#naturlandskap

[astannakj]

"Landscape in contrejour", 2020

Nikon D7200, Adobe Photoshop.

[folkloristik]

Weekly report #4: Rituals & Materiality; Folklore

When it comes to supernatural beings, one is not particularly careful when categorizing them. One could even say it is impossible to completely separate them into different groups. Therefore, it can be difficult to understand what is what and where it “belongs”. Moreover, these notions of what a tomte is in comparison to a troll or a rådare varies between time and place. The strict dogmatic which is common in an official religion such as Christianity does not exist in folk religion. The quote by Don Yoder describes this phenomenon well; “Folk religion is the totality of all those views and practices of religion that exist among the people apart from and alongside the strictly theological and liturgical forms of the official religion.” (Don Yoder 1974. Towards a definition of folk religion. Western Folklore 33 (1), p. 14.) These beings have no clear boundaries, rather they seem to constantly hover in a space in between categories. Thus, one could even argue that they exhibit liminality. However, they never advance from this stage, instead they are forever fixed in the middle of the categories. (Hukantaival 2019)

The connection between materiality and supernatural beings is clear in the ritualization of folklore. An example would be hustomten (house-tomte) which was considered an important part of the home. Human beings did not own their surroundings, instead different beings had power over all forest, land and water. Therefore, it was important to show the right reverence and appreciation to the hustomte, since it was actually on its land that the house was built. One way to show one’s appreciation was by making sure that hustomten also got a bowl of porridge during the harvest. Another example was; that before the sauna was shut down hustomten would also be allowed to bathe. In addition, Landtman (1922) mentions that when a new house was built, one "bought" the right to build from hustomten by depositing some coins at the site as an offering. These actions show that one believed that the hustomte benefited and valued the same material things as the people who lived there. (Hukantaival 2019)

Other examples would be various powerful objects and amulets which were used to elicit unnatural forces or used as protection against those said forces. Most often, the people used everyday objects that they had access to but were associated with powerful phenomena. Sharp gear, coins, pebbles, parts of predators, steel, etc. These material objects were also used in ritualized acts such as in Vörå, Oravais: "Wear a silver coin in your left shoe to protect yourself from sorcery." (FSFD). (Hukantaival 2019)

The beings themselves, frequently dance between the corporal and the intangible - if they possess a body at all, is debatable. These beings seem to have the ability to choose whether or not to take part of the material world in a physical form. For example, rådare that live in the mountains are often called bergtroll (mountain-trolls) and rådare by/in the sea are called havstroll (sea-trolls). This ability to make oneself visible or invisible at will is demonstrated by the havsfru (sea-maiden) in Broman's tale (1911-1949: 792) of when he witnessed havsfrun. Broman was on a seal hunting trip with the seal catcher Peder Olsson as the havsfru appeared in front of them. She is described by Broman " ...hwiter om krippen til midian, som öfwer watnet stod, med ganska långt och swart hår, hwisslandes fram liud eller ord… " (Häll. 2014/3: 7) Her message was simple; if they give her the seals that they had captured then they would get something much better in return. Which they got after they did the as she asked; three large seals lay on Hästholmen (Horse-island), however, first they had to be captured. (Häll. 2014/3)

If the havsfru does not possess a body, one can what she was planning to do with a seal? Or is it more a matter of respect and reverence which should be shown in the same manner as the hustomte? When Broman and Olsson go seal hunting, they are in havsfrun’s domain and she demands a sacrifice as "payment" for permission. It would be interesting to know what the consequences would have been if they had refused to give her the seal. This is a good example of a perception of supernatural beings and its relation to ritualization. (Hours. 2014/3) (Hukantaival. 2019)

References:

Don Yoder 1974. Towards a definition of folk religion. Western Folklore 33 (1), p. 14.

Hukantaival. S., 2019. Kulturanalys 2019: Ritual och materialitet. Del 4, Folktro. Åbo Akademi

Häll, M. 2014/3: Havsfruns hamn och Satans famn. Demonisk sexualitet, liminal kroppslighet och förtrollande naturlandskap i det tidigmoderna Sverige, I: RIG.

---

This text was translated from Swedish.

