#forbilde

[an-american-in-norway]

være eplekjekk

være bråkjekk/ påtatt kjekk be brash/pretentiously handsome

Leseren må tåle at helten er i overkant eplekjekk, men bak den tøffe masken skjuler det et hjerte med plass til andre. The reader has to put up with the hero being excessively cocky, but behind the tough mask hides a heart with room for others.

Ordet eplekjekk ble vanlig i bruk i siste halvdelen av 1990-åra. Det kan ha forbilde i det tilsvarende adjektivet äppelhurtig, som er registrert som et nyord i svensk fra 1950-tallet. I Svenska språknämndens nyordbok er det oppført som et hverdagslig ord med betydningen 'hurtfrisk, överdrivet sund o. käck'.

The word 'eplekjekk' came into common use in the latter half of the 1990s. It may have a model in the corresponding adjective 'äppelhurtig', which is registered as a new word in Swedish from the 1950s. In the Svenska språknämnden's new dictionary it is listed as an everyday word with the meaning 'healthy, excessively healthy and dashing.'

*Source: Prikken over i-en og andre uttrykk av Kjell Ivar Vannebo

[havnblog]

Nei, det er ikke "gutter" vi tilpasse skolen til

La oss si jeg og en dame er de siste to passasjerene ombord på et fly, og det er to seter igjen: Ett vanlig, trangt sete, og ett ved en nødutgang med god beinplass. Hvem av oss bør få den romslige plassen? Alle vet jo at menn er høyere enn kvinner, så da bør vel jeg få det? Men jeg er “bare” 1,75 meter høy - og hvis kvinnen er Kristine Breistøl, håndballspilleren på over 1,90, så bør selvfølgelig hun få den gode plassen! (Og særlig hvis jeg får en autograf.)

Kanskje er dette med for lite beinplass på fly et utstrakt problem. 1 Og dette fant vi ut ved å undersøke “Hvorfor flere menn enn kvinner klager på flyseter”. Men selv om utgangspunktet var “kjønn”, så er dette kun en indikator. Og den relevante faktoren er “beinlengde”. Så hvis noen så hadde gått i tog under parolen “Bedre flysete-tilpasning for menn!” ville jeg og Kristine stussa: For jeg, som mann, har jo grei plass, mens hun har det ikke. Parolen burde i såfall være “Bedre flysete-tilpasning for folk med lange bein!”.

Dette innlegget er ikke en kritikk av Mannsutvalget - som jeg både synes det var riktig å sette ned, og som jeg synes har kommet med flere gode forslag. 2 Men det er kritikk av utsagn som dette, fra SVs Torgeir Knag Fylkesnes, om at vi må tilpasse skolen bedre til gutter. For, når det gjelder de fleste forslagene om skole, så er ikke kjønn relevant.

To eksempler, er noen tiltak jeg er stor tilhenger av: Mer fleksibel skolestart, og en mer praktisk skolehverdag. La meg ta meg selv som eksempel:

Ikke bare er jeg mann (og forhenværende gutt) - i tillegg er jeg født seint på året, og har jeg ADHD! Dermed tyder jo alt på at skolen må ha vært en prøvelse, og at disse tiltakene ville vært midt i blinken for meg. Men en annen viktig faktor ved meg, er at jeg alltid har vært det vi på fagspråket kaller “himla nørd” - noe som er ganske nyttig i en teoretisk skolehverdag. Søstrene mine hadde lært meg å regne på den lille tavla på kjøkkenet, og jeg håpte jeg kunne lære enda mer om dinosaurer - så var sprengklar for å starte på skolen. Jeg passet inn like godt som i flyseter.

Vi bør være mer fleksible når det gjelder barn det vil gagne å få hygge seg i barnehagen ett år til, og vi bør tilpasse skolen bedre for dem som vil blomstre i en mer praktisk hverdag. Det at gutter er overrepresentert i disse gruppene må ikke få forstyrre for mye av dette arbeidet.

“Men er det så farlig, da?”

Det er særlig to grunner til at jeg mener denne distinksjonen er viktig:

Dersom du går inn på en skole, vil du se gutter som elsker livet bak en pult, og jenter som ikke ser poenget. Og vi mennesker er skrudd sammen slik, at når vi ser med våre egne øyne at dét vi blei fortalt ikke stemmer, så forkaster vi dette. Så den første grunnen er at vi ikke må la en viktig sak svekkes slik. Det tar også bort fokus fra de tinga hvor kjønn faktisk er relevant, sånn som Brede Hangelands uttalelser om mannlige forbilder. Jeg tror det er veldig sunt å ha forbilder av ulike kjønn - men det har likevel verdi med en god kjønnsbalanse blant voksenpersoner i livene til barn og unge.

