#revisjon

[marketplacebuyandsell]

BHL DA-BHL søker nyutdannede og erfarne medarbeidere innen revisjon

[wiadomosciprasowe]

Ny bok: Rettferdig fordeling og rettferdig skatt

https://www.y6.no/ny-bok-rettferdig-fordeling-og-rettferdig-skatt/

Ny bok: Rettferdig fordeling og rettferdig skatt

Dato: 16-01-2019 08:41 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Ny bok: Rettferdig fordeling og rettferdig skatt Kategori: , Penge-, valuta- og finanspolitikk Litteratur Stortinget Politikk, allment Samfunnsvitenskap Arbeidsliv Sosiale spørsmål Revisjon, skattespørsmål Privatøkonomi Offentlig økonomi Diskusjonen om ulikhet og rettferdig fordeling er sentral i samfunnsdebatten. 

Diskusjonen om ulikhet og rettferdig fordeling er sentral i samfunnsdebatten. Nå lanserer Jørgen Pedersen boken Rettferdig fordeling og rettferdig skatt der han tar opp disse spørsmålene. Er det rettferdig at noen mennesker arver store formuer mens andre ikke gjør det? Har de som har mest økonomiske ressurser, også mer makt enn andre, og er det i så fall urettferdig? Bør målet for den økonomiske politikken være å bekjempe fattigdom eller redusere forskjeller? 

Hvordan vi fordeler godene i samfunnet, har store konsekvenser for enkeltmenneskers liv. Hver og en av oss bør derfor sette seg inn i og delta i den kontinuerlige debatten om en rettferdig fordeling av disse godene. I denne boken presenterer og diskuterer Jørgen Pedersen en rekke teorier som gir forskjellige svar på hva et rettferdig samfunn er, og hvordan godene fordeles i et slikt samfunn. Teoriene spenner fra høyre til venstre, fra forsvar for minimalstaten til moderne forsvar for sosialisme.

En av de viktigste og mest omdiskuterte måtene å fordele på er gjennom skatt. Derfor gir boken også en oversikt over sentrale sider ved det norske skattesystemet og en innføring i argumenter for og mot inntektsskatt, formuesskatt, arveavgift og andre skatter.

Jørgen Pedersen er postdoktor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere redigert bøkene Moderne politisk teori og Politisk filosofi – Fra Platon til Hannah Arendt.

Presseeksemplar og intervju: Kontakt undertegnede for presseeksemplar og kontakt med forfatter.

Les mer om boken her.

Bla i boken her.

Kilde: Pressekontor Fagbokforlaget – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Penge-, valuta- og finanspolitikk Litteratur Stortinget Politikk, allment Samfunnsvitenskap Arbeidsliv Sosiale spørsmål Revisjon, skattespørsmål Privatøkonomi Offentlig økonomi økonomi skatt Filosofi

[run-steinar-blog]

Rektors hyggeligste jobb? #vitnemål til signering: #bachelor i #petroleumslogistikk #rettsvitenskap #økonomiogadministrasjon #økadm #regnskap #revisjon #it #logistikk (ved Høgskolen i Molde)

[ketofitno-blog]

KetoFit Norsk Pris & Hvor kjøpes

KetoFit er en kostholds forbedring som får kroppen til å fortsette å løpe på Ketosis for å få mer passform. Ellers har du et annet alternativ. Ser du fangsten under denne passasjen? Trykk den for å se diet piller nr. 1 tilgjengelig i dette øyeblikket. Mange mennesker trenger et slags svar med høy kontrast når det gjelder adresser som "Virker [denne saken] virkelig?" Og helt sikkert, det er lokkende å si ja eller nei. 

Det er imidlertid ikke på noen måte å treffe nær virkeligheten. Siden erfaringene dine med hensyn til kosttilskudd er like legitime som følgende person. Selv om noen kan møte utrolige utfall med en spesifikk forbedring, kan det hende at noen andre ikke får noe tilbake. Den mest ideelle tilnærmingen for å tenke på et forbedringspotensial er å sjekke om det har et anstendig resultat for et utvalg av individer i en klinisk rapport. Alt i alt, er det en for Keto Fit på dette tidspunktet? Alt i betraktning, til tross for alt har vi ikke noen sentrale data om KetoFit Diet. For eksempel forstår vi ikke egentlig hva KetoFit-ingrediensene er. 

Det største tegnet vårt er at beholderen inneholder et stort bringebær, som typisk er ett brønn av ketoner (en del av en menneskelig tilstand av ketose). Det er som det kan, vi vet ikke viet til bringebær ketoner denne ligningen kan være. Siden vi ikke nærmer oss en klinisk rapport, er det vanskelig å vite nøyaktig hvor vellykket dette elementet kan være. Det er som om det er, juryen kan være ute, men det betyr ikke at du ikke kan prøve det. Eller så igjen, kan du generelt se på supplement 1 vektreduksjon tilskuddet ved å trykke på fangsten på denne siden. 