[charlotteograndi-blog]

Refleksjoner rundt bruk av eTwinning

De siste ukene har vi vært så heldige å bli introdusert for eTwinning. “eTwinning stimulerer til samarbeid mellom skoler i Europa ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og tilbyr skolene støtte, verktøy og tjenester.” (eTwinning, u.å). På denne måten kan lærere kommunisere og samarbeide med andre lærere i Europa. Dette er et spennende forum som vi som lærere burde benytte oss av. Andre april hadde vi vårt første møte med noen studenter fra Danmark og Italia. Det var veldig moro! Alle sammen introduserte seg selv og vi snakket blant annet om forskjellene og likhetene med utdanningen vår. Vi lagde også et digitalt opplegg som kan gjennomføres i alle tre landene og i alle mulige fag. Det var spennende å samarbeide om det og høre hvordan de tenkte i forhold til det digitale. 

eTwinning i undervisning  

En kan bruke eTwinning i så og si alle fag. Under tar vi for oss forslag til hva man kan gjøre i  KRLE og samfunnsfag. I KRLE-faget legges det vekt på toleranse og respekt, den beste måten å oppnå dette på er å slette fordommer. En kan for eksempel samarbeide med en skole i et land der en annen religion enn kristendom står høyt. Da kan elevene stille hverandre spørsmål om den religionen som står høyest i deres land og motsatt, på denne måten får elevene innblikk i et innenfraperspektiv og får øvd seg i å fortelle om religionen som står høyest i sitt eget land. 

Samfunnsfag er et undervisningsfag som omfatter et vidt fagfelt, historie, sosiologi, politikk og geografi ligger alle under dette skolefaget. Og alle de ovennevnte er områder som kunne vært interessant jobbe med i samarbeid med skoler i andre land. Spesielt med tanke på det vi finner i overordnet under tverrfaglig tema, nemlig demokrati og medvirkning (Utdanningsdirektoratet, 2017). Elevene kan sette seg inn i hvordan styresette er i sitt eget land og sammenligne med elever fra andre nasjoner. 

Det er store forskjeller i vegetasjonen rundt om i Europa og det kan være svært interessant for elevene å sammenligne hvordan vegetasjonen er her i Norge sammenlignet med andre land. På denne måten vil elevene bli kjent med nærområdet sitt, i tillegg til å lære om andre lands naturlandskap. De kan ta bilder, filme og forklare for elever i andre deler av Europa om hvordan man har det her i Norge. 

Som lærere kan vi etablere kontakt med lærere i andre land som er interessert i å jobbe på sammen måte. Vi kan sammen lage oppgaver for elevene våre og hjelpe dem i å få et bredere perspektiv på verden.

Våre erfaringer 

Randi: eTwinning er en helt ny plattform for meg, og det har vært mye nytt å sette seg inn i. Likevel, ved hjelp av lærerne våre og den norske koordinatoren i eTwinning, føler jeg at jeg lettere forstår programmet. Jeg var veldig spent da vi fikk vite at vi skulle samarbeide med danske og italienske studenter, særlig fordi jeg ikke føler meg helt stødig i å snakke om faglige ting på engelsk. Vårt første møte med de utenlandske studentene gikk veldig bra, det var veldig gøy å høre hvordan deres utdanning så ut og sammenligne dem. Jeg føler allerede at en barriere er borte og jeg gleder meg til vi kan samarbeide videre. Jeg håper at eTwinning med tiden kan bli en plattform som er lettere å navigere seg i, men det fungerer greit nok til å etablere kontakter som man kan møte på andre plattformer senere. 

Charlotte: Når jeg først fikk høre at vi skulle ha en videosamtale med noen fra Danmark og Italia, tenkte jeg at det kom til å bli ganske kleint… Men jeg er veldig positivt overrasket. Det var i grunn veldig hyggelig å møte dem over nett og snakke med dem. Det var gøy å sammenligne hvordan det er her i Norge og hvordan ting er i Danmark og Italia. Jeg håper og tror at eTwinning er noe jeg tar med meg inn i læreryrket, fordi jeg tror det kan være spennende og motiverende for elevene å bli kjent med andre land, kulturer og tradisjoner på denne måten. Jeg synes selve eTwinning-siden var litt stress å bruke, men jeg tror nok at jo mer jeg bruker den og blir kjent med den, jo enklere blir det.