Den andre er at vi unødvendig splitter befolkninga i to - og at diskusjoner rundt kjønn fort utvikler seg til “oss mot dem”. De delene ved skolen som folk sier favoriserer jenter foran gutter, er jo levninger fra en tid hvor jenter ikke fikk lov til å gå på skole en gang! Da blir det feil for meg når kvinner nærmest får skylda for at jenter tilfeldigvis (i snitt) takler dette bedre. “Skolehaterne”, som Fylkesnes snakker om, finnes absolutt. Men blant dem er det både gutter og jenter, og jeg vil heller at vi skal stå samla om å gjøre skolehverdagen bedre for dem. For alle er de “våre barn” - uansett kjønn.

Et “utstrekke-problem”, om du vil. ↩︎

Og i en del av disse er absolutt “kjønn” en relevant faktor! ↩︎

[captainmdhridoyhossain-blog]

[ad_1] – Jeg kan bekrefte at Marius og jeg har valgt å gå fra hverandre. Vi ønsker hverandre kun godt på veien videre, sier Nora Haukland i en uttalelse til VG.Marius Borg Høiby og Nora Haukland begynte å date i april i fjor, og det var i september i fjor Haukland bekreftet at de var et par.– Vi har vært sammen siden i sommer og det er veldig koselig. Han er en gledesspreder og gentleman som jeg setter så pris på å få i livet mitt, sa hun til God kveld Norge den gang.Haukland ble for mange kjent da hun deltok i realityprogrammet «Love Island» i 2020.SamboereSiden nyttår har de to vært samboere.Først bodde de to sammen på Skaugum en periode, før de flyttet til en leilighet på Frogner sammen.I slutten av juni ble det kjent at Haukland skulle delta i den nye realityserien «Girls of Oslo» på Amazon Prime. Serien frister med å være en «behind The scenes-serien om livene til Norges fire fremste influensere – Sophie Elise, Isabel Raad, Nora Haukland og Anniken Englund Jørgensen». TV 2 har vært i kontakt med Nora Haukland og Marius Borg Høiby, som foreløpig ikke har besvart vår henvendelse.Ingen påvirkningBorg Høiby er ikke medlem av kongehuset, men han er en del av kongefamilien.Da det ble kjent at Haukland skulle være med i «Girls of Oslo», forklarte kongehusekspert Ole Jørgen Schulsrud-Hansen at det er visse forventninger til hvordan hans kjærester skal være, som sønnen til Norges kronprinsesse.– Det er det norske folk som har forventninger til hvordan en kjæreste til en i kongefamilien skal være. Noe som vil si at det muligens er over fem millioner forskjellige forventninger. Likevel er ikke Marius Borg Høiby en del av kongehuset og representerer heller ikke Norge i noen offisiell rolle, så på en måte kan en vel si at Borg Høiby står friere enn andre medlemmer av kongefamilien, sier Schulsrud-Hansen til TV 2 torsdag.Ifølge kongehuseksperten har ikke bruddet noen påvirkning for det norske kongehuset eller kongefamilien. MediestormI februar ble det en mediestorm da Haukland poserte med et bilde av en gjennomsiktig pose med hvitt pulver i. Bildet ble publisert på Sophie Elise Isachsen (28) sin Instagram-profil.Det er ikke kjent hva innholdet i posen er, men bildet skapte likevel spekulasjoner, debatt og kritikk i etterkant av publiseringen. Flere presseeksperter mente at signalene det sender å publisere et slikt bilde, er problematisk – uavhengig av posens innhold. Derfor identifiserer TV 2 Nora Haukland TV 2 identifiserte i sin tid ikke Nora Haukland som den som holdt en liten pose med hvitt innhold på et bilde sammen med Sophie Elise Isachsen. Rett i etterkant av at bildet ble postet på Instagram og deretter fjernet, var TV 2 i kontakt med personer nær Haukland. De formidlet en uttalelse om at Haukland verken hadde samtykket til, eller visste om, at Isachsen la ut bildet. Postingen av bildet ble omtalt som et uhell.TV 2 gjorde en helhetsvurdering som inkluderte flere forhold, hvor en viktig avveining var at Haukland sa hun ikke hadde samtykket til publiseringen. Omstendighetene var uklare, og Hauklands rolle i offentligheten var i en periode mindre aktiv.I TV 2 diskuterte vi også hva som talte for identifisering på det tidspunktet, nemlig at Sophie Elise Isachsen og Nora Haukland er to av landets største influensere og besitter mye formell og uformell makt. De har mange følgere i sosiale medier, og begge er forbilder for mange unge. TV 2 kjenner ikke til innholdet i posen og heller ikke situasjonen da bildet ble tatt. Det er viktig å understreke. Men hvordan bildet fremstår, eller kan tolkes - har ført til spekulasjoner, kritikk og debatt.Da nyheten kom om at Haukland aktivt søker offentlighet rundt seg selv og sin person på en ny plattform, ved å delta i en realityserie som skal publiseres bredt til den norske befolkningen, mener TV 2 at det har offentlig interesse at det var hun som holdt posen. Bildet førte til en offentlig debatt som Haukland ikke ville delta i.I lys av den høye offentlige interessen

