#bakerstable

[fullcravings]

Fudgy White Chocolate Brownies

[bakerstable]

Cinnamon French Toast

[ecoamerica]

Watch the American Climate Leadership Awards 2024 now: https://youtu.be/bWiW4Rp8vF0?feature=shared

The American Climate Leadership Awards 2024 broadcast recording is now available on ecoAmerica's YouTube channel for viewers to be inspired by active climate leaders. Watch to find out which finalist received the $50,000 grand prize! Hosted by Vanessa Hauc and featuring Bill McKibben and Katharine Hayhoe!

[linglinginjapan]

Uke 15: Nytt skoleår, ny klasse, nye muligheter?

Etter noe som føltes alt for kort ut til å kalle en ferie, begynte skolen på igjen på mandagen. Fikk nesten ikke sove noe dagen før, for var så spent på den nye klassen jeg skulle få. Vil jeg komme i samme klasse med noen fra den gamle klassen? Eller vil jeg komme i en klasse med bare nye fjes? Prøvde å ikke tenke for mye på det, for det ville ikke endret noe uansett.

Da jeg fikk vite hvem som var i den nye klassen, var jeg både glad og trist på samme tid. Jeg var glad for at Mei-Chan fra gamle klassen fulgte meg videre i den nye, og for at Yukki fra tennis var i samme klasse. På den andre siden var det trist å ta farvel med Yuna og Marika som jeg dro til Yomiuriland sammen med. Vi har ikke noen felles timer sammen, så at vi ikke kom i samme klasse vil bety at vi ikke kommer til å krysse hverandre så mye på skolen lenger, utenom da vi ellers møtes i gangen for å bytte time eller bare tilfeldigvis. Så klart det er trist, men kan ikke gjøre så mye med det. For bare håpe på at de vil finne på noe med meg i ny og ned, utenom skoletiden.

Fikk andreplass på Engelsk lyttetest. Den var faktisk veldig vanskelig, spesielt der lydfilen bare spilles av én gang, og du fortsatt sitter igjen på det forrige spørsmålet mens den nye spilles av. Allikevel hadde jeg lykken med meg, selv om jeg ikke klarte å slå Alesia med hun og hennes full score.

Når jeg skriver dette har det jo egentlig godt nokså én uke siden skolen begynte på igjen. Tenke jeg skulle deler mine tanker om den nye klassen. Skal jeg være helt ærlig så var det ingenting å bekymre seg om i det hele tatt. Heller motsatt, jeg kom faktisk til å like den nye klassen bedre enn den forrige, og jeg har jo bare vært i den nye klassen i en drøy uke. Det er kanskje fordi at alle i den nye klassen er ikke kjent med hverandre fra før av, så det er ikke dannet så mange grupper og slikt enda. Føler også på at den nye klassen er litt mer avslappet enn den forrige, siden forrige klasse var jo klasse 2-1, der de smarte elevene oppholder seg i. Nå går jeg i klasse 3-4.

Har til og med snakket litt med guttene også, som for eksempel snille Nabeken som sitter foran meg, pluss Shige som jeg kom i samme gruppe med da vi spilte badminton. En annen positiv ting er at jeg sitter bakerst i klasserommet igjen! <3 Tror jeg skal komme til å få en god tid de siste tre månedene jeg har igjen her. I japan.

Tennis treneren som kommer innom av og til ga oss dango på mandagen.

Hadde ikke skole eller klubb på Tirsdagen, som betyr at jeg har tid til å finne på noe med Hotaru. Dro han med ut på karaoke og kattekafe da han kom hjem igjen fra skolen.

Har tatt ett veldig stort valg igjen. I juli så holdes testen som jeg ville ta; JLTP (Japanese-language Proficiency test, men påmeldingen til den avsluttet torsdagen denne uken. Jeg har brukt mye tid på å tenkte over hvilket nivå jeg vil ta, siden det er 5 stykker. JLPT N5 er den enkleste, mens JLPT N1 er den vanskeligste. Mitt nivå er nok mellom JLPT N3 og N2, så læreren min fra Japansk klassen sa til meg at jeg mest sannsynlig ville bestå JLPT N3 med en ganske grei poengsum om jeg tok den. Hun sa også til meg at om jeg ville satse høyere kunne jeg prøve å ta N2, men med de prøve eksamene vi har tatt i timene så var det 50 prosent sjanse for godkjent bestått.