Under kilder finner du en kort film om eTwinning :) 

Kilder: 

eTwinning. (u.å) eTwinning er fellesskapet for skoler i Europa. Hentet fra https://www.etwinning.net/no/pub/about.htm (03.04.2020) 

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/om-overordnet-del/ (03.04.2020)

Bilde:  Wikipedia (2018). Logo eTwinning. Hentet fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Logo_eTwinning.jpg (06.04.2020) 

Film: eTwinning Europe. (2016, 4. november). Let’s start eTwinning! Hentet fra https://www.youtube.com/watch?time_continue=15&v=DEymCXSFunQ&feature=emb_logo (03.04.2020) 

[finnajorkjen]

kontroller

en tekst om å gi slipp 

og om å holde igjen

Finn Adrian Jorkjen

MA Graduation Essay Oslo National Academy of the Arts 2020 

Innledning

Jeg begynte å lese boken Handbook in Motion - An Account of an Ongoing Personal Discourse and It’s Manifestations in Dance av Simone Forti. Jeg leste den aldri ferdig, men likte ideen om å samle små feltnotater og gjenfortellinger av kroppslige opplevelser i et journalformat. Jeg vil gjøre et forsøk på å belyse bakgrunnnen for min kunstneriske praksis, ved å dele konkrete minner og tanker rundt sentrale hendelser. Min kunstneriske utforskning handler om å iscenesette kropper i situasjoner. Teksten er et forsøk på å organisere tankene mine rundt fremførelse, planlegging og min kunstneriske prosess.

Fallet

Bas Jan Ader faller.

Peter Land faller.

Marina Abramovic hoppet opp og ned til hun falt.

Mesteparten av America's Funniest Home Videos. 

“Men dette handler om døden, gjør det ikke?” Øynene til veilederen min på Einar Granum Kunstfagskole gransket meg. Jeg lagde en video med sekvenser der jeg faller på ned en seng, faller ned på et linoleumsgulv og lar kroppen kollapse mens jeg sitter på en stol. Jeg hadde på meg et pannebånd og husker jeg kalkulerte hvor lenge man kunne se på en livløs kropp ligge på et gulv, før det ble for lenge. Jeg hadde for tiden en greie for aerobic videoer fra 80-tallet. Det er noe gledelig med å følge instruksjoner planlagt av et annet menneske. Det å følge bestemte bevegelser i takt, mens man smiler og svetter om hverandre. Idéen om å gjøre kroppen bedre, gjennom smerte og glede. På den tiden hadde jeg en holdning om at performance og videokunst burde se ut som Bruce Nauman mens han går keitete rundt en firkant. Når jeg tenker på kunstnerene som alt er nevnt i denne teksten husker jeg på følsen i kroppen når man opplever arbeidene deres for første gang. Destilleringen av en enkel handling, som vekker til live ulike kroppslige reaksjoner. Tanken om at kunstnerens kropp er like mye verktøy som materiale, og de grensene man kan utforske etter kunstnerens egen visjon.

Jeg tror det finnes samfunnsmessige forventninger om at man ikke skal falle. Mennesket skal holde seg oppreist store deler av dagen og være en produktiv del av samfunnet. Kroppen bør ikke svikte. Føttene bør aldri miste fotfeste. Så fort man bryter denne avtalen, oppstår det en overskridelse. Mennesket som ligger horisontalt er enten i søvn, død eller på vei. Snubler man en gang er det morsomt, mens hvis man faller hundre ganger etter hverandre blir det vondt og til et punkt uutholdelig. Jeg er ofte redd for å feile i flere aspekter av livet mitt. Men det er i kunsten jeg opplever et frirom, der man kan dyrke “forsøket”. Og for meg er det noe utrolig vakkert med dette.

Kroppen

Jeg var på en workshop ledet av Carol Duillard, der hun ba allle fortelle en historie relatert til temaet “body-mind”. Hjernen min jobbet hurtig. En middelaldrende mann fortalte at han satt på et fly over Atlanterhavet og at de holdt på å styrte. Han disassosierte til et vakkert naturlandskap med sol og smaragd-grønt gress, de overlevde. En yngre fyr med bartbert hode fortalte om da han løp fra politiet på grunn av tagging, og opplevde at han på mirakuløst vis klatret gjerder og et alt for stort hopp ble dempet av en klynge med søppelposer. 