og at forholdene i saken har endret seg, er det relevant for TV 2 å dekke journalistisk hvordan hun selv, redaktører og ansvarlig for publiseringen hos Amazon forholder seg til hendelsen i serien - gitt hennes rolle i offentligheten og relasjon til kongefamilien. – Uavhengig er det å hinte om narkotika ved å vise en pose med hvitt pulver sammen med teksten såpass drøyt. Dette vitner om at de overhodet ikke har tenkt seg om, sa medieekspert Arne-Inge Christophersen i vinter. [ad_2] , 2023-07-10 07:12:22 , #Brudd #Marius #Borg #Høiby #Nora #Haukland for more interesting Article Visit regularly : https://mycyberbase.com/

[fotballordre]

Messi har vunnet Laureus-prisen to ganger

Messi er en fotballlegende hvis karriere har vært fylt med utallige glans og utrolige prestasjoner. Billige Fotballtrøye hans har alltid vært et åndelig symbol i folks hjerter. Nylig stoppet også plutselig en rekke opinionsbølger mellom Messi og klubben da Lawrence-prisen ble kronet for andre gang. Messi viste nok en gang verden sitt ekstraordinære talent. Vant med suksess den høyeste utmerkelsen innen sport - Lawrence Award. Det markerer Messis ubestridte status i verdensfotballen. Laureusprisen er en svært viktig internasjonal pris som vanligvis anerkjenner idrettsutøvere og idrettslag som har prestert fremragende det siste året. Prisene bedømmes av et panel av verdenskjente sportsjournalister, idrettsutøvere og ledere. Messi har vunnet en Lawrence Award i 2020, og ble den første fotballspilleren til å vinne prisen. Sammenlignet med for tre år siden fortjente Messi prisen denne gangen. Fordi han realiserte sin største drøm, som er å lede laget til å vinne verdenscupen iført Argentina Landslagsdrakt. Dette tillot ham og det argentinske landslaget å nå nye høyder i fotballkarrieren. Foreløpig er forholdet mellom Messi og Paris svært delikat, og neste stopp er ennå ikke bestemt, men denne gangen har tildelingen av Lawrence-prisen nok en gang bevist Messis ubestridte status i verdensfotballen. Ikke bare var han en stor spiller, men han var også et forbilde for unge fans. Messis harde arbeid, talent og kjærlighet til fotball har tillatt ham å fortsette å dedikere ren fotball til slutten av karrieren. Uansett hva hans neste stoppvalg er, er alt det beste valget!

[developurweb]

Norsk Casino

Content Norsk Casino: Djerv Beste Spillesteder Desember 2022 Er Online Casino Det er nåværend lisensen hvilken gjelder for drøssevis casinoene norske spillere er kunder hos. Ved å anvende alskens minutter påslåt bekk klikke rundt for sidene til forskjellige nettkasinoer, kan du med ane hvorvidt det er en dekknavn alskens kasinoer hvilket har en del forbilde spesielt. Se etter det samme hvilken…

[samipath]

Til lykke med dagen alle fedre. Samipath ønsker å sende en spesiell hilsen til vår far, John Nystad, og takke han for alle de gode verdiene han har gitt oss. Dagen ble tilbrakt ute med innslag av revejakt og bålkos med arvingene / fremtiden #farsdag #fedre #papparollen #far #pappa #rollemodell #forbilde #arvinger #familie #familiefirma #familiebånd #tradisjoner #verdier #samipath #karasjok #finnmark #nordnorge #norge (ved Karasjok) https://www.instagram.com/p/CHWK24thtfs/?igshid=p6uc6kuehyjn

[maddekh]

☕️ #books #plants #maxmanus #annefrank #forbilde #hverdagspsyk

[mikavalen]

Oppsummering av rapporten Status ungdom og kosthold, og intervju med masterstudent i samfunnsernæring