Er det nøyaktig å si at det generelt ikke er det mest forferdelige når du ser en annonse for en annen resept, og avslutningen på virksomheten er ganske enkelt noen som sier - faktisk raskt - at du er så utsatt for problemer med gjenstanden? Tro det bedre, vi vet, den slags suger. Selv om vi trenger flere data for å vite eksplisitte KetoFit-reaksjoner - eller om ikke annet, potensielle symptomer - vet vi et par ting som kan gjøre at du kan opprettholde en strategisk avstand fra potensielle ugunstige utfall fra en forbedring som Keto Fit Advanced Weight Tap. Vi er klar over at å felle kilo kan være en plagsom prosedyre. 

Du leter bare etter en ekstrautstyr som kan ha en måte å gi deg den kanten du trenger. I tilfelle du har gjennomgått vår revisjon og tror at KetoFit kan være forbedringen for deg, kan du på det tidspunktet gå til nettstedet deres (ved hjelp av en internett-søker) og se hva slags data du kan få. Vi foreskriver absolutt å se på vilkårene og betingelsene for å få flere finesser om estimering, handelsutvikling og himmelen er grensen derfra. For å få mer info besøk her: http://norgekosttilskudd.no/ketofit/

[promaps]

25/4/18: Lloyd's Register is entering into strategic alliance with Promaps Technology.

Lloyd's Register (www.lr.org) inngår strategisk samarbeid med Promaps Technology AS. Sammen tilbyr vi en unik kombinasjon av avansert programvare og risikostyring i et stadig mer komplekst strømnettverk.

Lloyd's Register inngår samarbeid med det norske selskapet Promaps Technology AS. Sammen tilbyr vi en unik kombinasjon av avansert programvare og rådgivningserfaring innenfor pålitelighet og risikostyring i et stadig mer komplekst strømnettverk. Promaps Realtime gjør det mulig å beregne risikobildet i det norske kraftnettet i løpet av få sekunder. Stadig mer komplekse nettverk, blant annet som følge av satsningen på fornybar energi, gir nettoperatørene nye utfordringer med håndtering av risiko for strømbrudd.

"Vi ser frem til å kunne tilby norske kraftkunder en unik kombinasjon av banebrytende teknologi og Lloyd's Register's erfaring innen pålitelighet og risikostyring", sier Arne Brufladt Svendsen, administrerende direktør i Promaps Technology AS. I følge Karl Ove Ingebrigtsen, direktør for fornybare energi i Lloyd's Register vil samarbeidet gjøre det mulig å tilby produkter og rådgivningstjenester for effektiv driftsplanlegging og håndtering av økt driftsrisiko i kraftsystem til et internasjonalt marked.

Lloyd's Register Consulting – Energy AS er et anerkjent uavhengig konsulentselskap innenfor Risk Management. Selskapet har mer enn 40 års erfaring fra arbeid med komplekse systemer og leverer tjenester til ulike markeder med hovedtyngde innenfor kraft, transport og olje og gass. Selskapet har ca 100 konsulenter fordelt på 5 kontorer og har sin spisskompetanse innen risiko- og konsekvensanalyser, pålitelighet- og tilgjengelighetsanalyser, vedlikeholdsoptimalisering i tillegg til revisjoner og verifikasjoner.

Lloyd's Register Group består av totalt 8 000 ansatte fordelt på 280 kontorer i 78 land. Lloyd's Register Group er eid av Lloyd's Register Foundation, en stiftelse som støtter forskning og utdanning for å oppnå en sikrere verden. For mer informasjon, kontakt Karl Ove Ingebrigtsen (karlove.ingebrigtsen@lr.org)

Promaps Technology er det første selskapet som leverer nær sanntidsberegning av pålitelighet for store sammenkoblede kraftsystem. Selskapets mål er å gi operatører og nettplanleggere et bedre innblikk i risiko for strømutfall i komplekse kraftsystem.

Selskapet består av eksperter innen matematikk, kybernetikk, kraftsystem, algoritmer og optimaliseringer. Og vår produktportefølje er basert på over 13 år med forskning og utvikling innen pålitelighet og regularitetsanalyser av kraftsystem.

For mer informasjon, kontakt Arne Brufladt Svendsen (arne@promaps.no)

[slettnorskmededvin]

Jeg tok en eksamen i dag. Jeg tar ‘A-Level’ eksamener denne måneden. I dag tok jeg den annen politikk eksamen min. Den var ganske bra. Jeg har vært studer nesten stadig så er jeg sååååå glad at den er slutt. Neste eksamen min er på mandag så ikke mye tid til å slappe av selv om jeg er luta lei av revisjon.

Faktisk, jeg er så trøtt at er jeg sikker på at dette hele innlegget er grammatisk feil. Faktumet jeg skriver alt i det hele tatt er et mirakel.

[bodoposten]

Holder ikke lengre med stillingsannonse for å tiltrekke seg de beste hodene

Holder ikke lengre med stillingsannonse for å tiltrekke seg de beste hodene

Det er en kamp om hodene, spesielt innenfor teknologi og revisjon i Norge. De neste fem årene skal de største revisjonsselskapene i Norge ha tak i 5000 nyansatte.  – Vi måtte finne en ny måte å tiltrekke oss de yngste. Det holder ikke lenger med en utlysning på Finn.no, sier Leif Arne Jensen, administrerende direktør i PwC. PwC har som mål å vokse med over 1000 kloke hoder de neste fem årene.…

[cardrivingtheory]

Hva er et teorikurs?