Etter vi vandring fram og tilbake om hvilket nivå jeg skulle velge, så endte det opp på N2. Hvorfor? jeg ville ha noe å strekke meg etter, så velger helder ett nivå høyere enn det som er trygt for meg her og nå. Ved at jeg valgte N2 istedenfor N3, vil bety at jeg MÅ gjøre en stor innsats fremover for å i det hele tatt ha en sjanse til å bestå. Bare tenk! om jeg skal være så heldig å bestå vil det gi meg muligheten til å få meg jobb her i Japan, men min grunn er heller bare det at jeg vil ha det på CVen min. Ville ikke det ha vært veldig kult å skryte om?

Neida, den største grunnen til at jeg valgte N2 er fordi jeg ikke bryr meg så mye om resultatet, men heller om selvforbedring i språket. Det kommer som en selvfølge at en forbedrer seg mer ved å satse høyt enn lavt tror jeg.

Ut med TottoChan på torsdagen for å spise soba før Hippo.

Søndagsselfie imens vi ser på Tokyo Revengers.

[an-american-in-norway]

sette seg på bakbe(i)na

protestere mot noe, nekte å etterkomme en anmodning object to something, refuse to comply with a request

Men selv om det er slik at man kan dele permisjonen seg i mellom, så er det veldig mange arbeidsgivere som setter seg på bakbeina når papaen vil ha mer enn de 6 ukene med papaperm. But even if it is the case that you can split the parental leave , there are very many employers who 'sit on the back foot' when the father wants more than the 6 weeks of papaperm.

Bakbeina er egentlig de to bakerste beina på et firefotet dyr, og uttrykket skriver seg helst fra hester som kjempet eller strittet imot ved å reise seg på bakbeina. Men det er tidlig brukt i overført betydning om mennesker som stritter imot eller vegrer seg for å gjøre noe. 'Bakbeina' are actually the two rear legs of a four-legged animal, and the expression is likely written from horses that fought by standing up on their hind legs. But it is used early in a figurative sense about people who resist or refuse to do something.

*Source: Prikken over i-en og andre uttrykk av Kjell Ivar Vannebo

[rose-osullivan]

Brief 3(a): Uke 1 av UX-kurs 

Min oppgave for denne modulen er å lage en App for deling, som har PARFYME som tema. Denne uka har jeg begynt med prototyping av min idé i Figma.  

Den foreløpige tittelen til min App er ScentShare, men jeg er også veldig glad i NoseKnows, FragranceFinder og Scentsational... så tittelen kan godt endre seg.  

hvem skal bruke det jeg lager: 

Parfymesamling er en hobby for mange, men jeg tenker brukergruppen for min App er hovedsakelig kvinner (men aldeles ikke med et stort margin) og moteinteresserte. Appen jeg skal lage er inspirert av ulike sosiale mediaplatformer, så brukergruppen blir sannsynligvis på den yngre siden. 

hva slags behov har de: 

Parfymer varer som regel nokså lenge, som kan føre til at man mister interesse for en viss duft før den har blitt brukt opp. Mange parfymeinteresserte ender opp med for mange delvis tomme parfymeflasker som de ikke er glade i lenger. Det er sannsynligvis andre parfymeentusiaster som ville ha brukt parfymen som nå står og samler støv bakerst i hylla på badet. Brukergruppen har behov for en måte å komme i kontakte med hverandre. Det finnes per nå ingen apper dedikert kun til løsningen av dette problemet. Det finnes allerede flere forum på nettet hvor parfymeinteresserte deler sine meninger om ulike parfymer, men det hadde vært kult å lage en App som gir rom for både dette og fysisk deling av parfymer. 

når skal det brukes: 

Appen skal kunne brukes hele døgnet. Parfyme brukes ofte hele året og flere ganger daglig, og mange parfymeinteresserte har ulike parfymer for ulike årstider.  

Noen skisser fra prosessen: 

Hva jeg lærte av testene:

Jeg lærte at det er ikke formidlet tydelig nok at prosenttegnene under "kategorier" på utforskesiden skal være konsentrasjonen av parfymeolje i de ulike parfymetypene. Jeg skal justere hvor mye info jeg bør ha med på skjermen. Det er også ikke så tydelig hva kartets fuksjon er i appen. Jeg skal workshoppe dette aspektet ved appen i fremtidige iterasjoner.