Sunn ungdomsmat er et treårig prosjekt med mål om å få ungdom til å spise mer i tråd med kostrådene. Prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen og styrt av Opplysningskontorene i landbruket og Norges sjømatråd. Prosjektet bygger på erfaring fra Skolematprosjektet 2016 (Helsedirektoratet). Helsedirektoratets kostråd og Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021 danner kunnskapsgrunnlaget for prosjektet. Handlingsplanen setter konkrete mål som redusert inntak av sukker, fett og salt, økt inntak av frukt, grønnsaker og fisk, økt andel som har kjennskap til og følger kostrådene, samt økt andel som spiser frokost hver dag. Ut ifra disse har prosjektet satt følgende mål: 

1. Økt kjennskap til kostrådene

2. Økt forståelse for hvorfor det er viktig å spise sunn mat

3. Økt andel som har et kosthold i tråd med kostrådene

(Opplysningskontorene i landbruket & Norges sjømatråd, 2020)

Her ser du prosjektets nettside: https://www.sunnungdomsmat.no/

Datainnsamlingen i forkant av intervensjonen viste at ungdom har god forståelse av hva som er sunt og usunt. Ungdom har imidlertid begrenset spesifikk kunnskap om kostråd. Mange vet altså at frukt, grønnsaker og fisk er sunt, men vet ikke hvor mye er hvor ofte det er anbefalt å spise de forskjellige matvaregruppene matvaregruppene. Selv om ungdom har mye kunnskap om kosthold, er det en utfordring at mange ikke etterlever dette i praksis. Et interessant (dog ikke overraskende) funn var at ungdom som handler i butikk ofte tar usunne valg (som sukkerholdig brus, energidrikker, boller eller energibarer).

For å engasjere ungdommen ble det arrangert konkurranser som kunne bidra til mer kunnskap og økt bevissthet om sunt og variert kosthold. 

Arbeidsgruppen var i kontinuerlig dialog med matvarebransjen og delte innsikter fra konkurransene. Denne erfaringsutvekslingen åpnet opp for å belyse mulighetsrommet mot ungdom og deres foreldre, og gjennom dette promotere et sunnere kosthold. Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold danner grunnlaget for mer tverrsektorielt samarbeid for oppnå målene i de ulike innsatsområdene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016).

Et samarbeid på tvers av sektorer anbefales også i Helsedirektoratets veiviser for kommunen for lokale folkehelsetiltak.

(https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/ernaering-lokalt-folkehelsearbeid)

Man kan intuitivt forstå hvorfor ungdom lærer bedre gjennom aktivitet og medvirkning. I Albert Banduras theory of self-efficacy er individets mestringstillit bak en aktivitet avgjørende for motivasjonen til å utføre aktiviteten (Kilde). 

Decis og Ryans (2000) selvbestemmelsteori argumenterer for at handlinger drevet av indre motivasjon er mer langvarige og konsekvente enn handlinger drevet av ytre motivasjon som belønning og straff. Teorien går ut ifra at individet forsøker å tilfredsstille tre grunnbehov i utføringen av en handling - selvbestemmelse, (anerkjennelse for egen) kompetanse og (sosial) tilhørighet. 

Resultatene til prosjektet viste at flere (59% i 2020) blant ungdommene mente de hadde kjennskap til kostrådene etter prosjektet sammenlignet med før (48% i 2018). Det var også flere som oppfattet at man bør følge kostrådene for å minske risikoen for sykdommer senere i livet (fra 55% til 73%). Flere mente at man bør spise fem porsjoner med grønnsaker, frukt og bær hver dag (fra 49% til 60%), likevel trodde 68% av utvalget at de spiser mindre enn fem porsjoner. Mange (60%) trodde derimot at de spiste omtrent det som er anbefalt av grove kornprodukter, mens 65% mente de inntok magre meieriprodukter i tråd med anbefalingene.

Blant de som deltok i konkurransene var det betydelig flere som sa at de spiste i tråd med kostrådene enn blant de som ikke deltok. Likevel var det minimal endring innad i gruppen av de som deltok fra 2018 til 2020. Altså, de som deltok spiste sunnere enn de som ikke deltok. Men de som deltok spiste ikke sunnere etter tre år. Dette overrasket meg. Blant de som ikke deltok var oppgitt fiskeinntak lite endret. Etter de tre årene var det færre (fra 53% til 42%) som oppga å følge anbefalingene for frukt og grønt. Innenfor denne gruppen var det flere (fra 19% til 25%) som trodde de spiste mer enn anbefalt mengde grove kornprodukter; det samme gjaldt for meieriprodukter (fra 30% til 35%). For å forklare funnene må man se på hvordan undersøkelsen var bygget opp. Det er ikke uvanlig med feilrapportering (over- eller underestimering) i spørreundersøkelser (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25719780/). Spørreskjemaets innhold og omstendighetene rundt utfyllelsen er viktig. Deltakere kan for eksempel bli fristet til å gi et “korrekt” svar. Utvalgets størrelse og sammensetning kan også ha betydning for resultatene ved å gi utslag i skjeve målinger (lav reliabilitet). Spørreundersøkelsen er forøvrig mer en evaluering av prosjektets måloppnåelse enn en forskningsstudie. 