UK Theory Test Den ble først introdusert 1. juli 1997 og er det første trinnet i å bli en full britisk førerkortinnehaver. Du må bestå dette før du kan bestille din praktiske førerprøve.

Hva er en teoriprøve

teoriprøven er laget for å teste dine kjørekunnskaper og fareoppfattelse. Teoriprøven består av to separate deler, flervalgsdelen og fareoppfatning.

For å bestå testen må du score minst 43 av 50 spørsmål i flervalgsseksjonen, og 44 av 75 for fareoppfatning. Teorikur set krever mye revisjon og forberedelse for å bestå.

Hvordan forberede seg til teorikur ditt?

Du må revidere i god tid før din kjøreteoriprøve for å sikre at du er fullt forberedt på eventuelle spørsmål. Flervalgsdelen av testen vil teste kjørekunnskapene dine grundig, og dekke en rekke emner som spenner fra helse og sikkerhet til vei- og trafikkskilt.

Flervalgsspørsmålene i teoriprøven er alle basert på tre bøker:

Kjøring – de essensielle ferdighetene Kjenn trafikkskiltene dine Riksveiloven Vi har laget spørsmålene våre som inneholder alle spørsmålene fra disse bøkene. Du kan øve på spørsmålene om kjøreteoriprøven ved å gå til øvingssiden.

Tips for å bestå teoriprøven

Det første trinnet for å bestå testen er å bestille riktig kategori. Førstegangselever kan kun søke om klasse B-prøve, denne dekker biler, traktorer og arbeidskjøretøyer. Totalkostnaden for eksamen er €45.

Bli organisert for testen

Før du bestiller prøven din, må du ha riktig legitimasjon akseptert på testsentre.

Det kan virke enkelt, men det er noe som lett kan glemmes. Hvis du kommer til eksamen uten riktig ID, mister du gebyr og plass på eksamen. For å unngå å møte ekstra hindringer på dagen, sørg for at du har en av følgende ID-er:

Kort for offentlige tjenester

Pass (kun gyldig for internasjonal bruk eller opptil maksimalt 24 måneder utløpt)

Irske passkort

Nasjonalt identitetskort fra EU/EØS-medlemsstater eller Sveits

Takk for at du leser. Videre, hvis du vil spørre noe om bilkjøringsteori i Oslo, Norge, vennligst kommenter nedenfor.

[marketplacebuyandsell]

BHL DA-BHL søker nyutdannede og erfarne medarbeidere innen revisjon

[wiadomosciprasowe]

Iveco deltok i verdens første Truck Platooning Challenge

https://www.y6.no/iveco-deltok-i-verdens-forste-truck-platooning-challenge/

Iveco deltok i verdens første Truck Platooning Challenge

Dato: 14-04-2016 13:41 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Iveco deltok i verdens første Truck Platooning Challenge Kategori: , iveco stralis trakker miljø to Stralis Hi-Way fra Atomium i Brussel til havnen i Rotterdam

Iveco deltok i verdens første grenseoverskridende initiativ til bruk av halvautomatiserte lastebiler i European Truck Platooning Challenge. Initiativet ble tatt fra Nederland som nå har formannskapet i EU-rådet og gjennomført i samarbeid med blant annet lastebilprodusentene, medlemsstatene, logistikkaktører, veimyndigheter, forskningsinstitutter og regjeringer for å demonstrere en ny modell for transport som er sikrere, renere og mer effektiv.

Som medlem av European Automobile Manufacturers Association (ACEA), som støtter European Truck Platooning Challenge, deltok Iveco sammen med fem andre europeiske lastebilprodusenter som kjørte platooning fra forskjellige europeiske byer til avslutningen i Rotterdam 6. april. Arrangementet representerte en unik anledning til testkjøring sammen med andre trafikanter under realistiske kjøreforhold hvor Iveco deltok med to Stralis Hi-Way fra Atomium i Brussel til havnen i Rotterdam.

Lastebil-platooning består av to eller flere lastebiler som følger hverandre tett for å redusere den samlede luftmotstanden ved å følge i luftstrømmen fra det første kjøretøyet. Hvert kjøretøy i kolonnen er utstyrt med avansert utstyr som består av radarer, kameraer og GPS, samt sikkerhetsutstyr som CACC (Cooperative Adaptative Cruise Control) og Advanced Emergency Breaking System (AEBS). Kjøretøyene kan kommunisere og samarbeide med hverandre ved hjelp av automotiv Wi-Fi teknologi.

Perre Lahutte, toppsjef i Iveco, uttaler: – Iveco er rede til å ta de tekniske utfordringene på kjøretøynivå og fremme en helhetlig tilnærming med andre transportutøvere når det gjelder temaer som revisjon av regelverket og kompabilitet med infrastruktur og andre veibrukere. For Iveco representerer platooning et skritt inn i fremtiden for å kunne gi våre kunder de mest bærekraftige transportløsningene.

Iveco demonstrerte lastebil-platooning på en testbane allerede i 2003 innenfor rammen av et EU-prosjekt. Nå 13 år senere ligger fokuset på viktigheten av lastebil-platooning og å få frem en økt forståelse for fordelene rundt dette. Platooning kan gjøre transporten sikrere, renere og mer effektiv, i tillegg til reduksjon av drivstofforbruket med opptil 10%.