Her er link til prototypen min:

[bogkeep]

Jeg er en idé jeg gjemmer meg på loftet og synger støv

Jeg er en tittel jeg er fastklemt i bussvinduet og speiler meg i verden

Jeg er en setning jeg venter bakerst i krydderskapet og kverner stavelser

Jeg er et dikt jeg dannes dypt i jorda jeg smies i vulkaner jeg våkner opp i havet jeg danser tordenstormer i himmelen jeg sprer mine vinger i stjernetåker og finner deg snart

[lileake]

Viktigheten av tannpleie: å pleie smilet ditt for en levetid

Tannpleie er et viktig aspekt for å opprettholde generell helse og velvære. Et sunt smil forbedrer ikke bare ens utseende, men bidrar også til økt selvtillit og livskvalitet. Regelmessig tannpleie, inkludert rutinemessige kontroller, riktig munnhygiene og forebyggende behandlinger, spiller en avgjørende rolle for å bevare munnhelsen og forebygge tannproblemer. I denne artikkelen fordyper vi oss i betydningen av tannpleie og trinnene du kan ta for å sikre et strålende smil som varer livet ut.

The Foundation of Dental Care: Rutinekontroller

Regelmessige tannkontroller er grunnlaget for riktig tannpleie. Tannleger er utdannede fagfolk som kan identifisere tidlige tegn på munnhelseproblemer, som for eksempel hull, tannkjøttsykdom eller munnhulekreft, og gi rettidig intervensjon. Rutinebesøk til tannlegen, vanligvis anbefalt hver sjette måned, gir mulighet for forebyggende pleietiltak, inkludert profesjonell rengjøring og grundige undersøkelser. Tidlig oppdagelse av tannproblemer kan forhindre mer omfattende og kostbare behandlinger.

Kraften til munnhygiene: Børsting og tanntråd

Å opprettholde riktig munnhygiene er avgjørende for tannpleie. Å pusse tennene minst to ganger om dagen og bruke tanntråd daglig hjelper til med å fjerne plakk og bakterier som kan føre til tannråte og tannkjøttsykdom. Det anbefales å bruke en myk tannbørste og fluortannkrem for effektiv rengjøring. I tillegg kan det å innlemme munnvann i rutinen din bidra til å friske opp pusten og redusere risikoen for tannkjøttsykdom.

Forebyggende tiltak: Tetningsmidler og fluorbehandlinger

I tillegg til regelmessige kontroller og munnhygienepraksis, kan forebyggende behandlinger ivareta din munnhelse ytterligere. Tannforseglingsmidler er tynne, beskyttende belegg som påføres tyggeoverflatene på de bakerste tennene, hvor hulrom vanligvis utvikles. De fungerer som en barriere mot bakterier og syrer, og reduserer risikoen for forråtnelse. Fluorbehandlinger, enten påført lokalt eller inntatt gjennom drikkevann eller kosttilskudd, bidrar til å styrke tannemaljen og gjøre den mer motstandsdyktig mot syreangrep.

Effekten av kosthold og livsstil på tannhelsen

Hva vi spiser og drikker påvirker tannhelsen vår i stor grad. Et balansert kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteiner gir viktige næringsstoffer for sterke tenner og tannkjøtt. Motsatt kan overdreven inntak av sukkerholdige og sure matvarer og drikkevarer erodere tannemaljen og bidra til tannråte. Å begrense sukkerholdige snacks og velge vann eller sukkerfrie drikker kan bidra til å opprettholde et sunnere smil.

Sammenhengen mellom tannhelse og generell velvære

Munnhelse er tett sammenvevd med generell velvære. Dårlig tannpleiepraksis kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert hjertesykdom, diabetes, luftveisinfeksjoner og til og med komplikasjoner under graviditet. Å opprettholde optimal munnhelse gjennom regelmessig tannpleie kan bidra til å redusere risikoen for disse systemiske tilstandene, og fremme bedre generell helse.

Rollen til pasientopplæring og samfunnsoppsøking

Effektiv tannpleie strekker seg utover individuell innsats. Pasientutdanning og lokalsamfunnsoppsøkende programmer spiller en betydelig rolle i å fremme oral helsebevissthet og tilgang til tannbehandling. Opplæring av enkeltpersoner om viktigheten av tannhygiene og regelmessige kontroller gir dem mulighet til å ta ansvar for munnhelsen. Samfunnsinitiativer, som gratis tannklinikker eller skolebaserte tannlegeprogrammer, sikrer at selv de med begrensede ressurser kan få den omsorgen de trenger.

Tannpleie handler ikke bare om å ha et blendende smil; det er en viktig komponent for generell helse og velvære. Regelmessige tannkontroller, flittig munnhygienepraksis, forebyggende behandlinger og en sunn livsstil bidrar til å opprettholde optimal munnhelse. Ved å prioritere tannpleie kan du glede deg over fordelene med et strålende smil, økt selvtillit og forbedret generell helse hele livet. Husk at en liten innsats i dag kan bidra langt med å pleie smilet ditt og bevare det i mange år framover.