(Selection bias: Si at jeg har en spørreundersøkelse om telefonangst i befolkningen, og bestemmer meg for å ringe rundt til folk for å samle data. De aller fleste som svarer oppgir at de ikke har telefonangst. Mange av de som har telefonangst har unngått å ta telefonen og blir derfor ikke med i undersøkelsen. Resultatet mitt blir derfor at de 99% av utvalget ikke har telefonangst.)

Konklusjon? Konkurranse (og sosial aktivitet) ser ut til å være gode virkemidler for engasjere ungdom og bidro til at deltakerne spiste sunnere innenfor perioden studien foregikk. Aktivitetene bidro derimot ikke til varige forandringer i spisevaner. En forklaring kan være at individer blir påvirket av veldig mange faktorer rundt seg. For ungdom kan det være familie, i økende grad venner, reklame, sosiale medier eller rett og slett “good old habit”.

Sosiale medier blir trukket frem som et viktig medium for å nå de unge. Produsent og rådgiver i Splay One, Elin Sætre Haukvik forklarer:

“Derfor er det viktig å være på YouTube, og sette sammen en konstellasjon YouTubere som til sammen når ut til ulike personligheter. Ungdom søker etter innhold som er relevant. Ved å bruke YouTubere, som er store forbilder, blir tematikken relevant for ungdommene.”

Youtuber Randulle snakker om viktigheten av å gjøre mat relevant for ungdommer: “Jeg tenker at målgruppen er opptatt av å få i seg skikkelig mat som hjelper dem å nå sine mål. For min del vet jeg om mange gutter og jenter som driver med idrett. De som vil nå langt, setter nok kostholdet høyt for å nå målene sine.”

Videre i rapporten gis det anbefalinger for hvordan det er mulig å påvirke ungdommer til å gjøre sunne valg, for eksempel ved å gjøre innholdet underholdende, engasjerende og relevant for dem. I stedet for å gi pekefinger, kan man involvere ungdommen, gjerne gjennom at ungdom selv utveksler kunnskap og erfaringer. For eksempel ved å dele matoppskrifter på Instagram og YouTube. 

---

Intervju med min kollega Siyamali Gananathan, masterstudent i samfunnsernæring ved OsloMet. 

Hva studerer du nå og har du studert tidigere? 

Jeg går siste året av masterstudiet i samfunnsernæring ved OsloMet. Før dette studerte jeg ernæringsfysiologi i Tromsø. Jeg hadde mer lyst til å jobbe med forebygging på samfunnsnivå enn klinisk, individuelt rettet ernæringsarbeid. 

Er det noen temaer du er spesielt interessert i? 

Kanskje menneskerettigheter. Jeg syntes emnet ernæring og menneskerettigheter var veldig interessant.

Hva skriver du om i masteroppgaven? 

Jeg skriver om kosthold og ernæring på barnevernsinstitusjoner. I den sammenhengen ser jeg også på kunnskapene til de ansatte på institusjonene. Jeg er akkurat blitt ferdig med å transkribere intervjuer av de ansatte. 

Hvordan foregikk intervjuene? Og fant du ut av noe?

Intervjuene er kvalitative. Jeg hadde en liste med forhåndsskrevne spørsmål,og la til noen underveis. Det kom frem i intervjuene at de ansatte var opptatt av budsjett og økonomi. Døgnrytme også. Vi la derfor til spørsmål om disse temaene. Da vi pilottestet spørreskjemaet forstod vi at vi måtte kutte det ned litt. Det lengste intervjuet var på rundt to timer. Så det tok sin tid å transkribere dette. 

Intervjuene viser at kunnskapen og ferdighetene blant de ansatte kan variere ganske mye. Noen institusjoner har også mer fastsatt struktur for måltider og menyer, mens det er mer valgfritt i andre, for eksempel når det gjelder grønnsaker og type fett som blir brukt. Vi ser at kunnskapene kan gjenspeile seg i innhandling og tilbereding av måltidene, men det er ikke alltid. 

Hva kan de innsamlede dataene fra intervjuene brukes til? 

Til å analysere og kategorisere utfordringene på institusjonene. Vi kan se hva som er likt og ulikt, hva som fungerer eller ikke fungerer, og gi generelle anbefalinger på bakgrunn av dette. 