Lastebil-platooning er også en del av nyttekjøretøy-industriens tilnærming til reduksjon av CO2-utslipp. Denne tilnærmingen tar for seg alle elementer som har betydning for utslipp fra lastebiler. I tillegg til selve kjøretøyet er det også en rekke andre elementer som spiller en viktig rolle når det gjelder å redusere CO2-utslipp, for eksempel utformingen av tilhengere, bruk av alternativt drivstoff, organisering av logistikken, infrastrukturen og intelligente transportsystemer.

I tillegg til å utprøve nye ideer og øke oppmerksomheten rundt temaet er hovedmålet bak European Truck Platooning Challenge å øke det grenseoverskridende samarbeidet i Europa for å kunne sikre langsiktige mål for transportindustrien, samtidig som det er viktig å få temaet høyt på agendaen hos EU-politikerne.

Kilde: Pressekontor IVECO Norge AS – PRESSEMELDING –

————

Iveco er et selskap innenfor CNH Industrial N.V., en global leder innenfor kapitalvaresektoren, oppført på New York Stock Exchange (NYSE: CNHI) og på Computerised Stock Exchange, organisert og styrt av Borse Italiana (MI: CNHI). Iveco utvikler, produserer og markedsfører et bredt spekter av lette, mellomtunge og tunge nyttekjøretøy, samt offroad lastebiler og andre offroad kjøretøy.

Det brede kjøretøyprogrammet inkluderer Daily, et kjøretøy som dekker 3 – 7 tonns segmentet, Eurocargo fra 6 – 16 tonn, samt Trakker (dedikert for offroad kjøring) og Stralis, begge over 16 tonn. I tillegg kommer merkenavnet Iveco Astra som dekker gruve- og anleggssektoren med tipptrucker og rammestyrte dumpere, samt spesialkjøretøy.

Iveco sysselsetter nesten 21.000 ansatte globalt. Selskapet har produksjonsenheter i 7 land i Europa, Asia, Afrika, Oceania og Latin-Amerika hvor det produseres kjøretøy med de mest avanserte teknologier. 4.200 salgs- og servicepunkter i mer enn 160 land sikrer teknisk støtte uansett hvor i verden et Iveco-kjøretøy er i arbeid.

Hashtags: # #iveco stralis trakker miljø iveco stralis trakker miljø

[leselystfrogn]

Mye fremdeles uavklart i mediefagene

Vi har intervjuet Albertine Aaberge som blant annet er en av forfatterne til lærerboken Mediemøter 1, for å høre hva som skjer med faget Medie- og informasjonskunnskap i forbindelse med fagfornyelsen.

Hvilke konkrete kompetansemål vil endres på, og hvorfor?

Det er fremdeles uklart, fordi det skal være et utkast til og en høringsrunde til før. Første utkast er kommet (https://hoering-publisering.udir.no/972). Gjennom kjerneelementene er det tydeliggjort et fokus på journalistikk. Det har vært der fra før. Nyere er et fokus på innovasjon og medieutvikling, fremfor tidligere der mediehistorie stod mer sentralt. Det er det få innspill til første utkast (bare 4 stk). Endringer i læreplanene er viktig i alle fag.

Vil det komme nye fagbøker i faget medie- og informasjonskunnskap?

Det har vi ikke oversikt over. Men det vil komme revisjon av MiK-faget på ndla.no. 

Hvilken rolle har dere som medie-pedagoger hatt i denne prosessen?

Vi følger med på prosessene og kommer med innspill til læreplaner i mediefag der det viser seg nødvendig. I læreplan for MiK vil vi komme med en høringsuttalelse i 2.runde. Her vil vi se på hvordan innspill i første høringsrunde er tatt inn, og kommentere utkastet som kommer da. I andre runde blir kompetansemål gjennomgått.

- Jesper Grønnern og Anniken Sparre

[mortenbryne]

via Kredittkort og forbrukslån

[jeanine011]

Arbeid eller brød – historien bak NAV- reformen av Ebba Wergeland. Lege og spesialist i arbeidsmedisin.

Skammen er tilbake i stønadssystemet. Gammel rettighetsorientering konkurrerer med den offentlige debattens pekefingermoralisering. Det nye budskapet er at du kan hvis du vil, hvis vi bare truer med å kutte ytelsene. Den nye sosialpolitikken bygger på at det er den individuelle viljen det må gjøres noe med, ikke mulighetene i arbeidsmarkedet.

Arbeidslinja skal med NAV som viktigste redskap, bidra til at flest mulig er mest mulig og lengst mulig disponibel på arbeidsmarkedet, men uten rett til å få arbeid.

NAV-reformen er siste fase i den sosialpolitiske snuoperasjonen som i Norge har gitt oss «arbeidslinja». Nesten uten debatt har Norges politiske ledelse tatt farvel med etterkrigstidens sosialpolitikk og gått tilbake til modeller som vi trodde hørte historien til.

Målet om full sysselsetting er oppgitt, og retten til arbeid eller trygd er avløst av plikt til å søke arbeid, uten rett til å få arbeid.