For mer info:-

Tannlegevakt Stabekk

tannlege Lilleaker

[luminescentglow]

Guess who wrote Ted fanfic with this view?!?

That’s right… *Jamie Tartt voice* “Me!” 😂

This little sliver of Richmond is quite cute…I can see why they chose it for the show 😌

[davidwfloydart]

Love these colors together 🎨 The patterned buckets are beautiful too 💜💚💛 #colormyworld 🌎 #interior_and_living #bakerstable #roses🌹 #lavenderroses💜 #turquoise #colorsplash #interiordecoration (at Lower Haight, San Francisco) https://www.instagram.com/p/B3a-xuKg5ttKlDCiSavXybitbnqn5o4w9g2raQ0/?igshid=1ttwn9rao1r83

[mollyhooopers]

bakerst-sherlolly reblogged your post and added: “So I just dreamt that I was watching a netflix show about Sherlock and...”

Omg now I want to know what happens next! I am invested

You and me both! Waking up at that spot was such bad timing

[fullcravings]

Layered Pumpkin Pie Maple Cheesecake Bars with Cinnamon Streusel

[bakerstable]

Lemon Ricotta Pancakes

[linglinginjapan]

Torsdag og fredag 14.-15. Mars: 球技大会

Alle klassene på skolen hadde ballspillturnering de siste to dagene, hele skoledagen. Det er delt inn i lag etter klassene, og min klasse er jo som dere kanskje allerede vet 2-1.

Badmintonlaget! Ikke meg tho

Første dagen deltok jeg på dodgeball. Litt som kanonball, men banen er delt inn annerledes. Har alltid likt stikkball/kanonball, og vi brukte volleyball så det var enkelt å pole/unngå ballen følte jeg. Over 4 kamper ble jeg bare skutt 1 gang, men kom meg rett ut igjen fordi jeg klarte å skyte éi på motstanderlaget. Det var skikkelig artig å føle lagåndsfølelsen med de andre i klassen, for føler meg vanligvis litt på utsiden siden jeg ikke har så mye å si om skolearbeidet her. Vi tapte bare en kamp, men det var nok til at vi ikke kom oss til noe finale.

Herredodgeball er helt annerledes enn kvinne. Mye gøyere å se på for eksempel.

Dag nr 2. deltok jeg på volleyball. Jentene og guttene kjempet sammen, men det visste jeg ikke da jeg bestemte. Hadde jeg visst det hadde jeg nok heller valgt futsal sammen med fotballklubbjentene mine. Vi kom oss ikke noe langt i volleyball, for det var ganske mange andre sterke lag mye bedre enn oss. Vi har bare éi som er med i volleyballklubben i klassen så var ikke rart egentlig. De andre jentene som spilte futsal vant hele greia! Var som forventet siden vi har 3 i klassen som er med i fotballklubben. Skulle ønske jeg også hadde valgt futsal, for da hadde jeg sikkert fått vært borti ballen mer. I volleyball var jeg bare borti ballen da jeg servet omtrent, for vi roterte ikke plasser så var alltid bakerst. Like bra egentlig fordi jeg klarer jo ikke fingerslag, bare baggerslag.

Finalen varte i flere runder uten at noen klarte å score, så da straffesparkene begynte skøyt MeiChan vinnermålet! Hun er bare helt rå!! Men det er Marika og Yuna også💪🏼🤩

[lily-archipelago]

♡ bakerstable

[thisisartbylexie]

Hi Lexie! I love your work, it's rare to see artists still drawing Sherlock fanart! Do you know of any other Sherlock centric blogs that are still active? Thank you so much!

Hello! This is a lovely message! I'm not sure if you're asking a general inquiry or specifically for fanart. There's sadly not a lot of still active fanartists, but still plenty of still active blogs with Sherlock content. I only really know the Sherlolly side of things, but @writingwife-83, @mizjoely, @juldooz, @simplyshelbs16xoxo, @colonialfire24, @elenemigo, @bakerst-sherlolly, @sherlollyandspoilers, @cumbercugars, to name just a few that I know are still posting Sherlock content. However, to be quite frank, it's getting harder to have new content since the show ended very nearly five years ago. I would suggest going to their blogs and looking at their "/tagged/sherlolly" to narrow it down.