Hvordan er masterutdanning sammenlignet med bachelorutdanning? 

Det er ganske likt, men selvfølgelig mer komplisert. Blant emner jeg har hatt er menneskerettigheter og 'Overvekt og de store folkesykdommene'. 

Hva vil du jobbe med i fremtiden? 

Det kommer an på hvilken jobb jeg får rett etter studiene, men jeg håper på sikt å jobbe med forebygging for eksempel i Folkehelseinstituttet eller Helsedirektoratet. 

Hvordan er studiehverdagen din nå under pandemien?

Det var mer utfordrende i begynnelsen. Nå går det ganske greit. 

[mariogmalene]

Ein kronikk om ordet “Æsj”

Til kurset tidlig matglede skreiv vi fleire kronikkar. Her er eit anna eksempel på ein av kronikkane vi skreiv om ordet “Æsj”: 

Barn har i utgangspunktet ikke tanker om hva som er flaut eller upassende. Om de synes maten smaker dårlig - eller godt, sier de i fra. Da bruker de gjerne ord som “æsj” og “nam”. To ord som er enkle for å beskrive maten. Barn vil gjøre mer av det de får positive tilbakemeldinger på. Sett ord på det barna gjør som er bra, og gi dem ros. Hvorfor ikke bytte ut ordet “æsj” med ord og setninger som beskriver maten, fargene, luktene, konsistensen og smakene?

“Æsj”, lyder det rundt matbordet, “jeg liker ikke dette, æsj”. Det er ikke hyggelig å servere mat som får slik omtale. Noen barn er veldig glade i mat, andre er kresne. Begge deler er helt normalt. Barn liker det som er kjent, og spiser det de liker. Det kan være lurt å involvere barnet i matlagingen. Eller ta de med på butikken. Dere kan sammen utforske forskjellige smaker, lukte på de forskjellige matvarene og kjenne på konsistensen. Barn liker nye ting. De er nysgjerrige og kunnskapstørste. Kunnskap skaper interesse og nysgjerrighet, og gjør barna mer interesserte i å spise ny mat.

Forklar barnet at isteden for å si “æsj”, kan man si “oi, dette var helt nytt for meg” eller “dette var ikke min smak”. Lær barna hvordan de kan beskrive maten. De voksne er forbilder. Å bruke assosiasjoner eller andre måter å beskrive “æsj” på, bidrar til positivitet og matglede rundt matbordet.

Språkutviklingen begynner lenge før barn sier de første ordene. Kommunikasjon mellom barn og omsorgspersoner skjer allerede fra fødselen av. Barn bruker kroppen og hodet når de hører kjente stemmer. De bruker reaksjoner som gråt, smil, bevegelser og ansiktsuttrykk for å kommunisere. Med tiden erfarer barn hvilke betydning de ulike lydene har. Barn forstår enkelte ord før de selv bruker dem, og det er derfor viktig å bruke ord og uttrykk som er positive, og som gir en god beskrivelse av det man ser og snakker om.

Det er så mye vi ønsker at barna våre skal få til. De skal være høflige, snille, inkluderende, flinke, tålmodige, ja, listen er lang. Det er ofte lett å fortelle barnet hva det skal gjøre - og ikke gjøre. Men husk: Barna lærer ofte mer av det vi gjør enn det vi sier. Om barna ikke skal si “æsj”, ikke si det selv heller.

På Geitmyra er ordet “æsj” det eneste forbudet ord når barn og unge er på besøk. Banneord er uansett ikke lov. Barn, unge og voksne smitter hverandre med språk og holdninger, og derfor er det ekstra viktig å ikke bruke ord som “æsj”. Man skal også vise respekt for de som har laget maten, og kan heller si ting som “ikke min smak” eller “litt interessant”. Det er lov å ikke like maten, men alle må smake! Smaken utvikler seg, og smakssansen endrer seg hele livet. Man må trene på å smake, akkurat som å lese, spille fotball eller lære å gå. Det er viktig å være nysgjerrig og tørre å smake, fordi man kan oppleve en ny verden av fantastiske matopplevelser og matglede man neppe vil gå glipp av!

Kilder:

“Språkutvikling” av Utdanningsdirektoratet

“Hvordan fremme gode spisevaner hos barn” av Norsk Psykologisk Forening

“Ni råd til foreldre som sliter med kresne barn” av Anne Sliper Midling

[tarjeismoeworknews]

Poptegn is a newly established voluntary organization run by Aina Therese Fossum and Camilla Glaister. They are passionate about culture, sign language, children and young people.