Trygd er ikke lenger en kompensasjon til dem som fratas retten til arbeid for å gi dem en viss økonomisk trygghet. Nå er trygd en stønad som bør være så dårlig som mulig for ikke å ødelegge arbeidsmoralen.

Det Halvorsen kaller større vekt på tilbudssiden, betød at myndighetene ble mindre opptatt av å sikre etterspørselen etter arbeidskraft, tilstrekkelig jobbmuligheter til å sikre full sysselsetting. Det ble viktigere å tilfredsstille kjøperne i arbeidsmarkedet, og de vil alltid ha større «arbeidskrafttilbud», flere ledige hender.

Vi har opplevd at det som før var positivt, full sysselsetting, blir beskrevet som et samfunnsproblem: «stramt arbeidsmarked, mangel på arbeidskraft». Og motsatt blir arbeidsløshet beskrevet i positive vendinger som «høyt tilbud av arbeidskraft».

Dette er et av NHOs næringspolitiske krav, men vi får det presentert som et samfunnsbehov.

Kjersti Ericsson; «Regjeringas mål er å gjøre velferdsstatens ytelser mindre universelle. Den vil gjøre dem vanskeligere å oppnå, og den vil senke satsene. Og ytelsene skal konsentreres til det lille mindretallet som har det aller vanskeligst. Det betyr også at stigmaet ved å motta offentlige ytelser, øker. Sosialpolitikken skal virke avskrekkende, slik at folk prøver å slå seg igjennom på arbeidsmarkedet, uansett hvor problematisk dette er.»

Målet er å binde oss sterkere til markedet, og gjøre oss mer avhengige av å tilby varen vår på det kapitalistiske markedet. Livet blir vanskeligere for dem som av en eller annen grunn ikke vil eller kan selge arbeidskraften sin.

Politikken har vært prøvd før. Gamle dagers brutale fattiglover er blitt beskrevet som et ledd i skapingen av det kapitalistiske arbeidsmarkedet. De tvang menneskene til å bli varer – ved den arbeidskraften hver og en representerte. «Vi står overfor en ny utgave av innskjerpinga av fattiglovene på 1800-tallet,» skriver Ericsson.

«Situasjonen er annerledes, midlene og retorikken er også litt annerledes. Men kjerna i det hele er lett å kjenne igjen: Hvis det blir for lett å få trygd og sosialhjelp, og hvis satsene er for høye, vil folk velge det istedet for å ta seg jobb.

Den som vinner kampen om virkelighetsbeskrivelsen, vinner valget, sa partiet Moderaternas kommunikasjonsrådgiver foran et av de siste valgene i Sverige.

Noe av det mest påfallende med den samfunnsmessige snuoperasjonen som brakte den nye arbeidslinja inn i sosialpolitikken, er at den har kunnet foregå nesten uten debatt. Den kritikken som er kommet, har vært fra funksjonshemmetes organisasjoner, fra Datatilsynet og Advokatforeningen.

De har pekt på svakheter når det gjaldt rettssikkerhet og personvern, og at reformen er så ensidig rettet mot arbeidsmarkedets behov, at det går utover alle som ikke er etterspurt i dette markedet.

Det er interessant at en av konklusjonene da det ble gjort forsøk med samling av tjenestene på 90-tallet, nettopp hadde å gjøre med rettsikkerheten for stønadssøkeren i forhold til en mektig etat som hadde tilgang og tolkningsmonopol på alle typer personinformasjon.

Det ble til og med foreslått at stønadssøkerne skulle ha tilgang til egen advokat.

Helse- og sosialombudet i Oslo er inne på det samme når han etterlyser et eget NAV-ombud for dem som føler seg dårlig behandlet (Aftenposten 1.07.2008).

Ellers befinner de kritiske røstene seg stort sett på internasjonale konferanser for samfunnsforskere og økonomer, der de utveksler erfaringer – uendelig langt borte fra RedaksjonEN og Tabloid. Dette er en reform som med litt ulik kraft og effekt gjelder hele OECD-området.

Blant de såkalte aktørene i den offentlige debatten i Norge, stortingspolitikere og ledere for organisasjonene i arbeidslivet, er reformen nærmest klappet igjennom.

JOURNALISTENE HAR RASKT LÆRT SEG DE NYE FORMULERINGENE, POSITIVT LADEDE UTTRYKK SOM INGEN KAN VÆRE UENIGE I (Mine uthevinger).

Et interessant trekk ved kommunikasjonsrådgivernes fraser, er tvetydigheten. Og da snakker vi ikke bare om Norge, men også om engelske og franske varianter.

I første omgang lyder de som noe alle kan slutte seg til, i neste omgang viser det seg at de kan tolkes diametralt motsatt, spesielt av partene i arbeidslivet.

Men da er avtalen inngått og den politisk nødvendige partsenigheten oppnådd.

Prøvde fagbevegelsens representanter å tekkes myndighetene og sine egne på samme tid, ved å dekke seg bak tvetydigheten og velge sin egen tolkning da de la avtalen fram for medlemmene?