Da det ble min tur begynte jeg å fortelle om en gang jeg skulle gjøre performance i Trondheim. Jeg hadde skrevet et enkelt manus som besto av at jeg skulle blit dratt inn i rommet etter armene for så å reise meg og si følgende “Jeg hadde en drøm om en bjørn i en skog. Men så ble det hele litt personlig-” og deretter improvisere meg gjennom resten. På den tiden var jeg ganske uerfaren, og ville kjenne folks blikk på kroppen. “1 mississippi, 2 mississippi, 3 mississippi” mens jeg følte ubehaget krype oppover ryggen. Luften i rommet ble tung av forventning og betraktere ble usikre. 

I helsepsykologi-faget ved NTNU lærte jeg at stress kan manifestere seg i en flight, fight eller freeze respons. Det som skjedde var litt uklart i etterkant. Jeg stod helt stille i noe som føltes som en evighet (men trolig kun 2 minutter). Kroppen begynte å skjelve før adrenalinet i kroppen tok overhånd. Jeg begynte å danse frenetisk, jeg snakket og sang høyt. Det hele var høyst ukontrollert og jeg husker få detaljer. Det var som om kroppen prøvde å innfri en uskreven kontrakt mellom utdøver og betrakter. Denne performancen skulle bli til et show. Jeg endte opp med å løpe ut av gallerirommet og stod på en søppelkonteiner mens jeg skrek ulike utsagn av full hals. Kontrollen hadde jeg mistet for lenge siden. Rett over gata satt en dansk mann og drakk øl og begynte å rope tilbake til meg. Det var en utveksling, som to brøleaper som forsøkte å etablere dominans, forran et stille kunstpublikum. Etter at jeg bukket og applausen forsvant, følte jeg større smerter over hele buken. Spenningen og anstrengelsen hadde gjort skade på kroppen min. Det var flere som ga oppriktige positive tilbakemeldinger, men alle som snakket til meg hadde et rart tusen-meter-blikk. Jeg satt igjen med følelsen av skam og nederlag. “Jeg har lyst til å slutte med performance” sa jeg til meg selv en uke senere. Jeg delte studio med en svenske som ba meg ta meg sammen, og hun hadde rett. Etter den performancen fikk jeg et innblikk i hvordan man kan gi seg hen til en situasjon, samt behovet for å finne metoder for å ivareta seg selv på.

Travel Piece

Make a key.

Find a lock that fits.

If you find it, burn the house

that is attached to it.

1964 spring

Yoko Ono

Manus

Jeg skriver ofte tekster, men leser sjeldent bøker. Jeg skriver ofte korte og komprimerte tekster, men er usikker på korrekt rettskriving. Når jeg vil forstå en tekst, må jeg lese den høyt med min egen stemme, for at den skal kunne resonnere i kroppen min. Interessen min for tekst ligger ikke i det som er faktabasert, men i det subjektive og poetiske. Mesteparten av skriveerfaringen min kommer fra å sitte timesvis i chatterom og MMORPG-er, som fungerte som en evig øvelse i å rekonstruere ens egen identitet. De gangene jeg skriver notater for meg selv, føles det ofte som en nødvendighet. Det er ofte observasjoner, sitater eller metaforer som får meg til å stoppe opp, både på godt og vondt. 

Når jeg skriver tekster for arbeidene mine, prøver jeg å oppnå en “flow state”. Gjennom ulike øvelser eller stress og søvnmangel, oppnår jeg tilstander der det er lettere å skrive usensurert og ærlig. Freuds ide om underbevisstheten kan være en utdatert måte å fremstille den menneskelige psyke, men jeg finner det praktisk å tenke at det er der jeg ofte henter råmaterialet mitt fra. Det er i det spontane, assosiative og irrasjonelle jeg finner materie og tematikk som kan være en pekepinn på hva som er viktig for meg. Meste parten av arbeidet ligger i å redigere og lappe sammen lapskauser med tekst.