Goals of this organisation are to:

- Make Norwegian music available in Norwegian sign language

- Encourage more cultural initiatives and activities in and with sign language

- Engage sign language children and young people to participate and contribute more to cultural arenas

- Motivate more people to learn sign language

- Arouse greater interest in sign language as artistic and visual expression

This year they have decided to have their own advent calendar and because Christmas is about giving, their calendar is simply about spreading some sign-language Christmas joy to people every.

[itsnirmal888]

UKM Aust-Agder videoreportasje: Malin Larsen

UKM Aust-Agder videoreportasje: Malin Larsen

Malin Larsen er en 16 år gammel jente fra Tromøya. Hun elsker å synge, og blir inspirert av sitt store forbilde, Rihanna. Malin satser på å bli en verdensberømt … source

[sparkles-and-trash]

🌸balcony afternoon🌸

all of my favorite things ~

Forbilde (Role Model) by Sophie Elise, Norwegian blogger, business mogul, designer, author, model, influencer

Ekko av Hover (Echo of Hooves) by Elanor Jones, another fav scary book from my childhood

My Fic WIP’s and outlines and iPad pro for fandom activities in between ✨

Aldo airing my little friends for a while, I still haven’t given up on the two in the back, but the gang in the front is doing great! 🌿🌸

Tomorrow evening me and mom are going to pick up dad at the airport rather late, and he is almost as excited as me to buy plant boxes for my balcony, so hopefully that happens during the weekend!

[zuucc]

Ser greia med at Kane-saken var verre, men det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Det at man sier at Auston gjorde en ganske jævlig ting betyr jo ikke at man sier at han er like ille som Kane?

Det er jeg helt enig i, jeg bare synes at folk glemmer Kane-saken (sånn generelt) og at folk her blåser Auston-saken opp i skyene som om at det er helt fullstendig krise. Samtidig tenker jeg også at Auston aldri hadde fått den klagen om han ikke var kjent i Scottsdale + dette var en sikkerhetsvakt på jobb, som mest sannsynlig aldri hadde gått ut av bilen sin for konfrontere guttene om hun ikke var sikkerhetsvakt på jobb.

Igjen, jeg prøver ikke å unnskylde Auston’s handlinger. Jeg bare sier at det kunne vært så jævlig mye verre og folk gjør dritt når de er fulle. Jeg kunne sikkert gjort det samme på fylla selv, men jeg kommer unna med det fordi jeg er jente og hele verden vet ikke hvem jeg er. Samtidig er det selvfølgelig noe Auston bør tenke på før han driter på draget, at alle vet hvem han er og at han har et image som idrettsstjerne og forbilde.

(Gøy å få ask på norsk, den var ny)

[hei-folkens]

9. Juni

et forbilde  -  a role model Vi trenger positive forbilder.  -  We need positive role models. Kan du være et forbilde for en ungdom som trenger deg?  -  Can you be a role model for a young person who needs you?

en glidelås  -  a zip / zipper / (trouser) fly Hvordan fikser man en ødelagt glidelås?  -  How do you fix a broken zip? Vi har et stort utvalg glidelåser.  -  We have a large selection of zippers.

gretten / grettent / gretne  -  grumpy Vennen min blir så ofte gretten.  -  My friend gets grumpy so often. De er gamle og gretne.  - They are old and grumpy.

snakker om sola  -  speak of the devil Når man snakker om sola, så skinner den.  -  Speak of the devil and he shall appear.

å tygge v1  -  to chew Jeg tygger alltid tyggegummi.  -  I always chew chewing gum. Hva spiser jeg når jeg ikke kan tygge?  -  What do I eat when I can’t chew?

Vær så snill og fortell meg om jeg har gjort noen feil.

[kamillaaust-blog]

Tonje Glimmerdal; dronninga av Glimmerdalen

Tonje Glimmerdal er en nynorsk barnebok som er skrevet av Maria Parr. Den handler om 9 år gammel Tonje som en bor i Glimmerdalen. Hun er en tøffing og lever opp til mottoet sitt; fart og sjølvtillit! Jeg fikk idag høre at da Maria Parr først begynte på boken var karakteren til Tonje en gutt. Senere gjorde hun dette om, slik at det ble Tonje vi kan lese om idag. Dette gjorde meg oppmerksom på kjønnsrollene i boka, og ikke minst i dagens samfunn.

Tonje er det vi vil kalle for en gutte-jente. Jeg vil tro mange barn, både gutter og jenter, kjenner seg godt igjen i Tonje sin karakter. Om Tonje hadde blitt presentert som (for eksempel) en som går i kjole og leker med dukker hele dagen, ville historien hatt et helt annet hendelsesforløp. Tonje er en tøffing, og liker det meste. Dette gjør henne mer realistisk som barn. I dagens samfunn er det ikke lenger slik at jenter leker bare med jenter og såkalte “jente-ting”, mens gutter herjer i skogen og fekter med pinner. Skillet mellom gutter og jenter idag er selvfølgelig fortsatt til stedet, klart og tydelig på flere områder. Men (!) dette skillet skiller kjønnet, ikke personligheten og interesser, slik det gjorde i større grad en gang i tiden da det var forventet ulike ting av gutter og jenter.