Det nye med velferdskontrakt og arbeidsplikt for sosialklienter er ikke plikten til å forsøke å forsørge seg gjennom arbeid. Den har alltid vært der. Det nye (eller bortimot hundre år gamle) er typen aktivitet man kan bli satt til, vekten på tvang framfor rettighet, og straffen for ikke å akseptere kontrakten. Hvis valget står mellom sosialhjelp og 2G blir det lett «an offer you cannot refuse».

En slik moraliserende forskjellsbehandling av dem i forhold til resten av befolkningen kan bare rettferdiggjøres hvis man mener situasjonen deres i hovedsak skyldes deres egne valg. Dette kan vanskelig underbygges med kunnskap, men det er utvilsomt en utbredt fordom, særlig blant dem som aldri vil behøve sosialhjelp.

Arbeidslinja ble for alvor lansert for norsk publikum med Attføringsmeldinga i 1992 (St.meld. nr. 39 1991–92). Den markerte en fullstendig revisjon av hvordan arbeidsløshet og utstøting ble forklart og forstått av myndighetene.

Mens det i mange år hadde vært politisk enighet om at arbeidsløshet var et systemproblem, var det nå en like bred politisk enighet om de individuelle forklaringene, med tendensene til moralisering og stigmatisering som alltid har fulgt denne forståelsesmåten. Forfatterne av stortingsmeldingen beskriver helomvendingen nærmest som naturens gang. Ingen har ansvar, ingen har påvirket. De som deltar i «den offentlige debatten», har bare skiftet mening (…)”.

Arbeidslinja har brakt skammen tilbake i stønadssystemet.

Mange var sinte på trygdeetat og arbeidskontor i gamle dager også, men trygdens interne slagord om «rett ytelse» minte om at man ikke bare var opptatt av misbruk, men også av underforbruk. Både arbeid og trygd var rettigheter. Når målsettingen i stedet er «færrest mulig på trygd» med sterkt fokus på misbrukskontroll, kan det lett påvirke holdninger. Gammel rettighetsorientering konkurrerer med den offentlige debattens pekefingermoralisering.

Sosialklientene står lavest på rangstigen og er mest utsatt. Slik beskrev professor Espen Dahl i et intervju konsekvensene av arbeidslinja for sosialtjenesten:

«Kjennetegn ved arbeidslinja i sosialtjenesten er ofte paternalisme, strenge vilkår, sanksjonering, tett oppfølging og overvåking, behovsprøving og målretting. På denne bakgrunnen må vi spørre om arbeidslinja er en «skamprodusent» som øker sosialhjelpmottakerens helsemessige problemer.» (Professor Espen Dahl, Høgskolen i Oslo, 2005).

I Sverige som selvsagt er rammet av samme nye sosialpolitikk og samme arbeidslinje, kaller de det «den strukturelle skammen» – den skammen som oppstår fordi alle myndighetspersoner og politikere bringer samme budskap: den som ikke er i arbeid, har først og fremst seg selv å takke.

Det er viljen, ikke evnen det står på. Det er et budskap som setter spor.

Slik snakker arbeidslinjas tilhengere når de skal drøfte hvilke tiltak som virker best for å få arbeidsløse i arbeid:

«Konklusjonen fra OECD er at effekten av aktivitetskrav som beslaglegger fritid gjennom blant annet krav til søkeadferd, innkalling til konsultasjon med arbeidsmarkedsmyndighetene og krav om tiltaksdeltakelse (gjerne av typen jobbklubb) synes å være mer effektive for overgang til arbeid enn effekter av ulike kvalifiseringstiltak.» (St.meld. nr. 9. Arbeid, velferd og inkludering, s.128).

Hvordan opplever den NAV-ansatte å skulle administrere et aktiviseringsprogram som er laget etter denne malen?

Jeg tror det finnes en yrkesetikk som forteller de fleste NAV-ansatte at dette er en nedverdigende behandling av folk som ikke har gjort annet galt enn å bli arbeidsløse. Men tenkemåten slår igjennom i planer, dokumenter og offentlige uttalelser.

Det mest effektive for å få folk i arbeid, er å disiplinere dem med «krav til søkeratferd» ved å legge beslag fritida deres, kreve hyppige stemplinger og tidlig oppmøte og jobbsøkingslogg. Det er ingen grunn til å bruke penger og tid på kvalifisering. De kommer raskere i arbeid uten.

Den nye sosialpolitikkens talemåter er ikke tilfeldig valgt. Hvis du spør mannen om når han slo kona sist, tar du for gitt at han driver med den slags. Hvis du sier at vi skal gjøre arbeid til folks førstevalg, tar du det for gitt at trygdesøkere vanligvis ikke har arbeid som førstevalg. Da er det rimelig at trygdekutt må til for at de skal «velge» arbeid framfor trygd.

Når vi får høre at trygdene må reduseres fordi «det skal lønne seg å arbeide», må vi jo tro at det til nå har lønt seg bedre å gå på trygd enn å arbeide. Igjen får vi forståelse for at trygdene må kuttes. Hver gang noen gjentar slike fraser, følger det underliggende budskapet med om at de fleste trygdesøkere er arbeidssky. Til slutt blir det en del av det vi tar for gitt.

    Ordbruken er et ledd i kampen om virkelighetsoppfatningen.

I land med demokratisk styresett er kapitalen avhengig av å framstille sine interesser som flertallets interesser.