En av metodene mine for å produsere kunst, er å skrive manus. De inneholder beskrivelser om hvordan noe starter, avslutter og alt som skjer i midten. Manusene mine inneholder instruksjoner og beskrivelser av bevegelser. Noen ganger kan de fungere mer som regler i et spill. Jeg tenker på denne prosessen som om jeg komponerer musikk, bare at det nødvendigvis ikke handler om lyd. For meg er dette en øvelse i å ta valg.

Det hadde vært lett å påstå at jeg programmerer remser med instruksjoner kun på grunnnlag av Fluxuskunstnere på 70-tallet, men det hadde vært en løgn. Sannheten er at jeg brukte 11 år på å spille i skolekorps, og det har påvirket måten jeg føler musikk på kroppen, og hvordan jeg strukturerer tanker. Noe av det første man lærer er å telle til fire mens man følger tidslinjer på noteark til tidens ende. Jeg vil påstå at man føler tid annerledes når man håndterer musikk. Og etter at man har spilt diverse temasanger fra utallige filmer med musikk av John Williams, begynner man å forstå en indre logikk om repitisjon og emosjonelle vendinger som oppstår i kroppen. 

Performance

“For meg er performance en utveksling av energi, mellom kropper… -i et rom.” Opptakskomiteen for masterprogrammet i performance bøyer hodet mot kopiarkene sine, mens de noterer hurtig. På togturen hjem, tenkte jeg på hvordan stemmen min blir lysere og mer artikulert for å virke serviceminded, når jeg snakker i kundeservice situasjoner. Dette fungerer best med eldre damer og dårligst med tenåringer. Jeg tenkte også på den berusende følelsen når man er midt i en performance, og virkelig kan føle på kontakten med publikum. Og den rare ubalansen som oppstår i kroppen rett etter en krevende performance.

Jeg husker at jeg så Marina Abramović holde et foredrag på Folketeateret. Hun holdt et kræsjkurs i performance og snakket om fenomenet “body drama”. Som en illustrasjon viste hun et video opptak av en operasanger som nettopp hadde sunget ferdig en arie. Så fort publikum begynte å applaudere, virket som om hele kroppen hennes var som en ballong som mistet luften sin. Fra en skikkelse større enn livet selv til en ydmyk krøket utøver. Abramović mente at grunnen til at så mange rockestjerner ruset seg var fordi “vesten” ikke hadde gode teknikker for å håndtere denne formen for uttapping av energi. Hun hadde en utviklet en “metode”, men den var ikke viktig nok til å huske.

Jeg gjør performance fordi jeg ikke vet. Hver eneste performance er et nytt forsøk. Og den dagen jeg slutter å være nysgjerrig, forsvinner poenget med utforskningen. Uansett hvor detaljert manus jeg kan finne på å skrive, vil det alltid være elementer man ikke kan styre. Og det er i møte med det uforutsette eller levende, jeg føler at man oppleve noe ekte. Bruce Lee sa en gang noe om å tilpasse seg situasjoner, som å være formløs som vann.

Jeg stod med mobiltelefonen i hånden. På det tidspunktet hadde jeg kjærlighetssorg og hadde registrert meg på alle mulige dating tjenester og apper. Jeg var fiksert på profilteksten som et dokument for menneskelige behov og drifter. Et atferdsmønster jeg har når jeg prøver å lære mer om noe, er å sanke inn større mengder av den tingen. Jeg hadde samlet så mange profiltekster jeg orket og klippet dem sammen til en sammenhengende tekst. I det jeg leser høyt tekstene går jeg sakte i sirkel. Meste parten av teksten bestod av klisjeer om å like musikk, se på serier og å henge med venner. Det føltes vittig og gjenkjennelig. Men etter en stund kom jeg til et segment med:  

I tend to be an introvert when I first meet someone, and it can be difficult for me to show trust. It's not that I don't like people, very much to the contrary, I've just had many unpleasant experiences and I'm simply not as forthcoming as I have been in the past. I understand that it may come off as having 'baggage' or not being able get over something, I don't really see it that way. I listen more than I talk, and I like to take care of people. But I'm also pretty good at speaking up when I need someone to take care of me…

Før jeg hadde kommet halveis inn i den delen, begynte jeg å skjelve, stemmen sprakk og tårekanalene mine fylte seg opp. Jeg stod stille og følte på sårbarheten for første gang i den teksten. Jeg hadde sett for meg at jeg raste gjennom teksten som en kjølig ironiker, men ble tatt på sengen av fremmed persons profiltekst. Min praksis tvinger meg til å grave i materiale som føles litt for “close to home”.