En annen ting jeg la merke til når jeg leste boka var hvem som var rundt Tonje. De fleste vi møter er menn. Pappaen til Tonje som er kjærlig og omsorgsfull, Gunnvald som er fadder og bestevenn til Tonje, Peter og Nils som er innbyggere i bygda Tonje treffer fra tid til en annen, og jevnaldrende Bror og Ole som blir vennene hennes når de er på besøk i dalen. Dette var bare noen av dem. 

Til tross for at hun er omringet av gutter i alle aldre til en hver tid får vi fortsatt et inntrykk av at Tonje har noen store forbilder i livet, og disse er alle damer. Mammaen som er lite hjemme fordi hun forsker på havet på Grønland, samt tante Idun og tante Eir som vi får inntrykk av ligner mye på Tonje. Det hadde vært interessant å høre om Maria Parr gjorde dette bevisst, og isåfall hvorfor. 

[karenygaard]

Leseglede

I FoU arbeidet mitt jobbet jeg med leseglede på mellomtrinnet, og jeg ønsker å dele litt av det her. Den ene boka jeg lese var Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen av Hjellup. I boka skrives det om ti nøkler til leseglede som jeg vil gå litt inn på i dette innlegget. Dette er gode tips å ta med seg ut i skolen. De ti nøklene er:

1. Slipp alt og les.

2. Finn rett bok til rett tid.

3. Tilby ny og aktuell litteratur.

4. Bad i bøker.

5. Frist og smitt med litteraturformidling.

6. Vis interesse og gi oppmerksomhet.

7. Les selv.

8. Vær raus og positiv. 

9. Skaff deg samarbeidspartnere. 

10. Ha et ekstra fokus på guttene

Jeg har ikke mulighet til å gå veldig inn på hver enkel, men jeg vil kort forklare hovedinnholdet i de forskjellige punktene. 

Med slipp alt og les, mener man at man må gi elevene tid til å lese. Det å ha rutiner og faste tider for lesing er viktig, det er lett å glemme lesingen i en travel hverdag. Å finne rett bok til rett tid er også veldig viktig, å spørre elevene om interesser er en god måte å finne ut av hva de interesserer seg for og lettere kunne tilby litteratur som fenger dem. Det handler om å finne bøker som elevene er interesserte i og ønsker å lese. Det å tilby ny og aktuell litteratur betyr at man passer på å få inn nye bøker til skolen, passe på å ta inn bøker som er deler av serier, og kanskje bøker som er kinoaktuelle. Å bade i bøker kan bety at vi må passe på å ha bøker der elevene er, ikke bare på skolebiblioteket. En løsning kan være å ha et lite bibliotek i klasserommet. 

Litteraturformidling kan skape interesse for bøker. Dette kan man gjøre ved at læreren viser bøker, leser paratekstene eller spiller av klipp fra en lydbok som finnes på skolebiblioteket. En som lærer bør også vise interesse og oppmerksomhet. Det kan man gjøre gjennom å spørre elevene om hva de leser, hvilke bøker de har hjemme eller i hylla, hva de liker å lese om, og hva som er favorittboka deres. Som lærer er man også et forbilde for elevene sine, derfor er det også viktig å lese selv. Man kan dele litt med elevene om bøkene man selv leser, og ved å lese selv når elevene leser så viser man dem at lesing er viktig. Vær raus og positiv vil si at man bør unngå å være strenge i forhold til utlånsregler. Å ha samarbeidspartnere kan bety at man som lærer bør samarbeide med for eksempel skolebibliotekaren. Man bør snakke sammen om elevenes interesser og hvilke bøker som bør bestilles. Man kan også få hjelp av skolebibliotekaren til å finne eller anbefale bøker. Kanskje man også kan få han eller henne til å komme og formidle bøker til klassen. Hjellup skriver også at man bør ha fokus på guttene, da de trenger mer hjelp med å finne bøker og liknende. 

Kilde: https://www.tanum.no/_skolebiblioteket-9788202587802?gclsrc=aw.ds&&https://www.tanum.no/_skolebiblioteket-9788202587802?gclsrc=aw.ds&gclid=EAIaIQobChMIuuLB8u_h5QIVRs-yCh1mqwIiEAQYAiABEgKKpfD_BwE