Når alle tror at trygdeordningene våre misbrukes og at sykefraværet er et samfunnsproblem, er de i neste omgang klare til å stemme for nedskjæringer og kutt. Kapitalen er alltid tjent med å få samfunnet til å tro at kapitalens problemer er samfunnets problemer.

I gamle dager snakket man om å teste de fattiges arbeidsvilje. For det måtte jo være noe med arbeidsmoralen når de gikk uten arbeid. Nå er det arbeidsevnen som skal vurderes. Har du ikke en viss restarbeidsevne?

Hvilke utrolige kontrollmuligheter ligger det ikke i systemet når man kan koble informasjonen fra arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor?

Økt kunnskap kan også gi bedre tjenester, men ikke når utgangspunktet for informasjonsinnhentingen er at arbeid må gjøres til trygdesøkerens førstevalg. I «arbeidslinjas» verden starter vi alle ut som potensielle unnasluntrere.

Man bør «undersøke om barrierer mot utveksling av informasjon og opplysninger mellom forvaltninger kan fjernes eller dempes», står det i Rattsø-utvalgets utredning, og «utnytte stordriftsfordelene ved informasjonsinnhenting og -utveksling» (s.184).

    NÅ SKJØNNER VI BEDRE HVORFOR NAV OPPSØKER LEGEKONTORENE FOR Å FÅ TILGANG TIL JOURNALENE. LEGENES TAUSHETSPLIKT ER ÅPENBART EN ”BARRIERE” SOM MÅ ”FJERNES ELLER DEMPES” (Mine uthevinger).

Hvis dette er tidenes største brukerreform, er det kanskje på tide å spørre hva slags brukere det er snakk om, eller hvilke brukere NAV primært skal tjene?

Hva er det «alle vet» i 2009 om arbeidsløse og trygdesøkere?

At de først og fremst er arbeidssky, eller at de er nektet en grunnlovsfestet rettighet til arbeid i samsvar med egne forutsetninger?

Jo mer regjeringene har gjort oss mer avhengige av arbeidsmarkedet igjen, jo mer svekkes arbeidernes forhandlingsposisjon i krisetider. Med økende arbeidsløshet vil det komme krav fra kapitalen om å redusere arbeidsløshetsstønadene enda mer, under henvisning til at utgiftene øker.

De vil si det er nødvendig å skape økt «incitament til jobbsøking» og tvinge folk til å godta underbetalt arbeid, flytting over lange avstander (kalt økt mobilitet) og midlertidige ansettelser.

Hvis «arbeidslinjas» tenkning vinner kampen om virkelighetsbeskrivelsen i befolkningen, kan kapitalen få sine krav i gjennom med demokratisk flertall. Da kan vi komme ut av krisen med et mye mer brutalt arbeidsmarked og en mye svakere fagbevegelse enn i dag.

Det må bli dyrt for staten å la mange gå arbeidsløse. Høy arbeidsløshet må ikke framstå som den enkleste og billigste kriseløsningen for samfunnet, selv om det er slik for kapitalen.

http://marxisme.no/?s=ebba+wergeland

  Gamle dagers brutale fattiglover er innført igjen. Arbeid eller brød – historien bak NAV- reformen av Ebba Wergeland. Lege og spesialist i arbeidsmedisin.

[bodoposten]

Bypakke Bodø: Klart for fase 2

Bypakke Bodø: Klart for fase 2

Regjeringen har i dag lagt fram forslag om Bypakke Bodø fase 2. – Dette er bra for Bodøfolk og for miljøet, og betyr at det vil bli enklere for flere å velge å sykle, gå og reise kollektivt, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Bypakke Bodø fase 2 er en revisjon av den eksisterende bypakken i Bodø. Dette omfatter flere nye prosjekter og tiltak, men skal også bidra til at flest mulig av de…

[abigaylemark3-blog]

Grunner til bruk skybasert regnskapssystem

Er det din prioritering som bedriftseier å holde investeringene nede og for å optimalisere driften i organisasjonen din? Hvis dette er tilfelle, er det greit å vite at du kan stole på skybasert regnskapssystem for å redusere kostnader. I dag med litt smart leting kan du finne regnskapsprogram for små bedrifter som gjør at du kan få god oversikt.

Regnskapsprogrammer har kommet langt, og det er ikke mye de ikke kan gjøre. Takket være teknologienes fremskritt gjør skybaserte løsninger det lett å flytte informasjon fra en maskin til en annen, slik at hver avdeling kan ha full oversikt. Skybasert system er faktisk bedre enn desktop regnskapsløsninger på grunn av fordelene de gir. Fra første dag hjelper de bedrifter med å spare penger på maskinvare- og IT-støtte, og de gir automatiske oppdateringer. Disse løsningene er svært effektive ettersom de forbedrer brukerens opplevelse, og de slutter aldri å utvikle seg. Videre har systemene som mål å redusere mange utfordringer som regnskapsavdelingene står overfor daglig.

