#Espen Jørgensen

[vintagenorway]

Government building at the end of working hours, 1962

Gro Harlem Brundtland and AUF leader Jens Stoltenberg on Utøya, 1987

Utøya and Oslo July 2011

On this day it is 10 years since the 22 july attack. On July 22, 2011, a far-right terrorist detonated a car bomb in the government quarter in Oslo, before driving to the Labor Party's summer camp for young people on the island of Utøya. 8 people died in the bombing, the massacre on Utøya lasted 66 minutes and 69 people, mainly teenagers, were killed.

The perpetrator was motivated especially by the racist Eurabia conspiracy theory and hatred for the Labor Party, Muslims, immigrants, feminism and social democratic Norway in general.

While the terrorist was motivated by hate, the civilian efforts to help the victims was impressive. In the government quarter people helped each other. On Utøya, as the kids tried to hide or swim off the island, despite the fact that the perpetrator was shooting, civilians in boats went out to pick them up.

Today we take a moment to remember the victims of this attack and all victims of hate crimes and political violence, rest in peace:

Mona Abdinur, Ismail Haji Ahmed, Thomas Margido Antonsen, Pamela Ardam, Modupe Ellen Awoyemi, Lene Maria Bergum, Kevin Daae Berland, Trond Berntsen, Sverre Flåte Bjørkavåg, Torjus Jakobsen Blattmann, Carina Borgund, Johannes Buø, Monica Elisabeth Bøsei, Åsta Sofie Helland Dahl, Sondre Furseth Dale, Monica Iselin Didriksen, Gizem Dogan, Andreas Edvardsen, Tore Eikeland, Bendik Rosnæs Ellingsen, Aleksander Aas Eriksen, Andrine Bakkene Espeland, Hanne A. Balch Fjalestad, Silje Merete Fjellbu, Hanne Kristine Fridtun, Andreas Dalby Grønnesby, Snorre Haller, Rune Havdal, Ingrid Berg Heggelund, Karin Elena Holst, Eivind Hovden, Guro Vartdal Håvoll, Jamil Rafal Mohamad Jamil, Steinar Jessen, Maria Maagerø Johannesen, Ronja Søttar Johansen, Espen Jørgensen, Sondre Kjøren, Margrethe Bøyum Kløven, Syvert Knudsen, Anders Kristiansen, Elisabeth Trønnes Lie, Gunnar Linaker, Tamta Lipartelliani, Eva Kathinka Lütken, Even Flugstad Malmedal, Tarald Kuven Mjelde, Ruth Benedichte Vatndal Nilsen, Emil Okkenhaug, Diderik Aamodt Olsen, Henrik André Pedersen, Rolf Christopher Johansen Perreau, Karar Mustafa Qasim, Bano Abobakar Rashid, Henrik Rasmussen, Ida Beathe Rogne, Synne Røyneland, Marianne Sandvik, Fredrik Lund Schjetne, Lejla Selaci, Birgitte Smetbak, Isabel Victoria Green Sogn, Silje Stamneshagen, Victoria Stenberg, Tina Sukuvara, Sharidyn Svebakk-Bøhn, Simon Sæbø, Håvard Vederhus, Håkon Ødegaard, Hanna M. Orvik Endresen, Kai Hauge, Ida Marie Hill, Anne Lise Holter, Tove Åshill Knutsen, Jon Vegard Lervåg, Hanne Ekroll, Kjersti Berg Sand

[thefugitivesaint]