Den beste måten å bli bedre på performance er å gjøre performance. Men når jeg ikke gjør performance, liker jeg å gjøre øvelser. Det er som om jeg forbereder meg til en fremtidig hypotetisk situasjon. Jeg kartlegger svakheter jeg føler at jeg har, og konstruerer øvelser deretter. Og det er ofte kroppen og stemmen jeg setter et fokus på. En lytte øvelse jeg har, er å skru på NRK P2 og gjøre en lyrisk dans til stemmen som snakker, helt til jeg føler at jeg forstår talemønsteret og bevegelsene føles tilnærmet naturlig. Jeg har en lese øvelse som består av å skru på en vilkårlig video på Youtube under søket “instrumental hip hop beat” og lese høyt fra en tilfeldig bok fra nærmeste hyllle. I beste tilfelle tvinger det meg til å lese på nye måter.

Jeg studerer ofte stand up komikere og poeter som fremføre sitt eget materiale.  Det ligger noe potent i å lytte til en stemme og det jeg setter pris på er leken med språk, oppbygging av spenning og forventninger som oppløses. Jeg mistenker at en grunn til at det er så mye tekst i praksisen min, er oppdagelsen om at man kan fremkalle en hel verden ved hjelp av noen settninger og refferanser. 

Øyet

I mine øyne er video den høyeste kunstformen for kontroll eller manipulasjon. Alt betrakteren ser og hører har man på forhånd bevisst valgt og redigert inn. Årsaken til at jeg bruker ordet manipulasjon er ideene til Sergej Eisenstein og russisk montasjefilm. I grunnen har jeg ikke dypere kunnskap om Eisenstein enn det man får tildelt på medie-og informasjonskunnskap valgfag på videregående skole, men det oppleves i praksis hver gang man velger å se på en reklamefilm eller en tilfeldig video på Youtube. Jeg hadde en samtale med en venn som ønsket at han kunne spole tiden tilbake for å endre valg han hadde tatt i livet.  Det er en tanke man lett kan sympatisere med, men på mange måter er det slik man klipper sammen en video. Man observerer sekvenser om og om igjen, og gjør endringer til ønsket resultat er oppnådd. Som i filmen Groundhog Day (1993).

Sammarbeidet

Jeg føler at det nærmeste jeg kommer til en ferie fra min egen praksis er å sammarbeide med andre. Det som oppstår er en slags sammensmeltning av identiteter. Jeg får tilgang på deler av meg selv, som jeg ellers ikke kan bruke i solo praksisen min. På mange måter opplever jeg at et godt sammarbeidsprosjekt krever mange av de samme variablene som et velykket romantisk forhold. Det er et behov for en gjensidig tillitt, et felles språk eller referansegrunnlag og en kreativ kjemi. Når jeg er i sammarbeidsprosjektet “Koppen & Jorkjen” har vi omtalt konstellasjonen som å ta på seg et dragqueen-persona. Det er en tilstand der vi kan undersøke det skeive, maksimalistiske gjennom en lupe av camp sensibilitet.

Avsluttninger

Personen fremfor deg avbryter brått eller gradvis handlingsmønsteret sitt, trekker inn pusten og gjør et lite nikk. Det er som om fokuset i øynene kommer tilbake. Lyset endrer seg. Musikken er langt forbi punktet med stillhet. Likevel er luften tung. Som betrakter hever du hendene dine sakte opp for å finne et kollektivt tidspunkt der du, sammen med de andre med-betrakterene skal presse hendene sammen hurtig. Om man er i et nordisk land kan dette skje i takt. Man opphever felleskapet som alle i rommet har tatt en del i.

[astannakj]

"Frost morning",2019

Huawei P10 Lite, Adobe Photoshop app.

[astannakj]

"Stream", 2020

Nikon D7200, Adobe Photoshop.

[astannakj]

Happy birthday card, 2019 Huawei P10 Lite, Adobe Photoshop app.

[astannakj]

"Spring day" 11/03/2019 

Huawei P10 Lite, Adobe Photoshop.