyre. Hun kom med noen litt spesielle argumenter, for eksempel at hun mente at det at hun kom inn på vgsen vi gikk på var på grunn av privatisering (vi gikk ikke på privatskole)...? Tenkte hun kanskje mente at hun hadde gått på privatskole tidligere der og da, men tror jeg hørte at hun ikke gjorde det, så idk as.

Uansett, så snakka hun jo med Rødt-vennen min. Som begynte å få ganske nok av argumentene hun stilte eller whatever. Og den med at hun kom inn på vår offentlige vgs på grunn av privatisering tror jeg var den som fikk han til å koke over as. Han begynte å rope n shit. Det var litt insane. Syntes litt synd på jenta, men ngl... det var litt komisk...

Husker ikke hva slags tankerekke jeg hadde, men endte opp med å tenke på disse to hendelsene i sammenheng med hverandre. Hva Rødt-vennen fra den andre historien ville sagt om han hadde en sånn samtale med exen min. Wow.... Fyrverkeri

Sånn ville det blitt

Jeg har litt lyst til å være vitne til noe sånt

[vingefang]

min veninde sagde den anden dag, at hun håber at jeg møder et menneske som er en engel, en som giver mig blomster uden at jeg ber om det og en som elsker mig meget højt. blev så rørt da hun sagde det. bliver rørt nu hvor jeg skriver det. jeg har ikke lyst til nogensinde at date nogen igen, men jeg håber jo også at det kommer tilbage. lige nu skal jeg bare være i de følelser. at alting er svært og er at savnet er meget stort og tungt. jeg er glad for, at jeg nåede at sende et billede af h til min farmor inden hun døde, hun sagde: jeg er så glad for at du har nogen. og jeg ved også godt, at jeg har folk nu, utroligt søde venner osv, men hun blev så glad på mine vegne. det var så vigtigt for mig.

jeg har bare ligget i sengen hele dagen og læst til eksamen. jeg har hele tiden en knude en maven som ikke forsvinder. den er kæmpestor og indeholder alt muligt. jeg ved ikke hvornår, jeg kan trække vejret helt afslappet igen. jeg håber at det er snart, men jeg skal også tage en dag af gangen. ikke skynde mig. bare vide at det er ok det hele og at jeg er ok. forsøge ikke at lade alting ødelægge mig. det bruger jeg enormt meget tid og energi på: ikke at lade det ødelægge mig. ikke falde fra hinanden. tro på, at alt er som det skal være og at det nok skal gå.

[litteraturhistorikeren]

I går kørte min far og lillebror mig til Billund, og så fløj jeg sammen med hende fra mit unihold til Letland. Det var ret stressende i Billund, det tog en evighed at få checket vores bagage ind, så da vi endelig var kommet gennem sikkerhedskontrollen, var der kun et kvarter, til vi skulle boarde. I Letland havde vi heldigvis god tid, 2,5 timer til at få noget mad og endda nikotin (de havde et udendørs rygeområde, what a win). Vi ankom omkring kl 21 til Helsinki. Hun skyndte sig videre for at nå en bus, og jeg trissede stille og roligt hen til mit hotel. Der tog jeg et bad og stod og kiggede ud på Helsinki og havde en helt utrolig følelse af stolthed over mig selv. Jeg er her!! Sikke et eventyr, jeg har vovet at kaste mig ud i.

Jeg havde virkelig regnet med, at jeg ville få et totalt sammenbrud de første par dage, og det kan jeg da stadig nå at få, men indtil videre er jeg bare helt glad og spændt. I morges tog jeg toget til min studieby, hentede min startpakke med min tutor, og hang lidt ud med en tysk udvekslingsstuderende, mens vi ventede på, at nøglerne til vores lejligheder ville blive aktiveret kl 12.

Min lille lejlighed er super fin. Kedeligt møbleret, men jeg skal nok kunne gøre den hyggelig. Jeg har mit eget badeværelse, og så deler jeg køkken med hele gangen. Jeg har pakket ud og handlet ind, bare nogle essentials, jeg manglede. Sidder i min nye enmandsseng med en tiltrængt kop kaffe.