New mix. I was originally going for a quiet, sparse vibe that established a mood that felt vaguely like winter but it just became what it is, an eclectic potpourri of sound that I hope you will enjoy digesting. I like to think it’s an effective blending of, what at first appears to be, disparate genres. My preference is to listen with headphones, with my eyes closed, in a dark room or while taking a walk outside through falling snow but you do you. Enjoy. Oh, acquire and listen here.  Playlist: 01. Hu Zi & Wang Juan - 水滴 02. Bjork - Sonnet/unrealities XI 03. Absolute Elsewhere - Toktela 04. Tunng - Crow 05. Bachelotette - And The Earth Knew Absence 06. The Holy Mackerel - Listen To The Voice 07. Arvo Pärt - Kyrie Trope Cunctipotens 08. Tamia & Pierre Favre - Maroua 09. Dead Can Dance - Wilderness 10. Youngkvist - Rub' al Khali 11. Espen Jørgensen - The Immaculate Conception 12. Laura Gibson - Slow Joke Grin 13. Peggy Seeger - When I Was Single 14. Giuseppe Tartini - Solitario Bosco Ombroso 15. Mind Over Mirrors - Glossolaliac 16. Aminadav Aloni - Underwater Ballet 17. Inch-Time - Icicles & Snowflakes 18. Max Leth Quartet - Kristallen Den Fina 19. Bröselmaschine - Gitarrenstuck 20. Goldmund - In A Notebook 21. Ensemble Gilles Binchois - Cantemus Domino 22. The Roger Webb Sound - Moonbird 23. Broadcast - Illumination 24. Bene Gesserit - Les Aliens 25. Camerata Mediolanense - Lo Gran Desire 26. Antonio Vivaldi - Concerto in D major - I. Allegro ma poco 27. Aeoliah - Ave Maria 28. Collage - Kodu Kaugel (Faraway Home) 29. Casino Versus Japan - Trad Velecido 30. Robert Koch - Movement III 31. Roberto Cacciapaglia - Sonanze: 3rd Movement 32. Sky Sulamyth - Caribou Flight 33. Claire Hamill -  Autumn: Leaf Fall 34. Julia Holter - I Shall Love 2

[anettetheresepettersen]

En stille katastrofe

I en tid med stengte teatersaler er det gledelig å se at flere av de norske teatrene nå også utforsker radioteatersjangeren. Ett av disse initiativene er Oslo Nye Teaters Til ettertiden.

Det er rart å leve i en tid som man ennå ikke har et begrep for, i en samfunnstilstand man foreløpig ikke vet hvordan eller hvor lenge vil strekke seg ut i tid. Vi lever med «de mest inngripende tiltak som er gjort i fredstid», sier Erna Solberg, og samtidig lever mange av oss i en privilegert tilværelse. Det finnes en utside, en tilværelse som ikke samsvarer med innsiden, med opplevelsen av den samme. Der ute er det fortsatt vekselvis sol og regnvær, måkeskrik og barn som leker i hagen tvers over gata for kjøkkenvinduet mitt. Det livet som utspiller seg innenfor og utenfor vinduet er så trivielt og lite spektakulært, og stemmer overhodet ikke overens med det nyhetsbildet som formidles fra radioen på kjøkkenbenken. Hvordan vil fremtiden omtale denne tiden og denne tilstanden vi nå befinner oss i? Det er mot dette punktet frem i tid at hørespillet Til ettertiden retter seg med den samme ambivalensen, som en famlende hånd som forsøker å forstå hvordan noe kan være hardt og mykt samtidig.

Radiodramakollektiv Til ettertiden ble initiert av ensemblet på Oslo Nye Teater, og de har fått selskap av en lang rekke skuespillerkolleger ellers i feltet. Replikkene er spilt inn av hver enkelt, og siden satt sammen til én lydfil. Teksten er skrevet av Ida Marie Hede, Marie Bjørn, Niels Erling og Jörgen Dahlqvist, og ble først produsert av danske Akt1 og Teater Momentum. Akt1 er et radiodramakollektiv som omtaler seg selv som «hele Danmarks lydteater», og som siden 2013 har lydiscenesatt nordisk samtidsradiodrama. Dette radioteateret har også et eget program eller en strategi hvor de utfordrer forfattere til å skrive for radio. Blant dem er forfattere som Olga Ravn, Amalie Smith og Stine Fevik (som også er skuespiller ved Oslo Nye Teater). I 2017 begynte Akt1 å utgi antologier med hørespill, og på teaterets nettside ligger hele ti bind i denne serien med «debuterende radiodramatikeres bud på et hørespil af i dag» (Kilde her, side 10.) Blant de mange tilgjengelige podcastepisodene finner vi også en iscenesettelse av Lisa Lies Medeamonologer.