But if you want some exclusive Sherlolly content, the @sherlolly-fan-art, @sherlollyappreciationweek, @miz-joelys-sherlollilists, @sherlolly-ily-fest are for sure places to start. Particularly adding "/chrono" at the end of their blog names and starting from the beginning, as it were. and of course the general tag!

Wish you the best!

[mousedetective]

Do You Want To Be With Somebody Like Me? (25/29)

And the plot thickens!

Do You Want To Be With Somebody Like Me? - Moriarty’s return has only granted Sherlock a temporary reprieve from punishment over his actions regarding Magnussen, and when a mission involving Sebastian Moran crosses Mycroft’s desk it seems to be the perfect way for Sherlock to pay his penance. This particular mission requires Sherlock to have a paramour, however, but Mycroft has that taken care of in the form of Molly. What begins as a ruse to fool Moran slowly becomes something more real, though, and as this mission takes Sherlock and Molly across the globe chasing after a ghost he begins to realize that there is much more that he can lose this time if he makes another wrong decision.

Read Chapter 1 @ AO3 | Read Chapter 25 @ AO3 | Buy Me A Coffee? | Send Me A Prompt

Sherlock knew Molly had a soothing presence to most people, so that was why he asked her to come with him to the meeting. He knew he had been rather adamant that he wasn’t going to involve her with this side of things anymore, but his contact had seemed so nervous that he thought having a calming presence couldn’t hurt. He normally was much more specific in times and places to meet. “Early morning” was vague enough to make him think Chester was spooked.

They made their way to a more suburban part of Washington, taking a cab there. Both of them remained quiet, and while he wasn’t sure what Molly was thinking of he felt a sense of anticipation at getting answers and breaking Moran’s hold over him and those he held close. But he could tell even before they opened the door to Chester’s “Alpha Base” they were too late. He let out a sigh. “Sloppy,” he muttered.

“Pardon?” Molly asked.

“Chester is dead,” Sherlock said. “And we need to leave as quickly as possible.” Chester had told him, should the worst ever happen, where to get anything he might need, and they needed to get there before anyone else did, lest he had been tortured into giving the location of where his drop box was.

“What’s going on, Sherlock?” Molly asked as they quickly headed for the nearest MARTA stop.

“Chester was nervous. I have the feeling he was going to leave as soon as he talked to me. He miscalculated.” Sherlock made a note to make sure Mycroft contacted his American counterparts to handle the scene; there might be other data at the scene that could be pertinent to them. He knew for a fact anything worth anything to British intelligence was nowhere in the vicinity.

Whether it was at the drop box was another matter.

“Where are we headed?” she asked as he reached over to grasp her hand, slowing their pace. He had the feeling they were being trailed. This did not bode well.

“We were headed to a secure location via public transportation. Now we’re going to get a cab and head to the National Mall and walk around for a while. Maybe go to the Smithsonian for a bit. Anything in DC you’re interested in seeing?”

Molly stepped closer to him, grasping his hand tightly. “Art museums?” she suggested.

“We’ll go to one of those, too,” he said, reaching out to hail the first cab he spotted. He knew they’d be followed. And he was counting on it at the moment. He had spent a fair bit of time in Washington DC. dismantling Moriarty’s organization. There were more criminals of all sorts in this small area of the United States than one could possibly imagine, and Moriarty’s grip had been tight. He’d had to leave before he’d taken care of everything, but he had set up various drop boxes with contacts before he left for information to be shared. He would have to inform his contacts they would need to change them after today, but they would come in handy until he could be sure he and Molly were no longer being followed.

They began to go to various spots in Washington to do the typical tourist routine. Once again Molly proved what a tremendously good actress she was, and it almost pained him that this was not like Vienna, where they could not actually enjoy what they were seeing like they had there. He held off on going to art galleries for that reason, instead focusing on various different branches of museums under the wing of The Smithsonian. He wanted to give her at least one experience in DC not tainted by all of this messy business.

When he could, he made sure to hit each drop box in the vicinity of where they were, spend time there like he was picking something up and dropping something off. Even when he felt they were no longer being followed he continued until darkness fell and he felt it was safe enough to go to the hotel again and deposit Molly before going to Chester’s drop box.

He walked into the Four Seasons and escorted Molly to their room, made sure she was inside and the door was locked, and then he made his way down and towards the kitchen. He knew he would stick out but he also had access to enough money that he could make his presence there magically disappear if anyone asked about it. Once he was outside the hotel he got on public transportation to the twenty-four-hour postal mailbox center and found the one Chester preferred. Inside was a key for one of the package mailboxes, and he took the key and opened it, pulling out a box and leaving again, making his way back to the hotel.