Hvis du bruker tradisjonell regnskapsprogramvare, vet du sannsynligvis at dataene du har, ikke  alltid er oppdatert, programvaren du bruker er installert på ett sted og sikkerhetskopieringen krever tid. De mest vanlige problemene små organisasjoner gjerne sliter med, er ubetalte kundefordringer, uoversiktlig kontantstrøm, håndtering av papirarbeid, månedlige rapporter og lønn. Dette er ikke lenger et problem, takket være effektivt skybasert regnskapssystem. De av dere som lurer på om et slikt system passer for dere eller ikke, bør vite at det gir sanntids informasjon om økonomien din. Det har også automatiske oppdateringer, sikkerhetsforanstaltninger og det gir tilgang til informasjon fra forskjellige steder. Hvis du eller ansatte jobber eksternt, vil du finne dette veldig effektivt, og du vil kunne gjøre smartere økonomiske beslutninger.

Alle regnskapsoperasjoner du gjør er i skyen, og dette forenkler kommunikasjon mellom avdelinger og leverandører. Å ta i bruk et slikt system er definitivt et pluss for din organisasjon, og du vil være glad for å vite at du ikke trenger å bekymre deg for sikkerhet. Du kan bruke et slikt system med fullstendig tillit så lenge du velger en pålitelig leverandør. Dataene dine vil være trygge med rett valg av leverandør. Og du vil kunne gjøre datane mer tilgjengelig ved hjelp av regnskapsprogram for små bedrifter. Ikke desto mindre er det viktigste å velge et produkt som passer dine behov, og det kan vokse sammen med virksomheten din.

Hvis du tar i bruk en regnskapsprogramvare, bør du sørge for at du ikke velger unødvendige funksjoner som du ikke trenger akkurat nå. Du kan alltid legge disse til senere. Dessverre har mange organisasjoner en tendens til å skynde seg når de velger regnskapsprogramvare, og dette fører til problemer som uventede driftskostnader, mangel på sanntidssynlighet og andre problemer. Det er ikke hver dag du endrer regnskapsprogramvaren, og du bør sørge for at du kan bruke det nå og fem år fra nå.

I tilleg, muliggjør et skybasert program bedre samarbeid med kundene dine fordi systemet ditt kan nås uansett hvor du er. Dette betyr at du vil kunne gi sanntidsinformasjon til kundene dine. Revisjoner er et problem for mange bedrifter, og de mange bedriftseiere frykter dem. Når du bruker effektiv regnskapsprogramvare, trenger du ikke lenger å bekymre deg for dette problemet, og du vil alltid være forberedt på en revisjon. Skybaserte løsninger er fremtiden for regnskap og er det beste regnskapsløsningen for firma. Det som betyr noe er at du kjenner dine alternativer og kostnadene involvert slik at du kan ta en informert beslutning, en du vil være fornøyd med i det lange løp. Teknologien fortsetter å utvikle seg, og du bør følge med for å kunne utvide virksomheten din og være et skritt foran konkurrentene dine, og du vil bli overrasket over å se hva toppmoderne regnskapsprogrammer kan gjøre for deg.

Hvis du ikke er fornøyd med ditt regnskapssystem, er det på tide å vurdere å gjøre en endring. Har du tenkt på å implementere skybasert regnskapssystem? Det er aldri for sent å erstatte manuell regnskap med effektiv regnskapsprogram for små bedrifter som har alle funksjonene du trenger. Vi inviterer deg til vår nettside for å lære mer om de tilgjengelige regnskapsløsningene og fordelene de tar med.

[christianirgens-blog]

Tour starts 25\6 2018

Bergen-Stocholm-Estland-Latvia-Litauen-Polen-Tyskland-Polen-Urkaina-Russland-Kaskastan-Kyrgistan (Pamir Highway)-Tijistan-Usbekistan-Aserbajan-Georgie-Tykiea- Bergen- 1/10-2018

Bakgrunn/planlegging 01.

Noen tenker kanskje hva som får en til å dra såpass lenge og langt avgårde. Bortsett fra en samarbeidsvillig og forståelsesfull kone/familie måtte det en plan og et mål til. Dette koster jo og en må ta fri fra jobb eller «ta ut litt overtid» For min del begynte dette i 2006-7. Målet ble satt da og har vært gjenstand for både diskusjon og underveis revisjon. «90 dager på hjul før vi blir 50» var arbeidstittelen, etablert i 2006 på MC tur på Kreta.

Jeg har og har hatt MC/ BMW siden 1992.

At jeg drar avgårde på en Yamaha nå er mer tilfeldig men kommer av at prosjektsykkel måtte degraderes pga løs/gjengebrudd i topp bolt. Jeg kjøpte den, en 1990 R100GSPD, for 5 år siden etter at jeg hadde hatt en R100/7 og en 1995 R1100GS.

Måtte tilbake til det som kunne skrus på og som var kjent.

30 dager i 2007 kjørte jeg til Murmansk via Kirkenes og skrev en skildring i BMW bladet etter på. Om noen har lyst til å lese, følg linken. Turplanen for det jeg holder på med nå er nevnt avslutningsvis.

http://bmw.mc.no/content/download/1721/20030/file/BMW-bladet%202007%20nr%204.pdf

Når det gjelder Yamaha XTZ 660 så er den en gjennomprøvd maskin med lang rekkevidde (500-550km) og egnede egenskaper for mye.

Turens «Turning point» er Pamir Highway. Ca 2000 km med svært variabel «vei» opp i 4400-4600 moh.