I presentasjonen av Til ettertiden står det på Akt1s hjemmeside: «Vi har været frustrerede. Vi har været bange. Vi savner jer. Derfor har vi skabt et ekstraordinært hørespil specielt til denne mærkelige tid. Det hedder TIL EFTERTIDEN (SAMMEN HVER FOR SIG).» Og det er altså denne teksten som nå foreligger i norsk hørespillvariant. De 135 danske skuespillerstemmene er erstattet av 88 norske (hvorav tre av dem er barn), i regi av Ilene Sørbøe. De 88 stemmene speiler bredden i opplevelsene, kroppene og minnene som teksten omhandler. Teksten kan kanskje best beskrives som et kor hvor medlemmene av koret fremfører deler av individuelt – omtrent som en lang, lang rekke solonummer.

Tilværelsens ytterpunkt «Jeg vil be deg om ikke å glemme smaken av saltvann». Slik åpner hørespillet, som består av en lang rekke ting man oppfordres til ikke å glemme. Alt fra det første kyss, en elskers kropp eller opplevelsen av redsel ved en mors hjerteinfarkt – til lyden av oppvaskmaskinen og alarmen på telefonen. Med andre ord både de store hendelsene i livet og de mer hverdagslige. Teksten gir et nikk til Inger Christensens diktantologi Alfabet (1981), hvor Christensen alfabetisk ramser opp eksistensen av ting. «Aprikostrærne finnes», åpner Christensens dikt, mens Til ettertiden altså åpner med en direkte oppfordring om ikke å glemme smaken av saltvann, fra et jeg til et du. Etter en beskrivelse av den sanselige dimensjonen av saltvannets smak, som flyter over i beskrivelser av kyss, kommer det en ny stemme som ber «deg ikke å glemme huden på magen, huden til en elsker etter et bad». I stedet for å konstatere at noe finnes, så er det en direkte henvendelse fra en lang rekke jeg-stemmer som ber ‘deg’ om ikke å glemme. Dette knytter teksten og erfaringene som ramses opp tettere til lytterens egne erfaringer og iscenesetter på sett og vis lytterens fantasi og hukommelse. «Jeg ber deg om ikke å glemme meitemarkens toleranse for menneskene», sies det. Og jeg undrer: Er det toleranse eller er det egentlig avmakt meitemarken opplever? Tanken om at meitemarken har toleranse for oss gir den agens og er mer spennende enn avmaktsteorien.

Replikkene fremføres med vekslende grad av patos og med ulik grad av bakgrunnsstøy. Dette, samt de mange dialektene skuespillerne benytter, får teksten til å fremstå kollektiv. Mellom, og tidvis under, stemmene høres et lydbilde som innledningsvis er monotont og melankolsk. Det begynner med enkle akkorder og vokaler, som etter hvert utvikler seg til et mer drivende lydbilde med trommer. Det er et annet lyddesign enn det i Akt1 og Teater Momentums versjon, men lydstrømmene minner likevel om hverandre.

Kontrastfri Jeg driver inn og ut av mine egne minner parallelt med hørespillets oppramsing av alt det som er verdt å huske. Samtidig fører du-grepet til større distanse hver gang det er dissonans mellom erfaringen som deles og egen erfaring eller opplevelse, og etter hvert fremstår også teksten noe monoton. Hva vil det for eksempel si å «stå ren overfor eksistensen»?

Kanskje skyldes denne lytteopplevelsen også at jeg hører hørespillet nå, i begynnelsen av mai, etter nesten to måneder i en slags hjemmekarentenetilværelse, mens det opprinnelig ble skrevet i mars, nokså kort tid etter at tiltakene var iverksatt og opplevelsen av kaos (og potensiell apokalypse) var mer nærværende. Jeg befinner meg i en ettertid, men muligens fortsatt for tett på den tilstanden teksten beskriver. I den monotone hverdagen jeg nå oppholder meg, hvor dagene er så til forveksling like at jeg daglig sjekker kalenderen fordi jeg helt på ordentlig ikke klarer å holde oversikt over hvilken dag det faktisk er. Kanskje er det også motstand i meg fordi noe av det eneste jeg gjør nå om dagen er å huske, og fordi tekst og lydbildet er motstandsløst.