Kl 15 skal jeg ud at handle lidt ind med den tyske udvekslingsstuderende, hun virker super sød. I morgen går det løs med den første af tre introdage. Jeg er her!! I made it!! Er pisse stolt af mig selv

[ohthatismypersonality]

Jeg har ikke for vane å bli følelsesmessig knyttet til skuespillere eller kjendiser generelt i noen særlig grad. Men denne gangen ble jeg dratt inn i det, og jeg har funnet glede, inspirasjon og fine mennesker her. Den ikke fullt så hyggelige siden ved det er at jeg reagerer følelsesmessig begge veier, og jeg ble, naivt nok kanskje, fullstendig tatt på senga av hvor sterkt jeg reagerte på det innlegget. Men det fungerte etter hvert som en grei påminnelse. Mine følelser er ikke hans ansvar. Mitt ståsted er ikke hans ståsted. De gir meg fortsatt glede. Jeg er ikke her for betingelsesløs kjærlighet der man ikke kan gi uttrykk for skuffelse over de man følger. Men jeg er heller ikke her for endimensjonale mennesker som ikke kan feile. Alt det jeg har sett ved Apo som har gjort at jeg har blitt så glad i han er der uavhengig av hva jeg mener om det innlegget. Og så lenge jeg fortsatt finner glede i å følge disse menneskene, så er jeg her.

[corvid-language-library]

Dette er kanskje den tredje gangen jeg har trukket begerens ti denne uka. Det passer i dag siden jeg skal snakke med broren min og niesa mi på videochat om en time. Jeg gleder meg!

Visste dere at jeg leser tarot? Jeg tror jeg har snakka om det her før. Jeg tror ikke det spår framtida eller noe slik tull, men jeg synes det kan være et nyttig redskap for å utforske dine følelser, ønsker og frykter, og kanskje gi deg muligheten til å betrakte situasjoner fra nye vinkler. Det å trekke begerens ti spår ikke at jeg skal ha evig lykke med en A4 familie; det minner meg bare at familien er en kilde av lykke. Det minner meg å se opp i himmelen og søke etter regnbuer, og så peker dem ut til folk jeg er glad i når jeg finner dem. Det minner meg at lykke finnes både utendors og innerst i hjerte. Det minner meg at det er viktig å skape gode minner sammen med folk jeg setter pris på. At det er kun når det regner at regnbuer finnes.

Hvilke følelser påkaller dette kortet i deg?

[linglinginjapan]

Fredag 29. Mars: Vintercamp dag 4 雪学4日目

Aller siste dagen her! For å være ærlig, så trodde jeg at vintercampen var fra mandag til fredag, så trodde vi hadde enda én dag til her, men der tok jeg feil. Fikk vite det i går.

Hotaru og Arthur.

I dag var det eneste vi gjorde på campen var å stå opp, spise frokost, pakke bagasjen og å ha en avslutningssamling før vi dro hjem med Shinkansen.

Hva som ventet oss da vi kom tilbake til Higashikurume.

Var veldig sliten så ser død ut i øynene.

Rett på Hippo hos Totto-chan. Denne gangen i huset hennes. Mer som et afterparty.

Glad for å se mat. Fikk bare ris og grønnsaker til lunsj i dag, fordi kjøttet inneholdt sikkert melk eller noe, så var ganske sulten selv om jeg spiste opp litt av det Hotaru ikke spiste.

Litt av en busstur. Musikk i bussen er sikkert uvant for japanerne, så vi ble ganske stirret ned.

Oppsummering av leiren:

Synes det var veldig gøy, pluss at jeg er veldig glad for at jeg fikk treffe utvekslingsvennene mine igjen. På den andre siden følte jeg en form for ensomhet store deler av tiden, men slik er det bare. Det er fortsatt vanskelig for meg å delta i samtaler om det er store grupper, så derfor leter jeg alltid etter folk som ser enslige ut og snakker med dem. Denne gangen var det litt vanskelig å finne slike folk på campen. Uansett, hadde det stort sett kjekt de fire dagene vi hadde! ❤️