He was rather surprised no one had bothered to stake out the back entrance of the hotel, and he mulled on that as he went back through that way to his room. In fact, it seemed as though Moran seemed rather short staffed. Anthea had said after the meeting at 21212 in Scotland that there had been maybe four of Moran’s men in the entire restaurant, and none of them were in the wait staff; one had been a cook and the others had been in the lounge. That had seemed rather reckless, especially when the one posing as a cook would have had to know Anthea was working for the British Government.

And as he mulled over his interactions with Moran in Vienna, he realized the majority of them had been delayed. When something had happened there had been some time between when an event had happened and when Moran had called to speak with him about it. It was almost as though whoever he had set on them in Vienna was unreliable. Or maybe there weren’t enough people for a continuous watch.

And obviously, Chester’s murder was sloppy. The fact it was obvious from the outside of his base that not only was Chester dead but that it also was an ordered hit was just reprehensible for a crime lord. Moriarty would have been embarrassed. Moran should have been, being an assassin himself. He knew if Moriarty had gone through with his plans of killing John, Lestrade and Mrs. Hudson it would have been quick, efficient and nowhere near as much a disaster, as Chester was dead and whatever information he had was, hopefully, safe under his arm.

He unlocked the door to his room and for just a moment was worried when he realized the telly was not on and Molly was nowhere to be seen, but then he heard water running and went to the bathroom. She was wearing one of the hotel’s bathrobes, testing the water running from the tap and adding a few things to the bath, and she turned when he cleared his throat. “Was it there?” she asked.

He held the box up and then moved to the sinks. She turned off the tap and moved to join him there. He reached for the sheath on his ankle and pulled out the knife he’d put there, and cut open the box. Inside was a small plastic baggie full of flash drives, each with a number written on it in black permanent marker, and stacks of manila folders. He pulled one out that said “Video” and opened it up. His eyes widened as he saw stills of Moriarty and Moran from what was obviously the filming of the “Miss me?” video, time-stamped from before his fall. “It was faked,” he said quietly.

Molly picked up another file and looked through it. “Sherlock, look,” she said, handing it to him after a moment.

He set down the folder he had taken and took the one she was handing him, marked “Surveillance.” Inside was various surveillance shots of Moran in different locations, meeting with the people Sherlock had been told to get information on, prior to Moriarty’s death. He flipped through the pictures and suddenly realized what was going on.

“He was never going to become legitimate,” Sherlock said, pulling out a photo of Moran and the man who had nearly assaulted Molly in Vienna when she had dropped the recorder. “Don’t you see? He was attempting to overtake the organization before Moriarty killed himself on the roof. Once he was dead and I dismantled most of the organization, he decided to hold on to what he could and build it back up under a facade of legitimacy. But these members of the organization refused to fall back in line.” He tossed the file and photo back in the box. “And because he was still considered a threat to Queen and country but technically couldn’t be imprisoned again because of his status and the fact he’d made himself seen in public, and I had made the blunder of getting rid of Magnussen and throwing a cog in the works...”

“He used you to find their weaknesses,” Molly said as what he had realized dawned on her. “But how did he know you’d killed Magnussen?”

“He didn’t,” Sherlock said. “But he knew if he put himself in the public eye they couldn’t send a tactical team after him again while he was a sitting duck in a hotel room. It would have to be approached differently. And that meant a smart arse consulting detective who practically bragged about what he had done if he got any ideas of hurting you.” He leaned his head back. “I would still be in this mess regardless, but it wouldn’t be so bad if I hadn’t opened my mouth about Magnussen.”

“You didn’t know,” Molly said gently, reaching over to caress his face. “You were just worried about me.”

“Still,” he said, lifting his head back up and being glad she didn’t pull her hand away. He reached for her and pulled her into an embrace, and she moved her hand to wrap her arms around his neck. “I just need to know for sure Moriarty is dead. That he won’t come after you. Then I’ll bring Moran down if--”

“Don’t finish that sentence,” Molly said, cutting him off.

He nodded. “I’ll make sure you’re safe,” he said, pressing a kiss in her hair as he held her tight. If Moriarty was dead and they had just unraveled the whole plan, it was not nearly the masterstroke of genius Moran had made it out to be. It was full of holes and lucky coincidences and yes, even his own stupidity. But it also provided a way out and a way to wrap this all up and go home and get Moran out of everyone’s hair, once and for all.