«Lengselen etter å kunne leve og over å kunne dele den følelsen av liv med andre», sies det i Til ettertiden. Det er en replikk som er lett å kjenne seg igjen i. Er det ikke det nettopp denne lengselen vi ofte kjenner på når vi er i kunsten? Men «følelsen av liv» oppstår særlig i de mer uventede tekstpartiene i hørespillet. Som oppfordringen til å huske Pisang ambon og de som holdt håret ditt da du kastet opp. Pisang ambon! Denne ufyselig søte, grønne likøren hadde jeg faktisk glemt.

FAKTA

Til ettertiden Av: av Ida Marie Hede, Marie Bjørn, Niels Erling og Jörgen Dahlqvist Regi: Ilene Sørbøe Lyddesign: Audun Melby Original musikk: Audun Melbye og Steffen Hofseth Med: Kari-Ann Grønsund, Stine Fevik, Suzanne Paalgard, Andreas Stoltenberg Granerud, Modou Bah, Trine Wenberg Svensen, Emilie Mordal, Ingvild Holthe Bygdnes, Henriette Faye-Schjøll, Sarah Christine Sandberg, Knut Wiulsrød , Johannes Joner, Eldar Skar, Mari Dahl Sæther, Helle Haugen, Birgitte Victoria Svendsen, Petter Vermeli, Tarjei Sandvik Moe, Ida Cecilie Klem, Linn Skåber, Iver Innset, Duc Mai-The, Heidi Ruud Ellingsen, Bjarte Hjelmeland, Bibi Nerheim, Mads Henning Skar-Jørgensen, Melina Tranulis , Olavus Udbye, Sven Nordin, Helle Haugsgjerd, Niklas Gundersen, Karina Cecilie Bergmann, Jannike Kruse, Espen Mauno, Bente Børsum, Ine Marie Wilmann, Marit Østbye, Ester Grenersen, Ivar Nørve, Julie Støp Husby, Kari Simonsen, Solveig Andsnes , Janne S. Bønes, Hina Zaidi, Lars Berge, Kim Haugen, Cato Skimten Storengen, Lena Kristin Ellingsen, Cornelia Børnick, Hilde Louise Asbjørnsen, Ingrid Liavaag, Ida Ursin-Holm, Charlotte Øverland Våset, Trond Fausa Aurvåg, Kim Sørensen, Sindre Postholm, Dagfinn Tutturen, Eivin Nilsen Salthe, Unni Wilhelmsen, Ingrid Vollan, Ida Holten Worsøe, Thea Bay, Guro Karijord, Håkon Ramstad, Gunnar Eiriksson, Maja Evenshaug Kristiansen, Arthur Hakalahti, Mari Maurstad, Marte Germaine Christensen, Øystein Røger, Hanne Dahle, Hans Marius Hoff Mittet, Kim Helge Strømmen, Helén Vikstvedt,  Mari Lerberg Fossum, Svein Tindberg, Sisi Sumbundu, Hanne Skille Reitan, Eli Stålhand, Henny Stålhand Arnø, Oscar Stålhand Arnø, Mattis Herman Nyquist, Marit Andreassen, Caroline Navestad, Marian Aas Hansen, Per Emil Grimstad. Oslo Nye Teater, premiere 30.april 2020

Teksten ble opprinnelig publisert på Scenekunst.no 7.mai 2020.

Foto: Oslo Nye teater.

[frankplads]

En rekke Rødt-politikere fra nord ser med bekymring på den ukritiske promoteringen av havvind som Manifest Tankesmie og Rødts fremste talspersoner står for. Radikal Portal: https://bit.ly/2MIFkvl

Skrevet av Synne Høyforsslett Bjørbæk, Geir Jørgensen, Linda Forsvik, Espen Myhr Grandalsmo og Per-Gunnar Skotåm, som er representanter for Rødt Nordland og Rødt Stjørdal.

[regarderlesmeilleurs]

Hevn streaming

Date de sortie : 6 November 2015 Réalisateur : Kjersti Steinsbø Avec : Anders Baasmo Christiansen, Trond Espen Seim, Siren Jørgensen Genre : Drama, Thriller Nationalité : Norman

En Norvège occidentale, Rebekka est à la recherche de rétribution. Sous la fausse identité, elle cherche le violateur de sa sœur décédée et s’incruste dans sa famille idyllique pour détruire maintenant sa vie.

from Film en Streaming VF http://filmistreaming.net/hevn-streaming/

[thoregil]

Katta er endelig ute av sekken og svensk-trondhjemmeren Tomas Järmyr er offisielt presentert som den nye trommeslageren i verdens beste band – Motorpsycho. Tomas er ikke bare en trommeslager i verdensklasse, han er også helt umulig å plassere i en bås. Han har føttene godt planta i alle sjangre – og behersker alt fra de vareste lydlandskaper på solo cymbaler til hardcore pønk og lydinfernoet han leverer sammen med Zu. Her er noen konstellasjoner jeg har opplevd ham i de siste par-tre årene.

#gallery-0-4 { margin: auto; } #gallery-0-4 .gallery-item { float: left; margin-top: 10px; text-align: center; width: 100%; } #gallery-0-4 img { border: 2px solid #cfcfcf; } #gallery-0-4 .gallery-caption { margin-left: 0; } /* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */

Med Sunswitch – Kristoffer Lo og Trond Frønes

Med Eldbjørg Raknes

Med Stian Westerhus og Mats Gustafsson

Med Kristoffer Lo og Michael Duch

Med Marita Røstad trio – Bjørn Marius Hegge

Solo cymbaler

Med Zu

Med Zu

Med Arne Torvik, Dan Peter Sundland, Espen Jørgensen Bjarnar, Kristoffer Eikrem, Martin Myhre Olsen

Med James Welburn

Med Doffs Poi – Mia Marlen Berg og Oscar Grönberg

Med The MaXx – Petter Kraft og Oscar Grönberg

Med Yodok III – Kristoffer Lo og Dirk Serries

Med Tor Haugerud

2017-01-02 Tomas Järmyr Katta er endelig ute av sekken og svensk-trondhjemmeren Tomas Järmyr er offisielt presentert som den nye trommeslageren i verdens beste band - Motorpsycho.

[omstreifere-blog]

Ottar la sin store hånd over Buckleys

Countrylegenden og leder av Norsk Amerikana Forum Ottar ”Big Hand” Johansen introduserte oss for sin nye konsertserie, Oslo Americana Sessions.

 Tekst og foto: Henning Benjaminsen

 En fredag i måneden vil to band eller artister få en time hver til rådighet på scenen. Duoen Jørgen & Jørgensen og bandet Bo Outlaw & Løiten Twang Depot fikk æren av å underholde under historiens første utgave av Oslo Americana Sessions.

 Fra barokk til støyrock

Espen Jørgensen og Jørgen Kværndal Olsen i duoen Jørgen & Jørgensen er i ferd med å avslutte lydsjekken. Konsertstart er ikke før om en drøy time og jeg benytter muligheten til å slå av en prat med Espen Jørgensen.

 - Da jeg venta på skyss inn til Oslo i dag, hørte jeg på Steel Panther. Et glam metal-band med drøye tekster, veldig tøft! Skriv det ned på blokka di, sier han.

 Drammenseren har spilt i en rekke forskjellige konstellasjoner og har leflet med en rekke forskjellige sjangere. Jørgensen har fått Spellemannsprisen med pop-rock bandet Green Cortinas, spilt i backingbandet til Somebodys Darling og har turnert med artister som Unni Wilhelmsen og Jonas Fjeld. Han er del av støyrockmiljøet her i landet og er opptatt av heavymetal. Espen Jørgensen forteller at han i en periode dedikerte seg til barokkmusikk. Han bodde en periode i Tyskland for å lære seg denne musikken.

 - Musikksmaken min er schizofren, ler han.

New Orleans

Espen Jørgensens musikkinteresse ble vekket da han bodde i New Orleans i barndommen. Han kommer fra en misjonsfamilie og foreldrene hans var tilknyttet sjømannskirken i musikkbyen på østkysten i USA. Her fikk han oppleve skikkelige konserter for første gang og ble facinert av gatemusikanter.

 Duoen Jørgen & Jørgensen har eksistert siden 2013. Jørgensen traff Jørgen Kværndal Olsen i musikkmiljøet i Drammen.

 - Jørgen er en bluestype og han måtte gå noen runder i tenkeboksen før han ble klar for dette prosjektet, smiler han og titter bort på kompisen som står like bortenfor oss.

 Espen Jørgensen hadde falt pladask for musikken til Gillian Welch et par år tidligere, og sier at møtet med denne artisten fikk han til å sysle med amerikansk bluegrass og folkemusikk igjen.

Strømsåstunnelen

Jørgen & Jørgensen ga ut singelen ”Strømsåstunnelen” i 2014. Låta ble godt mottatt, gutta fikk spilletid på radio og ble invitert med som oppvarmingsband på turné med Hellbillies samme år. I fjor utga Jørgen & Jørgensen sitt debutalbum ”Tia åpenbarer”. Espen Jørgensen har et ambivalent forhold til singelen fra 2014.

 - Låta er kul den, veldig bra produsert og spilt inn sammen med veldig dyktige folk. Men jeg føler at publikum forventer mer av det samme, og det er litt synd hvis publikum kun skal forbinde oss med denne låta. Albumet ble kanskje litt annerledes enn folk forventet, smiler han og tar en slurk av halvliter-glasset.

 Kofte-sponsor

Duoens første låt hadde klare bluegrass-referanser, mens debutalbumet endte opp i visesjangeren. De fleste av låtene skrev Espen Jørgensen i løpet av et par uker

- Jeg er veldig stolt av plata vi spilte inn. Låtene er gjendiktninger av sanger vi setter pris på. Her finner du tolkninger av sanger fra Richard Thompson, Gillian Welch og Tony Rice. På drammensdialekt, forklarer han.

 Espen Jørgensen forteller at duoen i forkant av dette prosjektet jobbet mye med å finne den rette sounden for låtene sine og at de har vært beviste på hvilken estetikk de skal omgi seg med.

 - Vi ville fremstå litt sånn 60-talls-aktig. Med lusekofte og greier. Ja, vi ble sponsa av Dale. De sendte oss gratis kofter. Folk spør stadig om de koftene ikke er jævla varme å spelle i, ler han.

 Strengemagi

Koftene la gutta igjen hjemme denne seinsommer kvelden på Buckleys. Jørgen & Jørgensen, bevæpna med hver vi akustiske gitar, i mellom de to er det plassert en slik gammel mikrofon som man kjenner igjen fra gamle countryshow på 50-tallet. Fingrene farer over strengene og øynene er lukket i konsentrasjon. Jørgen & Jørgensen serverer oss strengemagi av ypperste klasse.

 Duoen spiller hovedsakelig låter jeg kjenner igjen fra debutalbumet. Men de byr også på noen låter de ikke fikk plass til, eller fikk lov til, å ha med på ”Tia åpenbarer”. Låta ”På tide å dra nå” er en gjendiktning av en Tom Petty låt.

 - Tom Petty synest ikke vi skulle ha med denne låta på skiva. Han nekta rett og slett, ler Espen Jørgensen.

Tolker 90-talls helter

Kveldens mest uventa øyeblikk var duoens tolkning av Radiohead-låta ”Black Star”.

 - Skreller du vekk lag på lag med effekter og lyder, sitter du igjen med en nydelig bluegrass-låt, smiler Jørgensen og trår til med låta ”Stjernefall”.

 Duoen dropper å spille nevnte ”Strømsårtunnelen” denne kvelden. Etter en drøy time er første del av kveldens dobbeltkonsert over. Jørgen & Jørgensen bukker og mottar god applaus. Ottar ”Big Hand” ber om en liten pause til å rigge om scena. Han ber oss om å gjøre oss i stand til en skikkelig dose country fra Løiten.

 Cowboyer fra Løiten

Etter pausen introduserer frontfigur Bo Outlaw, eller Bjørn Flaaseth som han heter på fritida, bandet Løiten Twang Depot. Vokalist Bo Outlaw er en røslig kar kledd i sort, med hvit hatt. Resten av bandet har røde skjorter i 50-talls westernstil.

 Bandet spiller bredbeint country musikk, inspirert av helter som Walyon Jennings og George Jones. Bo Outlaw og gjengen hans har gitt ut to album på de drøyt tre årene de har spilt sammen. Det er færre folk foran scena nå enn før pausen. Flere var nok kommet for å oppleve duoen fra Drammen og mange har lusket seg ut i Oslo-natta. Cowboyene lar seg ikke forstyrre av dette og tår til med musikken sin. De gir det gjenværende publikummet på Buckleys en countryleksjon.

Lansering i USA

Etter konserten møter jeg den røslige frontfiguren bak scena. Skjorta er våt av svette og den har spjæra under den ene armen.

 - Hvem i alle dager er Bo Outlaw?

 - Det har jeg lurt på selv, humrer han.

 Bjørn Flaaseth forteller at bandet har vært flere turer til Nashville de siste åra. Bandets to plater er spilt inn i den legendariske countrybyen, og han har etter hvert fått en del kontakter i Nashville. Det kan være bandets siste utgivelse skal lanseres der.

 - De er ikke i nærheten av å kunne uttale navnet mitt, eller Løiten for den saks skyld. Så var det noen som kom opp med navnet Bo Outlaw. Jeg syntes det hørtes ganske så tøft ut. Da ble det sånn, gliser han.

Cowboy i rekkehus

Cowboyen fra Løiten bor i rekkehus og jobber som lærer. Han forteller at han har drevet aktivt med musikk i fire år, men han har hatt en dragning mot countrymusikken siden han var guttunge.

 - Jeg ble mobba for musikksmaken min på skolen. Når de andre gutta hørte på Ugly Kid Joe og sånt, hørte jeg på kassetter med Walyon, Johnny Cash og de gamle kara, smiler han.

 Permisjon fra jobben

Flaaseth forteller at han har ordna seg et års permisjon fra lærerjobben, han skal være mye i USA de neste månedene. Han har bestemt seg for å satse skikkelig på musikken.

 - Bandet og jeg skal nedover på en turné etter hvert, og jeg fiksa meg noen jobber sammen med folk jeg har blitt kjent med. Jeg har til og med blitt lova skikkelig betaling, sier han.

 Flaaseth har ikke alle detaljer på plass ennå og er litt hemmelighetsfull angående hvem han skal spille med og når dette skal skje. Men jeg føler meg sikker på at vi kommer til å høre mer fra “The Viking Cowboy”, som han kalles av sine amerikanske kolleger.

Ottar hopper inn i bildet

Idet jeg tar bilder av Løiten Twang Depot etter konserten kommer kveldens vert, Ottar «Big Hand», glisende mot oss. Han nærmest hopper foran kameralinsa og vifter med lapper som annonserer neste runde av Oslo Americana Sessions.

 - Vakke detta bra, spør han og skryter av banda som spilte denne kvelden.

 «Big Hand» forteller at de har booka en kveld hver måned frem til jul. Det vil primært bli presentert norske band eller artister som Norsk Americana Forum mener fortjener ekstra oppmerksomhet.

 - Nå må du skrive noe pent, sier han insisterende.

- Vi arrangerer Oslo Americana festival på Grefsenkollen 16. september, husk å nevn det i teksten din!

Neste runde av Oslo Americana Sessions finner sted på Buckleys 28. september. Da er det Hege Brynildsen og bluegrassorkesteret Onkel Tuka som skal spille hvert sitt sett.

[ekkolalia]

Himmelsangen

by Espen Jørgensen

from On the Great Alkali Plains

[anitalande]

Espen Jørgensen

Oppvarming for ULVER på Samfundet 23.04. Bilder av ulvene kommer litt senere.

[ekkolalia]

Move Ahead - Quickly

by Espen Jørgensen

from On the Great Alkali Plains

[ekkolalia]

Barren - Espen Jørgensen

from On the Great Alkali Plains

Absolutely love this album. This song recommended for everyone that enjoys ambient acoustic guitar-play.